Trolltindan
- For andre fjell med samme navn, se Trolltindan (andre betydninger).
Trolltindan[4] (også skrevet Trolltindene og Trolltindane) er et fjellmassiv i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det består av en rekke spisse og bratte tinder mellom Romsdalen i øst og Isterdalen i vest. Den høyeste toppen i Trolltindan er Breitinden (1 797 moh.) som ligger sør i massivet. Store Trolltinden (1 788 moh.) ligger lengre nord, og nord for Trollryggen.[1]
| Trolltindan | |||
|---|---|---|---|
 Trolltindan, ved Åndalsnes, mellom Romsdalen i øst og Isterdalen i vest. | |||
| Andre navn | Trolltindene, Trolltindane | ||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Kommune(r) | Rauma | ||
| Navn | Breitinden | ||
| – Høyde | 1 797 moh.[1] | ||
| – Primærfaktor | 878 meter[2] | ||
| Navn | Store Trolltinden | ||
| – Høyde | 1 788 moh.[1] | ||
| – Primærfaktor | 365 meter[3] | ||
  Trolltindan Trolltindan (Møre og Romsdal) | |||
Mot Romsdalen domineres fjellmassivet av store vegger og pilarer, hvorav Trollveggen, som er nordveggen på Trollryggen (1 740 moh.), er den mest kjente. Den er tusen meter høy og er Europas høyeste loddrette fjellvegg, og en av Norges mest dramatiske fjellformasjoner.
Troldtinderne er en høist mærkelig kjæde, der strækker sig fra Soggefjeldet (eller Nonstind) 6-7 km i sydsydøstlig retning paa vestisden af Rauma mellem dennes og Istras dalfører. Troldtinderne hæver sig mellem de to dale som en kjæmpemur. Oventil er en sønderhakket rad af tinder og tagger, syle og stilke, der aftager i høide fra nord mod syd. (...) Fra Simletind til den nordligste tind har fjeldrækken sine mest bizarre og karakteristiske former, og her er kjædens høidepunkt den saakaldte Stor-Troldtind. Selve tinderne har et mylder av fantastiske former, alene i den nordvestlige, saakaldte sidekjæde, kan tælles ca. 70 spidser, takker, naale etc. Romsdalshornet er temmelig fattigt paa deslige pigger, og selv Vengetinderne maa i formernes mangfoldighed vig for Troldtinderne, seet paa nært hold. Troldtinderne er bratte til alle sider.
Trolltindan og Trollveggen er et kjent mål for fjellklatrere fra hele verden og det dramatiske fjellmassivet har mange forskjellige klatreruter. Fra vestsiden kan Trolltindan også nås uten klatreutstyr og er en fin dagstur fra Trollstigen. På 1980-tallet ble Trollveggen mye brukt til BASE-hopping, men etter en rekke dødsfall ble BASE-hopping i 1987 forbudt fra Trollveggen.[trenger referanse] Carl Boenish, en av BASE-hoppingens frontfigurer, omkom i 1984 da han hoppet fra Stabben sør for Trollryggen.[6]
Spiret «Brura» (der Bruraskaret er nå) falt ned i 1941 og raset skal etterlatt en sky av steinstøv i dalen slik at folk i dalen måtte vaske støv av vinduene.[7] I forlengelsen av Trolltindan mot sørøst ligger det ustabile fjellpartiet ved Mannen.
Minst 19 klatrere og basehoppere har omkommet i Trolltindan siden 1966.[8]
Den tyske geologen Carl Friederich Naumann (fra universitetet i Jena) besøkte Romsdalen i 1822 og han skrev om Trolltindene: «Ikke den mest utsvevende fantasi kan utpønske mere fantastiske former. Man skulde vente at hvert stormpust skulde feie disse søiler, horn og obelisker ned i dalen.» Naumann mente formasjonen skyldtes frostprenging og forvitring, og han mente at de ikke kunne skyldes vannstrømmer som han mente hurtig vil ødelegge «den fint ophakkede klippeside». Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen (Skizzen aus dem Nord), Trolltindenes «eventyrlige klippeslott» var ifølge Mügge «av en så rik fylde og selsom skjønnhet at kun få steder på jorden kan opvise maken. Uforlignelig dristig og vakker stiger den uhyre dobbeltkjelge Romsdalshorn op fra dalgrunnen og fyller en med angst og beundring.»[9]
-
Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848) -
Fra Nordiska taflor (1865) -
Trolltindan fotografert av Marthinius Skøien omkring 1900 før mesteparten av Brura falt ned
Referanser rediger
- ^ a b c Trolltindan på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ «Breitinden - 1797moh». peakbook.org. 6. juli 2016. Besøkt 18. mars 2017.
- ^ «Store Trolltinden - 1788moh». peakbook.org. 9. mars 2016. Besøkt 18. mars 2017.
- ^ Norges land og folk. Aschehoug. 1911. s. 659.
- ^ «Ga gifteringene til tindemuseet». Åndalsnes avis. 8. september 2011. Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 24. juni 2016.
- ^ «Til toppen av Trollveggen». Adresseavisen. 12. september 2013.
- ^ https://www.nrk.no/mr/minnesmerke-ved-trollveggen-1.11082497
- ^ Trolltinder og Trollvegg: skarpklatring og fjellhopping i Europas høyeste loddrette stup. Oslo: Grøndahl. 1981. ISBN 8250404653.