Sandøy

tidligere kommune i Møre og Romsdal
For artikkelen om øytypen sandøy, se sandøy (øytype)

Sandøy er en tidligere kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Den omfattet øyer ved munningen av Romsdalsfjorden mot Norskehavet. Den grenset over vann mot kommunene Aukra i nordøst, Midsund i øst og Haram i sør. I 2019 ble byggingen av Nordøyvegen startet opp, noe som ville gi den største øya Harøy fastlandsforbindelse.

Sandøy
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Sandøy Tidligere norsk kommune

FylkeMøre og Romsdal
InnbyggernavnSandøying
Grunnlagt1. januar 1867
Avviklet31. des. 2019
Adm. senterSteinshamn
Areal21,43 km²[1]
Befolkning1 238 (2019)
Bef.tetthet57,77 innb./km²
Antall husholdninger559
Kart
Sandøy
62°45′40″N 6°27′05″Ø

Fra 1. januar 2020 ble Sandøy kommune en del av nye Ålesund kommune, sammen med kommunene Haram, Skodje og Ørskog.[2]. Samtidig ble øyene Orta og Lyngvær overført til Aukra kommune.[3] Fra 1. januar 2024 blir tidligere Sandøy kommune en eksklave i Ålesund kommune, når den tidligere nabokommunen Haram gjenoppstår.[4][5]

Øyene rediger

Sandøy bestod av 872 øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv:

Innbyggertall er pr 1. januar 2015. Seterøya, Marøy, Uksnøy og Lyngvær er fraflyttede øyer.[6]

Politikk rediger

Kommunestyrevalget 2015 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 52,1 +22,2 342 10 +4 3
Høyre 29,1 –10,1 191 6 –1 1
Venstre 15,7 –11,2 103 3 –2 1
Fremskrittspartiet 3,0 –0,9 20 –1
Valgdeltakelse/Total 67,5 % 661 19 5
Ordfører: Oddvar Myklebust (Ap) Varaordfører: Åse Kristin Ask Bakke (Ap)
Merknader: Kilde: Valgresultatet 2015 Sandøy. Regjeringen.no og Sandøy kommune

Historie rediger

Sandøy er værhardt og befølgningen har tradisjonelt bestått av såkalte fiskebønder. Det var vanlig at kona tok hånd om gårdsbruket og oppfostring av barna mens mannen var ute på havet. Preget av gründeroptimismen etter løsrivelsen i 1867, fikk Sandøy etter hvert et mer mangfoldig næringsliv.[7]

 
Bysten av Paul Knudsen Gaasø

Løsrivelsen i 1867

1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Paul Knudsen Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. Gaasø, som hadde tatt sitt navn fra Gåsøya, dro en sommerdag i 1866 til det kongelige hoff i Stockholm. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, endelig et eget herred. Paul Knudsen Gaasø ble kommunens første ordfører fra 1867 til 1872.

1.1.1965 ble Myklebustområdet av Haram kommune med 287 personer tillagt Sandøy, slik at hele Harøya med en rekke småøyer vest i havet inngikk i Sandøy kommune. Den historiske grensen som gikk tvers over Harøya mistet derved sin betydning. Det har ikke vært endringer i kommunens geografisk utstrekning siden dette.

I forbindelse med 140-årsmarkeringen av løsrivelsen, ble det i 2007 avduket en byste av Paul Knudsen Gaasø ved kommunsenteret i Steinshamn.[8] Bysten ble laget av billedhugger Ola Stavseng

Kjente personer fra Sandøy kommune rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018. 
  2. ^ «Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune». Lovdata. 19. desember 2017. Arkivert fra originalen 22. april 2019. Besøkt 14. november 2018. 
  3. ^ «Vedtak om grensejustering mellom kommunane Sandøy og Aukra» (PDF). Regjeringen. 2. juli 2018. 
  4. ^ Ulla, Siv Katrin (9. februar 2017). ««Sandøy – Sunnmøres Kaliningrad?»». smp.no (norsk). Besøkt 26. juni 2023. 
  5. ^ NRK (14. juni 2022). «Haram får bli egen kommune igjen». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 26. juni 2023. 
  6. ^ – Under høg himmel med vid horisont
  7. ^ Næringslivet før og no
  8. ^ 1867 – 2007, Sandøy kommune fyller 140 år

Eksterne lenker rediger