Enklave og eksklave

C er A's enklave og B's eksklave
D er B's eksklave, men ikke en enklave

I politisk geografi er en enklave et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det. Mange enheter er både enklaver og eksklaver, men de to er likevel ikke synonymer; i dagligtale brukes imidlertid enklave som en fellesbetegnelse.

Et eksempel på en enklave som samtidig også er en eksklave er Llívia, som både er en spansk eksklave og en enklave i Frankrike. Et annet eksempel er Büsingen am Hochrhein, som både er en tysk eksklave og en enklave i Sveits.

For at en enklave ikke samtidig skal være en eksklave, må den være politisk selvstendig, med andre ord en uavhengig stat. Slike finnes det bare 3 av, se underavsnittet nedenfor, «Land som også er enklaver».

Et eksempel på det motsatte, altså eksklaver som ikke samtidig er enklaver, er Kaliningrad. Dette er en russisk eksklave som grenser både til Litauen og Polen (samt at den grenser til Østersjøen), og dermed ingen enklave.

Enklaver og eksklaver kan også forekomme innenfor et nasjonalt område, f.eks. ved at en del av et fylke eller en kommune er omsluttet av en nabo.

Sanne enklaverRediger

Dette refererer til områder hvor moderlandet er selvstendig, men ikke kan nås uten å være innom et annet land. Det mest kjente eksempelet på dette var Vest-Berlin, som før Tysklands gjenforening var en de facto vesttysk eksklave i Øst-Tyskland.

De fleste av dagens enklaver ligger i Asia, med noen få i andre verdensdeler. Se liste over enklaver.

Mens enklaver i Europa i moderne tid er vel definert juridisk, og innbyggerne kan ferdes fra ett land til ett annet, har de fleste asiatiske enklaver oppstått på grunn av uenigheter om landegrenser. Dette fører til at innbyggerne blir stengt inne, uten muligheter for ferdsel.

Land som også er enklaverRediger

 
Lesotho (i grønt) er fullstendig omringet av Sør-Afrika – det er en enklave, men ikke en eksklave, siden det ikke hører til noe annet land.

Noen enklaver er selvstendige land, og dermed ikke eksklaver. Tre slike land finnes:

Se også liste over land som kun grenser til ett annet land.

«De facto»-enklaver og -eksklaverRediger

Noen områder som ikke er skilt geografisk fra moderlandet, enten fordi de ligger i et kupert landskap, eller fordi alle veiene som går til området går gjennom et annet land, kan kalles «de facto-enklaver» eller «kvasienklaver». Et eksempel er Kleinwalsertal i Østerrike, som bare har veiforbindelse via den tyske delstaten Bayern.

Norske kommune-enklaver og -eksklaverRediger

Mens det tidligere fantes mange kommuneenklaver i Norge, gjenstår det i dag kun seks små deler av en kommune som er helt omsluttet av en annet kommune. I tillegg finnes en kvasienklave og to tilfeller der et lite ekstra-polygon berører kommunens hovedpolygon et bare ett punkt.

  • Tønsberg kommune har en liten eksklave omsluttet av Horten kommune ved Undrumsdal. Eksklaven omfatter tomtene Knudstadveien 72, 74, 76 og 78, og Solerødveien 311, 340, 356, 358 og 368.
  • Den tettbebodde øya Husøy i Tønsberg kommune er en de facto-enklave (kvasienklave) da øya kun har veiforbindelse via Færder kommune.[2]
  • Ved grensen mellom tidligere Sør- og Nord-Trøndelag ligger gårdene Øvre Jøsås, Store Jøsås og Lille Jøsås. Alle gårdene hører til Malvik kommune i tidligere Sør-Trøndelag, men de utgjør to eksklaver i Stjørdal kommune i tidligere Nord-Trøndelag (Øvre og Store Jøsås er samlet i én eksklave, mens Lille Jøsås har sin egen eksklave). Enklavene har bare veiforbindelse til Malvik.[3]
  • Frogn kommune har en eksklave, Nordre Fjøser på 0,272 km², inne i Ås kommune. Dette ekstra-polygonet henger imidlertid sammen med resten av kommunen i ett punkt.
  • Nome kommune har en ubebodd eksklave på 2,933 km² ved Morgedalsfjellet inne i Skien kommune. Dette ekstra-polygonet henger imidlertid sammen med resten av kommunen i ett punkt.

Norske fylke-enklaver og -eksklaverRediger

  • Oslo fylke er fullstendig omsluttet av Viken fylke.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger