Fylke

Begtegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område

Fylke (etter norrønt fylki) er en betegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område, tilsvarende amt og len. Den lokale myndigheten i et fylke betegnes fylkeskommune.

De 11 fylkene i Norge fra 2020.

En rekke undernasjonale administrative enheter i andre land oversettes gjerne til norsk som «fylker» («Counties» på engelsk).

NorgeRediger

Utdypende artikler: Norges fylker og Fylke (norsk historie)

Frem til 2018 besto Norge av 19 fylker. Fra 2020 er antallet fylker redusert til 11. Oslo har som eneste norske enhet sammenfallende grenser for såvel kommunen som fylket, og er også det eneste fylket uten fylkesting.

Frem til Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972, fra 1. januar 2020 en del av nye Vestland fylke, var også Bergen eget fylke (med fylkesnummer 13).

Fylke var opprinnelig et landområde (vesentlig på Vestlandet og i Trøndelag) som sannsynligvis opprinnelig hadde vært en selvstendig stammestat og senere ble et lokalt forvaltningsområde i den norske staten.[1][2] I Norge ble betegnelsen fylke brukt i vikingtiden, så delt opp i syssel, som senere ble omdannet til len. Fra 1662 til 1919 var betegnelsen amt. I 1919 tok man opp igjen den gamle norske betegnelsen fylke.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger