Syssel eller Sysle (norrønt: sýsla) betegner et i hovedsak historisk forvaltningsområde i Norge som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndeling ble innført i Norge av kong Sverre (11771202) og var i bruk fra siste del av 1100-tallet til 1307.

Under tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall lendmanns- og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høyættede personer og tittelen var nærmest arvelig, og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før slaget på Kalvskinnet i 1179 sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra Magnus Lagabøtes tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.

Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etterhvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en «bondelensmann» rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.

Færøyene og på Island er betegnelsen syssel fortsatt i bruk. I Norge finnes begrepet i tittelen Sysselmannen på Svalbard, en funksjon som ble opprettet 1. januar 1925.

De historiske sysler i NorgeRediger

Oversikten over Norges sysler i middelalderen:[1][2][3]

I middelalder-Norge ble de gamle fylkene erstattet av rundt 50 sysler. Deres etterfølgere var fylkene, som igjen ble erstattet av fylkene. Siden 1919 har Norge igjen blitt delt inn i fylker. På Svalbard er det fremdeles en guvernør som blant annet leder politi og miljøvern.

Borgartingslo̧gRediger

Eiðsivatingslo̧gRediger

Gulatingslo̧gRediger

Frostatingslo̧gRediger

Jemtland og HerjedalenRediger

Ikke underlagt Frostating, men regnet til Þrándheimr:[1]

Háleygjafylki eller HálogalandRediger

NorgeRediger

Betegnelsen herred ble først brukt i 1863 da det kom en ny matrikkel i Norge. Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992. Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner på Vestlandet bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn:

FirdafylkeRediger

Sogn og FjordaneRediger

Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.

Stedsnavn med «herad» i navnetRediger

DanmarkRediger

DatingRediger

En okkupasjon inkluderte en rekke herred er, og okkupasjonene anses å være eldre enn herrene. Det er kjent at jyllandske sysler er eldre enn bispedømme, mens sjællandske sysler er yngre enn bispedømmene i Roskilde og Odense. Herrene ble først nevnt på 1000-tallet, men de kan være mye eldre.

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

JyllandRediger

De 14 jyllandske sysslene hadde både politiske og juridiske oppgaver. De tok seg av både kirkelige forhold (gjennom bevisst arbeid) og verdslige saker. Den høyeste autoriteten i et Jyllandsfylke var Sysseltinget, også kalt Bygdetinget. Tyske Kancelli

Vendsyssel-Thy (Danmark) er en del av Jylland, selv om en flom separerte den fra fastlandet i 1825.

 
Holstein og Sydslesvig i Tyskland av Nordfrisland og Nordslesvig og Sønderjylland i Danmark
 
Danmark, Nørrejylland, Sønderjylland, Fyn, Sjælland, Bornholm og de andre gamle delene av Danmark inkluderer Sydslesvig, Holstein, Lauenborg Fehmarn, Rügen og Slesvig-Holsten-Gottorp som i dag er en del av Tyskland og Skåne, Halland og Blekinge, (Skånelandene) som i dag er en del av Sverige

FrisereRediger

NordfrislandRediger

NørrejyllandRediger

NordjyllandRediger

Region NordjyllandRediger

VendsysselRediger

(Horns Herred, Vennebjerg Herred, Børglum Herred, Jerslev Herred, Hvetbo Herred og Kær Herred), som svarer til det moderne tids Vendsyssel.

Ålborg AmtRediger

Aalborg stiftRediger

Fleskum HerredGislum HerredHellum HerredHindsted HerredHornum HerredKær HerredSlet HerredÅrs Herred.

Hjørring amtRediger

Børglum HerredDronninglund HerredHorns HerredHvetbo HerredLæsø HerredVennebjerg HerredØster Han Herred.

ThysysselRediger

(Hillerslev Herred, Hundborg Herred, Hassing Herred, Han Herred og Refs Herred), som svarer til Thy, Han Herreder (Han Herred), Thyholm og Thyborøn.

Thisted amtRediger

Hassing HerredHillerslev HerredHundborg HerredMorsø Nørre HerredMorsø Sønder HerredRefs HerredVester Han Herred.

SallingsysselRediger

(Morsø Nørre Herred, Morsø Sønder Herred, Salling Nørre Herred, Harre Herred, Rødding Herred, Hindborg Herred og Fjends Herred), som svarer til Mors, Salling og Fjends.

MidtjyllandRediger

Region MidtjyllandRediger

HimmersysselRediger

(Slet Herred, Hornum Herred, Fleskum Herred, Års Herred, Hellum Herred, Gislum Herred, Hindsted Herred og Rinds Herred), som svarer til Himmerland.

OmmersysselRediger

(Nørlyng Herred, Sønderlyng Herred, Middelsom Herred, Onsild Herred, Nørhald Herred, Gjerlev Herred og Støvring Herred), som er området mellom Mariager Fjord og Randers Fjord samt området ved Viborg.

HardsysselRediger

(Vandfuld Herred, Skodborg Herred, Hjerm Herred, Ginding Herred, Ulfborg Herred, Hammerum Herred, Hind Herred og Bølling Herred), som delvis svarer til Ringkøbing Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Midt(Jylland).

 
Hardsyssel

NordvestjyllandRediger

Ringkøbing amt (før 1970)Rediger

Bølling HerredGinding HerredHammerum HerredHind HerredHjerm HerredNørre Horne HerredSkodborg HerredUlfborg HerredVandfuld Herred.

ÅbosysselRediger

(Houlbjerg Herred, Galten Herred, Sønderhald Herred, Rougsø Herred, Djurs Nørre Herred, Djurs Sønder Herred, Mols Herred, Øster Lisbjerg Herred, Vester Lisbjerg Herred, Sabro Herred, Gjern Herred, Hjelmslev Herred, Framlev Herred, Hasle Herred, Ning Herred og Samsø Herred), som er Djursland samt Århus-egnen.

Århus Amt (før 1970)Rediger

Århus stiftRediger

Framlev HerredHads HerredHasle HerredNing Herred Sabro HerredVester Lisbjerg Herred.

Randers amtRediger

Djurs Nørre HerredDjurs Sønder HerredGalten HerredGjerlev HerredMols HerredNørhald HerredOnsild Herred,

Rougsø HerredStøvring HerredSønderhald HerredØster Lisbjerg Herred.

LoversysselRediger

(Lysgård Herred, Hids Herred, Vrads Herred, Tyrsting Herred, Nim Herred, Hatting Herred, Bjerre Herred, Voer Herred og Hads Herred), som strekker seg langs primærrute 52 fra Vejle Fjord i syd til Kjellerup og Karup i nord.

NordvestjyllandRediger

Viborg amt (før 1970)Rediger

Viborg stiftRediger

Fjends HerredHarre HerredHids HerredHindborg HerredHoulbjerg HerredLysgård HerredMiddelsom Herred - Nørlyng HerredNørre HerredRinds HerredRødding HerredSønderlyng Herred.

Skanderborg amtRediger

Gjern HerredHjelmslev HerredNim HerredTyrsting HerredVoer HerredVrads Herred.

VardesysselRediger

(Vester Horne Herred, Nørre Horne Herred, Øster Horne Herred, Skast Herred, Gørding Herred og Malt Herred), der delvist svarer til Ribe Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Syddanmark.

Ribe amt (før 1970)Rediger

Ribe stiftRediger

Anst HerredGørding HerredMalt HerredRibe HerredSkast HerredSlavs HerredVester Horne HerredØster Horne Herred.

JellingsysselRediger

(Nørvang Herred og Tørrild Herred)

AlmindsysselRediger

(Andst Herred, Brusk Herred, Elbo Herred, Holmans Herred, Jerlev Herred og Slavs Herred), området mellom Kolding og Vejle.

Vejle amt (før 1970)Rediger

Bjerre HerredBrusk HerredElbo HerredHatting HerredHolmans HerredJerlev HerredNørre Tyrstrup Herred,

Nørvang HerredTørrild Herred.

SønderjyllandRediger

Region SyddanmarkRediger

Region SønderjyllandRediger

 
Slesvig/Sønderjylland med sysselindelingen i Valdemarernes tid
BarvidsysselRediger

(Tyrstrup Herred, Frøs Herred, Gram Herred (østlige halvdel), Nørre Rangstrup Herred, Sønder Rangstrup Herred (del af) og Haderslev Herred), som delvis svarer til Haderslev Amt. Haderslev Amt ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Haderslev amtRediger

Haderslev stiftRediger

Frøs HerredGram HerredHaderslev HerredNørre Rangstrup HerredSønder Tyrstrup Herred

EllumsysselRediger

(Tønder, Højer og Lø Herred, Slogs Herred, Rise Herred, Lundtoft Herred, Nybøl Herred (Sundeved), Hviding Herred, Kær Herred (Slesvig) og lidt af den østlige del af Sønder Rangstrup Herred), der delvis svarer til Aabenraa Amt og Tønder Amt, de to amtene ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Sønderborg amtRediger

Als Nørre HerredAls Sønder HerredNybøl Herred.

Tønder amtRediger

Hviding HerredSlogs HerredTønder, Højer og Lø Herred.

Åbenrå amtRediger

Lundtoft HerredRise HerredSønder Rangstrup Herred.

IstedsysselRediger

(Vis Herred, Ugle Herred, Husby Herred, Ny Herred, Strukstrup Herred, Satrup Herred (inkl. Mårkær Herred), Nørre Gøs Herred, Sønder Gøs Herred, Arns Herred (inkl. Treja Herred) og Slis Herred (inkl. Fysing Herred)). Det meste av syslet består av Angel i Sydslesvig. Bov Sogn ligger imidlertid på dansk side av grensen.

Schleswig-Holstein, Lauenborg, (Slesvig-Holsten-Gottorp) Tyskland-Danmark, Nord-Tyskland og Sør-Jylland (Nordtyskland, Tyskland og Sønderjylland, Danmark)Rediger

Borreby Parish (på tysk Kirchspiel Borby) er et sogn rundt markedsbyen Egernførde i sørøst Sør-Schleswig, tidligere delvis i Risby Herred (VSvans Adelige Distrikt), dels i Hytten Herred og dels i godsdistriktet Jernved, nå i kommunene Barkelsby, Gammelby, Gosefeld, Vindeby og en del av Egernførde i Rendsborg-Egernførde Kreds i staten Schleswig-Holstein og Lauenburg (Tyskland).

 
Gøs Herreder i middelalderen. Fra Steenstrups Danmarks Riges Historie, 1900

I Borreby menighet er det følgende stedsnavn:

SjællandRediger

Region HovedstadenRediger

Region NordsjællandRediger

Region SjællandRediger

Nordsjællands storkretsRediger

 
Johannes Steenstrups kort over herreder og sysler
 
Danske stifter i middelalderen

De fire sjællandske syslene hadde kun ansvaret for kirkelige anliggender. Hvert syssel ble ledet av en sysselprost, (Helsingør Stift), (Københavns stift), (Roskilde stift), (Roskilde Stift (før 1536)), (Dalby stift), (Sjællands stift) og Lunds Stift og Dalby stift i Skåne og Blekinge, Halland, Skånelandene og Visby stift under Sverige i dag.[4]

Frederiksborg amt (før 1970)Rediger

Holbo HerredHorns HerredLynge-Frederiksborg HerredLynge-Kronborg HerredStrø HerredØlstykke Herred

ØstersysselRediger

Strø herred, Holbo herred, Lynge herred, Jørlunde herred (senere Ølstykke herred), Sokkelund herred (Stynis herred), Smørum herred, Lille herred, Tune herred og Sømme herred.

Københavns amt (før 1970)Rediger

Smørum HerredSokkelund Herred.

Roskilde amt (før 1970)Rediger

Ramsø HerredSømme HerredTune HerredVoldborg Herred

MedelsysselRediger

Horns Herred, Voldborg Herred, Ramsø Herred, Bjæverskov Herred, Stevns Herred, Ringsted Herred, Tybjerg Herred og Alsted Herred.

Præstø amtRediger

Bjæverskov HerredBårse HerredFakse HerredHammer HerredMønbo HerredStevns HerredTybjerg Herred.

VestersysselRediger

Flakkebjerg Herred, Slagelse Herred, Løve Herred, Ars Herred, Skippinge Herred, Ods Herred, Tuse Herred og Merløse Herred.

Holbæk amtRediger

Sæbygård amtRediger

Ars HerredLøve HerredMerløse HerredOds HerredSamsø HerredSkippinge HerredTuse Herred.

Sorø amtRediger

Sorø amt (1662–1793)Rediger

Ringsted amtRediger

Alsted HerredRingsted HerredSlagelse HerredVester Flakkebjerg HerredØster Flakkebjerg Herred.

SøndersysselRediger

Hammer Herred, Fakse Herred og Bårse Herred (med det senere Mønbo Herred) herreder samt Falster (opprinnelig bare et herred) og de fire herredene på Lolland.

Lolland-FalsterRediger

LollandRediger

FalsterRediger

Lolland-Falsters stiftRediger

Falsters Nørre Herred, Falsters Sønder Herred, Fuglse Herred, Lollands Nørre Herred, Lollands Sønder Herred og Musse Herred - de to første på Falster, de fire andre på Lolland.

Maribo amtRediger

Falsters Nørre HerredFalsters Sønder HerredFuglse HerredLollands Nørre HerredLollands Sønder HerredMusse Herred.

BornholmRediger

Nørre Herred (Bornholm). Nørre Herred var en av de fire herreder Bornholm fylke.

Bornholms amtRediger

Region HovedstadenRediger

Region BornholmRediger

Bornholms RegionskommuneRediger

Bornholm amtRediger

Nørre HerredSønder HerredVester HerredØster Herred.

I herredet er følgende sogn e:

FynRediger

Ærø og omkring 90 andre øyerRediger

LangelandRediger

TåsingeRediger

ThurøRediger

ÆbeløRediger

Region SyddanmarkRediger

Fyns amtRediger

Region FynRediger

Fyens StiftRediger

Odense amtRediger

Assens amtRediger

Rugård amtRediger

Odensegård amtRediger

Hindsgavl amtRediger

Bjerge HerredBåg HerredLunde HerredOdense HerredSkam HerredSkovby HerredVends HerredÅsum Herred.

Svendborg amtRediger

Nyborg amtRediger

Gudme HerredLangelands Nørre HerredLangelands Sønder HerredSallinge HerredSunds HerredVindinge HerredÆrø Herred.

Andet om sysler i DanmarkRediger

De jyske syslene mistet sin betydning under middelalderen, men beholdt likevel en viss betydning som ting hvor eiendomstransaksjoner ble gjennomført. Ved reformasjonen i 1536 forsvant de jyske og sjællandske syslene helt.

Det har blitt hevdet at det fantes et 15. syssel i den vestlige delen av Sydslesvig og i Vadehavet, med navnet Amrumsyssel. Dette sysselet skulle være sluppet opløst etter at en stor del av det forsvant i en stormflod. De nordfrisiske øyene Nordstrand (inkl. Pelvorm), Amrum, Før og Sild samt de landfaste Ejdersted, Bøking Herred og Viding Herred (ikke å forveksle med Hviding Herred i Nordslesvig) stod allerede i 1231 (ifølge Kong Valdemars Jordebog) utenfor sysselinndelingen, og ble kalt Utlande. Tilsvarende stod områdene mellom Slien og Ejderen (kalt Fredslet) utenfor sysselinndelingen. Likeledes stod Ærø og Als utenfor landsdelens sysselinndeling.

Før og under 2. verdenskrig fikk sysselnavnet en ny, men kortvarig betydning, da det danske nazistiske partiet brukte betegnelsen i partiadministrasjonen. Et syssel tilsvarte da noenlunde et amt, og var inndelt i herreder.

FærøyeneRediger

Færøyene er delt inn i 6 sysler:

  1. Norderøerne
  2. Eysturoy
  3. Streymoy
  4. Vágar
  5. Sandoy
  6. Suðuroy
 
Færøyene regioner
 
Færøyene regioner med kommuner og Færøyene 29 kommuner

Før var guvernøren, sysselmanden blant annet sjefen for den lokale politiet i hver av de seks færøyske okkupasjonene, i noen yrker er han fortsatt, ettersom han begge er guvernør og distriktssjef, som f.eks. Jaspur Vang er for Suðuroy. Etter at 85% av Færøyenes befolkning har landbasert tilgang til hverandre, etter at Vågøtunnelen og Norderøtunnelen ble åpnet i 2000 og 2005, og etter at strukturendringer har skjedd i det danske politiet, hvorav Færøyene politi er en del, er det gjort endringer i Færøyene politi. Antall guvernører er redusert fra seks til fire.

Det færøyske politiet er nå[når?] delt inn i tre politidistrikter: Norðurøki (det nordlige distriktet), Miðøki (det sentrale distriktet) og Suðurøki (det sørlige distriktet).

NorðurøkiRediger

MiðøkiRediger

SuðurøkiRediger

Hensikten var å fullstendig avskaffe begrepet "guvernør", men det var ikke så enkelt, ettersom guvernørene på Færøyene ikke bare utfører oppgaver for politiet, men også for den færøyske nasjonale regjeringen, den nasjonale ombudsmannen og dommeren.[5] Alle seks yrker har fortsatt hver sin politistasjon, disse ligger i Tórshavn, Miðvágur, Runavík, Klaksvík, Sandur og Tvøroyri.[6]

IslandRediger

 
Kort over Islands sýslur

Island er inndelt i 23 provinser, som på islandsk kalles sýslur, og som også var politidistrikter:

I tillegg er 14 byer selvstendige administrative enheter:

SverigeRediger

 
Johannes Steenstrups kort over herreder og sysler

Skaraborgs län i Västergötland. Skaraborgs län:

Uppsala amt:

Stockholms län:

GrønlandRediger

 
Kort over bosetninger (bygdernes) placering.

Bosetninger (bygdernes) i distriktet:

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Wilhelm Grams Forlag. 1849. 
  2. ^ Gamal skatteskipnad i Noreg. (Dybwad). 1933. 
  3. ^ Norges kulturhistorie. Aschehoug. 1979. s. 187. ISBN 8203112064. 
  4. ^ https://sogn.dk/maps/sognegraenserv2.php
  5. ^ midflokkurin.fo - Politireform, spørsmål i Lagtinget den 29. januar 2009 fra Karsten Hansen (tidligere politimann og daværende lagtingsmedlem) til innenriksminister Annika Olsen.
  6. ^ «Politistøðirnar | Føroya Politi». politi.fo (færøysk). Føroya Politi. Besøkt 1. juni 2021.