Ytre Sogn

Distrikter i Vestland:

██ Nordfjord

██ Sunnfjord

██ Indre Sogn

██ Ytre Sogn

██ Nordhordland

██ Midthordland

██ Sunnhordland

██ Hardanger

██ Voss

Ytre Sogn er en betegnelse på områdene rundt ytre del av Sognefjorden. Distriktet omfatter kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Balestrand og Leikanger, samt Fjærland krets i Sogndal kommune (til 2000 en del av Balestrand kommune). Den andre delen av Sogn heter Indre Sogn.

Ytre Sogn har et samlet areal på 3 737 km² og 15 133 innbyggere pr. 1. januar 2019.[1]

«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland: «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[2]

I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[3][4] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.[5][6] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.[7] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.[8] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.[9]

Kommuner i Ytre SognRediger

Ytre Sogn omfattes av 7 kommuner (og Fjærland krets i Sogndal kommune):

Nr Våpen Navn Innbyggere Målform
1411   Gulen 2 345 Nynorsk
1412   Solund 807 Nynorsk
1413   Hyllestad 1 378 Nynorsk
1416   Høyanger 4 154 Nynorsk
1417   Vik 2 674 Nynorsk
1418   Balestrand 1 262 Nynorsk
1419   Leikanger 2 345 Nynorsk

Ytre Sogn tingrett (nedlagt 2005) inkluderte disse kommunene, mens Ytre Sogn fogderi i tillegg inkluderte Aurland. Ytre Sogn prosti ble lagt ned i 2013, og kommunene er nå delt mellom Sogn prosti (Balestrand og Vik), Sunnfjord prosti (Hyllestad og Høyanger) og Nordhordland prosti (Gulen og Solund). Leikanger hørte til Indre Sogn prosti.

TettstederRediger

Tettsteder i Ytre Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):[10]

PolitikkRediger

Stortingsvalgene 1906-1918Rediger

Ytre Sogn var en valgkrets i Nordre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[11] Ytre Sogn valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Ytre Sogn bestod av herredene Leikanger, Balestrand, Vik, Kirkebø/Kyrkjebø, Lavik, Hyllestad, Brekke og Gulen med rundt 17 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[12][13]

ValgresultatRediger

Valgår Venstre Samlingspartiet Socialistene Arbeiderdemokratene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[14] 1 192 51,5% 78 3,4%
1 033 44,7%
1909[15] 1 549 45,9% 2 456* 51,1% 1 663(H) og FV) 49,3% 2 340* 48,7%
91 2,7%
1912[16] 2 505 60,4% 1 628(H) og FV) 39,3%
1915[17] 1 631 39,9% 2 739 53,9% 1 511(H) og FV) 36,9% 2 275 44,8%
688
248
22,9%
1918[18] 1 491
251
42,0%
7,1%
2 011
 
43,2% 1 420(H) og FV) 40,0% 2 426 52,2% 272 7,7% 179 3,8% 105 3,0%

*Valget i 1909 ble underkjent av Stortinget. Ved nyvalget 21. februar 1910 fikk Trædal (V) 2 716 stemmer (53,1%). Hovland (H og FV) fikk 2 391 stemmer (46,7%).

StortingsrepresentanterRediger

Periode Representant Parti Vararepresentant Parti
1907–1909 Fhv. postmester Edvard Apolloniussen Liljedahl, Venstre Lensmann Anfin Øen, Vik Venstre
1910–1912 Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik Venstre Gårdbruker S. S. Aase, Vik Venstre
1913–1915 Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik Venstre Lensmann Anfin Øen, Vik Venstre
1916–1918 Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik Venstre Gårdbruker J. J. Kjellevold, Gulen Frisinnede Venstre og Høyre
1919–1921 Gårdbruker Peder Thorsen Hovland, Balestrand Høyre og Frisinnede Venstre Lensmann Anfin Øen, Vik Venstre

ReferanserRediger

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2019
  2. ^ Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
  3. ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518. 
  4. ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad. 
  5. ^ Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937. 
  6. ^ Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110. 
  7. ^ Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget. 
  8. ^ Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797. 
  9. ^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2019.
  11. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69. 
  12. ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  13. ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug. 
  14. ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  15. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  16. ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  17. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå. 
  18. ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.