Indre Sogn prosti

Indre Sogn prosti var et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke fra 1819 til 2013. Prostiet omfattet kommunene Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal.

Prostikirken Stedje kirke.

Prostiet ble etablert i 1819 da Sogn prosti ble delt i to: Indre og Ytre Sogn prosti. Prostiet omfattet kommunene Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal og Luster. Prosten hadde sete på Stedje. I en periode på 1800- og 1900-tallet var prostiet delt i Indre og Midtre Sogn prosti, slik at dagens Luster og Årdal utgjorde det indre prostiet.

Balestrand og Vik ble overført til prostiet da Ytre Sogn prosti ble lagt ned i 2013. Prostiet byttet da navn til Sogn prosti.[1]

Stedje kirke i Sogndal var prostikirke i Indre Sogn prosti.[2]

Prostiet var inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken var enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.

Sogn i Indre Sogn prostiRediger

  • I Aurland kommune
    • Vangen sogn
    • Flåm sogn
    • Undredal sogn
    • Nærøy sogn
  • I Balestrand kommune
    • Balestrand sogn
  • I Leikanger kommune
    • Leikanger sogn
  • I Luster kommune
    • Dale sogn
    • Nes sogn
    • Fortun sogn
    • Jostedal sogn
    • Fet og Joranger sogn
    • Gaupne sogn
    • Hafslo sogn
    • Solvorn sogn
  • I Lærdal kommune
    • Tønjum sogn
    • Borgund sogn
    • Hauge sogn
  • I Sogndal kommune
    • Stedje sogn
    • Kaupanger sogn
    • Norum sogn
    • Fjærland sogn
  • I Vik kommune
    • Arnafjord sogn
    • Feios sogn
    • Fresvik sogn
    • Vangsnes sogn
    • Vik sogn
  • I Årdal kommune
    • Nedre Årdal sogn
    • Øvre Årdal sogn

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger