Åpne hovedmenyen

Koordinater: 60°54′20″N 7°11′14″Ø

Aurland
Aurland

Våpen

Kart over Aurland

LandNorge Norge
FylkeSogn og Fjordane
StatusKommune
InnbyggernavnAurlending
Adm. senterAurlandsvangen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 467,61 km²
1 384,86 km²
82,75 km²
Befolkning1 778[a]
Kommunenr.1421
MålformNynorsk
Nynorskandel98.9% (2016)
Høyeste toppBlåskavlen (1809,2 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerNoralv Distad (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Aurland

Aurland
60°54′0″N 7°10′0″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Aurland er en kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ved Sognefjordens sørlige fjordarmer Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden. Kommunen grenser i nord til Vik, i nord og øst til Lærdal, i øst til Hol, i sør til Ulvik, og i vest til Voss.

Innhold

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er plassen hvor den gamle stavkirken sto, på Rygg. Dette ligger sentralt i Aurlandsvangen. Et sentralt landskapselement i Aurlandsdalen er Aurlandselvi som er en berømt sjøaureelv, spesielt pga stor gjennomsnittlig fangstvekt.

 
Utsyn over Aurlandsfjorden, Aurlandsvangen og Flåm

Innsjøer og fosserRediger

SeverdigheterRediger

 
Undredal i Aurland

Undredal stavkirke er en enskipet stavkirke (langkirke) med sadeltak som ligger i den lille bygda Undredal.

Den har kun 40 sitteplasser og er den minste stavkirken i Skandinavia som fortsatt er i bruk.

DateringRediger

Kirken er omtalt første gang i et dokument fra 1321. Det har likevel vært antatt at kirken er bygd i 1147, siden dette årstallet er risset på en takstol inne i kirken. Tallet er skrevet med arabiske tall, som ikke kom i særlig bruk i Norge før på 1300-tallet. Jens Zetlitz Monrad Kielland mente i 1902 at tallet skulle leses som 1447, og kan da vise til en takreparasjon. Dendrokronologiske årringstester har ikke gitt en klar alder, men kan tyde på at kirken ble reist mellom midten og slutten av 1100-tallet.[2]

Flere severdigheter
  • Lensmannsstova

SamferdselRediger

Stamvegen   mellom Oslo og Bergen går gjennom kommunen. Verdens lengste vegtunnel Lærdalstunnelen ble åpnet av Kong Harald V 27. november 2000 og går mellom Aurland og Lærdal.

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Seter i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 33,2 +1,6 311 6 +1 1
Senterpartiet 26,7 –2,8 250 4 –1 1
Arbeiderpartiet 21,3 –4,9 200 4 2
Miljøpartiet De Grønne 11,4 +5,0 107 2 +1 1
Venstre 7,4 –1,8 69 1 –1
Valgdeltakelse/Total 68,4 % 1 380 17 5
Ordfører: Noralv Distad (H) Varaordfører: Leiv Jarle Bergheim (Ap)
Merknader: Kilde: Regjeringen.no - valgresultatet 2015 og Aurland kommune

Kjente aurlendingerRediger

Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge.

Per Sivle (født 6. april 1857 i Flåm, død 6. september 1904 i Kristiania) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Han ble født i Flåm i Aurland kommune I Sogn og Fjordane, men vokste opp ved Stalheim. Per Sivles forfatterskap var folkelig, og hadde et tydelig politisk og nasjonalt innhold.

Nils Gregoriussen Tveranger (født 14. februar 1874 i Solund, død 13. juli 1953 i Aurland) var en skomaker i Aurland. Dro som trettenåring i 1887 til Amerika med sin far for å lære seg skomakeryrket. Kom som 20 åring til Aurland i 1894. Han kom hjem fra Amerika med kunnskap om hvordan en laget mokasiner, og startet med skoproduksjon på basis av den amerikanske modellen, som her hjemme går under navnet Aurlandssko. Tveranger hadde 15 mann i arbeid på verkstedet. På det meste ga produksjonen av den spesielle skoen arbeid til 90 personer i Aurland.

DialektRediger


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ Kulturminnevernet og dets utvikling. Vegen frå renessansen til Stavkyrkjeprogrammet sitt arbeid med Undredal kyrkje - https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6393/101130484.pdf?sequence=1

Eksterne lenkerRediger