Åpne hovedmenyen

Bergensbanen

norske jernbanestrekninger
Bergensbanen
Bergensbanen map.png
Info
TypeJernbane
Systemenkeltsporet, elektrifisert bane
UtgangsstasjonRoa stasjon
EndestasjonBergen stasjon
Antall stasjoner17
Drift
Åpnet18831909
EierBane NOR
Operatør(er)Vy, CargoNet, GreenCargo
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperEl 18, El 14, El 16, CE 119
Teknisk
Sporvidde1435 mm (4' 8 1/2")
LengdeOslo - Bergen om Drammen: 482,2 km[1]
Lengde dobbeltspor0 km; 9,1 km under bygging (Ferdig 2024)[2]
Høyeste hastighetHaugastøl–Hallingskeid 160
øvrige strekninger 130km/t

Bergensbanen
Fra en spisevogn på Bergensbanen i åpningsåret

Bergensbanen brukes både om togtrafikk som går mellom Oslo og Bergen, og om den konkrete jernbanelinjen (infrastrukturen) som dekker størstedelen av strekningen bergensbanetogene går på. Denne artikkelen handler først og fremst om Bergensbanen som infrastruktur.

Bergensbanen var opprinnelig den 485 km lange jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen over Drammen.[3] Kong Haakon VII foresto den siste offisielle åpningen av Bergensbanen den 27. november 1909.[3][4] Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen som åpnet i 1883 og ble ombygd til normalspor i 1904.[3]

I dag er Bergensbanen 371 kilometer lang fra Hønefoss til Bergen.[5] Banen er knyttet sammen med Randsfjordbanen og Roa-Hønefossbanen.[5] Noen parseller er moderne, men det meste av banen følger samme trasé som ved åpningen.[5] Den følger Hallingdalen opp til Hardangervidda med høyeste punkt 1237 moh. vest for Finse før den går nedover mot Vestlandet forbi Myrdal og følger Raundalen ned til Voss og derfra langs fjordene ut til Bergen.[5]

Bergensbanen er den fjerntogstrekningen i Norge som har størst trafikk.[5]

Innhold

Bergensbanens utstrekningRediger

Fra 2008 går Bergensbanen etter Jernbaneverkets definisjon mellom Bergen stasjon og Roa stasjon der den møter Gjøvikbanen. Før 2008 var Bergensbanen jernbanestrekningen mellom Bergen og Hønefoss, ved at den banen som Stortinget gjorde vedtak om i 1894 og 1898 (Voss–Taugevand + Taugevand–Hønefoss) ved åpningen i 1909 tok opp i seg den eldre Vossebanen mellom Bergen og Voss.

GeografiRediger

Med en strekning på 100 kilometer som ligger over tregrensen er Bergensbanen en av de høyestliggende hovedlinjene i Europa, og krysser Hardangervidda 1237 meter over havet. Reiselivseksperten Gary Warner kåret Bergensbanen til en av «de ti fineste jernbanestrekningene i hele verden» i den amerikanske avisen Chicago Tribune i 2005.[6]

TrafikkRediger

Det at det er to ruter mellom Hønefoss og Oslo avspeiler seg også historisk ved at Bergensbanens tog gikk over Roa fram til 1984 (unntak under krigen), mens persontoget etter dette mer og mer er kjørt via Drammen. Linjen om Drammen er lenger enn over Roa, men går gjennom mer befolkningsrike områder. Godstogene går over Drammen og over Roa. Togene om Roa gikk opprinnelig fra Østbanestasjonen.[7]

I 1937 gikk det to dagtog og ett nattog. Dagtoget brukte den gangen mellom 10 1/2 og 11 1/2 time. I 1966 var reisetiden med ekspresstoget kommet ned i 6 timer 45 minutter.[7] I 1928 var kjøreveien mellom Eidfjord og Haugastøl over Hardangervidda ferdig (nå riksvei 7), mens strekningen Haugastøl-Geilo var uten bilvei betjent av «biltog».[8][9]

HistorikkRediger

BakgrunnRediger

 
Historisk kart over Bergensbanen
 
Fra sammenkoblingen av banen fra øst og vest ved Ustaoset i 1907.
 
Snørydding på bergensbanen 1908.

Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Første etappe ble åpnet 11. juli 1883 med den smalsporete jernbanen mellom Bergen og Voss.[10] En avgjørelse om en forlengelse østover kom ikke før i 1894, etter en langvarig diskusjon om hvilken trasé jernbanen skulle ha. Særlig i Sogn var støtten for en fjordlinje sterk, men den ville medføre fergestrekninger. Sogningene ønsket jernbane over Hemsedalsfjellet eller over Filefjell til Lærdal, eller en jernbanelinje ned Aurlandsdalen til Aurland. Også en linje langs Hardangerfjorden var diskutert. Til slutt var det høyfjellsruten som vant fram. Fridtjof Nansens erfaringer om geografien fra sin skitur over fjellet i 1884 var delaktig i fastleggingen av traseen.

Etter en hestehandel i Stortinget i 1894 mellom ulike landsdeler som ønsket hver sin banestump, ble Bergensbanens første del vedtatt mellom Voss og Taugevatn som ligger midt oppe på fjellet i 1301 meters høyde. I det underlige vedtaket lå selvsagt en klar forventning om at banen måtte vedtas videre østover, og det skjedde da også fire år senere. I 1896 var det vedtatt at banens sporvidde skulle være normalspor, til tross for at Vossebanen var smalsporet. Dermed måtte Vossebanen også bygges om til normalspor, og ble den første smalsporbanen i Norge det skjedde med. Det var en hard strid om Bergensbanens sporvidde, da det var et slags prinsipp tidligere at bare mellomriksbaner skulle bygges som normalsporede baner, mens man ellers fikk nøye seg med de billigere smalsporbanene. Hvorvidt de i det lange løp var så mye billigere enn de tyngre normalsporbanene er usikkert, noe normalsporforkjemperne også argumenterte med. Blant annet var omlastingen mellom normalspor og smalspor en dyr og tidsødende sak. Med vedtaket om en normalsporet Bergensbane var i realiteten slaget om sporviddene i Norge avgjort – til normalsporets fordel.

AnleggRediger

I forbindelse med anlegget ble det opparbeidet en 120 km lang anleggsvei, Rallarveien, over det veiløse fjellet mellom Flåm og Haugastøl. Byggingen av banens fjellstrekning var en stor utfordring. Linjen måtte legges i et ugjestmildt terreng langt over havet, på steder uten veier og hvor det på vinterstid var flere meter med snø. Særlig byggingen av den 5311 meter lange Gravhalstunnelen var problematisk, dette var den til da lengste tunnelen i Nord-Europa. Det ble jobbet på tre skift hver uke i seks år for å få tunnelen ferdig. For å skaffe kraft til utbyggingen ble det bygget kraftverk i Gangdalsfossen vest for tunnelen, og et lite kraftverk i Kjosfossen øst for tunnelen der Flåmsbana går nå. Dette ble erstattet av et større kraftverk til drift av Flåmsbana.[7]

Den gamle smalsporede Vossebanen ble oppgradert til normalspor før åpning av Bergensbanen. Her kom forsyningene til dels sjøveien.[7]

Bergensbanen har 2700 broer. Før 1900 var det vanlig med jernbanebroer i jern. På Bergensbanen ble i stedet steinhvelvingsbroer brukt i stor grad.[11]

Strekningen mellom Voss og Myrdal ble åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906 fram til 15. september samme år, og så fra 16. juni 1907. GulsvikGeilo ble åpnet for midlertidig trafikk fra 21. desember 1907, og Geilo – Myrdal fra 10. juni 1908. Hele linjen åpnet for ordinær trafikk fra 1. desember 1909, men banen ble offisielt åpnet 27. november 1909. Før Haverstingtunnelen ble tatt i bruk gikk trafikken på Krøderbanen og med båt langs Krøderen. Når Krøderen var islagt gikk trafikken med hest og slede på innsjøen. På østsiden var kryssingen av Ådalselva en av utfordringene og resultatet ble den lange Begna bru med 10 steinhvelvinger.[7]

I 1939 ble det i samarbeid med reisebyråene Berg-Hansen og Winge satt i gang forsøksdrift med såkalte Michelin-vogner. Dette var lette bensindrevne vogner med gummihjul og de var dermed både raske og stillegående. Største hastighet var 105 km/t og de kjørte Oslo-Bergen på 8 timer, 4 timer raskere enn normalt. De lette vognene egnet seg ikke til vinterbruk. Etter krigen ble vognene returnert til Frankrike.[12]

Fram til 1957 var det damplokomotiver som i hovedsak trakk togene på banen. Deretter tok dieseldrevne lokomotiver over fram til 1964. Banen ble elektrifisert i etapper, med Bergen - Voss som første strekning, ferdig 1954. Deretter ble strekningen Roa - Hønefoss elektrifisert sammen med Oslo Ø - Jaren på Gjøvikbanen 1959. Hokksund - Hønefoss, hvor persontogene i all hovedsak går i dag var ferdig elektrifisert samme år. Hele banen var ferdig elektrifisert 7. desember 1964.

 
Rett vest for Finsetunnelen ved Låghellervatnet mellom Finse og Hallingskeid. Linjen gikk tidligere i en skarp sløyfe, deler av denne kan skimtes ved togets bakre ende.

Hele strekningen mellom Oslo og Bergen var opprinnelig 493 km lang og hadde 182 tunneler, med en total lengde på 73 km, men i dag er den totale lengden 471,25 km over Roa. Den lengste tunnelen er Finsetunnelen med sine 10 300 meter, medregnet et overbygg er den 10 600 meter lang. Den høyestliggende stasjonen er Finse stasjon (1222 moh.) og linjens høyeste punkt var Taugevatn (1301 moh.), helt til Finsetunnelen åpnet i 1993. Høyeste punkt er nå inni denne tunnelen (1237 moh.)

Både Vossebanen og Bergensbanens vestlige del har ligget utsatt til. Det er derfor foretatt en rekke linjeendringer i årenes løp, helst ved at strekninger er lagt inn i tunnel. De to største linjeomleggingene i så måte var åpningen av Ulrikstunnelen i 1964 (ligger egentlig på Vossebanen), og Finsetunnelen i 1993. Alle disse endringene har ført til at banen mellom Hønefoss og Bergen er forkortet fra 402,5 km i 1909 til 371,3 km i dag. Linjeomleggingen i 1964 med Ulrikentunnelen og Arnanipa (tunnel) førte til innkorting på 21 km.[7]

Jernbanelinjen er i dag en populær turistattraksjon. Den gamle anleggssveien, Rallarveien, ligger tett inntil linjen og er et populært turmål, Vy leier ut sykler blant annet på Finse.[trenger referanse] Ved Myrdal går det et spektakulært sidespor (20 km) ned til Flåm. Flåmsbana er helårsbane med redusert drift i vinterhalvåret.

Stasjoner på BergensbanenRediger

 
Mellom Trengereid og Vaksdal på Vossebanen
 
Jernbanestasjonen i Bergen

Randsfjordbanen og Bergensbanen ble knyttet sammen i 1909Hønefoss. Opprinnelig kjørte Bergensbanen via Gjøvikbanen til Roa og Roa–Hønefosslinjen derfra videre til Hønefoss stasjon. Etter at Oslotunnelen ble åpnet ble hovedstrekningen lagt via Drammen. De avstander som oppgis her er i henhold til dagens kjørerute, som går via Hønefoss og Drammen til Oslo. Denne er 34,64 km lenger enn ruten Hønefoss–Roa–Oslo.

LinjekartRediger

Kilometrering i parentes er via Roa.

Tegnforklaring
Vis U Buskerud, S Sogn og Fjordane og Ulvik,
      R Hordaland vestover fra Ulvik
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
    se Gjøvikbanen
    0,00 km Oslo S (1854)
    se Drammenbanen
    Ringeriksbanen, under planlegging[13]
Roa
      52,86 km Drammen (1866) 2,2 moh.
    se Randsfjordbanen
    Sundvollen
    Roa-Hønefossbanen fra Roa
 
124,21 km
(89,57 km)
Hønefoss (1868) 96,8 moh.
    Randsfjordbanen til Hen
  provisorisk forbindelse til Randsfjordbanen (1909–12)
  Sørumtoppen (holdeplass, 1954)
   
  Weksal (holdeplass, 1930)
  Ramsrud (holdeplass, 1930)
  Halsteinrud (holdeplass, 1930)
  Nøkleby (1915)
  sidespor til omformerstasjon
  Tveit-tunnelen (115 m)
  Heggen (holdeplass, 1930)
  Fv174 Vemeveien
  Fv174 Vemeveien
  Heggen bru over Hegga
  Heggen bru over Hegga
  Østveme (holdeplass, 1930)
  135,09 km Veme (1909)
  Fv175 Vemeveien
  Borglund (holdeplass, 1930)
  Fonkalsrud (holdeplass, 1930)
  Fonkalsrud bru over Væla (20 m)
  Jonsrud (holdeplass, 1930)
  Gardhammar (holdeplass, 1930)
  141,21 km Bårnås (1913)
  Evjen (holdeplass, 1930)
  Skraperud (holdeplass, 1930)
  (110,52 km) sidespor til Soknabruket
  Lofthus (holdeplass, 1930)
  Sokna bru over Sogna (34 m)
  Fv178 Strømsoddveien
  146,63 km Sokna (1909)
   
  Kroksrud (holdeplass, 1934)
  Ulsrud-tunnelen (106 m)
  Rud-tunnelen (31 m)
  Grindbakken (holdeplass, 1930)
  Juvet-tunnelen (163 m)
  Juve (holdeplass, 1932)
  Store Langvassoset-tunnelen (331 m)
  Lille Langvassoset-tunnelen (38 m)
  Langvassoset (holdeplass, 1949)
  155,24 km Rallerud (1914, blokkpost)
  Hansomplass (holdeplass, 1930)
  Haversting (holdeplass, 1930)
  Haverstingtunnelen (2 300 m)
  Øvre lille Ørgenvika-tunnelen (66 m)
  Nedre lille Ørgenvika-tunnelen (120 m)
  162,92 km Ørgenvika (1909)
  Lange Ørgenvika tunnel (193 m)
  Trolldalen tunnel (634 m)
  164,34 km Trolldalen (1986)
  Nedre Trolldal tunnel (153 m)
  Dragonbråten-tunnelen (123 m)
   gammel linje
    Øvre Lindelia-tunnelen (73 m)
    Midtre Lindelia-tunnelen (39 m)
    Lindelia-tunnelen (872 m)
  Lindelia-tunnelen (872 m)
    Nedre Lindelia-tunnelen (211 m)
   gammel linje
  Leknes-tunnelen (199 m)
  Fv201
  Sønsteby (1930)
  Fv201
  Trommald (1931)
  175,42 km Gulsvik (1907)
   gammel linje
    Østre Gulsviktunnelen (130 m)
    Gulsvik-tunnelen (1 002 m)
  Gulsvik-tunnelen 1 002 m)
    Midtre Gulsviktunnelen (11 m)
    Vestre Gulsviktunnelen (230 m)
   gammel linje
  Store Haremo-tunnelen (415 m)
  Lille Haremo-tunnelen (63 m)
  Flatsjø (1930)
  Buøyni (1935)
  Flå-tunnelen (30 m)
  186,64 km Flå (1907) 155,0 moh.
  Bru over Saulidelva (24 m)
  Hei (1935)
  Kvie (1930)
  Jorde (1947)
  Østre Gaptjernnatten-tunnelen (28 m)
  Vestre Gaptjernnatten-tunnelen (48 m)
  Fv203
  194,51 km Austvoll (1907, blokkpost)
  Fv203
  Mælebråten-tunnelen (56 m)
  Tjærenatten-tunnelen (247 m)
  Østre Kolsrud-tunnelen (340 m)
  198,61 km Kolsrud (1914)
  Midtre Kolsrud-tunnelen (26 m)
  Vestre Kolsrud-tunnelen (48 m)
  Nøbb-tunnelen (98 m)
  Kleven-tunnelen (35 m)
  Rauk-tunnelen (90 m)
  204,61 km Bergheim (1913)
  Sevre-tunnelen (291 m)
  Velta (1938)
  Geitsund-tunnelen (64 m)
  Børtnes-tunnelen (71 m)
  Løvik-tunnelen (22 m)
  208,41 km Bromma (1907)
  Gråsult-tunnelen (57 m)
  Nordhagen-tunnelen (51 m)
  (176,83 km) Støe (1936, blokkpost)
  Fv212
  213,47 km Liodden (1913)
  Blingsmo-tunnelen (60 m)
  Heggen bru over Todøla (25 m)
  Grønna (1931)
  Fv213 Vassfarveien
  220,06 km Nesbyen (1907) 168,8 moh.
  Gunnbjørnsdokk (1930)
   gammel linje
   Falkenhorst Brücke
   Fv213
  Fv213
   Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
  Svenkerud bru over Hallingdalselva (53 m)
     (ca. 15 m)
    (ca. 15 m)
   gammel linje
  229,22 km Svenkerud (1914, blokkpost)
  Eikle (1935)
  237,02 km Gol (1907) 207,4 moh.
  (210,66 km) Rotneim (1930, blokkpost)
  Trillhus (1931)
  252,49 km Torpo (1907) 326,6 moh.
  Torpemoen (1958)
  Sando (1931)
  259,81 km Jegermoen (1954)
  262,85 km Ål (1907) 436,6 moh.
  276,20 km Hol (1907)
  Breidfoss bru over Usta (41,4 m)
  Breidfoss (1931)
    Lienveien
  Bardøla (1947)
  287,38 km Geilo (1907) 794,2 moh.
  Såbal-tunnelen (313 m)
  Ustaoset-tunnelen (101 m)
  299,31 km Ustaoset (1912) 990,6 moh.
  Karistøl-tunnelen (37 m)
  310,14 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
    Haugastølveien
   gammel linje
   Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
  Gråskallen-tunnelen (2 710 m)
   (288,89 km) Tunga krysningsspor
  (288,89 km) Tunga krysningsspor
   Tunga stasjon
 
   gammel linje
   BuskerudHordaland
  BuskerudHordaland
   gammel linje
   Kongsnut (1995, 415 m)
  Kongsnut (1995, 415 m)
   gammel linje
  336,74 km Finse (1908) 1222,2 moh.
    gammel linje (1993)
    Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
  Finsetunnelen (1993, 10 300 m) 1 237 moh.
    (312,28 km) Kvinå (1959)
    344,15 km Fagernut krysningsspor
  344,15 km Fagernut krysningsspor
    (313,00 km) Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
    (ca. 300 m)
    (ca. 850 m)
   
   
 
    353,21 km Høgheller grenpunkt gammel linje (1993)
  Øvre Høgda-tunnelen (143 m)
  Nedre Høgda-tunnelen (80 m)
  Øvre Høgheller-tunnelen (106m)
  Nedre Høgheller-tunnelen (154 m)
  Øvre Midtstua-tunnelen (55 m)
  Nedre Midtstua-tunnelen (55 m)
  Skara-tunnelen (66 m)
  Skomå-tunnelen (52 m)
  Hallingskeid-tunnelene (111 m)
  357,44 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.
  Østre Hallingskeid-tunnelen (103 m)
  Vestre Hallingskeid-tunnelen (78 m)
  Grøndalshalsen-tunnelen (265 m)
  Øvre Tjoadal-tunnelen (486 m)
  Midtre Tjoadal-tunnelen (41 m)
  Nedre Tjoadal-tunnelen (72 m)
  Øvre Grøndalen-tunnelen (242 m)
  Nedre Grøndalen-tunnelen (163 m)
  HordalandSogn og Fjordane
  Klevefeten-tunnelen (154 m)
  Kleven-tunnelen (136 m)
  Kleva bru over Moldåa (30 m)
  Klevenosi-tunnelen (126 m)
  Øvre Lillekleven-tunnelen (54 m)
  Nedre Lillekleven-tunnelen (146 m)
  Seltuft-tunnelen (45 m)
  Øvre Seltuftberg-tunnelen (279 m)
  Nedre Seltuftberg-tunnelen (96 m)
  Øvre Bodladal-tunnelen (55 m)
  Nedre Bodladal-tunnelen (21 m)
  Reinunga-tunnelen (1 820 m)
  Styvedalen-tunnelen (65 m)
  Lille Geithammer-tunnelen (76 m)
  Midtre Geithammer-tunnelen (39 m)
  Store Geithammer-tunnelen (584 m)
  Myrdalsleite-tunnelen (31 m)
    Flåmsbana
  370,44 km Myrdal (1908) 866,8 moh.
  Gravhalstunnelen (1908, 5 311 m)
  376,79 km Upsete (1908) 850,2 moh.
  Upsete-tunnelen (430 m)
  Sogn og FjordaneHordaland
  Langvasstunnelen (79 m)
  (344,80 km) Vieren (1948)
  (345,00 km) Vieren blokkpost
  Langvannsoset-tunnelen (115 m)
  Øvre Ørneberget-tunnelen (140 m)
  Nedre Ørneberget-tunnelen (76 m)
  382,14 km Ørneberget (1958)
  Kleivane-tunnelen (1 220 m)
  Ljosandal-tunnelen (253 m)
  384,01 km Ljosanbotn (1948)
  Helle-tunnelen (29 m)
  Rjoandal-tunnelen (229 m)
  388,86 km Mjølfjell (1908) 627,2 moh.
  Almenningen-tunnelen (15 m)
  Grytestølen-tunnelen (70 m)
  392,19km Eggjareid (1936)
  Fv307
  394,44 km Volli (1936)
  Øvre Vold-tunnelen (59 m)
  Midtre Vold-tunnelen (78 m)
  Nedre Vold-tunnelen (28 m)
  397,37 km Reimegrend (1908) 464,6 moh.
  Store Skiple-tunnelen (564 m)
  Fv307
  400,94 km Skiple (1931)
  Lille Skiple-tunnelen (150 m)
  (369,40 km) Øyeflaten (1931)
  Bø-tunnelen (89 m)
  (371,52 km) Urdland (1908)
  Urdland-tunnelen (545 m) 304,0 moh.
  Rastadlia I-tunnelen (57 m)
  Rastadlia II-tunnelen (229 m)
  Rastadlia III-tunnelen (248 m)
  Rastadlia IV-tunnelen (313 m)
  410,54 km Kløve (1931)
  (378,54 km) Ygre blokkpost
  413,67 km Ygre (1908) 168,0 moh.
  Fv307 Tjukkebygdvegen
  Ygre-tunnelen (62 m)
  (381,56 km) Gjerdåker (1941)
  Tvilde-tunnelen (338 m)
  Strandaelvi (59 m)
    Strandavegen (ca. 15 m)
    Hardangerbanen (nedlagt)
    Palmafoss (1935)
    Palmafoss (1935)
   
  Fv315 Ringheimsvegen
  419,96 km Voss (1883) 56,5 moh.
   Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
   Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
  Kvålsåsen-tunnelen (1990, 4 923 m)
  
  (392,55 km) Bulken (1883)
  Bulken-tunnelen (705 m)
    (ca. 30 m)
  Vosso (48 m)
  (396,16 km) Seimsgrend (1936)
  Ho-tunnelen (710 m)
  Saghaug (1936)
  Skorve-tunnelen (7 m)
  (403,66 km) Evanger (1883)
  Hærnes-tunnelen (3 336 m)
  Hærnesvik (1936)
  Kattegjelet-tunnelen (529 m)
  Kattegjel viadukt-tunnelen (19 m)
  Lillevik-tunnelen (292 m)
  (410,24 km) Jørnevik (1936)
  Røvstona-tunnelen (542 m)
  (414,13 km) Bolstadøyri
   Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
   Bolstad-tunnelen (110 m)
  Bolstad-tunnelen (110 m)
   Trollkona-tunnelen (1987, 8 043m)
  Trollkona-tunnelen (1987, 8 043m)
  
  Holhøyden-tunnelen (73 m)
  Fv314 Bråtet
  (425,29 km) Dale (1883) 43,4 moh.
  Dalegården Spor
   
  Dalebrygga-tunnelen (475 m)
  Daleura-tunnelen (29 m)
  Hellestræ (1936)
  Stanghelle bru (32,8 m)
  (432,22 km) Stanghelle (1883)
  Hetta-tunnelen (1 243 m)
  Fossmarkli (1936)
  Lille Fossmark I-tunnelen (38 m)
  Lille Fossmark II-tunnelen (93 m)
  Store Fossmark-tunnelen (742 m)
  Skreien I-tunnelen (300 m)
  Skreien II-tunnelen (662 m)
  475,17 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
  Vaksdal bru (22 m)
  Vaksdal-tunnelen (180 m)
  Boge I-tunnelen (70 m)
  Boge II-tunnelen (81 m)
  (442,36 km) Bogegrend (1938)
   Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
   Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
  Bogelia hvelv I-tunnelen (92 m)
   Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
  Bogelia hvelv II-tunnelen (37 m)
   Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
  Bogelia hvelv III-tunnelen (30 m)
   Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
  Bogelia hvelv IV-tunnelen (83 m)
   Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
  Bogelia hvelv V-tunnelen (109 m)
   Kjenes-tunnelen (410 m)
  Kjenes-tunnelen (410 m)
   Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
  Hananipatunnelen (1971, 6 096 m)
   Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
  Trengereid spor 2 tunnel (54 m)
  
  487,05 km Trengereid (1883)
  Trengereid I-tunnelen (83 m)
  Sunnes bekk-tunnelen (83 m)
  Trengereid II-tunnelen (116 m)
  Slåttabekk-tunnelen (20 m)
  Risnes I-tunnelen (26 m)
  Risnes II-tunnelen (92 m)
  Risnes III-tunnelen (291 m)
  Risneset (1935)
  Romslo I-tunnelen (581 m)
  Romslo II-tunnelen (377m)
  Romslo (1935)
  Songstad I-tunnelen (583 m)
  Songstad II-tunnelen (330 m)
  Songstad III-tunnelen (295 m)
   Gamle Vossebanen (nedlagt og fjernet)
   Herland-tunnelen (781 m)
  Herland-tunnelen (781 m)
  
  493,27 km Takvam (1966)
  Takvam-tunnelen (251 m)
  Tunestveidt-tunnelen (61 m)
    494,00 km Tunestveit Gamle Vossebanen
    Arnanipa-tunnelen (2 190 m)
   
   
    501,43 km Arna (1964) 8,0 moh.
  501,43 km Arna (1964) 8,0 moh.
    Fv237 Reinane
    Ulrikentunnelen (1964, 7 670 m)
    (466,25 km) Ulriken blokkpost
   
    Undergang Kalfarveien (68 m)
     
    sidespor til Solheim på Gamle Vossebanen
   
    Nygårdstangen terminal
    Nygårdsparken
    Nygårdsparken
    Havnebane nord (1421 m, 1921)
    526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
    526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
  526,64 km Bergen (1913) 3,9 moh.
    Dokken terminal
    Dokken terminal
    sidespor til Skutevik
    Skolten havnespor

Gammel linje mellom Haugastøl og HallingskeidRediger

 
Toget på vei vestover langs ny trase går inn i tunnel rett øst for Tungevatnet, rester av gammel trase til høyre mot Tunga stasjon, Rallarvegen ved bergfoten.

Avstandene nedenfor er oppgitt til Oslo via Roalinjen. Disse er 34,64 km kortere enn via Drammen.

 
Bergensbanen på Hardangervidda, parti fra den gamle strekningen
Tegnforklaring
  275,50 km Haugastøl (1908) 988,0 moh.
    ny linje via Gråskallentunnelen
    288,70 km Tunga stasjon
    ny linje
    302,10 km Finse (1908) 1222,2 moh.
    ny linje via Finsetunnelen (1993)
    312,28 km Kvinå (1959)
    313,00 km Taugevatn (se artikkelen) 1300 moh.
    (ca. 300 m)
    (ca. 850 m)
   
    318,57 km Høgheller grenpunkt ny linje (1993)
  322,80 km Hallingskeid (1908) 1110,1 moh.

Kommuner Bergensbanen passerer gjennomRediger

Slik banen går idag via Drammen.

Fylke Kommune Note
Oslo Oslo Drammensbanen
Akershus Bærum
Asker
Buskerud Lier
Drammen
Nedre Eiker Randsfjordbanen
Øvre Eiker
Modum
Ringerike
Krødsherad Bergensbanen
Flå
Nes
Gol
Ål
Hol
Hordaland Ulvik
Sogn og Fjordane Aurland
Hordaland Voss
Vaksdal
Bergen

FramtidRediger

Det er planer om å bygge Ringeriksbanen, en ny bane hvor en stor del av strekningen mellom Oslo og Hønefoss går i tunnel. Avstanden Oslo S-Hønefoss blir da rundt 65 km, en innkortning på 60 km. Reistetiden forkortes med om lag 50 minutter. Anlegget er kostnadsberegnet til 17 milliarder kroner. Prosjektet ble i prinsippet vedtatt av Stortinget 18. juni 1992, uten at det ble bevilget penger. I 2015 ble ringeriksbanen på nytt tatt inn i nasjonal transportplan, den vil bli bygget sammen med ny E16 for å få lavere totalkostnad på de to prosjektene. Byggestart vil sannsynligvis bli i 2023.


Nytt dobbeltspor er under bygging mellom Bergen og Arna og vil åpnes i 2024. Dobbeltspor mellom Arna og Voss er under planlegging.

SnøryddingRediger

 
Roterende snøfres skjøvet av to lokomotiver, 1908

Bergensbanens eksistens står og faller på at den holdes åpen over fjellet vinterstid. Man prøvde med midlertidig drift vinteren 1907/08 uten tilstrekkelig vern mot snøen, med det resultatet at banen måtte stenges en kort tid. Vernet mot snøen består av tunneler, snøoverbygg, snøskjermer og eget snøryddingsutstyr – samt at det rullende materiellet selv takler mindre snøfall, men det er ikke spesielt for Bergensbanen.

Spesielt for Bergensbanen er derfor de roterende snøplogene («roter», «damproter») som har vært i bruk siden den første prøvekjøringen vinteren 1907-1908.[14] De roterende snøplogene ble bygget ved Thunes Mek. Værksted etter teknisk direktør for NSB hadde vært i USA i 1905 for å studere slikt utstyr.[15] Banen fikk først tre dampdrevne rotere, som etter få år ble supplert med en fjerde. Disse var i mangt bygget som et damplokomotiv, men i stedet for å drive hjulene, drev dampmaskinen et skovlhjul i fronten som fylte hele bredden. Skovlene graver seg fram i snøen og slynger snøen ut oppover. I motsetning til et vanlig damplokomotiv der det meste ligger åpent, var damproterne innebygget. Det var blant annet gjort for at personalet, kalt maskinist på damproteren, skulle arbeide beskyttet for vær og vind. Fordi maskinkraften ble brukt til skovlhjulet hadde den ikke egen framdrift. Damproterne ble derfor koblet sammen med et vanlig damplokomotiv, gjerne av type 31a.

Den siste damproteren var i drift helt til 1976, men allerede i 1965 fikk banen sin første dieseldrevne roterende plog (Di R1). Denne måtte imidlertid gi tapt for snømassene vinteren 1976, mens den gjenværende dampdrevne klarte å åpne banen selv om deres nominelle styrke ikke var vesensforskjellig. Dette skyldes blant annet at en dampmaskin kan overbelastes betydelig en kort periode (til damptrykket synker for mye) på en annen måte enn en dieselmotor. Senere har banen fått nyere og mer avanserte typer roterende ploger, blant annet med flyttbare skovlhjul og ploger som kan vendes på eget understell. Damproterne og Di R1-rotern måtte snus på svingskiver, så det var behov for å stasjonere roterende ploger på begge sider av fjellet, slik at man ikke var avhengig av å måtte bekjempe snøen fra én side.

Snøutfordringene på Bergensbanen ble betydelig redusert etter åpningen av den 10,6 km lange Finsetunnelen i 1993. Før det var Finse stasjon stedet for hovedberedskapen, mens det også kunne stasjoneres snøryddingsmateriell på Myrdal st, samt på Voss og Ål.

YouTube har en illustrerende filmbit fra snørydding og vinterproblemene på Bergensbanen, hovedsakelig filmet i 1916: Uvær på Bergensbanen

Video fra BergensbanenRediger

Utdrag fra NRKs opptak av en komplett tur med Bergensbanen gjort 9. oktober 2009. Opptaket ble sendt på NRK2 i sin helhet som Bergensbanen minutt for minutt. Opptaket starter rett etter Finse stasjon i retning Oslo.

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Jernbaneverket. «Bergensbanen»
  2. ^ Construction Arna-Bergen, Bane NOR
  3. ^ a b c Store Norske leksikon om Bergensbanen
  4. ^ «På denne dag». Aftenposten. 27. november 2017. s. 28. 
  5. ^ a b c d e jernbaneverket om Bergensbanen
  6. ^ David Stenerud. «Bergensbanen best i verden». Nettavisen. 14. september 2005
  7. ^ a b c d e f Holøs, Bjørn (1984). Bergensbanen 75. Oslo: Gyldendal. 
  8. ^ Bremnes, Per Meyer (1983). Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda. Eidfjord: Eidfjord kommune. 
  9. ^ «Dramatisk veistrekning 70 år i august». Aftenposten. 2. august 1998. 
  10. ^ Nielsen
  11. ^ Gundersen, Håkon (1983). Samferdsel i Norge. Oslo: Samlaget. ISBN 8252123627. 
  12. ^ Gubberud, Ivar J. og Helge Sunde: Flåmsbana - historien om en av verdens bratteste jernbaner. Bergen: John Grieg, 1992.
  13. ^ Njål Svingheim (31. august 2007). «Bergensbanens forkortelse, Ringeriksbanen». Jernbaneverket. Besøkt 4. april 2008. 
  14. ^ 2009-02-20 A-magasinet side 46
  15. ^ Perler på et spor: en reise i jernbanens kulturminner. [Oslo]: Jernbaneverket. 1997. 

KilderRediger

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger