Vossebanen

Vossebanen er den opprinnelige jernbanestrekningen mellom Bergen og Voss. Den ble åpnet i 1883 som smalsporet jernbane og ombygget til normalspor i 1904.

Vossebanen
Bergen gamle stasjon.jpg
Bergen gamle stasjon, 1882-1913 (revet 1976). Beliggenheten var i vestkanten av Lille Lungegårdsvannet.
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
Statusdel av Bergensbanen
UtgangsstasjonBergen
EndestasjonVoss
Drift
Åpnet1883
Teknisk
Lengde107 km
Vossebanen på Commons

Strekningen (Tunestveit-) Garnes – Midttun drives i dag som veteranjernbanen under varemerkenavnet Gamle Vossebanen. Gamle Vossebanen er fredet av Riksantikvaren.[1] Strekningen Voss - Tunestveit inngår i dag i Bergensbanen.

HistorikkRediger

I en tidlig fase ble det foreslått å anlegge kanal mellom Bolstadøyri ved fjorden og Vangsvatnet (som bare er 50 meter over havet) slik at dampbåten kunne gå helt til Vossevangen.[2] Bortsett fra Bolstadøyri har ikke Voss direkte adkomst til sjøen. Fra 1854 gikk de dampbåt mellom Bergen og Bolstadøyri, og den klarte turen på 5-6 timer. Før Vossebanen gikk det en periode også dampbåt på Evangervatnet. Vossebygdene var rike på folk og ressurser, og før utbygging ble vedtatt ble det fremholdt at transporten til byen var besværlig med fire kjørestrekninger og tre båtstrekninger. Bergen hadde 35000 innbyggere og bygdene langs den planlagte jernbanen hadde 25000.[3][4]

Vossebanen gikk langs Bolstadfjordens sørside gjennom flere kortere tunneler. Bergensbanen ble med Trollkona tunnel i 1987 flyttet langt inn i berget og en del gamle jernbanetunneler ble utvidet til veitunneler da hovedveien Bergen-Voss (E16) ble lagt langs Bolstadfjorden i 1992. Veien ble til dels lagt i rettere linje enn Vossebanen og veitraseen krysset den gamle jernbanetraseen flere ganger. Kluftafjellstunnelen går i fjellet like innenfor Kløftefjell jernbanetunnel som ble tatt ut av bruk. Kvålsåsen tunnel på Bergensbanen ble åpnet i 1990 og erstattet en svingete strekning langs Vangsvatnet. Traseen langs Vangsvatnet ble brukt til E16.[5][6]

Frem til 1960-tallet var flere bygder langs Vossebanen mellom Trengereid og Bulken uten veiforbindelse. Mellom Vaksdal og Dale var det bare jernbane og kjørende fra Dale eller Stanghelle til Bergen måtte reise om Voss og Hardanger - en strekning på over 200 km sammenlignet med 40 km med toget.[7]

Jernbanen førte til oppsving for bygdene langs traseen både med bedre samferdsel og aktivitet i anlegg og drift av banen. I anleggstiden var det særlig stor aktivitet på Bolstad det var et stort grustak som forsynte banelegemet til rundt 1950. Ved Bolstad var også de tre største tunnelene som til da var drevet i Norge.[8]

Nedlagt og revet strekning
  • Nesttun – 31,2 moh., nedlagt som stasjon (sidelinje til Osøyro 1894–1935)
  • Fjøsanger – 8,2 moh., nedlagt som stasjon
  • Minde – 18,3 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til 2020.
Ny strekning fra Minde til Bergen nye stasjon, åpnet 1913
  • Kronstad – 21,5 moh., passasjertrafikk nedlagt 1965, godstrafikk til ca. 2000.
  • Bergen – 3,9 moh., nåværende stasjon, åpnet 1913.
 
«Oversigtskart over Vossebanen og dens Omgivelser» 1886.
Foto: Nasjonalbibliotekets kartsamling.

LinjekartRediger

 
Kart, 1896
 
Trengereid med Vossebanen fotografert i 1890. foto: Hallwylska museet
 
Trengereid stasjon. Foto: Svein Harkestad
 
Garnes stasjon på Vossabanen. Mellemstasjon av 3. Klasse. Endestasjon i nord for veteranjernbanen. Foto: Svein Harkestad
 
Arna gamle stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
 
Espeland holdeplass for veteranjernbanen på Vossabanen. Foto: Svein Harkestad
 
Haukeland stasjon for veteranjernbanen på Vossabanen. Mellemstasjon av 4. Klasse. Foto: Svein Harkestad
Tegnforklaring
   Bergensbanen fra Myrdal
   Hardangerbanen (nedlagt)
   388,74 km Palmafoss godsterminal (1935)
  
  385,32 km Voss (1883) 56,5 moh.
  
   Kvålsåsen tunnel (4 923 m)
   Djukastein (1936)
  
  393,38 km Bulken (1883)
  (705 m)
  Vosso (48 m)
  396,16 km Seimsgrend (1936)
  Ho (710 m)
  Saghaug (1936)
  Skorve (7 m)
  403,66 km Evanger (1883)
  Hærnes (3 336 m)
  Hærnesvik (1936)
  Kattegjelet (529 m)
  Kattegjelet viadukt tunnel (19 m)
  Lillevik (292 m)
  Jørnevik (1936)
  Røvstona (542 m)
  414,13 km Bolstadøyri (1883)
  
   Bolstad tunnel (110 m)
   Trollkonatunnelen (8 043 m)
   Verpelstad
   Dalseid
  
  
  Holhøyden (73 m)
  Fv5400 Bråtet
  industrispor
  425,29 km Dale (1883) 43,4 moh.
  industrispor
    Vaksdalsvegen
  Dalebrygga (475 m)
  Daleura (29 m)
  Hellestræ (1936)
  Stanghelle bru Straumen (33 m)
  432,22 km Stanghelle (1883)
  Hetta (1 243 m)
  Fossmarkli (1936)
  Lille Fossmark I (38 m)
  Lille Fossmark II (93 m)
  Store Fossmark (742 m)
  Skreien I (300 m)
  Skreien II (662 m)
  Fv5408 Kaivegen
  440,53 km Vaksdal (1883) 16,0 moh.
  Vaksdal bru (22 m)
  Vaksdal (180 m)
  Boge I (70 m)
  Boge II (81 m)
  442,36 km Bogegrend (1938)
  
   Bogelia hvelv I (92 m)
   Bogelia hvelv II (37 m)
   Bogelia hvelv III (30 m)
   Bogelia hvelv IV (83 m)
   Bogelia hvelv V (109 m)
   Kjenes (410 m)
   Hananipatunnelen ( 6 096 m)
   444,21 km Langhelle (1936)
   447,58 km Stavenes (1919)
  
  
  452,41 km Trengereid (1883) 15,7 moh.
  Trengereid I-tunnelen (83 m)
  Sunnesbekktunnelen (83 m)
  Trengereid II-tunnelen (116 m)
  Slåttabekktunnelen (20 m)
  Risnes I-tunnelen (26 m)
  Risnes II-tunnelen (92 m)
  Risnes III-tunnelen (291 m)
  Risneset
  Romslo I-tunnelen (581 m)
  Romslo II-tunnelen (377m)
  Romslo
  Songstad I-tunnelen (583 m)
  Songstad II-tunnelen (330 m)
  Songstad III-tunnelen (295 m)
  
   Herlandtunnelen (781 m)
   457,92 km Herland (1916)
  
  458,63 km Takvam (1966)
  Takvamtunnelen (251 m)
  Tunestveit-tunnelen (61 m)
    459,36 km Tunestveit Bergensbanen til Bergen
    Tunes (1935)
    Tunes (68 m)
    463,13 km Garnes (1883) 21,2 moh.
    Garnesvegen Fv5354
    Seimsmark (1941)
    Ådnavegen × Garnesvegen Fv5354/Fv5356 (rundkjøring)
    466,79 km Arna gamle stasjon (1883) 21,4 moh.
   
    468,77 km Arnatveit (1931)
    587 Hardangervegen
    471,32 km Espeland (1899) 70,6 moh.
    Lone
    474,29 km Haukeland (1883) 81,6 moh.
    Søylen (89 m)
    Bratland (1958)
    Bratland (258 m)
    Grimen (123 m)
    Grimåsen (1924)
    Helldal I (24 m)
    Helldal II (29 m)
    587 Hardangervegen
    478,92 km Helldal (1886) 68,4 moh.
    481,05 km Midtun (1925)
   
    Nesttunelva (18 m)
    Nesttun-Osbanen (1894-1935)
    482,54 km Nesttun (1883) 31,2 moh.
   
     483,36 km Kloppedal (1930)
   
    484,12 km Hop (1883)
    484,86 km Paradis (1932)
    Olderhaug (1935)
    486,33 km Fjøsanger (1883) 8,2 moh.
    Kristianborg (1930)
   
    582 Minde Allé
    488,80 km Minde (1889) 18,3 moh.
    Minde godsterminal
   
    489,00 km Solheim sporveksel
    582 Inndalsveien
    Bybanen i Bergen
    489,63 km Kronstad (1913 - 2000) 21,5 moh.
    sidespor
    490,00 km Solheimsviken (1883) 10,0 moh.
    Kronstad (464 m)
    Strømmen
    Bergensbanen fra Tunestveit
    Nygårdstunnelen (129 m)
    492,00 km Bergen gamle stasjon ved Lille Lungegårdsvann (1883–1913)
  sidespor til Dokken
  sidespor til Skoltegrunnskaien og Slaktehuset i Sandviken
  492,30 km Bergen (1913) 3,9 moh.

BilderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Aftenpostens historiemagasin nr. 10 - 2016
  2. ^ Ivar J. Gubberud (1983). Vossebanen 1883-1983. En beretning om Vossebanens tekniske og politiske historie gjennom hundre år. Norsk jernbaneklubb. ISBN 82-90286-05-8. 
  3. ^ Broch, Just (1932). Av Bergensbanens historie. Oslo: Cappelen. 
  4. ^ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 
  5. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  6. ^ Bolstadfjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk
  7. ^ Aspenberg, Nils Carl (1999). Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen. Oslo: Baneforl. ISBN 8291448280. 
  8. ^ Bolstadboka: frå fjell til fjord. Bolstadøyri: Studieringen i lokalsoge. 1991. ISBN 8299234905. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vossebanen&oldid=21313906»