Sandviken (Bergen)
| Sandviken | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Sandviken bydel sett fra Sandviksbatteriet. | |||||
| Areal | 3,43 kvadratkilometer | ||||
| Beliggenhet | |||||
 Sandviken 60°24′21″N 5°19′27″Ø | |||||
Sandviken er et strøk i Bergen i Bergenhus bydel og ligger geografisk sett nordøst for byens sentrum. Bydelen ble skilt ut fra Bergen av lensherre Erik Rosenkrantz i 1561 gjennom makeskifte med kongen. Sandviken ble innlemmet i Bergen igjen i 1876.
Strøket Sandviken begrenses mot Ytre Sandvikens grense i nord, gjennom Fjellveien til det gamle grensegjerdet ved Christinegård, så ned til sjøen ved Småmøllen (Slaktehustomten). Grenselinjen i sør er identisk med grensen mellom Bergen og Sandviken før 1877.
Strøket omfatter grunnkretsene Munkebotn, Måseskjæret, Wilhelmineborg, Sandvikstorget, Rosegrenden, Kirkegaten og Christinegården, med til sammen 3 737 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,87 km². Sandviksveien er hovedveien gjennom området, som for det meste består av boligbebyggelse. På Sandvikstorget står statuen av Madam Felle. Det lokale buekorpset heter Sandvikens Bataljon.
Innenfor strøkets grenser ligger lyststedene Måseskjæret fra 1795 og Christinegård fra 1763, Stoltz' reperbane fra 1690-tallet, verneverdige Sandviksboder (sjøboder) fra 1600-tallet, gjestehuset og traktørstedet Møllersalen, Bergen Arkitekt Skole, Norsk Lærerakademi, forsvarsanlegget Sandviksbatteriet, den bratte turstien Stoltzekleiven som leder opp mot Sandviksfjellets topp, og deler av Fjellveien.
HistorieRediger
Sandviken ble tidlig utbygd med vannmøller og skipsverft. Mølledriften ved Mulelven kan muligens gå tilbake til slutten av middelalderen. Storemøllen kan spores tilbake til 1300-tallet.
Sandviken tilhørte stattholder Hannibal Sehested fram til 1651, da han måtte forlate sin stilling og Sandviken ble overtatt av kronen. Kjøpmann Gabriel Marselis (1609–1673) kjøpte Sandviken i 1657. Rundt 1660 ble eiendommen solgt til kommersedirektør Herman Garmann (1612–1674). Garmannslekten satt på eiendommen fram til 1850, da Johan Mohr kjøpte Sandviken og solgte til Bergen kommune i 1876 for 200 000 kr.
Sandviksbukten ble tatt i bruk som stapelhavn, eller avlastningshavn, for Bergen fra 1600-tallets slutt. Kjøpmenn fra Bergen bygde båtstøer og sjøboder. I 1776 var det fire reperbaner i Sandviken. På markene innenfor havneanleggene ble det i løpet av 1700- og 1800-tallet etablert bebyggelse som etter hvert dannet «grender». I Sandviken finner man Grensegrenden, Fæstergrenden, Pyttergrenden, Rosegrenden/Fjæregrenden og Strandens grend. Etterhvert som beboerne fikk bedre råd ble noen av bygningen påbygd med ark og andre etasje. På 1700-tallet ble det også bygget en rekke lyststeder i Sandviken Christinegård, Brødretomten, Måseskjæret, Elsesro, Frydenlund, Krohnstedet, Hoffmannsgård (Püttergaarden), Christineborg, Ditlefsengen og Skansehaugen.
Sandviken var lenge en isolert forstad. Forbindelsen til byen over land gikk over Rothaugen, Ladegården, Stølen og Steinkjelleren. Nye Sandviksvei ble anlagt til Rothaugen 1869–1873. I 1883 kom en 6 alen bred kjørevei til Hellen, året etter en vei til Breiviken om Nyhavn. Sporvognslinjen Nygård-Sandviken skole ble åpnet i 1897, forlenget til Sandvikstorget i 1905 og videre til Sandviksveien 127 i 1911.
1911–1914 ble Nye Sandviksvei forlenget nordover ved at den ble flyttet inn i «Rothaugen», og gatebredden utvidet til 15 m. I midten av 1920-årene var Sjøgaten langs strandlinjen fra Skuteviken til Sandvikstorget fullført. 23 000 m3 stein ble sprengt ut og for det meste brukt til byggingen av Skoltegrunnskaien. Forbindelsen videre nordover kom i stand etter hvert. Arbeidet med Helleveien tok til i 1922, parsellen til Lynghaugen var ferdig i 1927, mens resten av strekningen til Hellen ble åpnet i 1930.
Først nå kunne utbyggingen av nordre bydel for alvor komme igang. Etter den annen verdenskrig tok det tid før Sandviken ble videre utbygd. 1952-57 ble Sjøgaten og Sandviksveien modernisert. Helleveien nådde frem til Åsane i 1960-årene, parallelt med boligreisingen på strekningen.
Ytre Sandviken ble eget sogn i 1957, og fikk navnet Biskopshavn etter en folkeavstemning i 1961. Eidsvågstunnelene ble åpnet i 1956 og 1988, og i 1970 ble veistrekningen mellom Skutevikstorget og Bontelabo utvidet.
Sandviken bydelRediger
Sandviken er også navnet på en tidligere bydel i Bergen, som i hovedtrekk inkluderte strøkene Bergenhus, Skuteviken, Ladegården, Sandviken og Ytre Sandviken. Begrepet Sandviken benyttes fortsatt om store deler av disse områdene. Sandviken bydel ble innlemmet i Bergenhus bydel i 2000.
BildegalleriRediger
Sandviken, sett fra Breistølen
Stoltz' reperbane i Sandviken i Bergen
Fæstergrenden.
Rosegrenden
Pyttergrenden
Hegreneset
Eksterne lenkerRediger
- Bergen byleksikon på nett, om Sandviken (område)
- Bergen byleksikon på nett, om Store Sandviken
- Bergen byleksikon på nett, om Sandviken (sogn)
- Bergen byleksikon på nett, om Sandviken batteri
- Bergen kommune strøksnavn
- Sandviken en bydel i Bergen
- Sandviken kulturhistoriske forening
