Nygårdsbroene

Nygårdsbroene er navnet på flere broer over Strømmen, Store Lungegårdsvann i Bergen, fra Nygårdstangen til Danmarksplass. Den eldste Nygårdsbroen stod ferdig til sankthans 1851, og knyttet sammen Domkirkens og Korskirkens landsogn med Årstad herred.[1] Broen hadde til å begynne med bompenger både for kjørende og gående.

Nygårdsbroene under arbeidene i forbindelse med Bybanen. Nye Nygårdsbro til høyre, Gamle Nygårdsbro skimtes i midten, og Nye Nygårdsbro II er under bygging til venstre.

I 1882 kom Vossebanen parallelt med broen, men ble revet i 1917.[2] Nygårdsbroen ble forsterket i 1919, bl.a. for å kunne forlenge trikkelinjen fra Florida sykehus over broen til den nedlagte Solheimsviken stasjon. På slutten av 1940-tallet ble veien mellom Florida sykehus og broen lagt på fylling ut i vannet. I Solheimsgaten og Møllendalsveien ble bygninger revet for å gi plass til det nye veisystemet tilknyttet broen.[3]

Strømmen under broenRediger

Det offisielle navnet på strømløpet under brospennet er Nygårdsstrømmen. Før utdypningen av denne mellom Store Lungegårdsvann og Puddefjorden, var tidevannsstrømmene sterke.[4] Det smale sundet var dermed lite egnet for å fundamentere en bro. Opprinnelig var det fire adskilte løp, der det nordlige løpet var en renne mellom Nygårdstangen og en stor holme som ble kalt Nygårdsholmen og var eid av Marinedepartementet. Dette løpet ble ofte tørrlagt ved lavvann. Men de tre andre løpene var farbare, selv om det lå noen store klebersteinsblokker på bunnen som en måtte passe seg for. Disse skulle stamme fra et fartøy som forliste der i storm og tilhørte høvedsmannenBergenhus, Eske Bille, som i årene før reformasjonen lot rive flere kirkebygg i Bergen og fikk steinen fraktet til sitt hjemland Danmark. Klebersteinsblokkene i Strømmen kan stamme fra nedrevne kirker på Holmen, fra Nonneseters Mariakirke eller fra Hellig Kors-kirken på Årstadvollen.[5]

Bergen havnevesen ønsket å utvide og fordype strømløpet i forbindelse med oppførelsen av den 118 meter lange Nygårdskaien[6] (nå Vestre Strømkai) i 1895, tenkt som avlastningshavn for Vågen i tilknytning til jernbanen.[7] Dette ville bety økt skipstrafikk gjennom Strømmen, og i desember 1894 kjøpte Christian Michelsen Strømmøllens eiendom for kr 27.000 og tilbød Bergen kommune overtakelse for samme pris. Formannskapet slo til, og 23. januar 1895 ble området kommunal eiendom.[4]

Broen fra 1851Rediger

I 1845 ga Marinedepartementet som eide Nygårdsholmen, tillatelse til at det ble bygd en bro som var tenkt å gå på en fylling fra Florida og ut til holmen, og derfra som vindebro over strømmen til Solheimsviken. Arbeidet startet i september 1849, og pågikk i 22 måneder. Med Nygårdsbroen som åpnet i 1851, begynte trafikken å gå denne veien i stedet for over Kalfaret, og det ble aktuelt med en ny vei fra bygrensen som da befant seg ved den katolske kirke, og frem til broen. Denne veien stod ferdig i 1867 og ble oppfattet som en landevei, en chaussé. Men det opprinnelige navnet Nygaardschausséen ble senere endret til Nygårdsgaten.[8]

Nyere tidRediger

 
Motorveisystemet tilknyttet Nygårdsbroen, sett fra Fløyen.

I 1938 ble det oppført en ny Nygårdsbro med et element som kunne heves og slippe skip med høy mast igjennom. Denne var i bruk frem til 1960. Fartøyer som ønsket broen åpnet, måtte minst 3 timer i forveien melde fra til havnekontoret. Når det «af Havnefogden ansees fornødent», ble et havneoppsyn sendt om bord for å være til stede når fartøyet passerte gjennom broløpet. Skip som ikke var motoriserte, måtte benytte buksérbåt. Ved passering ved stigende vannstand hadde inngående båter fortrinnsrett til passering, og ved fallende vannstand utgående båter. Nygårdsbroen ble som regel åpnet kun mellom klokken 19 og 07 ved høy- og lavvann.[9]

En trefelts kjørebane ble tatt i bruk i 1968, midtfeltet var reversibelt. «Nye Nygårdsbro» (Fjøsangerveien, E39) ble åpnet 17. januar 1978.[2] Denne er 337 meter lang og er mye lengre enn den gamle, den går høyere opp og i en litt annerledes vinkel. Dermed ble det to broer, Gamle og Nye Nygårdsbro.

I forbindelse med byggingen av bybanen ble det bygget en tredje bro, «Nye Nygårdsbro II», som åpnet i november 2008 og er 68 meter lanf. Bybanen går over den eldste broen,[10] og holdeplassen Florida ligger like nord for broene.

Broene utgjør i dag hovedtraséen ut fra Bergen sentrum, i retning sørover. Strømmen ses i dag som skillet mellom Store Lungegårdsvann og resten av Puddefjorden.

Utover dette er det en viadukt for vei E39 over Bergens jernbanestasjon, Nygårdstangen viadukt, som er 477 meter lang.

Dagens NygårdsbroerRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Nygårdsbroen | Bergen byleksikon». Bergen byarkiv. 25. januar 2001. 
  2. ^ a b «Småpudden åpner i april». Årstadposten. 2. januar 2016. 
  3. ^ «Førti år med nytt veisystem over Danmarksplass». Årstadposten. 14. januar 2019. 
  4. ^ a b «Strømmøllen | Historier fra en bydel – Årstad». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 13. juni 2022. 
  5. ^ Årstad kirke 100 år. Årstad Menighetsråd. 1990. s. 13. 
  6. ^ «Foto fra Nygårdskaien». Universitetsbiblioteket i Bergen (norsk). Besøkt 13. juni 2022. 
  7. ^ «Nygårdstangen. Forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning». Bergen kommune. 10. september 2015. 
  8. ^ Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden», Bergens Tidende 22. november 2013
  9. ^ Botheim, Ragnhild. «Broåpningsprotokoll». Oppslagsverket. Bergen byarkiv. Besøkt 13. juni 2022. 
  10. ^ «Nygårdsbroen | Historier fra en bydel – Årstad». Bergen byarkiv. 7. november 2011. Besøkt 13. juni 2022. 

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger