Åpne hovedmenyen

Bybanen i Bergen

kollektivt skinnegående transportmiddel i Bergen

Koordinater: 60°23′31,250″N 5°19′32,214″Ø

Bybanen i Bergen
Bybanen logo.svg
Basisdata
Transporttype Bybane
Sted Bergen
Åpnet 22. juni 2010
Drift
Eier og operatør Hordaland fylke via Bybanen AS og Keolis Norge på vegne av Skyss
Sporlengde 20,4 km (+ 10,8 km under bygging)
Sporvidde 1435 mm (4' 8 1/2")
Elektrifisering 750 V, kjøreledning
Antall linjer 1 (+ 1 under bygging)
Antall stasjoner 27
Antall passasjerer 25 000 daglig (2013)
25 753 daglig (2014)[1]
29 100 i 2016[2]

34 520 daglig (2017, inkl. helg)[3]

40 822 daglig (2018, inkl. helg)[4]


Bybanen i Bergen er et kollektivt, skinnegående transportmiddel (bybane) i Bergen. Den går fra Bergen sentrum (Byparken) til Flesland.

Bybanen ble vedtatt bygget i 2000,[5] og utbyggingen startet i januar 2008. Første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for passasjertrafikk 22. juni 2010 av Dronning Sonja.[6] Andre delstrekning til Lagunen åpnet 21. juni 2013. Tredje delstrekning ble åpnet til Birkelandsskiftet 15. august 2016, og forlenget videre til Flesland fra 22. april 2017. Utbyggingen av byggetrinn 4 til Fyllingsdalen startet i 2018 og er godt i gang langs mange punkter på traseen. Planlagt åpning er i årsskiftet 2022/2023.

Bybanen er en sporvei som i all hovedsak har egen trasé, slik at det er mulig å bruke store og hurtigkjørende sporvogner. På de første byggetrinnene målte vognene til Bybanen 32 meter og var godkjent for 212 passasjerer. Sommeren 2017 var samtlige vogner i vognparken forlenget til 42 meter med vogner godkjent for 280 passasjerer.[7]


HistorieRediger

 
Bybanen i Bergen første dag med passasjerer

Trikken i Bergen ble nedlagt i 1965, med unntak for en museumslinje på ca. 200 m. Bybanen ble først foreslått da drabantbyene rundt Bergen oppstod på slutten av 1960-årene og i 1970-årene. Den fremste talsmannen på dette tidspunktet var daværende NKP-politiker, senere SV-politiker, Bjørn Gullachsen. På slutten av 1980-årene var Bergenstrafikken preget av økende trafikkproblemer og nye, storslåtte veiutbygginger. Da ble ideene om en bybane relansert, etter initiativ fra miljøbevegelsen, enkelte politikere og bergenskjendiser som Gunnar Staalesen og Erling Gjelsvik.

Bystyret vedtok i 2000, mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet, å bygge bybane dersom man klarte å finansiere prosjektet. Høsten 2005 ble prosjektet vedtatt, med finansiering, som en del av Nasjonal transportplan, også dette mot stemmene til Fremskrittspartiet. Kort tid etter ble arbeidet påbegynt.

Prosjektet var lenge kontroversielt. Kritikerne fryktet blant annet at det ville bli et pengesluk, og at det ville føre til svakere kollektivtilbud i områder der banen ikke går. I 2006 startet en gruppe kritikere en underskriftskampanje for å gjøre prosjektet til gjenstand for folkeavstemning, men da Høyre valgte å gå mot dette ble det avvist, nok en gang mot stemmene til Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet. Gaia Trafikk foreslo på sin side å erstatte bybaneprosjektet med sporbuss (metrobuss). Også dette ble avslått. Senere er bybanen blitt svært populær og er en stor passasjersuksess. En meningsmåling fra desember 2014 viste at 77 % mente bybanen burde utvides til flere bydeler; bare 17 % sa nei til en slik utvidelse. Stridsspørsmålet nå var hvor en skulle bygge ut først.[8]

UtbyggingRediger

 
Bybanesporene like nord for Wergeland holdeplass.
 
Bybanespor mellom Sletten og Slettebakken.
 
Dronning Sonja (i midten) gikk sammen med byråd for miljø og byutvikling Lisbeth Iversen (til venstre) og byrådsleder Monica Mæland (til høyre) inn på bybanevogn nummer 205 klokken 12.05 den 22. juni 2010.
 
Vognenes strømavtaker.

Bybanen fra Bergen sentrum frem mot Bergen lufthavn, Flesland var planlagt i tre byggetrinn. Det første fra sentrum til Nesttun, det andre fra Nesttun til Rådal/Lagunen Storsenter, og det tredje fra Lagunen til flyplassen. Byggetrinn 2 startet 7. januar 2011 og pågikk til våren 2013. Anleggsarbeidet på byggetrinn 3 startet umiddelbart etter at arbeidet på trinn 2 var ferdig. Trafikk på trinn 3 mellom Lagunen og Birkelandskiftet startet mandag 15. august 2016. Passasjerer mellom Birkelandskiftet og Bergen lufthavn Flesland ble fraktet med buss inntil det ble gjort klart for fotgjengere å kunne gå mellom Bybanens holdeplass ved terminal T3 og den nåværende terminalen. Dette skjedde lørdag 22. april 2017. Det er Bybanen Utbygging som er ansvarlig for byggingen av Bybanen. Bybanen Utbygging er en enhet i Hordaland fylkeskommune og sorterer under Fylkesrådmannen.

Byggetrinn 1: Bergen sentrum–NesttunRediger

Byggestart var januar 2008. Byggeprosessen var splittet i anbud, hvor åtte foretak hadde ansvar for hver sin strekning. I desember 2009 var konstruksjonen av selve banen ferdig, sammen med fire tunneler og broparti over Strømmen.[9] Bybanen Nesttun–Byparken ble åpnet for alminnelig trafikk den 22. juni 2010.

  • Den totale bybanetraseen er 9,8 kilometer lang. Banen går i to retninger og det ble lagt to skinneløp i hver retning, totalt rundt 39,2 kilometer skinner. Traseen har følgende holdeplasser: Byparken, Nonneseter, Bystasjonen, Nygård, Florida, Danmarks plass, Kronstad, Brann Stadion, Wergeland, Sletten. Slettebakken, Fantoft, Paradis, Hop og Nesttun terminal.
  • Totale kostnader for byggetrinn 1 var 2,25 milliarder kroner.
  • Reisetiden mellom sentrum og Nesttun skulle etter planen ned i 21 minutter. Dette ville gi en gjennomsnittsfart på 29  km/t. I dag bruker Bybanen 24 minutter.

Byggetrinn 2: Nesttun–LagunenRediger

Reguleringsplanen ble godkjent i bystyret våren 2008 og de forberedende byggearbeidene startet sommeren 2010. Offisiell start på byggingen var 7. januar 2011.[10] 26. mars 2010 vedtok regjeringen at bompengeordningen fikk fortsette, slik at byggetrinn 2 til Rådal/Lagunen kunne finansieres. Investeringene deles jevnt mellom fylkeskommunen og bompengefinansiering. Det kom indisier fra samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om at statlig støtte forutsetter at Bergen kommune innfører køprising: «I den grad Bergen oppfyller vilkårene for midler fra Belønningsordningen kan disse midlene benyttes til delfinansiering av forlengelse av Bybanen. Samferdselsdepartementet vil imidlertid stille strenge krav til trafikkregulerende tiltak for tildeling av belønningsmidler.»[11] Byggetrinn 2 kostet 1,35 milliarder kroner og ble åpnet for trafikk 21. juni 2013.[12] Holdeplassene er Nesttun sentrum, Skjoldskiftet, Mårdalen, Skjold og Lagunen.

Byggetrinn 3: Lagunen–FleslandRediger

Anleggsarbeidene på traseen videre til Bergen lufthavn Flesland startet sommeren 2013 og ble i hovedsak avsluttet i august 2016. Men på grunn av at den nye terminalen på Flesland ikke var ferdig, åpnet banen foreløpig til Birkelandsskiftet 15. august 2016.[13] 21. april 2017 gikk første avgang frå Birkelandsskiftet til Bergen lufthavn.[14]

Det er bygget 6,81 km dobbeltspor og syv holdeplasser mellom Lagunen og Bergen lufthavn Flesland[15]. Holdeplassen ved Birkelandsskiftet er kombinert med kollektivterminal. Det er bygget seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier er planfrie, det er dog noen fotgjengeroverganger i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene går banen med Bybanens makshastighet, som er 70 km/t. Byggetrinn 3 har følgende holdeplasser: Råstølen, Sandslivegen, Sandslimarka, Kokstad, Birkelandskiftet, Kokstadflaten og Bergen lufthavn Flesland (de to siste i bruk fra 22. april 2017).

8. januar 2012 ble det kunngjort et forslag til arealplan[16] for permanent verksted og depot for Bybanen på Kokstad. Kokstad depot har en kapasitet for 50 vogner med en lengde på 42 meter. Dette er nok til å dekke behovet for fremtidige utvidelser av bybanenettet opp til 40 km (Sentrum–Flesland, Åsane–Haukeland universitetssykehus-Fyllingsdalen). Anlegget inneholder vognhall, verksted, vaskehall, lager, kontorer og testspor. Bygningsmassen er på 22 000 m², derav vognhall 10 000 m². Fullt utbygget vil det være omtrent 50 arbeidsplasser på anlegget pluss vognførerne.

Byggetrinn 4: Bergen sentrum–FyllingsdalenRediger

Byrådet besluttet i 2014 å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Byrådsleder Martin Smith-Sivertsen og byutviklingsbyråd Henning Warloe informerte på pressekonferanse utenfor rådhuset tirsdag 18. november 2014 om følgende (iflg Bergens Tidende): Byrådet går inn for å regulere og bygge ut Bybanen til Fyllingsdalen før Åsane. Arbeidet med å fylle ut i Store Lungegårdsvann er pr. september 2017 påbegynt. De resterende forberedende grunnentreprisene startet opp februar-april 2018, med påfølgende oppstart av de første grunnentreprisene høsten 2018.

Folkeaksjonen nei til mer bompenger ønsket å stoppe Byggetrinn 4 etter valget 15. september 2019, men fikk ikke nok stemmer ved valget til å få flertall for dette.[17]

Byggetrinnet, som blir 10,8 km, er forventet åpnet ved årsskiftet 2022/2023.[18]

VognmateriellRediger

PassasjervognerRediger

 
Vognsett under testkjøring i Inndalsveien i mars 2010.

Vognmateriellet består av typen Variobahn fra tyske Stadler Pankow. De 20 første vognsettene bestod av fem moduler som tilsammen hadde en teoretisk kapasitet på 212 plasser, hvorav 84 er sitteplasser, i praktisk bruk var kapasiteten 160 plasser.[19] Det er levert 28 vognsett. Bybanen tilbyr trådløst internett til passasjerene.[20] Vognene målte 32 m, men er forlenget til ca. 42 m ved at to moduler er satt inn på midten. Dagens kapasitet er ca. 2600 passasjerer pr. time og retning, som i teorien – med flere og forlengede vogner – kan økes til opp mot 9000.[21].

Tekniske data:

  • Lengde: 42,14 m[22]
  • Bredde: 2,65 m
  • Høyde: 3,5 m
  • Hjuldiameter 650/570 mm (ny/oppbrukt)
  • Sporvidde: 1435 mm
  • Vekt: 41,8 tonn
  • Kjøreledningsspenning 750 V
  • Ytelse: 8 x 45 kW/12 x 45 kW[23].
  • Høyeste hastighet: 80 km/t (maks 70 km/t i drift)
  • Minste kurveradius: 25  m

Vognene nummereres fra 201 i leveranserekkefølge. Årsaken til å begynne på 201 er at nummereringen tar hensyn til nummereringen brukt av Trikken i Bergen. Vogner levert i 2009 og 2010 er nummerert 201 til 212. Vogner levert i september 2011 er nummeret 213 og 214. 215-217 ble satt i drift høsten 2012. 218-220 ble levert i forbindelse med andre byggetrinn. Hordaland fylkeskommune anskaffet åtte nye bybanevogner på 42 meter som ble tatt i bruk ved åpningen av byggetrinn 3 (Lagunen-Flesland) i 2016. I september 2017 var de 20 første vognene forlenget med to moduler, slik at alle nå er 42 meter. De utvidete vognene har 105 sitteplasser og teoretisk 180 ståplasser. Den praktiske kapasiteten er om lag 215 passasjerer. Forlengelsen av vognene har foregått i servicehallen på Kokstadflaten.

ServicevognerRediger

Vogn 901 er en skinnesliper og har fått navn «Sliping beauty». Vognen er opprinnelig levert til Leipziger Verkehrsbetriebe i 1994 og er kjøpt og oppgradert av Iftec. Brukes også til snømåking og avising av kjøreledninger ved behov. Levert oktober 2010.

Vogn 902 er en brannbil plassert hos Bergen Brannvesen. Lastebilen er Nordens eneste skinnegående brannbil og er også ment til bruk ved trafikkulykker og andre redningsoppdrag langs linjen. Den har mye frigjøringsutstyr, bl.a. spesialjekker og løfteutstyr,[24]

Vogn 903 er en kontaktledningsvogn og har fått navn «Herr Strøm». Dette er en dieseldrevet lastebil som både kan gå på skinner og vanlig vei. Brukes for reparasjoner og inspeksjon av kjøreledningen. Levert mars 2011.

DriftRediger

Hordaland fylkeskommune ved Skyss har driftsansvar for Bybanen. I 2008 ble driften av Bybanen satt ut på anbud. Driftskontrakten som det skulle konkurreres om hadde en varighet på 7 år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten inkluderer drift av Bybanen samt trafikkstyring. Drift og vedlikehold av infrastrukturen og forvaltning av rullende materiell (gjennom en vedlikeholdsavtale med vognleverandøren Stadler Pankow GmbH) utføres av Bybanen AS, som er et eget fylkeskommunalt selskap. Bybanen AS er Hordaland fylkeskommunes parallell til Jernbaneverket. Ved fristens utløp 16. desember 2008 hadde følgende fire leverandører levert inn tilbud på drift av Bybanen:

  • Fjord1 Partner AS
  • NSB AS
  • Tide Bane AS
  • Veolia Transport Norge AS

Fjord1 Partner vant anbudet og fikk sammen med Bybanen AS nødvendige tillatelser fra Statens jernbanetilsyn. Fjord1 Partner var eid av Keolis Nordic AB (51%) og Fjord1 AS (49%). Våren 2014 solgte Fjord1 sin eierandel til Keolis, og selskapet endret navn til Keolis Norge AS.

Påstigninger med Bybanen ifølge Hordaland fylkeskommune: 2010 2,896 mill., 2011 7,060 mill., 2012 7,994 mill., 2013 9,125 mill., 2014 9,406 mill., 2015 9,987 mill., 2016 10,6 mill. og 2017 12,6 mill. Beregnet snitthastighet er 29 km/t mellom sentrum-Nesttun. Beregnet snitthastighet mellom Nesttun-Lagunen er 33 km/t. Reisetiden mellom Byparken og Lagunen er 31 minutter, mellom Byparken og Bergen lufthavn Flesland ca. 43 minutter.

BillettsystemRediger

Utdypende artikkel: Skysskortet

Hordaland har i dag ett, felles billetteringssystem («Atries») for buss, bybane og hurtigbåt. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit.

Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket. I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene, og billettautomater for selvbetjening sto klare på holdeplassene da Bybanen åpnet 22. juni. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet faset ut. Etter en lengre periode med feilretting og justeringer, gikk billettsystemet i 2012 inn i ordinær drift.

Reisende med Bybanen kan også kjøpe billett på mobiltelefon ved hjelp av mobilappen Skyss Billett, som er tilgjengelig for iOS og Android. Appen er utviklet av WTW AS og har ingen teknisk forbindelse til Atries billettsystemet.

HoldeplasserRediger

Stasjonene og den visuelle profilen til Bybanen er designet av Cubus, Fuggi Baggi Design og Kontrapunkt. Stasjonene på B1 og B2 ligger på gatenivå, og har billettmaskiner og dynamiske skjermer som viser når neste bybane kommer. Plattformene har trinnfri påstigning til vognene, noe som gjør det enkelt for passasjerer med rullestol eller barnevogn.[25][26] Stasjonene er dimensjonert for 44 m lange vogner.[27]

Bergen kommune har tillatt tettere utbygging rundt holdeplassene, hvor de vil at de fleste nye boligene i Bergen skal bygges. Utviklingsprosjekter for Slettebakken, Wergeland, Paradis og Lagunen er igangsatt av private utviklere. Studentbyen på Fantoft får med prosjektet Fantoft TRE 325 nye studentboliger. Mange av stasjonene ligger i boligområder, og prosjektene har møtt mye motstand fra beboere som frykter at deres nabolag vil bli radikalt endret.[28][29][30][31]

KunstprogramRediger

  • Thorsten Goldberg, 60°N, 05°E waterside encased. Kunstverket bestod av 732 stålplater lagt som et bølgende teppe ved bredden til Store Lungegårdsvannet. Skulpturen ved Florida ble avduket 15. juni 2012. Kunstverket ble demontert og sendt til gjenvinning i oktober 2017 på grunn av store vedlikeholdskostnader.
  • Marius Watz, Prime (2010), Fageråstunnelen (1,1 km). Kunstverket består av LED-staver satt i enkle geometriske strukter som kan minne om togsignaler. De større lysskulpturene er plassert ved tunnelåpningene, de mindre er plassert inne i tunnelen. Lysformene er alltid forskjellige ettersom lysene styres av en generativ prosess hvor deler av skulpturene skrus av og på.
  • Hans Christian Gilje, Lysbølgen (2010), Paradistunnelen (1,2 km). Verket består av en 150 meter lang lyslinje som på hver side av tunnelveggene bølger seg i rødt og blått.
  • Rachel Dagnall og Anita Hillestad, The White Rabbit (2010), Nesttunvannet. Kunstverket består av en stor hvitlakkert glassfiberskulptur som framstiller en sittende kanin.
  • Torunn Skjelland, 1: 1 000 483 (2013), Mårdalen stasjon. Mural utført med silikatmaling direkte på betong.
  • Gisle Frøysland, Kjankaren (2013), Skjoldtunnelen. Sensor registrerer bybanens bevegelser og en datastyrt sverm av ledlys følger banen.

UtmerkelserRediger

  • 2011: «Worldwide Project of the Year» av Light Rail Transit Association i London.[32]
  • 2012: Vakre vegers pris.[33]
  • 2012 SRF (Salgs- og reklameforeningen)-prisen. [34]
  • 2012: BOBY (Bolig- og byplanforeningen) – Byutviklingsprisen til Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune og Statens Vegvesen for samarbeidet om å realisere Bybanen.[35]
  • 2012 Kollektivprisen 2012.[36]
  • 2013 Årets anlegg - Byggetrinn 2.[37]
  • 2013 Statens bymiljøpris.[38]
  • 2015 Innovasjonsprisen for universell utforming.[39]

LinjekartRediger

 
Linjekart for første byggetrinn

Linjekart over første og annet byggetrinn. Foreløpig linjekart tredje byggetrinn.[40][41][42][43]

Tegnforklaring
Vis V veier D driftsanlegg B broer og tunneler P planlagt
    Byparken
  Christies gate
 
    Kaigaten
   
  17.mai-pensen
  Strømgaten
    Nonneseter Bergen stasjon
    mot Årstad
  Østre Strømkaien
      Bystasjonen
    Fjøsangervegen
  Nygårdsgaten/Lars Hilles gate
  Nygård
  Fv256 Nygårdsgaten/Fv272 Thormøhlens gate
  Florida
  Fv256 Nygårdsgaten
  Nygårdsbroen
  Møllendalsveien
  Fv255 Ibsens gate
  Danmarks plass
  582N Bjørnsons gate
  582N Inndalsveien/Bjørnsons gate
      Kronstad depot Bybanen testspor
    Vossebanen
   
Kronstad ny Vossebanen / fra Årstad
Kronstad ny Vossebanen / fra Årstad
      Vossebanen
      Kronstad mot Kristianborg og Fyllingsdalen
  Kronstad
     
  582N Inndalsveien
  Brann stadion
  582N Inndalsveien
  Wergeland
  Fageråstunnelen (663 m) Fv252 Hagerups vei
  Fageråstunnelen (663 m)
  Wiers-Jenssens vei
    Sletten
  Slettebakken
  Slettebakkstunnelen (412 m)
  Fantoft
  Fantofttunnelen (1 107 m) 585 Sandbrekkevegen
  Fantofttunnelen (1 107 m)
    Paradis
  Tjernvegen
  Tveiteråstunnelen (443 m)
  Nesttunelva
  Hop
    Hensettingsspor etableres i byggetrinn 2
  Sanddalsvegen
      9,8 km Nesttun Terminal
  byggetrinn 1 (åpnet 22. juni 2010)
  10,2 km Nesttun sentrum
  Vossebanen (nedlagt)
  Nesttunhaugtunnelen (ca. 360 m)
10,9 km Skjoldskiftet holdeplass på bro over 582 Fanavegen
    10,9 km Skjoldskiftet
  11,4 km Mårdalen
  Skjoldtunnelen (ca. 430 m)
    12,3 km Skjold
  Sætervegen
      13,2 km Lagunen
    Fanavegen
    Hensettingsspor
  Folldalstunnelen (ca. 700 m)
    Råstølen
  Steinsviktunnelen (ca. 570 m)
  Fv179 Steinsvikvegen
  Solheitunnelen ca. 630 m
    Sandslivegen
  Sandslimarka Sandsli
  Dyrhovdtunnelen ca. 120 m
  556 Ytrebygdsvegen
  Kokstad
    Flyplassvegen
      Birkelandsskiftet terminal
    Flyplassvegen
  Kokstadflaten
     
      Kokstad depot
  Fleslandtunnelen (ca. 640 m)
      Bergen lufthavn Flesland
      Bergen lufthavn Flesland
  Vendespor
       

Videre utvidelseRediger

 
Bybanen under bygging på Kronstad

Bergensprogrammet vedtatt i Stortinget 2002 stadfestet at banen skulle bygges fra Bergen sentrum til Nesttun, og videre frem mot Flesland i en neste runde. Ansvaret for bybaneutbyggingen ble i 2007 overflyttet fra Bergen kommune til Hordaland fylkeskommune.

Hordaland fylkesting behandlet juni 2010[44][45] plan for utviding av bybanen frem mot 2040.

  • Forlengelse av eksisterende linje sørover Lagunen (Rådal)-Flesland
  • Forlengelse mot nord i to etapper: Sentrum-NHH og NHH-Åsane
  • Bane mot vest i to etapper: Sentrum-Haukeland universitetssykehus-Mindemyren og Mindemyren-Oasen

Kommunen har også presentert mer ambisiøse planer, linjen utvides fra Fyllingsdalen til Loddefjord, med ytterligere utvidelsesmuligheter både nordover og vestover til nabokommunene.[46] I forbindelse med planer om ny Sotrabro har Fylkesmannen krevd at to felt skal forbeholdes bybane.[47]

Spørsmålet om hvor langt bybanen skal gå var en viktig valgkampssak under kommunevalgkampen i Bergen 2003 og 2007. Da FrP, som gikk til valg på motstand mot bybanen kom inn i byrådet høsten 2007, var det tvil om bybanene ville gå lenger enn til Nesttun. Men etter forhandlinger med de andre partiene i byrådet, KrF og Høyre, ga Frp seg på dette, og byrådet gikk inn for full utbygging frem til Flesland. Frp trakk seg i 2009 fra byrådssamarbeidet fordi Frps landsmøte nektet Frp lokalt å stemme for økt bompengefinansiering.[48]

Byggetrinn 4, linjekartRediger

Ifølge presentasjon av Bybanen Utbygging.[49]

Tegnforklaring
  Kaigaten
    fra Byparken
  17.mai-pensen
  Strømgaten
    Nonneseter Bergen stasjon
    mot Kronstad
  Lungegårdskaien
      Nygårdstangen viadukt
  Møllendalsveien
  Møllendal
  Haukelandstunnelen (1200 m)
  Haukeland sykehus
 
   
      Kronstad
Kronstad fra Nonneseter mot Flesland
  582 Inndalsveien
  Kanalveien
  Fv253 Minde allé
  Fv254 Kanalveien
  Kristianborg
    Fjøsangerveien
  Løvstakktunnelen (3 km)
  Fyllingsdalen terminal
  540 Folke Bernadottes vei
  Ørnehaugtunnelen
  Spelhaugen
 
  Spelhaugen depot
       

TrafikkreglerRediger

Bybanen har, som sporvogn, noen andre trafikkregler enn byens biler.[50] Det er gjennomført flere trafikksikkerhetskampanjer for Bybanen i regi av Skyss.[51][52]

EvalueringRediger

En rapport fra Transportøkonomisk institutt konkluderer med at Bybanen har hatt en større effekt på økning i kollektivandeler enn et bedre utbygget bussnett, eller en økning i bompengesatsene ville hatt. Samme rapport viser også at reisevanene til innbyggerne langs bybanetraseen har endret seg og at reiser med kollektivtransport har økt i både volum og markedsandel siden åpningen av Bybanen[53]. Bybanen har møtt betydelig folkelig motstand fordi finanseringen har basert seg på økning i bompenger.[54][55]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kollektivmeldinga 2013 Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. Hordaland fylkeskommune
  2. ^ «Bybanefakta». Bergensprogrammet (norsk). 
  3. ^ «Kollektivveksten endå større enn tidlegare berekna». www.skyss.no (norsk nynorsk). 
  4. ^ «Stor økning i antall reisende med Bybanen». www.ba.no (norsk). 18. februar 2019. 
  5. ^ «Bli kjent med bybanen» (PDF). Bybanekontoret i Bergen. s. 9. Arkivert fra originalen (PDF) 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  6. ^ «Hvor skal Bybanen gå?». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  7. ^ Skyss (04.08.2016). «No veks Bybanen». Skyss. Besøkt 27.09.2019. 
  8. ^ NRK (29. desember 2014). «Bergenserne vil utvide Bybanen». NRK. 
  9. ^ Ane Elisabeth Børhaug (11. april 2009). «Bybanen over halvveis». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  10. ^ «2. byggtrinn: Nesttun - Rådal (Lagunen)». Bybanekontoret i Bergen. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 7. januar 2010. 
  11. ^ «Klarsignal fra regjeringen» . Bergens Tidende. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. september 2013. Besøkt 3. juli 2013. 
  13. ^ «No veks Bybanen». www.skyss.no (norsk nynorsk). 
  14. ^ «Første bybane til flyplassen». www.hordaland.no. 12. mai 2017. 
  15. ^ «Spor - Sporbygging starter opp våren 2014.». Bybanen utbygging - Hordaland fylkeskommune. 3. mai 2013. Arkivert fra originalen 4. februar 2015. 
  16. ^ «Arealplan for depot-verksted Flesland». Bergen kommune. Arkivert fra originalen 20. desember 2012. Besøkt 8. januar 2012. 
  17. ^ «Debatt: – Framleis mogeleg å stoppe Bybanen før Fyllingsdalen». www.bt.no. Besøkt 20. juni 2019. 
  18. ^ Lepperød, Trond (21. august 2019). «Uventede problemer for Bybanen i Bergen: Grunnvannet sank sju meter». Nettavisen (norsk). 
  19. ^ «"Bybanen sprengt"». "Hordaland fylkeskommune". Besøkt 19. mars 2012. [død lenke]
  20. ^ «Bergenseren» november 2008
  21. ^ «Sporvogner | Bybanen AS». Arkivert fra originalen 21. januar 2018. 
  22. ^ Valle, Marius (21. oktober 2015). «Slik fraktet de Bergens 42 meter lange bybanevogn». Tu.no (norsk). 
  23. ^ Valle, Marius (21. oktober 2015). «Slik fraktet de Bergens 42 meter lange bybanevogn». Tu.no (norsk). 
  24. ^ «902 Brannbil | Bybanen AS». Arkivert fra originalen 5. november 2017. Besøkt 19. november 2017. 
  25. ^ «Designprosjektet Bybanen». Bybanen i Bergen. Arkivert fra originalen 22. juli 2011. Besøkt 27. juli 2009. 
  26. ^ «arkitektgruppen CUBUS as - bybanen i bergen». Arkitektgruppen CUBUS. Besøkt 27. juli 2009. 
  27. ^ Schmincke, Jimmy (2007). «Nye sporvogner til Bergen». På Sporet. 132: 4–10. 
  28. ^ Røyrane, Eva (9. januar 2008). «Det skjer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. 
  29. ^ Langeland Haugen, Erlend (12. februar 2009). «- Som perler på en snor». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. [død lenke]
  30. ^ Mæland, Pål Andreas (1. mars 2007). «Spekulerer langs Bybanen». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. [død lenke]
  31. ^ Mæland, Pål Andreas (6. januar 2009). «Ut mot ny veiløsning på Paradis». Bergens Tidende. Besøkt 27. juli 2009. [død lenke]
  32. ^ «Worldwide project of the year 2011». www.hordaland.no. 23. juni 2016. 
  33. ^ «Vegdirektørens pris for vakre veger». www.hordaland.no. 23. juni 2016. 
  34. ^ «SRF-PRISEN 2012». www.hordaland.no. 23. juni 2016. 
  35. ^ «BOBY – Byutviklingspris 2012». www.hordaland.no. 23. juni 2016. 
  36. ^ «Kollektivprisen 2012». www.hordaland.no. 23. juni 2016. 
  37. ^ «Bybanen kåret til årets anlegg». www.hordaland.no. 23. juni 2016. Besøkt 27. august 2019. 
  38. ^ 2016-06-23. «Bymiljøprisen 2013». www.hordaland.no. 
  39. ^ «Innovasjonspris for universell utforming». www.hordaland.no. 17. juni 2016. 
  40. ^ Linjekart[død lenke]
  41. ^ http://www.skyss.no/Global/Kart/Fana_linjekart_24022009.pdf
  42. ^ http://www.skyss.no/Global/Kart/Ytrebygda_linjekart_24022009.pdf
  43. ^ http://www3.bergen.kommune.no/bksak/default.asp?c=65338&d=&day=1339&u=BR2&y=2012-8-16
  44. ^ «Bybanen mot 2040». Hordaland fylkeskommune. [død lenke]
  45. ^ Pål Andreas Mæland (6. desember 2009). «Dette kan bli fremtidens bybane». Bergens Tidende. Besøkt 7. januar 2010. 
  46. ^ Trasekart[død lenke]
  47. ^ «Ikke imot firefelts Sotrabro likevel». www.ba.no (norsk). 14. mai 2012. 
  48. ^ Bergen kommune. «Byrådet Mæland II 2007-2011». Bergen kommune. Besøkt 27.09.2019. «28. april 2009 gikk FrP ut av byrådet.» 
  49. ^ «Markedsdag Bybanen byggetrinn 4» (PDF). Bybanen Utbygging. 6. september 2017. Besøkt 21. september 2017. 
  50. ^ «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». www.lovdata.no. Lovdatas. Besøkt 16. januar 2011. 
  51. ^ Ane Elisabeth Børhaug (18. september 2009). «Skal kurse syklister». Bergens Tidende. Besøkt 7. januar 2010. 
  52. ^ Linda Christine Nilsen (10. oktober 2009). «Stenger Kaigaten for to hjul». Bergensavisen. Besøkt 7. januar 2010. 
  53. ^ Engebretsen, Øystein; Christiansen, Petter; Strand, Arvid (1. juni 2017). «Bergen light rail – Effects on travel behaviour». Journal of Transport Geography. 62: 111–121. ISSN 0966-6923. doi:10.1016/j.jtrangeo.2017.05.013. Besøkt 13. november 2019. 
  54. ^ «Lanserer protestparti mot bompenger: – Jobben vår er å stoppe alt sammen». Bergens Tidende. Besøkt 22. oktober 2018. 
  55. ^ «Får nei til mer bybanepenger». Bergens Tidende. Besøkt 26. november 2018. 

LitteraturRediger

Videre lesningRediger

  • Arkitektur N har flere artikler om bybanen i nr. 6/11 side 65-91

Eksterne lenkerRediger