Wikipedia

Industri- og Næringspartiet

norsk politisk parti

Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[2] De beskriver seg selv som sentrumsorienterte.[3]

INP - Industri- og Næringspartiet
LandNorge
Leder(e)Owe Ingemann Waltherzøe
Grunnlagt2020
HovedkvarterPorsgrunn
Antall medlemmer8 100 (2023)[1]
Ideologisentrum, isolasjonisme, økonomisk nasjonalisme, euroskeptisisme
Politisk posisjonsentrum
Farger     Asur     Oransje
Slagord«Stabilitet og forutsigbarhet», «Vi vil bygge Norge», «Utvikling, ikke avvikling»
Nettstedhttps://inpartiet.no/
a^ Partiprogram [1] (2020)

Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU) er partiets ungdomsorganisasjon.[4]

I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, i mars 2023 hadde medlemstallet økt til 8 100.[5][6]

Program og ideologiRediger

Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum. INP har ingen uttalt ideologi, men har kalt seg et sentrumsorientert moderat parti med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[7][8][9]

Partiet legger «sunn fornuft», demokrati, rettferdighet og utvikling av norsk næring til grunn for sin politikk. Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen.[10]

Partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av partiets Facebook-gruppe.[11]

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[7]

Fusjon med HelsepartietRediger

Den 31. januar 2023 vedtok Helsepartiet å fusjonere med Industri- og Næringspartiet.[12][13] Helsepartiet opphørte dermed som selvstendig parti.

ValgresultaterRediger

Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020. INP stilte med lister i alle fylker for første gang ved stortingsvalget 2021.[14] [15]

Valg Stemmer Seter
Antall Andel
Stortingsvalget 2021 10 031 0,3 % 0/169

MeningsmålingerRediger

På meningsmålinger som ble gjennomført høsten 2022 hadde INP en oppslutning på mellom 1,6 og 2,8 prosent. I en fylkesmåling i september 2022 ble INP målt til 3,2 % i Rogaland, noe som ville gitt én representant i fylkestinget.[16]

I en landsdekkende undersøkelse gjennomført av Norstat i oktober 2022 på oppdrag fra avisen Vårt Land, fikk INP en oppslutning på 1,7 %, og fikk for første gang sin egen søyle på diagrammet over de ulike partienes oppslutning; tidligere hadde resultatene for INP vært inkludert i søylen for gruppen «andre».[16]

INP er hittil målt høyest i VGs partibarometer 14. mars 2023, med 3,5% oppslutning på landsbasis, og ville fått to representanter på stortinget.[17]

PartiledelseRediger

Owe Ingemann Waltherzøe er per januar 2023 partiets leder og Line Kjos er nestleder.[3]

Tidligere partiledere
Periode Navn
2020– Owe Ingemann Waltherzøe

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.vg.no/i/dwGzMz.
  2. ^ NRK (1. mars 2020). «Nytt politisk parti». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  3. ^ a b «Om INP». INP. Besøkt 17. januar 2023. 
  4. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  5. ^ Lurås, Helge (22. oktober 2022). «INP feirer 7000 medlemmer: – Vi har jo en lissepasning». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks. Besøkt 13. mars 2023. 
  6. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». www.vg.no. Besøkt 15. mars 2023. 
  7. ^ a b «INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET». Industri- og næringspartiet (norsk). Besøkt 8. mai 2020. 
  8. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  9. ^ «Industri- og Næringspartiet ser seg selv midt mellom Ap og Høyre». www.rablad.no (norsk). 29. februar 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  10. ^ Industri- og næringspartiet (u.d.). «INP, kjernesaker». INP. Besøkt 13. mars 2023. 
  11. ^ ungdom (INPU), Richardo Slagstad Kierulf (15), Industri-og næringspartiets (19. desember 2022). «Vi er ikke «udemokratiske klimafornektere»». Nettavisen (norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  12. ^ «Helsepartiet slår seg sammen med Industri- og næringspartiet». TV 2. 1. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  13. ^ NRK (1. februar 2023). «Helsepartiet og Industri- og næringspartiet slås sammen». NRK. Besøkt 22. februar 2023. 
  14. ^ Journalist, Hilde Nyman (21. april 2020). «Industri og næringspartiet ett skritt nærmere å delta i valget 2021». enerwe.no (norsk). Besøkt 8. mai 2020. 
  15. ^ «Tall for hele Norge Stortingsvalg 2021». Valgresultat.no (norsk). Besøkt 22. september 2021. 
  16. ^ a b Per Anders Hoel (26. oktober 2022). «Ny gallup: Verste oppslutning for Ap på 20 år». Vårt Land (norsk). Besøkt 21. november 2022. 
  17. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». www.vg.no. Besøkt 17. mars 2023. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Industri-_og_Næringspartiet&oldid=23594214»