Bergen brannvesen
Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningskorps. Brannvesenet har som oppgave å beskytte og redde liv, miljø og eiendom.
| Bergen brannvesen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Brannvesen | ||
| Virkeområde | Bergen | ||
| Etablert | 21. august 1863 | ||
| Brannsjef | Janicke Larsen | ||
| Lokale ledd | 6 brannstasjoner | ||
Brannsjef er Janicke Larsen.
Historikk rediger
Før etableringen rediger
Branner har herjet byen Bergen i århundrer, og bybildet har endret seg deretter. Den første byreguleringen for Bergen by kom med Magnus Lagabøtes bylov av 1276. Her fikk en mange gode brannsikringsparagrafer, som skulle stå sterkt i flere hundre år. Det sto skrevet: «Tårnvakt skal holdes hver natt i Nicolaykirkens tårn. Den skal holdes av tvende skjellige og uberyktede menn som byfogden og huseierne utpeker. ...» Flere andre tiltak/paragrafer ble satt ut i livet, f.eks. innføringen av almenninger. Tanker om en reorganisering av brannkorpset og å få bedre branninstrukser kom for alvor etter den store bybrannen i Bergen i 1702, der syv åttendedeler av byen brant. Brannvesenet skulle nå inndeles i 8 companier, under ledelse av hver sin sjef, og borgerne i byen skulle komme til med bøtter til alarmplasser rundt på almenningene.
Etableringen av et fastere brannkorps rediger
1863 var året der en gikk over til mer fastere former for brannvern. Daniel Hansen ble ansatt som branndirektør for «det faste brannkorps». Under seg hadde han 1 assisten eller underbranndirektør, 1 overbrannmester, 1 underbrannmester, samt 18 brannkonstabler, der tre kunne få tittelen overbrannmester. I tillegg ville en fremdeles opprettholde det gamle brannkorpset «det alminnelige brannkorpset», som skulle ledes av det nye og mer faglig utdannede korpset. De faste ble stasjonert ved to stasjoner, Hagerupsgården og Corps de Garde, der førstnevnte etter hvert ble utpekt som hovedbrannstasjonen, det var også her branndirektøren hadde bolig og administrasjonskontor. Den nye branndirektøren hadde en stor jobb foran seg.
Veien videre rediger
Historie videre fra etableringen av et fastere brannkorps viser et brannkorps i stadig endring, endringer av materiell (f.eks. fra hest til bil), endringer i arbeidsområder (ambulansekjøring, redde mennesker til fjells, til havs, ut av farlige stryk, restverdiredning etc.), endringer i personalpolitikken (f. eks. kortere arbeidstider), utvidelse av ansvarsområder (med stadig innlemmelse av omliggende kommuner). Bergen brannvesen i dag står opp i mot mange nye utfordringer, men også mye av de samme utfordringene som før.
Kommunesammenslåingen i 1972 rediger
1972 var året for den store kommunesammelslåingen i Bergen kommune. Det var kommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna som slo seg sammen med Bergen. Tidligere hadde Årstad slått seg sammen med Bergen. Bergen brannvesen gikk fra å skulle ha ansvaret for 113 000 innbyggere og 35,8 km² til 213 000 innbyggere og 463 km². Storkommunen ble en realitet fra 1. januar 1972. Personen som skulle lede arbeidet med å samle de eksisterende brannvernene i de fire andre kommunene med Bergen kommune sitt var nyansatt brannsjef i Bergen Toralv Moe. Moe hadde tanker om å sette vekk en del av brannvesenet sitt mer trivielle arbeid, som vedlikehold på stasjonene, flaggheising etc. til andre enheter i kommunen, og frigi tid til å gradvis utbygge korpset til et redningskorps med ekspertise og utstyr til å takle de fleste ulykkessituasjoner der rask og effektiv hjelp var påkrevd. Reorganiseringen ble en krevende oppgave med mye motgang.
Brannstasjoner rediger
- Fana brannstasjon
- Sandviken brannstasjon
- Laksevåg brannstasjon
- Arna brannstasjon
- Åsane brannstasjon
- Bergen hovedbrannstasjon
Branner rediger
Utdypende artikkel: Bybranner i Bergen
Branndirektører og brannsjefer rediger
Utdypende artikkel: Brannsjefer i Bergen kommune
Foreninger, lag og fond rediger
Bergen Brannvesen har hatt et rikt forenings- og lagsliv. Se artikler.
Bergen brannvesen i dag rediger
Bergen Brannvesen er i dag tredelt, brannforebyggende avdeling, beredskapsavdelingen og 110-sentralen, i tillegg kommer administrasjonen. Den nye hovedbrannstasjonen, som åpnet i 2007, ligger på Nygårdstangen. I tillegg er det fem andre stasjoner: Åsane brannstasjon, Arna brannstasjon, Fana brannstasjon, Laksevåg brannstasjon og Sandviken brannstasjon. Janicke Larsen tok over som brannsjef 8. august 2022. Bergen brannvesen feiret i 2013 sitt 150-årsjubileum.
Arkivet etter Bergen brannvesen rediger
Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert Bergen Byarkiv. Avleveringen skjedde i to omganger, der den eldste delen, fra perioden 1863 - 1971, ble avleverte på 1990-tallet, og deretter den andre delen, fra perioden 1972 - i dag, ble avlevert i 2007. Begge arkivene er ordnet, registrerte og plassert i et av byarkivet sine mange magasiner. Her vil en finne materiale som omhandler alle sider ved et brannvesen, alt fra brannslokking til ambulansekjøring, fra informasjon om bilparken til informasjon om personene som jobber ved brannvesenet. Deler av arkivet er klausulert (f.eks personalmapper), men største delen er åpen for publikum.
Se også rediger
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Brosing, Gustav 1963: Bergen brannvesen 1863-1963.
- Fossen, Anders Bjarne 1988: Ildens herre - byens tjener. Bergen brannvesen 1963-1988.
Eksterne lenker rediger
- (en) Bergen brannvesen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hjemmesider Bergen brannvesen
- Brannvesen - oppslagsverket oVe, artikkel av Birgitta Ramnefalk, Bergen Byarkiv.
- Artikkel skrevet på Årstadsidene av Kristine Tvedt Brekke
- Bergen Byarkiv
- Bergenskartet
- Bergen kommune: «150 år med brennende engasjement»
