Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan (NTP) er en plan som gjelder i ti år for transport og samferdselsprosjekter i Norge. Fra 2018 er planperioden utvidet til tolv år. Planen revideres hvert fjerde år og oversendes som en melding til Stortinget i forkant av stortingsvalg. Gjeldende plan omhandler perioden 2022–2033.[1]

OversiktRediger

Planperiode Lagt fram Vedtatt av Planramme Investering i vei Investering i bane Bompenger Bompengeandel Bane vs vei Investering vs drift Samferdsel i % av BNP
2002–2011 29. september 2000 165 mrd 45 mrd 17 mrd 17 mrd 27 % 22–78 % 38–62 % 1,3 %
2006–2015 12. mars 2004 Ap, SV, Sp, Frp, Kp 215 mrd 58 mrd 26 mrd 11 mrd 16 % 27–73 % 39–61 % 1,4 %
2010–2019 13. mars 2009 Ap, SV, Sp 322 mrd 75 mrd 45 mrd 60 mrd 44 % 25–75 % 37–63 % 1,3 %
2014–2023 12. april 2013 Ap, SV, Sp 508 mrd 177 mrd 92 mrd 98 mrd 36 % 25–75 % 53–47 % 1,7 %
2018–2029 5. april 2017 Frp, H, V, KrF 929 mrd 143 mrd 171 mrd 95 mrd 40 % 42–58 % 36–64 % 2,4 %
2022–2033 19. mars 2021 1200 mrd 562 mrd 393 mrd 123 mrd

Planenes ambisjonsnivå har økt kraftig siden starten. Forholdet mellom investering i bane og vei har som tabellen viser vært nærmest uendret, om man regner inn bompengene på veisiden.

Derimot har brorparten av veksten i planrammene gått til investeringer generelt, ikke drift og vedlikehold.

Gjeldende plan var et trendbrudd ved at planrammen utgjorde en betydelig større del av norsk økonomi enn tidligere, målt mot bruttonasjonalprodukt i året før vedtaksåret.

Den økte satsingen gjorde også at bompengeandelen av veiinvesteringene gikk ned, tross kraftig vekst i bompengebruken.

Den siste transportplanen, gjeldende for 2022–2033, ble lagt fram i mars 2021.[2]

ProsessRediger

Forslag til Nasjonal transportplan utarbeides i samarbeid mellom blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Deretter behandles planforslaget av regjeringen som legger sitt forslag frem for Stortinget i form av en Stortingsmelding. Transportplanen behandles siden i Transport- og kommunikasjonskomiteen, før den vedtas av Stortinget.

KritikkRediger

Ordningen med Nasjonal transportplan har møtt kritikk. Kritikken har blant annet gått på at planen ikke er et forpliktende vedtak, men forslag som må følges opp gjennom årlige budsjettbevilgninger. Det er også reist kritikk mot at en relativt stor del av finansieringen hentes fra bompengeinnkrevinger i stedet for å bevilges over statsbudsjettet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023 er deler av kritikken forsøkt imøtekommet ved at enkeltprosjekter favoriseres som «prioritert prosjekt». De favoriserte prosjektene varsles bevilgninger fram til ferdigstlling, for å gi prosjektene økt forutsigbarhet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2014—2023 er Follobanen et slikt prioritert prosjekt.

Siden 2000 har beregningsreglene for samfunnsøkonomisk lønnsomhet for prosjekter i NTP blitt endret slik at kostnader og nytte langt frem i tid vektlegges mer. Det betyr at investeringskostnadene ved anlegget (som påløper tidlig) vektlegges relativt mindre i forhold til nytten (som påløper over lang tid). Endringene i beregningsreglene gjelder blant annet lavere kalkulasjonsrente (ned fra 7-8 % til 3-4 %), realprisjustering (vi blir trolig rikere i fremtiden og derfor antas nytten feks av spart reisetid å bli høyere), lønnsomhetsanalysen gjøres for 40 år mot tidligere 25 år og anlegger har en antatt levetid på 75 år (mot 40 år tidligere).[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Samferdselsdepartementet: Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033
  2. ^ «Regjeringen varsler 23,7 milliarder til ytterligere tre samferdselsprosjekter». Teknisk Ukeblad. Besøkt 7. mars 2017. 
  3. ^ Halse, Askill, Harald Minken og Paal Brevik: Endringer i beregningsforutsetninger og betydning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter, Concept-rapport nr. 66, NTNU desember 2021. https://www.ntnu.no/concept/concept-rapportserie

Eksterne lenkerRediger