Åpne hovedmenyen

Skyss

kollektivtransportforvalter for Hordaland

Koordinater: 60°23′14,788″N 5°19′58,314″Ø

Skyss
Tide bus in Ruter colors.jpg
En buss fra Tide Buss i Skyss' farger.
Org.formOrganisasjonsledd
Org.nummer992 051 825
Bransje Kollektivtrafikk
Etablert1. januar 2008
MorselskapHordaland fylkeskommune
HovedkontorVestre Strømkaien 9 i Bergen[1]
Adm. dir.Oddmund Sylta
Nettsideskyss.no
Bybanen i Bergens første dag med passasjerer.

Skyss er en enhet i Hordaland fylkeskommune som ble opprettet i november 2007. Skyss administrerer kollektivtrafikken (buss, trolleybuss, bybane, ferge og hurtigbåt, men ikke tog) i hele fylket. Skyss har ansvar for ruteplanlegging, tildeling av kontrakter, oppfølging av kvaliteten i rutetilbudet, salgskanaler og billettering, sanntidssystem, kundesenter, markedsføring og informasjon, og for videreutvikling av kollektivtilbudet i Hordaland.

Oddmund Sylta var direktør i Skyss fra november 2007 til og med juni 2018. Målfrid Vik Sønstabø er konstituert direktør i Skyss fra 1. juli 2018.

Skyss betjener kollektivreisende i hele fylket via telefon 177, e-post, kontaktskjema på skyss.no, Facebook og personlig på kundesenteret på Bergen busstasjon i Bergen sentrum.

Innhold

StatistikkRediger

Passasjerutviklingen har vært positiv de siste årene. I Bergen økte tallet på reisende med 44 prosent i perioden 2010 til 2014. I 2010 hadde Skyss 39,6 millioner påstigninger på buss og Bybanen. I 2011 økte tallet på påstigninger med 12,5 prosent til 44,5 millioner.[2] I 2012 var det totale tallet på påstigninger på buss og bybane 47,2 millioner, en økning på 6,1 prosent.[3] I 2013 økte antall påstigninger ytterligere med 6,5 prosent til 50,3 millioner,[4] og totalt var det 52,2 millioner påstigninger på buss og bybane i Hordaland i 2014. Det var en økning på 2,7 prosent fra 2013 til 2014. I Bergen ble det registrert omkring 39 millioner påstigninger i 2014, en økning på 3,2 prosent fra året før.[5]

I 2017 gikk Skyss over til å telle passasjerer på buss og bybane ved hjelp av automatisk passasjertelling om bord i transportmidlene. Dette gir mer nøyaktige reisetall enn tidligere, da reisetall ble beregnet på bakgrunn av billetteringsdata, antall kortregistreringer, salgsstatistikk og en beregningsfaktor for gjennomsnittlig antall reiser per periodebillett. Med høy andel mobilbetaling og færre kortregistreringer økte behovet for å få installert passasjertellingsutstyr, og fylkeskommunen og Skyss investerte derfor i dette. 2017 er det første året der automatisk passasjertelling ligger til grunn for statistikken. I 2016 viste statistikken 56,4 millioner kollektivreiser i Hordaland, mens statistikken for 2017 viste hele 70 millioner reiser. Den prosentvise økningen er på 24 prosent, men hoveddelen av endringen har sammenheng med den nye tellemetoden. Regnet med samme metode som før, var økningen fra 2016 til 2017 på om lag 5 prosent. Den gamle modellen for å regne ut tall på påstigninger ble brukt til og med årsrapporteringen for 2016. Passasjerstatistikken til Skyss vil derfor ha et brudd mellom 2016 og 2017, når man senere skal analysere reisetall.[6]

Budsjett og rammevilkårRediger

Skyss' totale brutto driftskostnader var i 2017 på 2,439 milliarder kroner.[7] De samlede inntektene var på 1,113 milliarder kroner, der billettinntektene utgjør ca. 895 millioner kroner. I Hordaland dekker billettinntektene ca. 40 prosent av kostnadene. Utover billettinntekter og belønningsmidler fra staten blir kollektivdriften finansiert med midler fra Hordaland fylkeskommune. Det er Fylkestinget i Hordaland som vedtar Skyss' budsjett.

KontrakterRediger

Skyss kjører ikke selv buss, bybane, ferge eller snøggbåt. Transportselskapene konkurrerer om å utføre kjøringen i de ulike ruteområdene. Skyss planlegger tilbudet, gjennomfører anbudskonkurranser, tildeler kontrakter og følger opp kvaliteten på tilbudet.

BussRediger

Busskjøringen i Hordaland er delt inn i ti ruteområder, der disse trafikkselskapene har anbudskontrakt[8]:

Busskontraktene er såkalte bruttokontrakter. Dette vil si at Skyss har inntektsrisikoen, mens operatørselskapene har en fast kontraktsgodtgjørelse (pluss et insentivsystem knyttet til kvaliteten på leveransen, målt blant annet gjennom kundeundersøkelser). Skyss planlegger rutestrukturen for busstrafikken i hele fylket og har ansvaret for billettsystemer, markedsføring, ruteinformasjon og kundesenter. Alle busser som kjører i trafikk for Skyss, er påført Skyssfarger og -dekor. Operatørselskapene kjøper inn og eier bussene, har arbeidsgiveransvar for sjåførene og utarbeider skiftplaner.

BybaneRediger

Bybanen kjøres av Keolis Norge (tidligere Fjord1 Partner) i kontraktsperioden 22.06.2010 - 01.07.2019 (bruttokontrakt). Fra og med neste kontraktsperiode vil Bybanen AS stå for kontraktsadministrasjon for bybanedriften.

Snøggbåt og lokalbåtRediger

For snøggbåt og lokalbåt i Hordaland har Skyss ansvar for i alt seks anbudskontrakter[9]. Tre av kontraktene er såkalte nettokontrakter, som vil si at operatørselskapet selv har inntektsansvaret og ansvar for ruteinformasjon, markedsføring og billettsystem. De øvrige tre er bruttokontrakter, som tilsvarende betyr at det er Skyss som har inntektsrisikoen og ansvaret for ruteplanlegging, markedsføring og billettsystem. Fartøyene som opererer under bruttokontrakt, er påført Skyssfarger og -dekor.

Snøggbåtruter (bruttokontrakter):

  • Sunnhordlandsruta og Austevoll: Norled AS (01.01.2014 - 31.12.2023)
  • Knarvik-Frekhaug-Bergen (Nordhordlandsruta): Norled AS (01.01.2014 - 31.12.2018)
  • Kleppestø-Strandkaien (Askøyruta): Norled AS (01.01.2018-31.12.2020)
  • Reksteren-Våge-Os og Kvinnherad-Bergen: L. Rødne & Sønner AS (01.01.2014-31.12.2023)
  • Espevær-Eidesvik og Hellesøy-Hernar: GulenSkyss AS (01.01.2014-31.12.2023)
  • Turistrute Hardanger: Norled AS (01.01.2014-31.12.2019)

I tillegg administrerer Skyss løyver for noen lokale båtruter:

  • Geitanger
  • Osterfjorden  
  • Åkrafjorden

FergeRediger

Skyss har ansvar for seks fergekontrakter, som omfatter i alt 16 anbudsutsatte fergesamband[9]. Alle fergekontraktene er nettokontrakter, som betyr at operatørselskapene selv har ansvar for ruteinformasjon, markedsføring og billettsystem. Skyss har det overordnede ansvaret for ruteplanleggingen.

Fergekontrakter:

  • Masfjordnes-Duesund: Wergeland AS (01.01.2010-31.12.2018)
  • Nordhordland: Norled AS (01.01.2012-31.12.2019)
  • Sunnhordland: Norled AS (01.01.2011-31.12.2019)
  • Midthordland/Austevoll: FosenNamsos Sjø AS (01.01.2011-31.12.2017/2019)
  • Hardanger: Norled AS (01.01.2011-31.12.2019)
  • Klokkarvik-Hjellestad: GulenSkyss AS (01.10.2014-31.12.2019)

Skyss har med dette ansvar for samtlige fergesamband i Hordaland med unntak av to: Halhjem-Sandvikvåg, som er en del av riksveinettet og administreres av Statens vegvesen, og sambandet Breistein-Valestrand, som har løyve for kommersiell drift.

TogRediger

Skyss har ikke ansvar for tog, dette er Vys ansvar. Skyss og Vy samarbeider om kombinasjonsbilletter for buss/tog i Hordaland.

SanntidsinformasjonRediger

Skyss signerte i september 2011 kontrakt med Consat Norge AS for levering av system for sanntidsinformasjonssystem for busser i Hordaland. Systemet er i drift i Bergen, Nordhordland og Sotra/Askøy/Øygarden. Systemet er i full drift med utstyr og skjermer i ca. 500 busser, og sanntidsdata er tilgjengelig i en mobilapp for iPhone og Android og på sanntidsskjermer på terminaler og sentrale holdeplasser. Det er installert sanntidsskjermer på om lag 80 holdeplasser. Holdeplasser med mer enn 150 påstigende passasjerer i døgnet har vært prioritert.

Å gjøre sanntidsinformasjon tilgjengelig for buss ble prioritert først, men i opsjoner i kontrakten er det tatt høyde for at systemet også kan brukes på snøggbåt og ferge.

Fylkestinget bevilget i alt 95 millioner kroner til sanntidssystemet. Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av økonomiplan for 2011-2014.

Sanntid på Bybanen genereres gjennom sentralsystemet Efacec, som er kjøpt inn av Bybanen Utbygging.

Hordaland fylkeskommune og Skyss jobber sammen med Bergen kommune og Statens vegvesen i Miljøløftet (tidligere Bergensprogrammet) for å få realisert fysiske tiltak i kollektivtrafikkens infrastruktur. I Bergensprogrammet blir det lagt vekt på sanntidsinformasjon og informasjonssøyler som særlig viktige tiltak for å bedre trafikantinformasjonen langs viktige busslinjer og på terminaler.[10]

Historien bak etableringen av SkyssRediger

I perioden 2000-2007 ble forholdene mellom ruteselskapene i fylket og fylkeskommunen regulert gjennom såkalte kvalitetsavtaler, basert på en modell utviklet av Transportøkonomisk institutt (TØI). Disse avtalene ga det enkelte trafikkselskapet frihet til å utforme bussrutene innenfor sine respektive ruteområder, og enerett på å kjøre rutene i sine ruteområder, det vil si lokale områdemonopol.

I systemet med kvalitetskontrakter var det trafikkselskapene selv som hadde inntekts- og kostnadsansvar, men fylkeskommunen ga selskapene tilskudd. Tilskuddene skulle sikre innbyggerne et rutetilbud der det ellers ikke var kommersielt grunnlag. Fylkeskommunen hadde lovhjemmel for å ha direkte styring med rutetilbudet og takstene. I henhold til kvalitetskontraktene skulle det gis tilskudd til busselskapene ut fra kvaliteten på ruteproduksjonen, målt ut fra faktorer som passasjerøkning, renhold og service, og tilskuddene var avhengige av omfanget på ruteproduksjonen.

I oktober 2004 vedtok Fylkestinget i Hordaland gradvis konkurranseutsetting av busstilbudet i fylket. På dette tidspunktet var det etter en lang rekke oppkjøp og sammenslåinger i kollektivtrafikksektoren, to store trafikkselskaper som hadde kvalitetskontraktene i Hordaland. Gaia Trafikk AS hadde kontraktene i Bergen, og HSD Buss hadde kontraktene i resten av fylket, med unntak av et mindre ruteområde i Vaksdal/Modalen, drevet av Modalen-Eksingedalen Billag LL. I oktober 2006 ble bussaktivitetene til Gaia Trafikk og HSD slått sammen til Tide Buss, som dermed ble nesten enerådende i fylket.

Fylkestingets valg i 2004 sto mellom å beholde systemet med kvalitetsavtaler, eller å åpne opp for bruk av anbudskonkurranse. Fra og med april 1994 hadde Samferdselsloven, senere Yrkestransportloven, åpnet for å bruke anbud ved tildeling av ruteløyver. Fylkestinget vedtok konkurranseutsetting med stemmene til H, Frp og KrF. Mindretallet (Ap, SV, Sp og RV) stemte for et forslag om å avvente saken til det var gjort en ny evaluering av kvalitetsavtalene.[11]

I vedtaket ba Fylkestinget om at fylkesadministrasjonen utredet hvordan innkjøpet av rutetjenestene skulle administreres. På bakgrunn av dette utarbeidet fylkesrådmannen en rapport som konkluderte med at en innkjøpsenhet ville gi en effektiv innkjøpsfunksjon[12]. I oktober 2005 vedtok Fylkestinget i tråd med fylkesrådmannens anbefaling å opprette en slik innkjøpsenhet innenfor fylkesadministrasjonen[13].

I mai 2006 vedtok Fylkesutvalget at anbudsutsettingen skulle bygge på bruttoavtaler med insentivordninger, fremfor en ordning med nettoavtaler som man hadde fram til 2008[14]. Bruttoavtaler innebærer at inntektsansvaret og dermed inntektsrisikoen ligger hos fylkeskommunen, mens trafikkselskapene har det driftsmessige kostnadsansvaret. I nettoavtaler tilfaller billettinntektene selskapene, mens fylkeskommunen yter tilskudd for å dekke differansen mellom selskapene sine produksjonskostnader og billettinntektene. Med bruttoavtaler tilfaller inntektene fylkeskommunen, som betaler en fast pris for kontrakten, men med økonomiske insentiver i tillegg for å sikre høyest mulig kvalitet fra trafikkselskapene. Vedtaket førte til at store deler av det som før hadde vært operatørselskapene sitt ansvar og oppgaver, ble lagt til fylkeskommunen.

EUs Kollektivtransportforordning (nr .1370/2007) trådte i kraft 3. desember 2009, og Norge er forpliktet til å følge den etter EØS-avtalen[15]. Forordningen innebærer at fylkeskommunene ikke lenger har anledning til å fornye kontrakter for kollektivtransport med buss uten forutgående konkurranse, med en overgangsperiode på ti år. Dette betyr at Hordaland fylkeskommune ikke kunne ha fortsatt med ordningen med kvalitetskontrakter etter 2019. Hovedregelen etter forordningen er at kontrakt om offentlig tjenesteyting skal tildeles etter konkurranseutsetting, jf. Artikkel 5 nr. 3. Et sentralt unntak er dersom oppdragsgiver selv eller en intern operatør driver transporttjenesten, altså at kollektivtransporten drives i offentlig regi.

Opprettelse og oppgaverRediger

Skyss ble etablert som en egen enhet i Samferdselsavdelinga i Hordaland fylkeskommune i november 2007.

Med virkning fra 1. januar 2008 avviklet Samferdselsdepartementet forsøksordningen for Bergen kommune (2004-2007), der kommunen selv hadde ansvar for kollektivtrafikken, og ansvaret for busstrafikken i Bergen kom dermed også inn under Skyss.

Skyss fikk etter hvert også ansvaret for Bybanen og overtok de fleste fergekontraktene i fylket fra Statens vegvesen.

Avtalen om billetteringssystem for buss og bybane ble fremforhandlet av trafikkselskapene Gaia Trafikk og HSD. Avtalen ble i 2005 overført til fylkeskommunen, etter Fylkestingets vedtak om konkurranseutsetting av busstrafikken. Kontrakten ble signert av fylkesrådmann Paul Nilsen i 2005. Skyss overtok ansvaret for systemet kort tid etter at Skyss ble opprettet i 2007.

BillettsystemRediger

Utdypende artikkel: Skysskortet

 
En kortleser for Skysskortet.

Skyss innførte i 2010 et felles billettsystem i Hordaland, kalt Atries. Prosessen med nytt billetteringssystem ble startet av ruteselskapene Gaia Trafikk og HSD tidlig på 2000-tallet. Innkjøpsprosessen var nesten fullført da det ble vedtatt å konkurranseutsette kollektivtrafikken i fylket. Dermed ble billetteringsprosessen overtatt av Hordaland fylkeskommune, som undertegnet kontrakten med den tyske leverandøren Atron i 2005. Da Skyss ble opprettet i november 2007, ble ansvaret for å fullføre billetteringsprosjektet lagt dit.

Etter en utviklingsperiode ble implementeringen av det nye systemet startet i ruteområdet for Austevoll i 2008. Systemet ble deretter gradvis innført i område for område i fylket (se liste her). I perioden april til juli 2010 var Bergen og kommunene i vest de siste områdene som fikk det nye systemet installert om bord i bussene. Billettautomater for selvbetjening sto klare på bybaneholdeplassene da Bybanen åpnet 22. juni 2010, og det er utplassert en rekke billettautomater på terminaler og sentrale holdeplasser i Bergensområdet. I juli 2010 var systemet ferdig installert i hele Hordaland og det gamle BusPos-systemet var faset ut. Systemet gikk inn i ordinær drift i Skyss høsten 2012.

Skyss har siden videreutviklet salgskanalene for billetter. Den viktigste salgskanaler er billettappen Skyss Billett for mobil (iPhone og Android), der man kan kjøpe enkeltbilletter og periodebilletter til bruk i sone Bergen. Salgsvolumet av mobilbilletter er på ca. 70 prosent (2018). Det selges i tillegg forhåndsdefinerte kort med enkeltbillett i kiosk og butikk. Salget av billetter direkte fra sjåfør har gått ned fra nær 100 prosent i 2010 til om lag 20 prosent (2017). Fra og med 1. august 2018 kan mobilbillett brukes i hele Hordaland, etter en forenkling av sonesystemet fra 470 til 7 takstsoner.

ReferanserRediger

  1. ^ «Skyss i Enhetsregisteret». Brønnøysundregistrene. Besøkt 27. august 2011. 
  2. ^ «Som sild i tønne på buss og bane». Bergens Tidende. 26. januar 2012. Besøkt 19. mars 2015. 
  3. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 19. mars 2015.  Hordaland fylkeskommune. Besøkt 19. mars 2015.
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015. Besøkt 15. mai 2014. 
  5. ^ http://www.nrk.no/hordaland/kraftig-auke-i-kollektivtrafikken-i-bergen-1.12259464 NRK. Besøkt 19. mars 2015.
  6. ^ Hordaland fylkeskommune (09.02.2018). «Kollektivveksten endå større enn tidlegare berekna». Besøkt 30.07.2018. 
  7. ^ Skyss/Hordaland fylkeskommune (14.03.2018). «Kollektivstrategi for Hordaland - Årsrapport 2017». Hordaland fylkeskommune. Arkivert fra originalen 5. april 2018. Besøkt 04.04.2018. 
  8. ^ Skyss. «Skyss.no - Om buss». Besøkt 09.12.2015. 
  9. ^ a b Hordaland fylkeskommune. «Kollektivmeldinga 2014» (PDF). Besøkt 09.12.2014. [død lenke]
  10. ^ Notat fra Skyss med orientering om trafikant- og sanntidsinformasjon Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine. til Fylkesutvalet, august 2011. Besøkt 15. oktober 2013
  11. ^ Fylkestingets vedtak 12.04.2004 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 15. oktober 2013
  12. ^ Saksfremlegg fra Fylkesrådmannen, september 2005[død lenke]. Besøkt 15. oktober 2013
  13. ^ Fylkestingets vedtak 12.10.2005[død lenke] Besøkt 15. oktober 2013
  14. ^ Fylkesutvalets vedtak 15.05.2006 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.Besøkt 15. oktober 2013
  15. ^ Om Kollektivtransportforordningen i Europaportalen. Besøkt 15. oktober 2013

Eksterne lenkerRediger