Norled

Norled

MF «Utstein» anløper Buavåg fergekai i 2013. Foto: Harald Sætre
Org.nummer		981 940 768
Etablert		7. april 2000
Hovedkontor		Stavanger
Nettside		http://www.norled.no/

MF «Oppedal» – En av Norleds største ferger. Fra dåpen 21. juni 2008. Foto: Gunnar Buvik

Norled AS (tidligere Tide Sjø AS^[1] og HSD Sjø AS) er et norsk rederi. Selskapet har 78 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Norled Holding AS som igjen eies av nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA,^[2] og til 2019 eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab.

Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 1400 ansatte og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig.

Innhold

HistorieRediger

StavangerskeRediger

Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C. E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Zetlitz Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til 7 skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S Kong Sverre, D/S Kong Haakon og D/S Kong Olaf. Senere ble D/S Christiania og D/S Rogaland satt inn i denne ruten.

I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens HSD var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.

På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.

Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes.

I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.

I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.

1. januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferje og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferje- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferje- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.

Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.

HSDRediger

25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg.

Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».

MS «Kongen» som trafikkerer Oslo–Nesoddtangen.

I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip men nå var forholdet snudd slik at det var 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten» som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at ferjefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i ca. 40 båter, hvorav ca. 30 bilferger og ca. 10 snøggbåter. Trafikken var nå kommet opp i 4,6 mill. fraktede biler pr. år.

Selskapet HSD Sjø AS ble etablert som datterselskap av HSD 7. april 2000, og 2. mai samme år overtok selskapet hele HSDs skipsvirksomhet.^[3] Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006, og HSD Sjø endret navn til Tide Sjø AS senere samme måned.

Tide SjøRediger

2. mai 2007: Styrene i Tide ASA og Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) AS godtok i ekstraordinære styremøter 2. mai 2007 hovedprinsippene for en sammenslåing av sine respektive datterselskap Stavangerske AS og Tide Sjø AS.
3. oktober 2007: Fusjonen ble gjennomført. Det nye selskapet tok navnet Tide Sjø.
1. juli 2009: Tide Sjø overtok driften av Nesoddbåtene i Indre Oslofjord.

NorledRediger

1. januar 2012 skiftet selskapet navn, dette siden selskapet ble fisjonert ut av Tide ASA i 2011. Stavangerskeflagget er en del av den nye logoen. Endel av fartøyene i flåten ble formelt sett gitt nye navn ganske raskt, men de fysiske endringene, påmalte skipsnavn, vil gjøres fortløpende i forbindelse med planlagte verkstedopphold (kfr. redegjørelse lenket under «Eksterne lenker» nedenfor)

"Nesoddbåten på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011

Foto: Egil Houg

TidslinjeRediger

1855 Det Stavangerske Dampskibsselskab blir etablert med hjuldamperen DS «Ryfylke» som første båt.
1868 Interessentskabet Hardangeren blir etablert
1871 Det Søndhordlandske Dampskibsselskab blir etablert
1880 HSD blir til etter sammenslutning av Interessentskabet Hardangeren og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab
1883 HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
1928 HSD tar i bruk sin første bilferje (kombinert med gods og passasjerer).
1937 Stavangerske bygger sin første sjøbuss MS Ekspress
1938 Første rene bilferje, MF Folgefonn, blir levert til HSD
1960 Stavangerske setter den første hydrofoilbåten MS Vingtor i rute på Stavanger–Bergen.
1961 HSD får sin første hydrofoilbåt – MS Teisten
1962 HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
1974 Sameiet «Flaggruten» blir stiftet (HSD, DSD, SDA)
1988 Folke Hermansen blir styreformann i DSD og starter en omfattende restrukturering av DSD
1990 Rogaland Trafikkselskap A/S blir etablert som heleid datterselskap av DSD
1990 Stavangerske får levert sin første katamaran, MS Fjorddrott fra Båtservice AS i Mandal
1991 HSD tar over Flaggruten
2000 Selskapet HSD Sjø blir etablert som datterselskap av HSD^[3]
2001 HSD tar over buss-, gods- og ferjedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
2003 Rogaland Trafikkselskap AS skifter navn til Stavangerske AS
2003 Stavangerske tar i bruk verdens første høyhastighetskatamaran ferge MF Stavanger
2004 Stavangerske og OVDS selger Nor-Cargo til Posten.
2005 HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor-Ferjer for drift av anbudsbelagte ferjesamband
2006 HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide og HSD Sjø endrer navn til Tide Sjø.
2007 Tide vinner sitt største anbud til nå: Nesoddbåtene i indre Oslofjord.
2007 Tide ASA overtar Stavangerske AS fra DSD og fusjonerer Stavangerske AS med Tide Sjø AS
2008 Tide vinner sitt første anbud i Nord-Norge (Ferge-anbud i Troms)
2009 Tide Sjø overtar driften av Nesoddbåtene i indre Oslofjord, med verdens annen gassdrevne passasjerferge.
2011 Tide Sjø blir fisjonert ut av Tide ASA.
2012 Tide Sjø får nytt navn, Norled.
2019 Stavangerske selger Norled til nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management.^[4]

FlåteoversiktRediger

(Status pr. juli 2018)

Fartøy	Skipstype	Byggeår	Anskaffet	Bil- kapasitet	Pass.- kapasitet	Statusen til fartøyet
MF «Hidrasund II»	Bilferje	1969	2007	28	345	Reserveferje Agder
MF «Strandebarm»	Bilferje	1971	1971	21	200	Reserveferje Troms
MF «Hidrasund I»	Bilferje	1972	2007	11	100	I trafikk mellom Abelnes og Andabeløy
MF «Fitjar»	Bilferje	1973	1973	35	232	Reserveferje Hordaland
MS «Huldra»	Passasjerferje	1974	2009		438	Reserveferje Oslofjorden
MF «Jondal»	Bilferje	1974	1974	35	195	I trafikk mellom Kinsarvik-Utne-Kvanndal
MF «Sveio»	Bilferje	1975	1996	26	200	I trafikk i ruta, Sydnes-Fjelbergøy-Borgundøy-Utbjoa-Skjersholmane
MF «Utstein»	Bilferje	1975	1975	36	240	I trafikk mellom Langevåg og Buavåg
MF «Kvam»	Bilferje	1977	1977	38	145	I trafikk mellom Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya
MF «Ølen»	Bilferje	1977	1977	39/51	255	Reserveferje Sunnmøre
MF «Os»	Bilferje	1978	1978	38	145	I trafikk mellom Skjeltene-Lepsøya-Haramsøya
MF «Kvinnherad»	Bilferje	1978	1978	45	260	I trafikk mellom Skånevik-Matre-Utåker
MF «Etne»	Bilferje	1979	1988	94	500	Reserveferje Hordaland
MF «Frafjord»	Bilferje	1979	1989	34	255	Reserveferje Troms
MF «Hordaland»	Bilferje	1979	1979	54/64	298	I trafikk mellom Gjermundshamn-Varaldsøy-Årsnes
MF «Austevoll»	Bilferje	1979	1979	34/44	239	I trafikk mellom Skjeltene-Lepsøya-Haramsøya
MF «Gloppen»	Bilferje	1984	2014	112	395	Reserveferje Hordaland
MF «Melderskin»	Bilferje	1985	1996	112	521	I trafikk mellom Leirvåg-Sløvåg
MF «Ullensvang»	Bilferje	1987	1987	111	399	I trafikk mellom Gjermundshamn og Årsnes
MF «Stord»	Bilferje	1987	1987	111	399	I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute III).
MF «Bjørnefjord»	Bilferje	1990	1990	111	398	Reserveferge Oppedal-Lavik
MF «Hjelmeland»	Bilferje	1992	1992	85	400	I trafikk mellom Hjelmeland-Nesvik-Ombo
MF «Høgsfjord»	Bilferje	1992	1992	76	400	I trafikk mellom Skjersholmane og Ranavik
MF «Vikingen»	Bilferje	1992	1992	104	399	I trafikk mellom Skjersholmane og Ranavik
MF «Hardingen»	Bilferje	1993	1993	104	399	Reserveferje Hordaland/Rogaland
MF «Folgefonn»	Bilferje	1998	1998	76	299	I trafikk mellom Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes
MF «Finnøy»	Bilferje	1999	1999	110	350	I trafikk i Høgsfjordsambandet (Lauvvik-Oanes)
MF «Foldøy»	Bilferje	1999	1999	48	200	I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Sjernarøy»	Bilferje	1999	1999	48	200	I trafikk i Nordre Finnøysamband
MF «Fedjefjord»	Bilferje	2001	2002	42	130	I trafikk mellom Fedje og Sævrøy
MF «Fjordveien»	Bilferje	2001	2001	79	299	I trafikk mellom Kvitsøy og Mekjarvik
MF «Hidraferja»	Bilferje	2001	2007	38	130	I trafikk mellom Kvellandshella og Lauvnes (Hidra)
MS «Tyrving»	Katamaran	2002	2007		180	I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Stavanger»	Bilferje	2003	2003	114	393	I trafikk Lavik-Oppedal
MS «Fjord Molde»	Katamaran	2005	2008		97	I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordbuen»	Katamaran	2005	2005		50	I trafikk i Langevågruten
MS «Fjordsol»	Katamaran	2005	2005		97	I trafikk mellom byøyene og Hommersåk
MS «Fjordkatt»	Katamaran	2006	2006		180	I trafikk mellom Knarvik-Frekhaug-Bergen
MF «Folkestad»	Bilferje	2006	2006	90	295	I trafikk mellom Volda og Folkestad
MS «Lysefjord»	Bilførende katamaran	2006	2006	12	85	I trafikk i Lysefjorden og Fister
MS «Teisten»	Katamaran	2006	2006		180
MS «Tranen»	Katamaran	2006	2006		180	I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute III - Ølen-Leirvik)
MF «Ytterøyningen»	Bilferje	2006	2007	38	160	Klargjøres for ruta Sydnes-Fjelbergøy-Borgundøy-Utbjoa-Skjersholmane
MF «Ørland»	Bilferje	2006	2007	50	195	I trafikk mellom Volda og Lauvstad.
MS «Fjordfart»	Katamaran	2007	2007		180	I trafikk i Ryfylkerutene
MS «Fjorddrott»	Katamaran	2007	2007		180	I trafikk i Ryfylkerutene
MF «Lauvstad»	Bilferje	2007	2007	50	145	I trafikk mellom Stornes og Bjørnerå
MF «Sand»	Bilferje	2007	2007	50	255	Årvika og Koparneset
MS «Brage»	Katamaran	2008	2008		147	Går i turistruten Norheimsund-Herand-Utne-Lofthus-Kinsarvik-Ulvik-Eidfjord
MS «Ekspressen»	Katamaran	2008	2008		296	I trafikk mellom Hareid-Valderøya-Ålesund
MF «Tidefjord»	Bilferje	2008	2008	120	350	I trafikk mellom Jondal og Tørvikbygd
MF «Oppedal»	Bilferje	2008	2008	120	350	I trafikk mellom Lavik og Oppedal
MS «Baronen»	Katamaran	2009	2009		250	I trafikk mellom Oslo-Vollen-Slemmestad
MS «Baronessen»	Katamaran	2009	2009		180	I trafikk mellom Lysaker og Nesoddtangen
MS «Dronningen»	Passasjerferje	2009	2009		600	I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Kongen»	Passasjerferje	2009	2009		628	I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Fjordlyn»	Katamaran	2009	2009		125	Reservefartøy^[5]
MS «Prinsen»	Passasjerferje	2009	2009		600	I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Fjordglimt»	Katamaran	2009	2009		147	I trafikk mellom Molde-Helland-Vikebukt
MS «Tidevind»	Katamaran	2009	2009		147	I trafikk mellom Fornebu og Aker Brygge fra og med 1. oktober 2014
MS «Admiralen»	Katamaran	2010	2010		285	I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute I - Bergen-Skånevik)
MS «Vingtor»	Katamaran	2012	2012		290	I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Frøya»	Katamaran	2012	2012		190	I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Njord»	Katamaran	2012	2012		290	I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Ibestad»	Bilferje	2013	2013	70	225	I trafikk mellom Stangnes og Sørrollnes
MS «Tjelden»	Bilførende katamaran	2013	2013	2	48	er Austevolls lokalbåt.
MS «Fjordbris»	Katamaran	2013	2013		230	I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute II - Skånevik-Bergen)
MF «Ryfylke»	Bilferje	2013	2013	165	550	I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute I)
MF «Hardanger»	Bilferje	2013	2013	165	550	I trafikk mellom Stavanger og Tau (rute II)
MF «Kvernsund»	Bilferje	2014	2014	25	99	I trafikk i ruta mellom Botnhamn og Brensholmen
MF «Ampere»	Bilferje	2014	2014	120	360	I trafikk på Lavik-Oppedal
MS «Fjordlys»	Katamaran	2015	2015		180	I trafikk i Ryfylkerutene
MF «Utne»	Bilferje	2015	2015	40	195	I trafikk på Ferjesambandet Utne–Kvanndal