Haugesund

kommune i Rogaland, Norge

Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.[5]

Haugesund
Haraldsgata 5844.JPG

Våpen

Kart over Haugesund

LandNorge Norge
FylkeRogaland
Statuskommune
Innbyggernavnhaugesunder
Grunnlagt1. februar 1855
Adm. senterHaugesund
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

72,68 km²[3]
68,37 km²[2]
4,31 km²[2]
Befolkning37357[4] (2020)
Bef.tetthet546,39 innb./km²
Antall husholdninger17 413
Kommunenr.1106
MålformBokmål
NettsideNettside
Politikk
OrdførerArne-Christian Mohn[1] (Ap) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Haugesund

Haugesund
59°24′37″N 5°16′32″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2021)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Tettstedet Haugesund hadde 45 352 innbyggere (hvorav 8 884 tilhører Karmøy) per 1. januar 2020[6], og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere.

Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund.[7] I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).[8]

ByenRediger

Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 352 innbyggere per 1. januar 2020[6], og 8 884 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

 
Tettstedet Haugesund, slik SSB avgrenser det, gulfarget, i 2020
 
Blad 1 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902
 
Blad 2 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902

Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.

Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).

Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt narkotikamiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.[9]

Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.[10]

HistorieRediger

 
Sjøhus på Vibrandsøy.

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonsenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.[trenger referanse]

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».

 
Smedasundet i Haugesund i mars 1934.

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er på 70-, 80- og 90-tallet også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt.

 
Haugesunds første byvåpen

PolitikkRediger

Kommunestyrevalget 2019Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,0 −9,2 5 382 −904 15 −4 3
Høyre 27,8 +5,5 3 490 +1 338 14 +3 3
Fremskrittspartiet 12,6 −1,4 2 182 −2 6 −1 2
Sosialistisk Venstreparti 5,3 +1,8 922 +376 3 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 5,1 +1,5 884 +316 3 +1 1
Senterpartiet 5,1 +3,2 876 +581 2 +1 1
Kristelig Folkeparti 3,6 −1,7 626 −208 2 −1
Pensjonistpartiet 3,3 +0,2 576 +86 2
Venstre 3,0 −1,9 515 −253 1 −1
Rødt 2,0 +1,7 353 +293 1 +1
Partiet De Kristne 0,7 −0,1 114 +1
Liberalistene 0,5 +0,5 83 +83
Valgdeltakelse/Total 59,5 % 17 496 49 11
Ordfører: Arne-Christian Mohn (Ap) Varaordfører: Trine Meling Stokland (SV)
Merknader: Kilde: valgresulat.no og Haugesund kommune

Kommunestyrevalget 2015Rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater i by-/kommunestyret Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 40,2 +11,5 6 286 19 +5 4
Høyre 22,2 −15,9 3 490 11 −8 3
Fremskrittspartiet 14,0 +1,8 2 184 7 +1 1
Kristelig Folkeparti 5,3 −0,3 834 3 1
Venstre 4,9 −0,5 768 2 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,6 +3,0 568 2 +2
Sosialistisk Venstreparti 3,3 +1,0 546 2 +1 1
Pensjonistpartiet 3,1 −2,0 490 2 −1
Senterpartiet 1,9 +0,8 295 1 +1
De Kristne 0,7 −0,2 113
Rødt 0,4 −0,2 60
Valgdeltakelse/Total 56,4 % 15 722 49 11
Ordfører: Arne-Christian Mohn (Ap) Varaordfører: May Britt Vihovde (V)
Merknader: Kilde: Regjeringen.no - Valgresulatet 2015

Se også egen Liste over ordførere i Haugesund.

NæringslivRediger

Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia.[11] I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.[12]

Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126.443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittelige omsetningen i norske kommuner på 51.992 kroner per innbygger.

 
Varehandelen i Sør-Norge. Kilde: SSB
Kommune Omsetning per innbygger
0235 Ullensaker 182163
0542 Nord-Aurdal 136662
1432 Førde 129445
1106 Haugesund 126443
0617 Gol 119820
Gjennomsnitt Norge 51992
Gjennomsnitt Rogaland 51076

Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).[13]

KommunikasjonRediger

 
Karmsundbrua, Karmøy
 
En veteranbuss brukt av haugesund turistbiler. Dodge L-9162 fra 1950

Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk,[14] Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene)..

Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.

Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.

Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.

Avstander fra Haugesund (med bil) til[15]:

  • Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen)
  • Sauda: 113 km
  • Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg)
  • Odda: 135 km
  • Kristiansand: 312 km
  • Oslo: 458 km
  • Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer)
  • Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya)

IdrettRediger

Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er:

KulturRediger

TusenårsstedRediger

Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.

De fykende måkerRediger

Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by.[16] Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet.[17] Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten.[18] Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset.[17]

Tildelinger i 1931Rediger

  • Skipsreder Knut Knutsen O.A.S.
  • Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S.
  • Arkitekt Gudolf Blakstad
  • Arkitekt Herman Munthe-Kaas
  • Banksjef Peder Haugen
  • Bestyrer Carl J. Westerlund
  • Borgermester Eystein Jensen
  • Disponent Olaf Risøen[19]
  • Skipsreder Christian Haaland
  • Arkitekt Einar Halleland
  • Rådmann Thv. Klaveness
  • Banksjef Knut Jacobsen

Tildelinger i 1949Rediger

  • Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen
  • Hagearkitekt Eyvind Strøm
  • Billedhugger Nils Flakstad
  • Stenhugger Sigvart Sivertsen
  • Overrettssakfører Sigurd Lie
  • Rådmann B. Gundersen
  • Underfogd Nils E. Nilsen
  • Redaktør Einar Osland

Tildelinger på 1950-talletRediger

  • 1951: Direktør Fr. Sinding Larsen
  • 1956: Ordfører Karl Sørensen[20]
  • 1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig[21] – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling
  • 1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal

Tildelinger på 1960-talletRediger

  • 1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland
  • 1964: Disponent Stener Askedal
  • 1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S.
  • 1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø
  • 1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe
  • 1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp
  • 1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland

Tildelinger på 1970-talletRediger

  • 1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve
  • 1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien
  • 1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde
  • 1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse
  • 1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen
  • 1979: Øyelege Odd M. Vallersnes

Tildelinger på 1980-talletRediger

  • 1980: Lege Brynjulf Østensjø
  • 1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik
  • 1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger
  • 1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe
  • 1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes
  • 1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø
  • 1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik
  • 1988: Edvard Ringen jr.

Tildelinger på 1990-talletRediger

Tildelinger på 2000-talletRediger

Tildelinger på 2010-talletRediger

  • 2010: Kristian Magnus Vikse - Jakob Hatteland
  • 2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen
  • 2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft
  • 2013: Herdis Stokka
  • 2014: Harald Dale – Osmund Hamre
  • 2015: Bjarne Housken d.y.
  • 2016: Petter Steen jr. [16]
  • 2017: Biskop Erling Pettersen
  • 2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen[5]

Tildelinger på 2020-talletRediger

Kjente haugesundereRediger

BandRediger

Skoler i HaugesundRediger

Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.[23]

BarneskolerRediger

UngdomsskolerRediger

Private skolerRediger

DialektRediger

VennskapsbyerRediger

Vennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Haugesund har fått ny ordfører Haugesunds avis
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ https://www.ssb.no/statbank/table/07459/; utgiver: Statistisk sentralbyrå.
  5. ^ a b «Dette trekløveret fikk "De fykende måker"». Karmøynytt. 6. januar 2018. Besøkt 9. august 2021. «Tordis Rasmussen fikk hederstegnet for sitt store engasjement for lokalsamfunnet, da spesielt Røvær. Der har hun gjennom en årrekke drevet forskjellige aktiviteter som har støttet opp om det lille øysamfunnet. | Kveldens andre mottaker var mangeårig journalist og tidligere politiker Terje Emil Johannessen. Foruten hans journalistiske karriere har han vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Haugesund og har siden ungdommen vært engasjert i samfunnslivet i Haugesund. (---) Det tredje æresbeviset gikk til tidligere stortingsrepresentant og mangeårig bystyrerepresentant for Høyre, Arve Kambe.» 
  6. ^ a b «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  7. ^ «Sjøfartsdirektoratet». Forvaltningsdatabasen. Besøkt 7. september 2015. «Regjeringen foreslo i Stortingsmelding nr. 17 (2002-2003), "Om statlige tilsyn", å flytte Sjøfartsdirektoratets hovedadministrasjon fra Oslo til Haugesund. Stortinget vedtok 6. juni 2003 å støtte Regjeringens forslag. Sjøfartsdirektoratet skal være på plass i nytt kontorbygg fra 1.11.2006. | 12. september 2005 blir det bestemt at hovedkontoret skal flyttes fra Oslo til Haugesund. | Sjøfartsdirektoratet er et av mange statlige tilsyn som flyttes fra Oslo til ulike landsdeler. 1. november 2006 åpnes dørene for det nye kontoret i Smedasundet 50.» 
  8. ^ «Omsetning i varehandel, 2. termin 2015». Statistisk sentralbyrå. 2. september 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  9. ^ ««Ni overdosedødsfall så langt i år» - Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  10. ^ ««Trafikken "sprenger" telleapparatene» - Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  11. ^ «Åpnet internasjonalt informasjonssenter». Kystverket.no. 8. november 2010. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. september 2014. 
  12. ^ «Venter maritimt storinnrykk (arkivert kopi)». Haugesunds Avis. 4. februar 2011. Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 5. februar 2011. 
  13. ^ «Varehandel». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. august 2021. 
  14. ^ https://avinor.no/flyplass/haugesund/ Arkivert 19. september 2015 hos Wayback Machine. per 26. oktober 2015.
  15. ^ «ViaMichelin: Route planner, Maps, Traffic info, Hotels». www.viamichelin.com (engelsk). Besøkt 8. august 2021. 
  16. ^ a b c d Olaisen, Arnstein (4. januar 2020). «(+) Hva har Vamp, Petter Steen og FKH felles?». Haugesunds Avis (norsk). Besøkt 9. august 2021. «Disse personene og organisasjonene er siden oppstarten i 1931 blitt tildelt Haugesund bys hederstegn «De fykende måker»:» 
  17. ^ a b NRK (12. desember 2018). «Mange forslag til «fykende måker»». NRK. Besøkt 9. august 2021. 
  18. ^ a b Olaisen, Arnstein (4. januar 2020). «(+) 114-åring får De fykende måker – byens befolkning får skattelette». Haugesunds Avis (norsk). Besøkt 9. august 2021. «– Det er en stor glede for oss å gi De fykende måker 2020 til Haugesund sanitetsforening. | Hederen er delt ut på ordførerens årlige nyttårsmottakelse i Festiviteten lørdag kveld.» 
  19. ^ «Minneord : Olaf Risøen». Haugesunds Avis. 4. juli 1953. 
  20. ^ «Ordfører Karl Sørensen tildelt Haugesunds ærestegn "De fykende måker"». Haugesunds Avis. 2. januar 1956. 
  21. ^ «"De Fykende Måker" overrakt C. Magne Rønnevig søndag». Haugesunds Avis. 26. mars 1957. 
  22. ^ Sele, Nils-Tore (15. juni 2021). «Haugesund heidrar bømling». Bømlo-nytt (norsk nynorsk). Besøkt 9. august 2021. 
  23. ^ «Grunnskoler - Haugesund kommune». www.haugesund.kommune.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 
  24. ^ «Haugesund har fått en ny venn». h-avis.no. 11. september 2009. Besøkt 11. september 2009. 

Eksterne lenkerRediger

HistorieRediger