Norges kommuner
| Artikkelen inngår i serien om |
| Politisk |
|
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme |
| Historie |
|
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner |
| Se også |
|
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie |
Norges kommuner er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norge og deler pr. 1. januar 2018 landet inn i 422 geografiske administrative/politiske områder. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, kulturskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. Kommunegrensene brukes i tillegg av en rekke andre etater og selskaper.
Kommunene ble innført med formannskapslovene fra 1837 og landet ble delt i 392 geografiske områder med basis i prestegjeldene. Antallet kommuner toppet seg i 1930 med 744 kommuner.[1] Kommunene endret seg og overgangen fra vannbasert til landbasert kommunikasjon endret mange grenser. Etter Schei-komiteens arbeid ble en rekke kommuner lagt ned og slått sammen slik at man i 1967 hadde 454 kommuner. En del kommunegrenser ble senere flyttet tilbake, men siden har også kommuner blitt slått sammen slik som ved sammenslåingen mellom Harstad og Bjarkøy 1. januar 2013. I 2014 ble det lansert en kommunereform, og den første sammenslåingen skjedde 1. januar 2017 da Andebu, Sandefjord og Stokke kommuner ble slått sammen til nye Sandefjord.[2] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget at antall kommuner skal reduseres til 354. I desember 2017 vedtok Stortinget å oppheve ett av sammenslåingsvedtakene slik at antallet vil bli 356.[3] Kommunesammenslåingene skal være gjennomført senest 1. januar 2020.[4]
Det er stor forskjell i innbyggertallet kommunene imellom. Den minste kommunen er Utsira med 201 innbyggere og den største er Oslo med 666 759 innbyggere (pr. 1. januar 2017).[5]
Innhold
PolitikkRediger
Alle kommuner er geografisk en del av en fylkeskommune. Det er 18 fylker/fylkeskommuner i Norge. Oslo er i en særstilling og har både status og funksjon som kommune og fylkeskommune. Noen av de kommunale funksjonene i Oslo er lagt til egne bydelsadministrasjoner.
De fleste kommunene er styrt av et folkevalgt kommunestyre på minimum 11 medlemmer som tar avgjørelser på vegne av kommunen. Kommunestyret ledes politisk av ordføreren, mens rådmannen (administrasjonssjefen) i de fleste kommuner leder administrasjonen i kommunen. Unntaket er Oslo og etterhvert noen andre store bykommuner, som har et politisk system som tilsvarer regjeringen og Stortinget på nasjonalt nivå. Der fungerer ordføreren som byens symbolske overhode (tilsvarende statsoverhode), mens et byråd (tilsvarende regjering) ledet av en byrådsleder (tilsvarende statsminister) styrer kommunen. De andre medlemmene av byrådet kalles byråder (tilsvarende statsråder) og leder byrådsavdelinger (tilsvarende departementer). Byrådet må ha tillit i bystyret, på samme måte som en regjering utgår fra Stortinget.
Det avholdes valg til kommunestyrene hvert fjerde år, det siste valget ble avholdt i 2015. Større kommuner har gjerne også bydelsutvalg, som blir valgt samtidig med kommunevalget og har begrenset myndighet til å styre eller rådføre kommunen etter regler satt av kommunestyret.
Kommunene har ansvar for blant annet renovasjon og tekniske tjenester, arealregulering, barnehage og grunnopplæring, samt befolkningens samlede sosial- og helsetilbud. Sistnevnte ansvar ble tildelt gjennom Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012.
Målform og språkRediger
Kommunene kan kreve å få brev fra statlige organer i sin målform etter vedtak i kommunestyret. Det er i dag 158 kommuner som har vedtak om bokmål og 113 om nynorsk, mens 157 kommuner regnes som språklig nøytrale, hvilket i praksis betyr at de i de aller fleste tilfeller benytter bokmål.
I tillegg til norsk er åtte kommuner en del av forvaltningsområdet for samisk språk, hvor samisk er likestilt med norsk som administrasjonsspråk i kommunen. Porsanger kommune og Storfjord kommune har i tillegg kvensk som administrasjonsspråk, noe som gjør dem til de eneste trespråklige kommunene i Norge.
KommuneneRediger
Noen kommuner har samme navn, men ligger ikke i samme fylke. Følgende kommunenavn deles av to kommuner hver: Bø (Telemark og Nordland), Herøy (Møre og Romsdal og Nordland), Nes (Akershus og Buskerud), Os (Hedmark og Hordaland), Sande (Vestfold og Møre og Romsdal) og Våler (Østfold og Hedmark).
Kommunene som er fylkesadministrasjonssenter er merket i grønt (merk at Oslo er administrasjonssenter for både Oslo fylke og Akershus).
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Kommunal- og regionaldepartementet (2. mars 2001). «Ot.prp nr. 41 (2000-2001) Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)». Besøkt 14. mars 2008. Kapittel 2, Historikk og bakgrunn
- ^ Første sammenslåing i kommunereformen
- ^ «Voteringsoversikt». Stortinget. 17. oktober 2017. Besøkt 2. januar 2018.
- ^ NRK. «Svært jevnt om kommunesammenslåing». NRK (norsk). Besøkt 8. juni 2017.
- ^ «Folkemengd 1. januar. Heile landet, fylke og kommunar». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 18. oktober 2017.
- ^ «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF) (norsk). SSB. 1999.
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2015». Besøkt 2. mars 2014.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2017). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Kartverket. «Arealstatistikk for 2017».
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Slått sammen med Frei som var Nøytral
- ^ a b c d e f g h i j Kommunen del av forvaltningsområdet for samisk språk
- ^ Bjarkøy ble innlemmet i Harstad den 1.1.2013. Den nye kommunen Harstad fikk nytt kommunenummer 1903
- ^ Har også kvensk som offisielt språk
- ^ Snorre Sund og Tor Berre (15. januar 2008). «Ap og Sp fikk ordførerne». NRK Trøndelag. Besøkt 16. januar 2008. Gjelder ordførere i Nord og Sør-Trøndelag