Åpne hovedmenyen

Kommune

forvaltningsenhet

En kommune (tidligere kalt primærkommune) er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en statsdannelse. En kommune har delvis selvstyre i lokale saker.

Ordet kommune er lånt fra fransk commun, som igjen er dannet av det latinske communis, som betyr «felles».

Innhold

Kommunebegrep i noen landRediger

Flagg Land Kommunebegrep
  Argentina municipio
  Bahrain بلدي
  Belgia gemeente / commune / Gemeinde
  Bolivia municipio
  Brasil município (ved Distrito Federal deler man inn i administrative regioner)
  Canada municipality (engelsk) municipalité (fransk)
  Chile municipio eller comuna
  Colombia municipio
  Costa Rica cantón
  Danmark kommune
  Ecuador cantón
  El Salvador municipio
  Filippinene baranggay
  Finland kunta / kommun
  Frankrike commune
  Færøyene kommuna
  Belgia commune / gemeente / gemeinde
  Grønland kommuneaqoue
  Hellas Δήμος
  Honduras municipio
  Island sveitarfélag
  Italia comune
  Kypros Δήμος/Belediye
  Luxembourg commune
  Mexico municipio (ved Mexicos føderale distrikt deler man inn i delegaciones)
  Nederland gemeente
  Norge kommune
  Paraguay distrito
  Peru provincia og distrito
  Polen gmina
  Portugal município / concelho
  Puerto Rico municipio
  Romania municipiu og comună
  Spania municipio (concejo)
  Storbritannia district i England
  Sveits (politische) Gemeinde, commune, comune m.m.
  Sverige kommun
  Tyskland Gemeinde
  Uruguay municipio og comuna
  USA city, borough i Alaska og parish i Louisiana
  Venezuela municipio

NorgeRediger

Se den utdypende artikkelen Norges kommuner

I Norge er kommunestyret det øverste politiske organet i kommunen, og velges ved kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år. Da velger lokalbefolkningen, dvs. kommunens innbyggere, representanter til kommunestyret. Deretter velger kommunestyret ordfører, og han eller hun kommer som oftest fra det største partiet og har kommunestyrets flertall bak seg. Kommunene har også en administrasjon med fast ansatte. Den administrative sjefen kalles rådmann. Oslo, Bergen og Tromsø har ingen rådmann. Der er det i stedet innført parlamentarisme med et byråd.

Forløperen til kommunene, formannskapsdistriktene, ble innført med formannskapslovene fra 1837. Oppdelingen tok utgangspunkt i landets 396 prestegjeld. Først med Matrikkelloven av 1853 byttet man betegnelse til kommune og herad (nynorsk). På slutten av 1800-tallet oppsto en rekke nye kommuner ved kommunedeling, og antallet kommuner toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter 1960 er det blitt færre kommuner. Endrede kommunikasjonsforhold er en viktig årsak til at kommunene kunne bli større rent geografisk. Veinettet er bygd ut og lokaltrafikk er i liten grad basert på sjøveis transport. Pr. januar 2017 er det 426 kommuner i Norge, og fra 1. januar 2018 reduseres antallet til 422.[1]

Norske kommuners oppgaverRediger

Kommunene er pålagt å administrere og utføre ulike oppgaver. Det dreier seg om

Sektor Arbeidsområder, drift av
Helse og sosial Primærhelsetjenesten
Hjemmehjelp
Hjemmesykepleie
Alders- og sykehjem
Helsevern for psykisk utviklingshemmede
Rus- og psykisk helsearbeid
Sosialhjelp
Undervisning Barnehage
Grunnskole
Skolefritidsordning (SFO) Kulturskole
Spesialundervisning for funksjonshemmede
Teknisk/
samferdsel
Lokale veier og gang- og sykkelveier, inkluderer brøyting
Vann, kloakk og renovasjon
Brannvesen og redningstjeneste
Feiervesen
Parker, kommunal skog og idrettsanlegg
Lokalt miljøvern
Kommunal forvaltning og planmyndighet
Kultur Folkebibliotek
Fritidsklubber
Kommunale kulturskoler
Kommunale kunstutstillingslokaler
Kirker, gravkapeller og gravlunder

Kommuner i NordenRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (31. desember 2016). «Startskudd for nye Sandefjord kommune». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 2. januar 2017. 

Eksterne lenkerRediger