Alaska

delstat i USA

Alaska er USAs største delstat i areal og ligger i det nordvestlige Nord-Amerika, adskilt fra resten av USA. Den har landegrense bare til Canada, men også en grense mellom amerikansk og russisk territorialfarvann i farvannet mellom de to Diomedesøyene. Det er den 49. delstaten som ble opprettet i USA. Området ble kjøpt fra Russland 30. mars 1867. Den 3. januar 1959 ble området opptatt som egen delstat. Navnet Alaska kommer sannsynligvis fra aleut Alyeska, som betyr «stort land» eller «fastland».

Alaska
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadJuneau
Største byAnchorage
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

1 717 854,32 km²
1 481 346,96 km²
236 507,36 km²
Befolkning
- Tetthet
710 231 (2010)
0,41 innb./km²
Innlemmetnr: 49
år: 1959
ForkortelseAK
TidssoneUTC -10/-8
Politikk
GuvernørMike Dunleavy (politician)
Beliggenhet
Kart over Alaska
Alaska (rødt) i USA

Den russisk-ortodokse St. Michael's Cathedral i Sitka, 1887
Generalmajor Jefferson C. Davis var den første kommandant over Alaska
Bilde fra Denali Highway, viser landskap med kvitgran.
Mount Sanford, Wrangell Mountains

Historie rediger

Utdypende artikkel: Alaskas historie

Alaska ble først bebodd av mennesker som kom over Beringstredet. Over tid ble Alaska befolket av de eskimostammer som kalles for inupiaq, inuit og yupik, foruten en rekke indianerstammer. All befolkning i Nord- og Sør-Amerika fra før Christofer Columbus nedstammer fra befolkningsgrupper som vandret inn i kontinentet over Beringstredet og videre sørover.[1]

Den første skrevne opptegnelsen som indikerer at de første europeere nådde Alaska kom fra Det russiske keiserdømmet. Vitus Bering seilte østover og så St. Elias-fjellet. Et russisk-amerikansk selskap jaktet på havoter (Enhydra lutris) for pelsens skyld. Kolonien var aldri spesielt innbringende på grunn av kostnadene ved transport.

Offisiell russisk-ortodoks misjonering startet i Alaska i 1794 og besto av åtte munker og to nonner, samt ti døpte fra urbefolkningen i Alaska. Misjonsstasjonen ble etablert på øya Kodiak hvor den første russisk-ortodokse kirken ble bygd. En del av urbefolkningen var allerede blitt døpt av russiske legmenn da den offisielle misjoneringen startet.[2] En senere misjonær, Ioann Veniaminov, som blant annet bidro til byggingen av en russisk-ortodoks kirke i Sitka, ble i 1841 den første russisk-ortodokse biskopen i Alaska under navnet Innocent.[3]

Etter påtrykk fra William Seward besluttet det amerikanske senatet å kjøpe Alaska fra Russland for 7,2 millioner amerikanske dollar, noe som tilsvarer 129 millioner dollar i 2021 (1,1 milliarder norske kroner), justert for inflasjon, den 9. april 1867. Før dette var området kjent som Russisk Amerika eller Russisk Alaska og styrt av ledelsen for Det russisk-amerikanske kompani.

Det amerikanske flagget ble reist den 18. oktober samme år, nå kalles dagen for Alaska-dagen. I henhold til det nye eierskapet ble datolinjen flyttet vestover og Alaska skiftet fra å følge den julianske kalender til den gregorianske kalender. På grunn av dette ble det to fredager på rad for innbyggerne da fredag 6. oktober 1867 ble etterfulgt av fredag 18. oktober 1867.

Den første amerikanske administrator for Alaska skal ha vært den polske immigranten og oberst i unionstyrkene under den amerikanske borgerkrigen, Włodzimierz Krzyżanowski, men dette har ikke latt seg dokumentere.

Overtagelsen fra Russland var ikke like populær i alle deler av USA hvor de nedsettende henviste til Alaska som «Sewards tåpskap» (Seward's Folly) og «Sewards kjøleskap» (Seward's Icebox). Alaska feirer overtagelsen hvert år på den siste mandagen i mars måned og kaller den for «Sewards dag». Etter overtagelsen av Alaska mellom 1867 og 1884 ble navnet endret til Department of Alaska. Mellom 1884 og 1912 ble det kalt for Distriktet Alaska. Etter 1912 og fram til området ble en delstat i USA i 1959, het det Territoriet Alaska. Disse ulike benevnelsene har sammenheng med graden av selvstyre og som følge av befolkningsvekst.

Territoriet Yukon mellom Alaska og Canada ble åsted for et gullrush på sluttet av 1800-tallet og forble et betydelig kilde for gruvedrift inntil gullreservene ebbet ut.

Gullrushet startet i byen Juneau, som senere ble Alaskas hovedstad. I 1897 ble det oppdaget gull ved Klondike River i Yukon Territory i Canada. 100 000 gullgravere var på vei. I 1898 ble det funnet gull på strendene nær byen Nome nordvest i Alaska. To år senere var nærmere 18 000 gullgravere på plass. Alaska ble kjent verden over.

President Dwight D. Eisenhower signerte Alaska Statehood Act den 7. juli 1954; denne loven åpnet vegen for Alaskas inntog i den amerikanske unionen den 3. januar 1959, da Alaska offisielt ble USAs 49. og (hittil) nest siste stat. Denne opptagelsen i unionen skjedde seks måneder før Hawaii ble hilst velkommen som delstat nr 50 og den (foreløpig) siste.

Langfredagsjordskjelvet i Alaska i 1964 hadde en styrke på 9.2 og er det sterkeste jordskjelvet som er registrert i Nord-Amerikas historie.

I 1976 endret innbyggerne i Alaska på delstatens lover og etablerte Alaska Permanent Fund. Fondet investerer deler av statens mineraloverskudd, inkludert overskudd fra Trans-Alaskan Pipeline System, til fordel for alle generasjoner i Alaska. I mars 2005 var fondets verdi på nesten $40 milliarder.[4]

Geografi rediger

  • Alaskas dyre- og fugleliv er så variert som staten selv. Noen av dem er: hvithodeørn, brunbjørn (grizzly), svartbjørn, isbjørn, ulv, caribou (villrein), fjellgeit og -sau, bison, elg, hjort, oter, bever, rødrev, gaupe, jerv, hare, fjell- og lirype, mer enn 400 fuglearter, verdens største kolonier av sel, hvalross, 16 ulike hvalarter.
  • Mindre enn 1 % av landarealet er privat eid. Resten er offentlig land.
  • Fjelltopper: 17 av USAs 20 høyeste fjelltopper ligger i Alaska. Denali er Nord-Amerikas høyeste: 6190 moh.
  • Vann og elver: Yukon River, 3200 km lang (kilde i Canada) er USAs tredje lengste elv. Mer enn 3000 elver (585 000 km) og over 3 millioner innsjøer.
  • Isbreer: Mer enn 5000 isbreer, dekker 5 % av statens landareal (75 000 km²).
  • Vulkaner og jordskjelv: Mer enn 70 potensielle vulkaner. Siste utbrudd i 1912. I 1964 rammet Nord-Amerikas kraftigste jordskjelv (9.2 på Richters skala) sentrale deler av Alaska.
  • Alaska krysser samme breddegrad som Oslo, på grunn av den lange stripen som tilhører Alaska, som åler seg sørover. Blant annet hovedstaden Juneau ligger på denne stripen.

Nasjonalparker rediger

Demografi rediger

The United States Census Bureau anslår at befolkningens størrelse 1. juli 2011 var 722 718, en økning på 1,76 % siden folketellingen i 2010.[5]

I 2010 var Alaska nr. 47 av USAs delstater når det gjaldt befolkningsstørrelse, foran Nord-Dakota, Vermont og Wyoming. Alaska er den amerikanske delstaten som har lavest befolkningstetthet.[6] Målt utfra inntekt pr. innbygger er Alaska den tiende rikeste delstaten. [7] I juni 2012 var arbeidsledigheten 7,3 %.[8]

Befolkningsutviklingen i Alaska 1880-2010
År Innbyggere
1880
  
33 426
1890
  
32 052
1900
  
63 592
1910
  
64 356
1920
  
55 036
1930
  
59 278
1940
  
72 524
1950
  
128 643
1960
  
226 167
1970
  
300 382
1980
  
401 851
1990
  
550 043
2000
  
626 932
2010
  
710 231
Kilde: U.S. Decennial Census[9]
1790-1960[10] 1900-1990[11]
1990-2000[12] 2010-2014[13]


De største byene er:

Rase/etnisitet rediger

Ifølge folketellingen fra 2010[14] var fordelingen når det gjaldt rase/etnisitet følgende: 66,7 % hvite (64,1 hvite uten bakgrunn fra Latin-Amerika), 19,1 % indianere eller urbefolkning fra Alaska, 7,1 % asiater, 4,7 % svarte eller afrikansk-amerikanske, 1,6 % urbefolkning fra Hawaii eller andre stillehavsøyer, 1,6 % fra andre raser og 7,3 % tilhørte to eller flere raser. Personer med bakgrunn fra Latin-Amerika av forskjellige raser utgjorde 5,5 % av befolkningen.

Språk rediger

Ifølge en undersøkelse fra 2005 til 2007 foretatt av American Community Survey snakket 84,7 % av befolkningen over 5 år utelukkende engelsk hjemme. Omtrent 3,5 % snakket spansk hjemme. Omtrent 2,2% snakket et annet indoeuropeisk språk hjemme og rundt 4,3 % snakket et asiatisk språk. Rundt 5,3 % snakket andre språk.

5,2 % av Alaskas befolkning snakker ett av statens 22 urbefokningsspråk.[15] Disse språkene tilhører to forskjellige språkfamilier: Eskimoisk-aleutiske språk og Na-Dene.

Religion rediger

Ifølge flere undersøkelser er Alaska blant de minst religiøse statene i USA.[16]. Ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center oppgir 22 % av befolkningen i Alaska at de ukentlig deltar på religiøse tilstelninger, mot et nasjonalt gjennomsnitt på 39 %.[17] Statistikk fra 2000 viste at de største religiøse grupperingene var evangelisk-protestanter (78 070), katolikker (54 359) tradisjonelle protestanter (37 156), ortodokse (21 256) og andre (24 382).[18]

Fylker rediger

Alaska er delt inn i 16 «boroughs». Boroughs i Alaska har samme funksjon som fylker i andre delstater, men de dekker ikke hele Alaskas landareal. Store deler av Alaska ligger i den «uorganiserte borough», som er videre delt inn i statistikkområder uten administrativ funksjon.

Økonomi rediger

 
Oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System er 1 300 km lang

Alaskas økonomi er basert på: oljeutvinning, turisme, fiske.Andre viktige industrier: tømmer, gruvedrift, jordbruk Som i resten av verden oppstår konflikter der naturressurser utvinnes.

  • Nesten 85 % av Alaskas budsjett er finansiert av oljeinntekter. Olje ble oppdaget på den arktiske kysten helt nord i Alaska i Prudhoe Bay i 1968. Oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ble bygget i løpet av tre år, fra 1974 til 1977. Rørledningen er 1 290 km lang og går fra Prudhoe Bay sørover til Valdez. Den krysser fjellkjedene Brooks Range og Alaska Range.Føringen av oljerørledning over land til Stillehavet har vakt protester fra miljøvernhold. Utførselshavnen Valdez ved Stillehavet er USAs syttende travleste havn.
  • Turismen blir viktigere og viktigere for Alaska, med mer enn 1,1 millioner besøkende årlig[når?].
  • Fiskeindustrien langs Alaskas kyst er viktig – her finnes noen av verdens største fiskeressurser. (Det var her Kjell Inge Røkke begynte sin karriere.)
  • Alaskas tømmerindustri forsyner verden med tømmer til papir og annet.
  • I Alaska finnes store deler av USAs kullreserver. I gruveanleggene utvinnes kull, sølv- og sinkmalm – og fortsatt gull.

Alaska er en betydelig fiskeristat i USA, og har også en betydelig turisme og treforedlingsindustri. To tredjedeler av den beskjedne kraftproduksjonen skjer ved varmekraft, først og fremst gass- og oljefyrt, men også mye kullfyrt. Vannkraften står for en tredjedel av energiproduksjonen med 1,4 mrd kWh i 2006.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 41,1 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 6,7 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 9,4 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 37 271 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Transport rediger

 
Kart over Alaska Railroad

Veier rediger

Alaska har få veiforbindelser sammenlignet med resten av USA. Delstatens veisystem dekker en forholdsvis liten del av staten; det binder sammen sentrale befolkningssentra med Alaska Highway, hovedveien ut av delstaten gjennom Canada.[19] Delstatshovedstaten Juneau har ikke veiforbindelse og nås ved ferje, noe som har ledet til flere diskusjoner om å flytte hovedstaden til et by med veiforbindelse eller bygge en veiforbindelse til Haines. De vestlige delene av Alaska har ikke veiforbindelse med resten av Alaska.

Jernbane rediger

Alaska Railroad (ARR)[20] som frakter både personer og gods ble bygget rundt 1915 og spilte en nøkkelrolle i utviklingen av Alaska i det tyvende århundre gjennom å frakte gods innover i Alaska og ta med seg naturressurser sørover. Den starter i Seward og går via Anchorage nord til litt forbi Fairbanks. Den passerer også gjennom Eklutna, Wasilla, Talkeetna, Denali nasjonalpark og har sidelinjer til Whittier, Palmer og North Pole. Disse byene og tettstedene omtales gjerne som jernbanebeltet. I de senere år har jernbanen fått mindre betydning på grunn av bedre veier. Om sommeren benyttes jernbanen også til turisttrafikk.[21]

Styresett og politikk rediger

 
Alaska State Capitol, som huser både guvernøren og den lovgivende forsamling

Styresett rediger

Som alle andre amerikanske delstater er Alaska styrt som en republikk med en tredelt maktfordeling: en utøvende makt som består av en guvernør og en viseguvernør, en lovgivende forsamling som består av Alaskas representanthus og delstatssenat og en dømmende makt som består av Alaskas høyesterett og lavere rettsinstanser.

Delstaten Alaska har omtrent 15 000 ansatte.[22]

Den lovgivende forsamlingen i Alaska består av Representantenes hus som har 40 medlemmer som velges for en 2 års periode og Senatet i Alaska som består av 40 valgte senatorer som velges for en 4 års periode. Det avholdes valg til halvparten av Senatets plasser hvert andre år.[23]

Alaskas rettssystem har fire instanser: distriktsdomstoler, høyere retter, appellretten og Høyesterett.[24]

Delstatspolitikk rediger

Alaska ble med i De forente stater som en demokratisk stat, men har siden tidlig på 1970-tallet vært regnet som en stat som heller republikansk. Syv republikanere og fire demokrater har hatt vervet som guvernør i Alaska.

Nåværende guvernør er republikaneren Mike Dunleavy, som ble valgt i 2018 med drøye 51%. Hans viseguvernør er Kevin Meyer.

Lokalpolitikk har ofte vært fokusert rundt utvikling av land, fiskeri, turisme og individuelle rettigheter. Urbefolkningen er i tillegg til å være engasjert i sine lokalsamfunn også ofte medlemmer i egne institusjoner som har eierskap til store landområder.

Det er tillatt å oppbevare små mengder av marijuana hjemme under delstatslovgivningen[25] selv om den føderale lovgivningen gjelder.

Finansiering av offentlige utgifter skjer i stor grad gjennom oljeinntekter og føderale subsidier. Dette gjør at Alaska har det laveste skattetrykket på enkeltpersoner i USA og er en av bare få stater som ikke har omsetningsavgift på delstatsnivå. Flere kommuner (municipalities) har imidlertid egen omsetningsavgift på mellom 1 og 7,5 %.

Staten har en uavhengighetsbevegelse som ønsker uavhengighet fra USA og er organisert i Alaskan Independence Party.[26]

Føderal politikk rediger

I presidentvalg har Alaska stemt for den republikanske kandidaten hvert eneste år etter de ble opptatt som stat, med unntak av 1964 (Lyndon B. Johnson).

Fra 1970-tallet og framover har republikanerne stort sett vunnet med klar margin. I 2008 vant John McCain staten med 59.49 % mot 37.83 % til Barack Obama.[27] McCains visepresidentkandidat var daværende guvernør Sarah Palin, daværende guvernør i Alaska og den første personen fra Alaska som var nominert til president/visepresident for ett av de store partiene.

På grunn av det lave folketallet sammenlignet med de fleste andre stater i USA har Alaska bare ett medlem i Representantenes hus. Det setet holdes av republikaneren Don Young som har sittet siden han vant et suppleringsvalg i 1973.[28]

De to føderale senatorene for Alaska er republikanerne Dan Sullivan og Lisa Murkowski. Sullivan slo ut demokraten Mark Begich i 2014. Lisa Murkowski[29] har sittet siden hun i 2002 overtok etter sin far Frank Murkowski, som oppnevnte henne til setet da han selv ble valgt til guvernør.

Kjente personer rediger

Referanser rediger

  1. ^ Alaska Public Lands Information Centers: Timeline of Alaska's History Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 4. oktober 2014
  2. ^ THE HISTORY OF ORTHODOXY IN AMERICA Arkivert 7. desember 2012 hos Wayback Machine. OutreachAlaska.org, hentet 6. august 2012
  3. ^ Russia's Colony Arkivert 10. november 2012 hos Wayback Machine. Alaska History & Cultural Studies, hentet 6. august 2012
  4. ^ http://www.apfc.org/ Alaska Permanent Fund Corporation
  5. ^ United States, Census 2010-2011 hentet 6. august 2012
  6. ^ Resident Population Data, 2010 Arkivert 28. oktober 2011 hos Wayback Machine. 2010.census.gov, hentet 6. august 2012
  7. ^ 2011 Per Capita Personal Income Levels and Ranks Arkivert 15. september 2012 hos Wayback Machine. Bureau of Economis Analysis, 28. mars 2012
  8. ^ Local Area Unemployment Statistics Bureau of Labor Statistics, hentet 6. august 2012
  9. ^ «U.S. Decennial Census». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  10. ^ «Historical Census Browser». University of Virginia Library. Arkivert fra originalen 11. august 2012. Besøkt 7. juni 2014. 
  11. ^ «Population of Counties by Decennial Census: 1900 to 1990». United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  12. ^ «Census 2000 PHC-T-4. Ranking Tables for Counties: 1990 and 2000» (PDF). United States Census Bureau. Besøkt 7. juni 2014. 
  13. ^ «State & County QuickFacts». United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 6. juli 2011. Besøkt 7. juni 2014.  Arkivert 20110706133246 hos WebCite
  14. ^ Race, Hispanic or Latino, Age, and Housing Occupancy: 2010 Arkivert 20. mai 2011 hos Wayback Machine. 2010 Census redistricting data, Factfinder2.census.gov, hentet 6. august 2012
  15. ^ Indigenous people and languages of AlaskaAlaskool.org, hentet 6. august 2012
  16. ^ Believe it or not, Alaska's one of nation's least religious states Anchorage Daily News, 13. juli 2008 via Wayback.machine, hentet 6. august 2012
  17. ^ 22 % - Alaska's Empty Pews Arkivert 18. juni 2012 hos Wayback Machine. Pew Research Center, hentet 6. august 2012
  18. ^ State Membership Report Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. Association of Religous Data Archives, hentet 6. august 2012
  19. ^ MAJOR ROADS IN ALASKA & CANADA Fairbanks.alaska.com, hentet 6. august 2012
  20. ^ Alaska Railroad History Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine. Alaska Railroad Corporation, hentet 6. august 2012
  21. ^ Land/Rail Tours of AlaskaUSA Today, Travel, hentet 6. august 2012
  22. ^ State Government Alaska Department of Administration
  23. ^ Legislative Branch Arkivert 14. august 2012 hos Wayback Machine. The Alaska State Legislature, hjemmeside, hentet 6. august 2012
  24. ^ About the Alaska Court System Arkivert 22. juli 2012 hos Wayback Machine. courts.alaska.gov, hentet 6. august 2012
  25. ^ Judge rules against Alaska marijuana law Arkivert 17. juni 2008 hos Wayback Machine. Seattle Times, 11. juli 2006
  26. ^ Alaskan Independence Party Alaskan Independence Party, hentet 6. august 2012
  27. ^ 2008 OFFICIAL PRESIDENTIAL GENERAL ELECTION RESULTS Federal Election Commission, hentet 6. august 2012
  28. ^ Biography Arkivert 5. august 2012 hos Wayback Machine.donyoung.house.gov, hentet 6. august 2012
  29. ^ U.S. Senator Lisa Murkowski (R – Alaska) Arkivert 17. oktober 2012 hos Wayback Machine. Offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet

Eksterne lenker rediger