Wikipedia

Dan Sullivan

amerikansk advokat

Daniel Scott Sullivan (født 13. november 1964 i Fairview Park i Ohio) er en amerikansk politiker og advokat som har vært en av Alaskas senatorer siden 2015. Han er medlem av det republikanske parti.

Dan Sullivan
Født13. nov. 1964Rediger på Wikidata (59 år)
Fairview Park
BeskjeftigelseJurist, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet ved
6 oppføringer
Harvard College (–1987) (akademisk grad: bachelorgrad)[1]
Georgetown University Law Center (–1993) (akademisk grad: Juris Doctor, mastergrad)[1]
Culver Academies (–1983)[1]
Harvard University
Georgetown University
Edmund A. Walsh School of Foreign Service
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserWhite House Fellows
Nettstedwww.sullivan.senate.gov Rediger på Wikidata
Amerikansk senator fra Alaska
3. januar 2015–
ForgjengerMark Begich
Kommissær for Alaska Department of Natural Resources
6. desember 2010–24. september 2013
ForgjengerThomas E. Irwin
EtterfølgerJoseph Balash
Alaskas 27. generaladvokat
17. juni 2009–30. november 2010
ForgjengerTalis J. Colberg
EtterfølgerJohn J. Burns
Assistant Secretary of State for Economic and Business Affairs
6. juni 2006–1. januar 2009
ForgjengerEarl Anthony Wayne
EtterfølgerJose W. Fernandez
Dan Sullivan på Commons

Sullivan var i United States Marine Corps fra 1993 til 1997, 2004 til 2006 og 2009 til 2013. Mellom 1997 og 1999 var han en clerk for dommere i United States Court of Appeals for the Ninth Circuit og Alaska Supreme Court. Etter å ha jobbet som advokat i privat praksis i Anchorage i Alaska fra 2000 til 2002 flyttet Sullivan til Maryland for å jobbe for George W. Bushs regjering; han jobbet med National Economic Council og National Security Council og var senere Assistant Secretary of State for Economic and Business Affairs. Han var Alaskas generaladvokat fra 2009 til 2010 og kommissær for Alaska Department of Natural Resources fra 2010 til 2013.

Sullivan stilte til valg i senatorvalget i 2014 for mandatet som da tilhørte Demokraten Mark Begich. I august 2014 vant han Republikanernes primærvalg over Alaskas viseguvernør Mead Treadwell og Joe Miller, som var Republikanernes kandidat i 2010. Sullivan slo Begich i valget med 47,96 % av stemmene mot Begichs 45,83 %, som var en forskjell på 6 014 stemmer av de totalt 282 400. Han vant gjenvalg i 2020, da han slo den uavhengige utfordreren Al Gross med 13 prosentpoeng.[2]

Tidlig liv og utdanning rediger

Sullivan var født og oppvokst i Fairview Park i Ohio til Sandra (f. Simmons) og Thomas C. Sullivan, nåværende president og CEO for RPM International, som ble stiftet av hans far Frank C. Sullivan.[3] Han gikk på Culver Military Academy i Indiana frem til 1983. I 1987 ble Sullivan uteksaminert magna cum laude fra Harvard University med en Bachelor of Arts i økonomi. I 1993 fullførte han J.D. og M.S.F.S. cum laude fra Georgetown University. Han var medlem av Georgetown Law Journal og var praktikant for United States Court of Appeals for the District of Columbia Circuit.[4]

Tidlig karriere rediger

Militærtjeneste rediger

Sullivan har tjent i United States Marine Corps siden 1993, både i aktiv tjeneste og som reservepersonell. Sullivan, som tilbrakte flere år med en rekognoseringsbataljon i Anchorage, forlot aktiv tjeneste i 1997 da han først flyttet til Alaska, men har siden blitt hentet inn til aktiv tjeneste tre ganger: fra 2004 til 2006, igjen tidlig i 2009, og i juli 2013 da han ble utstasjonert til Afghanistan i seks uker.[5] I 2011 anbefalte den da pensjonerte generalen John Abizaid, et styremedlem i Sullivanfamiliens RPM International siden 2008, at Sullivan ble forfremmet til oberstløytnant. Sullivan er nå en oberst i U.S. Marine Corps Reserve. He har blitt tildelt Defense Meritorious Service Medal.[6]

Tidlig juridisk karriere rediger

Sullivan var en judicial law clerk for dommer Andrew Kleinfeld i United States Court of Appeals for the Ninth Circuit i Fairbanks fra 1997 til 1998. Fra 1998 til 1999 var han clerk for Chief Justice Warren Matthews i Alaska Supreme Court i Anchorage.[7] I 2000 tok Sullivan en jobb for Perkins Coie i Anchorage hvor han fokuserte på handelsrett og selskapsrett.[7]

Det hvite hus og utenriksdepartementet rediger

I 2002 ledet Sullivan International Economics Directorate for USAs nasjonale økonomiske råd (NEC) og USAs nasjonale sikkerhetsråd i det hvite hus. Han var en rådgiver for president George W. Bush og USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver samt lederen for NEC chairman. Han forlot det hvite hus i 2004.[6]

I 2006 utpekt eBush Sullivan til United States Assistant Secretary of State for Economic, Energy, and Business Affairs. I bekreftelsen for Sullivan i mai samme år var USAs senat enstemmige i å godkjenne ham. Han holdt posisjonen frem til januar 2009. I perioden eide han et hus i Anchorage, og fortsatte å stemme i valg i Alaska mens han hadde registrert hovedadresse i Bethesda i Maryland.[8][9]

Alaska Attorney General rediger

Alaska Attorney General Talis Colberg sa opp i februar 2009 over en skandale som involverte en mulig ulovlig oppsigelse av kommissæren av Alaskas Department of Public Safety. Guvernør Sarah Palin nominerte Wayne Anthony Ross til stillingen, men han ble avvist av Alaskas delstatsforsamling. Palin nominerte deretter Sullivan.[10] Han ble sverte inn i juni 2009, mens delstatsforsamlingen i Alaska ikke var samlet. Sullivan ble enstemmig godkjent av forsamlingen 9. april 2010.[11] Sullivan som hadde vært advokat for guvernør Sean Parnell, trakk seg som attorney general 5. desember 2010, og ble erstattet av John J. Burns.[12][13]

Kommissær for Alaska Department of Natural Resources Alaska rediger

Den 18. november 2010 utpekte den nylig valgte guvernøren i Alaska Sean Parnell Sullivan til kommissær for Alaska Department of Natural Resources, og erstattet der tidligere kommissær Thomas E. Irwin. I 2013, mens han fremdeles var kommissær, ble Sullivan utstasjonert til Afghanistan i seks uker som konsulent for 4th Marine Division's Anti-Terrorism Battalion.[14]

USAs senat rediger

Valg rediger

2014 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Alaska 2014

Den 15. oktober 2013 annonserte Sullivan at han skulle stille til valg for setet i USAs senat som tilhørte demokraten Mark Begich.[15] Han fikk støtte fra Club for Growth.[16]

Den 10. juni 2014 tilbød Sullivan "The Alaska Agreement" til Begich.[17] Dette var en modifisert versjon av "The People's Pledge", hvor kandidater må betale en form for bot dersom utenforstående bruker penger til støtte for en kandidat. Denne taktikken hadde tidligere blitt brukt i senatorvalget i Massachusetts i 2012 mellom Elizabeth Warren og Scott Brown, hvor det førte til redusert økonomisk innflytelse fra tredjeparter.[17] Begich avslo forslaget.[17] Ifølge Ballotpedia brukte tredjeparter opp mot $40 millioner i løpet av valgkampen.[18]

Til tross for at Sarah Palin støttet partinominasjonen fra 2010 Joe Miller sent i valgkampen sikret Sullivan seieren i republikanernes primærvalg den 19. august med 40 % av stemmene mot Millers 32 % og Treadwells 25 %.[19][20]

Den 12. november 2014 ble Sullivan erklært vinner av Associated Press[21] og CNN,[22] med omtrent 8 000 flere stemmer enn Begich, 48,6 % mot 45,4 %. Det var på det punktet omtrent 31 000 stemmer som ikke var talt opp, og Begich nektet å akseptere et nederlag.[23] Begich aksepterte nederlaget den 17. november.[24] Med alle stemmene talt opp var Sullivan seirende med 47,96 % mot 45,83 %, en forskjell på 6 014 stemmer av de 282 400.[25][26]

2020 rediger

Utdypende artikkel: Senatorvalget i Alaska 2020

Etter å ha vunnet republikanernes primærvalg uten motstandere møtte Sullivan den uavhengige kandidaten Al Gross, en ortopedkirurg og tidligere fisker som ble nominert av Alaska Democratic Party, i valget i 2020. Valgkampen ble beskrevet som «unexpectedly close», og noen av de tidlige spørreundersøkelsene indikerte at de to kandidatene lå svært likt an.[27] Gross skrøyt av hans dype røtter i delstaten og publiserte flere videoer for valgkampanjen som fikk nasjonal oppmerksomhet.[28] I tillegg til finansiering fra Democratic Senatorial Campaign Committee skal Gross ha gjort «an excellent job fundraising», hvor han samlet inn mer penger enn Sullivan mellom 1. juli og ut slutten av september 2019.[29]

Det tok flere dager etter selve valgdagen den 3. november før en vinner ble erklært, men den 13. november ringte Gross Sullivan for å gratulere ham med seieren.[30] Sullivan vant 54 % av stemmene mot Gross' 41 %, og John Howe, kandidaten for Alaskan Independence Party, fikk nestne 5 % av stemmene.[31]

Mandatperiode rediger

Sullivan ble tatt i ed av USAs visepresident Joe Biden den 6. januar 2015.

Politiske posisjoner rediger

Ifølge data fra FiveThirtyEight stemte Sullivan i tråd med president Donald Trumps posisjon 91,5 % av tiden.[32] Ifølge American Conservative Union's Center for Legislative Accountability hadde Sullivan en "conservative rating" på 79,5.[33] Americans for Democratic Action gav Sullivan en rating på 0 i liberalistiske ståsted i 2019.[34]

Donald Trump rediger

Sullivan var mot Trump under presidentvalget i 2016, og publiserte en pressemelding hvor han sa «We need national leaders who can lead by example» når det kom til seksuelt overgrep og vold mot kvinner. Han la til, «The reprehensible revelations about Donald Trump have shown that he can't. Therefore, I am withdrawing my support for his candidacy.»[35]

Sullivan stemte for å frifinne Trump etter riksrettssaken mot Donald Trump i 2020.[36][37] Da Sullivan stilte til gjenvalg fikk han støtte fra Trump, so sa at Sullivan støttet Trumps agenda.[38]

Den 6. oktober 2020 annonserte Sullivan at han kom til å stemme på Trump, et valg han sa at var «very clear.»[39] Sullivan stemte også for å frikjenne Trump i den andre riksrettssaken.[40]

Miljø rediger

Sullivan er en klimaskeptiker.[41][42] Han har argumentert at «the verdict is still out on the human contribution to climate change»; konsensus blant forskere er at menneskelig aktivitet er en av hovedfaktorene i klimaendringer.[42]

I oktober 2020 publiserte Environmental Investigation Agency samtaler mellom aktører som presenterte seg som potensielle investorer i Pebble Mine i Alaska og noen bedriftsledere. I disse samtalene var bedriftslederne klare om at de hadde planer om å utvide gruvene langt mer enn de tidligere hadde annonsert, og at de mente at Sullivan kom til å støtte prosjektet etter valget. Sullivan responderte med å erklære at han var mot prosjektet.[43][44] Sullivan sa at han hadde planer om å donere penger donert av lederne for Pebble Mine til veldedighet.[45]

Sullivan drev lobbyvirksomhet i Trump-administrasjonen for å tillate host og annen utvikling av landskapet i Tongass National Forest i Alaska.[46][47] I oktober 2020 tillot Trumps administrasjon slike prosjekter, og fjernet dermed beskyttelsen av området som hadde eksistert i nesten to tiår.[47]

Utenrikspolitikk rediger

I juli 2017 var Sullivan en co-sponsor for Israel Anti-Boycott Act (s. 720), som ville gjort støtte av eller deltakelse i boikott av Israel og Israelske bosettelser i okkuperte territorier til føderale lovbrudd.[48][49]

 
Dan Sullivan mottar et våpen under et arrangement i regi av National Rifle Association i Alaska

Den 6. juni 2021 besøkte Sullivan og senatorene Tammy Duckworth og Christopher Coons Taipei for et møte med president Tsai Ing-wen og utenriksminister Joseph Wu for å annonsere president Joe Bidens planer om å donere 750 000 doser vaksine mot koronaviruset som en del av det globale COVAX-programmet.[50][51][52]

Våpenpolitikk rediger

Under senatorvalget i Alaska i 2014 valgte National Rifle Association (NRA) å ikke støtte en kandidat. NRA gav Begich en rating på A- og Sullivan en rating på A-q, hvor q indikerer at Sullivan ikke hadde en politisk historie de kunne gjennomgå.[53]

Helsevesen rediger

Sullivan var en motstander av Affordable Care Act og stemte for å avvikle det.[54][55][56]

Den 17. november 2020, under koronaviruspandemien, brukte Sullivan ikke en maske da han var Presiding Officer of the United States Senate. Senator Sherrod Brown ba ham om å «please wear a mask as he speaks.» Sullivan sa til Brown at han ikke tok ordre fra Brown og kalte ham senere for en «far-left senator.» Senator Ted Cruz kalte Brown for en «ass» for å ha bedt Sullivan om å ta på en maske, og beskyldte ham for godhetsposering.[57][58] Retningslinjer fra CDC sa at alle burde bruke munnbind når de var innendørs for å hindre spredningn av covid-19.[58][59]

Rettsvesenet rediger

I 2016 forsvarte Sullivan at Republikanerne nektet å holde en høring for Merrick Garland, President Barack Obamas nominasjon til USAs høyesterett, med begrunnelsen at nominasjonen kom «in the midst of an important national election.» Sullivan sa at det ikke handlet om «the individual, it's about the principle» og at «Alaskans deserve to have a voice in that direction through their vote, and we will ensure that they have one.»[60][61] I oktober 2020, et par uker før presidentvalget i USA, forsvarte Sullivan Trumps avgjørelse om å nominere en dommer til høyesteretten, og sa da at det var «well within his constitutional authority». Han stemte for den nominerte, Amy Coney Barrett.[60][61][62]

Rakettskjold rediger

Etter at Nord-Koreas leder Kim Jong-un truet USA med interkontinentalt ballistisk missiler (ICBM) og utførte ICBM-tester hvor missilene landet rundt 200 miles (320 km) utenfor Japans kystlinje søkte Sullivan forbedringer på USAs rakettskjoldsystem.[63]

Sosialpolitikk rediger

Sullivans politiske plattform fokuserer ikke i stor grad på sosialpolitikk.[64] Han er mot abort, utenom i situasjoner hvor morens liv er i fare eller hvor graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.[65] Han er en motstander av likekjønnet ekteskap.[65]

Sullivan introduserte FIRST STEP act, et lovforslag for reform av strafferettssystemet som begge partiene støttet, men var mot inklusjonen av endringer introdusert i Representantenes hus. Lovforslaget, med endringer, ble godkjent i senatet den 18. desember 2018, med 87 stemmer for og 12 stemmer mot.[66] Trump signerte lovforslaget tre dager senere.

Sullivan var en cosponsor for STATES Act, som ble fremmet i den 115. amerikanske kongress av senatorene Elizabeth Warren og Cory Gardner, som ville beskytte individer eller bedrifter som fulgte delstatens cannabislover fra føderal håndheving av Controlled Substances Act.[67]

National Defense Authorization Act 2021 rediger

I desember 2020, under Trumps lame-duck-periode, la Trump ned veto mot National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2021.[68] Vetoen førte til at kystvaktens nye kuttere, som skulle plasseres i Alaska, ble stående uten vedlikeholdsfasiliteter.[68] Sullivan stilte spørsmål rundt vetoen da det førte til usikkerhet rundt hvorvidt kutterne kom til å ende opp i Alaska.

Stormingen av den amerikanske kongressen 2021 rediger

Den 28. mai 2021 stemte Sullivan mot opprettelsen av en uavhengig kommisjon som skulle etterforske stormingen av den amerikanske kongressen 6. februar 2021.[69]

Privatliv rediger

I sin tid i Georgetown møtte Sullivan jusstudenten Julie Fate, som jobbet for senator Ted Stevens. Sullivan og Fate giftet seg og fikk tre døtre. Fate er datter til den pensjonerte tannlegen og tidligere representanten i Representantenes hus i Alaska Hugh "Bud" Fate og mari Jane Fate, som var en av styrelederne for Alaska Federation of Natives.[6]

Per OpenSecrets.org var Sullivan i 2018 verdt over $2,3 millioner.[70]

Valgresultater rediger

Republikanernes primærvalg i Alaska for senator (klasse II), 2014[71]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Dan Sullivan 44 740 40,05 %
Republikanerne Joe Miller 35 904 32,14 %
Republikanerne Mead Treadwell 27 807 24,90 %
Republikanerne John M. Jaramillo 3 246 2,91 %
Totalt 113 752 100,0 %
Senatorvalget i Alaska (Klasse II) 2014[72]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Dan Sullivan 135 445 47,96 %
Demokratene Mark Begich (sittende) 129 431 45,83 %
Libertarianerne Mark S. Fish 10 512 3,72 %
Partiløs Ted Gianoutsos 5 636 2,00 %
Write-in 1 376 0,49 %
Totalt 282 400 100,00 %
Senatorvalg i Alaska (Klasse II) 2020[73]
Parti Kandidat Stemmer Prosent
Republikanerne Dan Sullivan (sittende) 191 112 53,90
Partiløs Al Gross 146 068 41,19 %
Alaskan Independence John Howe 16 806 4,74 %
Write-in 601 0,17
Totalt 354 587 100,0% %

Referanser rediger

  1. ^ a b c bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Budryk, Zack (11. november 2020). «Sullivan wins reelection in Alaska, giving Republicans 50 seats in Senate». The Hill (engelsk). Besøkt 25. mars 2021. 
  3. ^ «The heritage and values of RPM». RPMInc.com (engelsk). Besøkt 27. mars 2021. 
  4. ^ Biography Arkivert 6. november 2014 hos Wayback Machine., community.adn.com; besøkt 6. november 2014.
  5. ^ «DNR Commissioner Dan Sullivan Deployed to Afghanistan». Anchorage Daily News (engelsk). 22. juli 2013. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 27. mars 2021. 
  6. ^ a b c Demer, Lisa (19. april 2014). «Candidate profile: Dan Sullivan, Marine and ex-resources chief, aims for US Senate seat». Alaska Dispatch News (engelsk). Besøkt 30. mars 2021. 
  7. ^ a b «Dan Sullivan's personal and professional timeline». Anchorage Daily News (engelsk). 28. september 2016. Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 27. mars 2021. 
  8. ^ Cockerham, Sean (16. juni 2009). «Palin's attorney general choice has extensive credentials». Anchorage Daily News (engelsk). Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 28. mars 2021. 
  9. ^ Joseph, Cameron (30. september 2014). «Tax assessor says Alaska's Senate hopeful was Md. resident». The Hill (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  10. ^ «Article 3 - The Executive». Law.Justia.com (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  11. ^ «Alaska legislature unanimously confirms Sullivan». Anchorage Daily News (engelsk). 9. april 2010. Arkivert fra originalen 11. april 2010. Besøkt 28. mars 2021. 
  12. ^ «Alaska Attorney General John Burns begins work». Fairbanks Daily News Miner (engelsk). 27. desember 2010. Besøkt 28. mars 2021. 
  13. ^ Karmasek, Jessica M. (1. desember 2010). «Burns is Alaska's new attorney general». Legal NewsLine (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  14. ^ «DNR Commissioner Dan Sullivan Deployed to Afghanistan». Anchorage Daily News (engelsk). 22. juli 2013. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 28. mars 2021. 
  15. ^ Feidt, Annie (15. september 2013). «Former DNR Commissioner Dan Sullivan enters U.S. Senate race». Anchorage Daily News (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  16. ^ Huey-Burns, Caitlin (12. mars 2014). «Club for Growth Backs Sullivan in Alaska Race». RealClearPolitics (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  17. ^ a b c Sullivan, Sean (10. juni 2014). «The 'People's Pledge' is back in Alaska. Wait, what the heck is that?». Washington Post (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  18. ^ «United States Senate elections in Alaska, 2014». Ballotpedia (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  19. ^ Sullivan, Sean (15. august 2014). «Sarah Palin endorses Joe Miller in Alaska Senate race». The Washington Post (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  20. ^ Cole, Dermot (20. august 2014). «Sullivan declares victory in high- takes GOP Senate primary». Alaska Dispatch News (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  21. ^ Bohrer, Becky (12. november 2014). «Republican Dan Sullivan wins Senate race in Alaska» (engelsk). Associated Press. Besøkt 28. mars 2021. 
  22. ^ Peligri, Justin (12. november 2014). «Republican challenger defeats Begich in Alaska Senate race». CNN (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  23. ^ Walshe, Shushanna (12. november 2014). «Alaska Senate Race: Why Democrat Mark Begich Refuses To Concede» (engelsk). ABC News. Besøkt 28. mars 2021. 
  24. ^ Joseph, Cameron (17. november 2014). «Begich concedes Alaska Senate race». The Hill (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  25. ^ «2014 General Election – November 4, 2014 – Official Results» (engelsk). Alaska Division of Elections. Besøkt 28. mars 2021. 
  26. ^ Johnson, Kirk (12. november 2014). «Dan Sullivan, G.O.P. Senate Challenger in Alaska, Wins Senate Race». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  27. ^ Burns, Katelyn (22. oktober 2020). «Al Gross is hoping to ride Alaska's independent streak to the Senate». Vox (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  28. ^ Touchberry, Ramsey (22. mai 2020). «A grizzly-fighting, independent doctor from Alaska could help Democrats turn the Senate blue». Newsweek (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  29. ^ «AK-Sen: DSCC Smells GOP Blood In The Water, Endorses Dr. Al Gross (I) For U.S. Senate». Daily Kos (engelsk). 3. desember 2019. Besøkt 28. mars 2021. 
  30. ^ Wieber, Aubrey (13. november 2020). «Al Gross concedes Alaska U.S. Senate race to Dan Sullivan». Anchorage Daily News (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  31. ^ «Alaska Senate election results 2020». NBC News (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  32. ^ Wieber, Aubrey; Brooks, James (29. juli 2020). «'Never Trump' Republican group targets Dan Sullivan in new ad buy». Anchorage Daily News (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  33. ^ «Sen. Dan Sullivan». American Conservative Union Foundation (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. [død lenke]
  34. ^ «ADA Voting Records». Americans for Democratic Action (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  35. ^ «Full statements on Donald Trump from Alaska Sens. Lisa Murkowski and Dan Sullivan». Alaska Dispatch News (engelsk). 13. desember 2016. Besøkt 28. mars 2021. 
  36. ^ Dan Sullivan [SenDanSullivan] (5. februar 2020). «This afternoon, I voted to acquit President Trump on both charges brought against him by the House of Representatives. My full statement submitted to the congressional record» (Tweet). 
  37. ^ Ruskin, Liz (6. februar 2020). «Sullivan, after voting to acquit Trump, calls the president's actions less than 'perfect'» (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  38. ^ «Trump endorses Sullivan re-election as US senator for Alaska» (engelsk). AP News. 17. desember 2019. Besøkt 28. mars 2021. 
  39. ^ Bohrer, Becky (6. oktober 2020). «Sullivan says he plans to vote for Trump». Juneau Empire (engelsk). Besøkt 28. mars 2021. 
  40. ^ «U.S. Senate: U.S. Senate Roll Call Votes 117th Congress - 1st Session». Senate.gov (engelsk). Besøkt 25. august 2021. 
  41. ^ Demer, Lisa (18. mai 2014). «Miller pushes Senate opponents on climate change». Anchorage Daily News (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  42. ^ a b Ruskin, Liz (24. januar 2015). «Murkowski, Sullivan Agree Climate is Changing but Split on Naming Cause». Alaska Public Media (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  43. ^ Cohen, Rachel M. (12. oktober 2020). «Locked in Tight Race, GOP Sen. Dan Sullivan Caught in Environmental Scandal». The Intercept (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  44. ^ Shankman, Sabrina (19. oktober 2020). «Senate 2020: In Alaska, a Controversy Over an Embattled Mine Has Tightened the Race». Inside Climate News (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  45. ^ Senate Fisheries Debate (Video) (engelsk). Kodiak Chamber of Commerce. 11. oktober 2020. Besøkt 29. mars 2021 – via YouTube.com. 
  46. ^ «Tongass forest supporters rally in favor of roadless rule» (engelsk). AP News. 24. juni 2019. Besøkt 29. mars 2021. 
  47. ^ a b Eilerpin, Juliet (28. oktober 2020). «Trump to strip protections from Tongass National Forest, one of the biggest intact temperate rainforests». The Washington Post (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  48. ^ «Cosponsors - S.720 - 115th Congress (2017-2018): Israel Anti-Boycott Act». Congress.gov (engelsk). 23. mars 2017. Besøkt 29. mars 2021. 
  49. ^ Levitz, Eric (19. juli 2017). «43 Senators Want to Make It a Federal Crime to Boycott Israeli Settlements». Intelligencer (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  50. ^ Blanchard, Ben (6. juni 2021). «U.S. boosts Taiwan's COVID-19 fight with vaccines as senators visit» (engelsk). Taipei: Reuters. Besøkt 12. juni 2021. 
  51. ^ Taijing Wu; Zen Soo (6. juni 2021). «US senators promise vaccines for Taiwan amid China row» (engelsk). The Washington Post. Arkivert fra originalen 6. juni 2021. Besøkt 12. juni 2021. 
  52. ^ «The Visit to Taiwan of Senators Duckworth, Sullivan, and Coons» (engelks). American Institute in Taiwan. 5. juni 2021. Besøkt 12. juni 2021. 
  53. ^ «NRA withholds endorsement in Alaska Senate race». CBS News (engelsk). 25. september 2014. Besøkt 29. mars 2021. 
  54. ^ Fram, Alan (26. juli 2017). «Senators split over Obamacare vote». Alaska Journal (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  55. ^ Pear, Robert; Kaplan, Thomas; Cochrane, Emily (27. juli 2017). «Health Care Debate: Obamacare Repeal Fails as McCain Casts Decisive No Vote». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mars 2021. 
  56. ^ Parlapiano, Alicia; Andrews, Wilson; Lee, Jasmine C.; Shorey, Rachel (25. juli 2017). «How Each Senator Voted on Obamacare Repeal Proposals». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. mars 2021. 
  57. ^ Miles, Frank (16. november 2020). «Coronavirus mask protocol sparks testy exchange between Sen. Sullivan and Sen. Brown». Fox News (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  58. ^ a b Foran, Clare; Barrett, Ted. «Ted Cruz calls Democratic senator an 'ass' following Senate floor mask dispute». CNN (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  59. ^ Elbeshbishi, Sarah (17. november 2020). «'I don't need your instruction': Sens. Sherrod Brown and Dan Sullivan argue over wearing masks». USA TODAY (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  60. ^ a b Bohrer, Becky (22. september 2020). «Alaska Sen. Dan Sullivan says he'll 'thoroughly' assess Trump nominee for Supreme Court». Anchorage Daily News (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  61. ^ a b Bohrer, Becky (21. oktober 2020). «Alaska US senator says he will support Barrett nomination» (engelsk). Associated Press. Besøkt 29. mars 2021. 
  62. ^ McGroarty, Erin (24. oktober 2020). «Sullivan backs Trump appointee for Supreme Court». Daily News-Miner (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  63. ^ Riley, Kim (28. juli 2017). «Bolster U.S. missile defense system, 'massively retaliate' if needed, Sen. Sullivan says». Homeland Preparedness News (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  64. ^ Gutierrez, Alexandra (31. oktober 2014). «Alaska's War for Women's Votes». The New Yorker (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  65. ^ a b Joseph, Cameron (5. august 2014). «Alaska Republicans focus on social issues in debate». TheHill.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  66. ^ Levin, Marianne (18. desember 2018). «Senate approves Trump-backed criminal justice overhaul». Politico (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  67. ^ «Cosponsors - S.3032 - 115th Congress (2017-2018): STATES Act». Congress.gov (engelsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  68. ^ a b Woolsey, Robert (27. desember 2020). «Trump's Defense veto could sink Sitka's Coast Guard dock». KCAW (engelsk). Besøkt 30. mars 2021. «Sitka was selected as a homeport for one of the six vessels. And while the actual ship itself doesn’t appear in jeopardy, there might not be anyplace to put it, if the veto stands.» 
  69. ^ Stevenson, Peter W.; Santamariña, Daniela (28. mai 2021). «Which senators supported a Jan. 6 Capitol riot commission». =Washington Post (engelsk). Besøkt 30. mai 2021.  Parameteren |etternan2= støttes ikke av malen. (hjelp);
  70. ^ «Dan Sullivan - Net Worth - Personal Finances». OpenSecrets.org (engelsk). Besøkt 17. oktober 2021. 
  71. ^ «Primary Election - August 19, 2014 Primary Election Results» (PDF) (engelsk). Alaska Division of Elections. Besøkt 30. mars 2021. 
  72. ^ «General Election – November 4, 2014 General Election Results» (PDF) (engelsk). Alaska Division of Elections. Besøkt 30. mars 2021. 
  73. ^ «2020 GENERAL ELECTION Election Summary Report - Official Results» (PDF) (engelsk). Alaska Division of Elections. Besøkt 30. mars 2021. 

Eksterne lenker rediger

Embete
Forgjenger :
Talis Colberg


Attorney General of Alaska
2009–2010 		Etterfølger :
John Burns
Partipolitiske verv
Forgjenger :
Ted Stevens


Republikanernes nominasjon for USAs senat fra Alaska
(Klasse 2)
2014, 2020 		Siste
Senatet (USA)
Forgjenger :
Mark Begich


Senator for Alaska (Klasse 2)
2015–nå
Tjente samtidig med: Lisa Murkowski 		Nåværende innehaver
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dan_Sullivan&oldid=24084545»