Laud
Laud er en tidligere karakter ved eksamener ved norske universiteter og høgskoler. Laud er forkortelse for 'laudabilis', som betyr rosverdig.[1][2] Nedenstående oversikt viser de ulike karakterene som ble gitt:[3]
- 1,0–1,5: laudabilis prae ceteris, «rosverdig fremfor de andre», preseterist
- 1,6–2,5: laudabilis, «rosverdig»
- 2,6–3,2: haud illaudabilis, «ikke urosverdig»
- 3,3–4,0: non contemnendus, «ikke å forakte»
- 4,0 og dårligere: Immaturus, «umodent»; stryk
De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.[4]
Juristene hadde sitt eget system som var slik[3]:
- 2,15 og bedre: Ren laud
- 2,16–2,35: Står til Laud
- 2,36–2,55: Kan få laud
- 2,56–2,75: Kan vel få laud
- 2,76–2,95: Haud illaudabilis
- 2,96–3,15: Står til haud illaudabilis
- 3,16 og dårligere: Immaturus (stryk)
På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2,60, 2,65, 2,70 osv, men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2,75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2,75 neppe var vesentlig bedre enn den som hadde 2,76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i Norsk Retstidende frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde.
Summa cum laude rediger
Summa cum laude er det latinske uttrykket for den høyeste utmerkelse i forbindelse med høyere utdannelser, og brukes ofte på amerikanske universiteter. Følgende tre latinske uttrykk anvendes for å tilkjennegi kvalitet og nivå på et gjennomført studium ved amerikanske universiteter. De er her angitt i stigende orden:
- cum laude: «med ros»
- magna cum laude: «med stor ros»
- summa cum laude: «med største ros»[5]
Betegnelsene "cum laude" har samme språklige rot som den tidligere karakteren "laud" ved norske høgskoler og universiteter.
Referanser rediger
- ^ «laud». Store norske leksikon. 29. november 2019. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 10. februar 2020.
- ^ a b «Karaktersystemet før 2003 - Universitetet i Oslo». www.uio.no (norsk). Besøkt 10. februar 2020.
- ^ Print, Debat20 maj 2019 kl 2:00 | (20. mai 2019). «Professor Peter Allerup: Syvtrinsskalaen tæller kun fejl». Altinget: uddannelse. Besøkt 11. februar 2020.
- ^ Kagan, Julia. «Cum Laude». Investopedia (engelsk). Besøkt 11. februar 2020.