Wikipedia

Elizabeth Warren

amerikansk politiker

Elizabeth Ann Warren (født Herring; 22. juni 1949 i Oklahoma City) er en amerikansk advokat og jusprofessor, med amerikansk konkurslovgivning som spesialitet. Fra januar 2013 er hun senator i USAs kongress, den første kvinnelige senator for delstaten Massachusetts.[10] Hun representerer Det demokratiske parti.

Elizabeth Warren
Elizabeth Ann Herring Warren
FødtElizabeth Ann Herring
22. juni 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
Oklahoma City[5]
BeskjeftigelseJurist, politiker, universitetslærer, jurist, samfunnsøkonom, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad (1970)
Juris Doctor (1976)
Utdannet vedGeorge Washington University (1966–1968)[6]
Rutgers School of Law–Newark (–1976) (akademisk grad: Juris Doctor)
University of Houston (–1970) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: audiograf, patologi)
Northwest Classen High School (–1966)
Rutgers Law School
EktefelleJim Warren (1968–1978)
Bruce Mann (1980–)
FarDonald Jones Herring
MorPolly L. Herring (Reed)[7]
SøskenDonald Reed Herring[8][9]
BarnAlexander Warren
Amelia Warren Tyagi
PartiDet demokratiske parti (1996–)
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Law Institute
Order of the Coif
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Oklahoma Hall of Fame (2011)
Nettstedwww.warren.senate.gov Rediger på Wikidata
Senior Senator for Massachusetts
3. januar 2013–
ForgjengerScott Brown
Special Advisor for Consumer Financial Protection Bureau
17. september 2010–1. august 2011
RegjeringBarack Obama
ForgjengerPosisjon etablert
EtterfølgerRaj Date
Leder av Congressional Oversight Panel
25. november 2008–15. november 2010
ForgjengerPosisjon etablert
EtterfølgerTed Kaufman
Signatur
Elizabeth Warrens signatur
Elizabeth Warren på Commons
Elizabeth Warren

2010–2011 var hun fungerende sjef for det nyopprettede Consumer Financial Protection Bureau, men fikk ingen fast stilling fordi hun var svært upopulær blant republikanerne.[11]

Hun var leder i Congressional Oversight Panel fra opprettelsen 14. november 2008 til oktober 2010. Panelet var en del av den såkalte TARP-loven (Troubled Asset Relief Program), der kongressen ga sentralbanken lov til å bruke 700 milliarder dollar for å stimulere økonomien. Panelets oppgave er å se til at sentralbanken gjør jobben sin, samt komme med rapporter om økonomien.[12]

Warren har siden 1995 vært professor ved Harvard Law School i Cambridge i Massachusetts. Hun har forsket på årsaker til konkurser, spesielt for privatpersoner, og vært rådgiver for nasjonalt lovarbeid innen området. I tillegg til faglitteratur har hun skrevet bøker om personlig økonomi for et mer generelt publikum.

Hun stilte som kandidat ved demokratenes primærvalg i 2020 9. februar 2019, men trakk seg 5. mars 2020.[13][14]

Senatsvalget 2012 rediger

I september 2011 kunngjorde Elizabeth Warren at hun ønsket å stille i det demokratiske nominasjonsvalget i 2012, til det senatsmandatet fra Massachusetts som republikaneren Scott Brown vant etter Ted Kennedys død.[15] En valgkampvideo hun deretter publiserte om økonomisk politikk fikk stor oppmerksomhet.[16] 4. juni 2012 fikk hun 96% av stemmene på demokratenes delstatsmøte i Massachusetts. Det gjorde at hun ble partiets kandidat uten at det ble avholdt primærvalg.[17]

I april 2012 skrev avisen Boston Herald at Harvard University hadde oppført Elizabeth Warren som indianer og trukket henne fram som en sine professorer med etnisk minoritetsbakgrunn for å møte anklager om for lite etnisk mangfold blant universitetsansatte.[18] Hun hadde også stått oppført som indianer i en oversiktsbok over juridiske professorer før hun kom til Harvard[19] Oppføringen var basert på Warrens selvbeskrivelse som hun bygde på uoffisiell familiehistorie om at hun skulle være 1/32 cherokee. Både Brown-kampanjen[20] og enkelte indianergrupper[21] kritiserte Warren for urettmessig å ha hevdet etnisk minoritetsbakgrunn, men Warren hevdet den eneste motivasjonen for oppføringen var ønsket om å bli invitert til sammenkomster med folk med samme bakgrunn som henne selv[22] og at hun aldri hadde mottatt fordeler gjennom kvotering som følge av etnisk minoritetsstatus.[23]

5. september 2012 var Elizabeth Warren en av hovedtalerne på Demokratenes landsmøte i Charlotte, Nord-Carolina. Reaksjonen på talen og vurderingen av hvilken effekt den ville ha på hennes sjanse i senatsvalget var blandet.[24][25]

Presidentvalget 2020 rediger

I slutten av desember 2018 kunngjorde Warren at hun hadde nedsatt en komité for å vurdere hennes muligheter til å stille som kandidat til presidentvalget 2020. Dette regnes i sin alminnelighet for innledningen til et reelt kandidatur.[26][27][28]

1. januar 2019 kunngjorde Warren offisielt at hun stiller som kandidat ved presidentvalget i 2020.[29] På grunn av skuffende resultater under primærvalgene trakk hun seg 5. mars 2020.[30]

Politisk profil rediger

Warren anses som en sterkere kritiker av amerikanske kapitalinteresser, «Wall Street», enn tradisjonelle demokratiske politikere.[31] Hun har spesielt engasjert seg for forbrukeres rettigheter, men provoserer mange i finansbransjen:

«Det er umulig å kjøpe en brødrister som har 20% risiko for å ta fyr og brenne ned huset ditt. Men det er mulig å refinansiere et eksisterende hjem med et lån som har den samme 20% risikoen for å sette familien på gata.»[32]

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029426, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID herringe[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61c2gdv, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2143891, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.politico.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.boston.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Fiery consumer advocate Elizabeth Warren beats Scott Brown in Massachusetts Senate race. Arkivert 9. november 2012 hos Wayback Machine.Boston Globe 7. november 2012
  11. ^ Edward Wyatt og Ben Protess (5. mai 2011): Foes Revise Plan to Curb New Agency. The New York Times.
  12. ^ About the Congressional Oversight Panel Arkivert 2. april 2011 hos Wayback Machine.. Fra nettsidene.
  13. ^ Darrud, Aud (31. desember 2018). «Senator Elizabeth Warren vil utfordre Donald Trump». NRK. Besøkt 8. februar 2019. 
  14. ^ Astead W. Herndon og Shane Goldmacher (5. mars 2020). «Elizabeth Warren, Once a Front-Runner, Will Drop Out of Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020. 
  15. ^ Associated Press (14. september 2011): Consumer advocate Elizabeth Warren launches US Senate campaign with tour of Massachusetts Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine.. Washington Post
  16. ^ Greg Sargent: Class warfare, Elizabeth Warren style Washington Post, 21. september 2011
  17. ^ Adam Sorensen: After a Hard Month for Warren, Massachusetts Democrats Crown Their Nominee Time Magazine, 4. juni 2012
  18. ^ Hillary ChabotHarvard trips on roots of Elizabeth Warren’s family treeBoston Herald, 27. april 2012
  19. ^ Stephanie Ebbert: Directories identified Warren as minorityBoston Globe, 30. april 2012
  20. ^ Steve LeBlanc: In Mass. US Senate race, a question of heritage The Seattle Times, 30. april 2012
  21. ^ MJ Lee: Elizabeth Warren challenged by Cherokee group Politico, 30. mai 2012
  22. ^ Lucy Madison: Warren explains minority listing, talks of grandfather's "high cheekbones"CBSNews, 3. mai 20122
  23. ^ Dan Ring: Elizabeth Warren makes emotional defense of Native American background after arriving in Springfield for Massachusetts Democratic convention Masslive.com, 1. juni 2012
  24. ^ Chris Cillizza: Democratic National Convention Night 2: Winners and Losers Washington Post, 5. september 2012
  25. ^ Rob Gray: Elizabeth Warren is waning Boston Herald, 5. september 2012
  26. ^ Erin Durkin (31. desember 2018). «Elizabeth Warren announces 2020 run for president against Trump» (engelsk). The Guardian. Besøkt 31. desember 2018. 
  27. ^ Amanda Terkel og Kevin Robillard (31. desember 2018). «Elizabeth Warren Moves Toward 2020 Bid With Launch Of Exploratory Committee» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. desember 2018. 
  28. ^ Senator Elizabeth Warren vil utfordre Donald Trump NRK.no, 31. desember 2018
  29. ^ Erin Durkin (1. januar 2019). «Elizabeth Warren announces 2020 run against Trump: 'I'm in this fight» (engelsk). The Guardian. Besøkt 12. januar 2019. 
  30. ^ MJ Lee, Gregory Krieg og Daniella Diaz (5. mars 2020). «Elizabeth Warren is ending her presidential campaign» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020. 
  31. ^ Matt Bai: In Clinton and Warren, competing messages for the middle class. New York Times, 5. september 2012.
  32. ^ Brady Dennis: Elizabeth Warren, likely to head new consumer agency, provokes strong feelings. Washington Post, 13. august 2010.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Scott Brown  		Klasse 1-senator fra Massachusetts
(2013–)
 Etterfølger:
 Sittende. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elizabeth_Warren&oldid=24141919»