Presidentvalget i USA 2020

Valg til presidentvervet i USA for perioden 2021 til 2025

Presidentvalget i USA i 2020 var det 59. presidentvalget i USA. Det var et valg av USAs kommende president og visepresident og ble avholdt 3. november 2020. Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900. Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.

‹ 2016 USA 2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november 2020
Valgdeltakelse 66,7 % Increase2.svg 11,0 %[1]
Joe Biden 2013.jpg Donald Trump official portrait (cropped).jpg
Kandidat Joe Biden Donald Trump
Parti Demokratene Republikanerne
Hjemstat Delaware Florida
Visekandidat Kamala Harris Mike Pence
Valgmenn 306 232
Stater vunnet 25 + DC + NE-02 25 + ME-02
Stemmer 81 268 924[2] 74 216 154[2]
Oppslutning 51,31 %[2] 46,86 %[2]
ElectoralCollege2020 with results.svg
Valget var sertifisert av alle 50 stater + DC den 9. desember,[3] og den 14. desember avga valgmannskollegiet sine stemmer.[4] Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.[5]

Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 924 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 154 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.

Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie, og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932. Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av George Floyds død den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.

Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.

Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.

Valget var sertifisert av alle 50 stater + Washington DC den 9. desember 2020. Den 14. desember 2020 avga valgmannskollegiet sine stemmer; 306 valgmenn stemte på Biden og Harris, mens Trump og Pence fikk 232 stemmer. Den 6. og 7. januar 2021 ble valgresultatet godkjent av Kongressen.

Både før, under og etter valgdagen, prøvde Donald Trump og republikanske støttespillere å undergrave valgresultatet. Han nektet å samarbeide med den påtroppende administrasjonen i det som er beskrevet som et forsøk på et coup d'état. Dette kulminerte 6. januar 2021 hvor opptellingen i Kongressen ble avbrutt da tilhengere av Trump trengte seg inn i bygningen med makt. Den 13. februar 2021 ble Donald Trump frikjent etter sin andre riksrettssak. Det var første gang i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.

Biden og Harris ble tatt i ed 20. januar 2021.

UtgangspunktRediger

Den sittende presidenten Donald Trump stilte til gjenvalg for Republikanerne.[6] Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.[7] Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Blant kandidater som deltok i nominasjonsvalgene var senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey fikk noe medieoppmerksomhet,[8] men Winfrey gjorde det klart at hun ikke var interessert i å stille.[9] Hiphopartisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.[10]

ValgbarhetRediger

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord.[11] Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.[12]

ProsedyreRediger

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.[13] Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten.[14][15] Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.[16][17]

Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.

Primærvalg og kandidaterRediger

FremgangsmåteRediger

 
Demokrater i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat.

Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning.[18][19] Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.[20]

KandidaterRediger

På valgdagen var 1 227 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav var 167 republikanere og 328 demokrater, mens resten stilte som uavhengige eller tilhørte andre partier.[21]

Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.[22]

Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.[23]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:

Navn Parti Logo Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Amash, JustinJustin Amash  Lib.  2020-04-2828. apr. 2020[24] 2020-05-1616. mai 2020[25] Medlem av Representantenes hus for Michigan siden 2011, først som republikaner og siden 2019 som uavhengig.
Bennet, MichaelMichael Bennet  Dem.    2019-05-022. mai 2019[26] 2020-02-1111. feb. 2020[27] Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden  Dem.    2019-04-2525. apr. 2019[28]  Offisiell
 kandidat
Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Bloomberg, MichaelMichael Bloomberg  Dem.    2019-11-2424. nov. 2019[29] 2020-03-044. mar. 2020[30] Grunnlegger av Bloomberg News, mangemilliardær og New York Citys tidligere borgermester.
Booker, CoryCory Booker  Dem.    2019-02-011. feb. 2019[31] 2020-01-1313. jan. 2020[32] Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock  Dem.    2019-05-1414. mai 2019[33] 2019-12-022. des. 2019[34] Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg  Dem.    2019-04-1414. apr. 2019[35] 2020-03-011. mar. 2020[36] Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro  Dem.    2019-01-1212. jan. 2019[37] 2020-01-022. jan. 2020[38] Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney  Dem.    2017-07-2828. jul. 2017[39] 2020-01-3131. jan. 2020[40] Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio  Dem.    2019-05-1616. mai 2019[41] 2019-09-2020. sep. 2019[42] Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard  Dem.    2019-02-033. feb. 2019[43] 2020-03-1919. mar. 2020[44] Medlem av Representantenes hus på Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand  Dem.    2019-03-2424. mar. 2019[45] 2019-08-2828. aug. 2019[46] Medlem av Representantenes hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.    2019-01-2121. jan. 2019[47] 2019-12-033. des. 2019[48] Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hawkins, HowieHowie Hawkins  Green    2019-04-033. apr. 2019[49]  Offisiell
 kandidat
Fagforeningsfunksjonær og aktivist fra New York og medgrunnlegger av Green Party. Stiller også til nominasjon for flere andre partier, blant annet sosialistpartiet.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper  Dem.    2019-03-044. mar. 2019[50] 2019-08-1515. aug. 2019[51] Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee  Dem.    2019-03-011. mar. 2019[52] 2019-08-2121. aug. 2019[53] Medlem av Representantenes hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2012. Guvernør i Washington siden 2013.
Jorgensen, JoJo Jorgensen  Lib.    2019-08-1313. aug. 2019[54]  Offisiell
 kandidat
Doktor i psykologi, Libertarian Partys visepresidentkandidat i 1996.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar  Dem.    2019-02-1010. feb. 2019[55] 2020-03-022. mar. 2020}[56] Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh  Lib.  2018-01-1616. jan. 2018[57] 2020-05-2323. mai 2020 Aktivist og forfatter uten politiske verv. Kokesh politiske plattform består i å avskaffe USAs føderale regjering.[58]
Moulton, SethSeth Moulton  Dem.    2019-04-2222. apr. 2019[59] 2019-08-2323. aug. 2019[60] Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke  Dem.    2019-03-1414. mar. 2019[61] 2019-11-011. nov. 2019[62] Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda  Dem.  2018-11-1212. nov. 2018[63] 2019-01-2525. jan. 2019[64] Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Patrick, DevalDeval Patrick  Dem.    2019-11-1414. nov. 2019[65] 2020-02-1212. feb. 2020[66] Guvernør i Massachusetts fra 2007 til 2015.
Ryan, TimTim Ryan  Dem.    2019-04-044. apr. 2019[67] 2019-10-2424. okt. 2019[68] Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders  Dem.    2019-02-1818. feb. 2019[69] 2020-04-088. apr. 2020[70] Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte på Demokratenes valglister i 2016 og 2020. Han tilhører den demokratiske partigruppen i Senatet.
Sanford, MarkMark Sanford  Rep.    2019-09-088. sep. 2019[71] 2019-11-1212. nov. 2019[72] Medlem av Representantenes hus for South Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i South Carolina fra 2003 til 2011.
Steyer, TomTom Steyer  Dem.    2019-09-088. sep. 2019[73] 2020-02-2929. feb. 2020[74] Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke.
Swalwell, EricEric Swalwell  Dem.    2019-04-088. apr. 2019[75] 2019-07-088. jul. 2019[76] Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.    2019-06-1818. jun. 2019[6]  Offisiell
 kandidat
Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren  Dem.    2019-02-099. feb. 2019[77] 2020-03-055. mar. 2020[78] Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld  Rep.    2019-04-1616. apr. 2019[79] 2020-03-1818. mar. 2020[80] Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Walsh, JosephJoseph Walsh  Rep.    2019-08-2525. aug. 2019[81] 2020-02-077. feb. 2020[82] Medlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.    2019-01-2929. jan. 2019[83] 2020-01-1010. jan. 2020[84] Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang  Dem.    2017-11-066. nov. 2017[85] 2020-02-1111. feb. 2020[86] Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

TidspunkterRediger

 
Tre snemenn med hver sin kandidat kjemper om opp­merk­somhet før Demokratenes primær­valg i Iowa 3. februar, som ble preget av problemer med stemme­opp­tel­lingen.

Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av koronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.[87]

Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.[88]

DemokrateneRediger

Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020,[89] men på grunn av koronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august.[90] Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.[91][92]

RepublikanerneRediger

Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020.[93] Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av koronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien.[94] Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater.[95][96] Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse.[97] Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke.[98] Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.[99]

På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.[100]

LibertarianerneRediger

Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående koronavirusepidemien.[101] Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.

Green PartyRediger

 
Logoen til Hawkins og Walker under presidentvalget.

Miljøpartiet Green Party var ment å avholde sitt nominasjonsmøte fra 9. til 12. juli 2020 på Wayne State University i Detroit, Michigan. Den 24. april 2020 ble det besluttet å avstå fra en fysisk kongress, på grunn av koronaepidemien, og møtet ble derfor flyttet til internett.[102][103] Den 11. juli 2020 ble Howie Hawkins (f. 1952) og Angela Nicole Walker (f. 1974) offisielt nominert som partiets kandidater til president og visepresident.[104]

ValgkampenRediger

President- og visepresidentdebatterRediger

På grunn av koronavirusepidemien ble det bestemt at debattene mellom de to partienes kandidater skulle avholdes under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som skulle testes for smitte før de fikk adgang til salen.[105]

 
Chris Wallace ledet første presidentdebatt.

Den første presidentdebatten mellom Trump og Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet i Indiana, men ble lagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 29. september lokal tid og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner som hvert skulle diskuteres i ett kvarter:[105]

  • Kandidatenes politiske rulleblad
  • Valg av høyesterettsdommer
  • Covid 19-pandemien
  • Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
  • Valgets gjennomføring og pålitelighet

Debatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter.[106] Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander.[107][108] De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativ.[109]

De to neste debattene skulle ifølge planen finne sted 15. oktober med Steve Scully som moderator og 22. oktober med Kristen Welker. Den 8. oktober kunngjorde imidlertid kommisjonen som arrangerer dem, The Commission on Presidential Debates, at debatten den 15. av helsemessige hensyn måtte bli avholdt virtuelt i på grunn av covid-19-situasjonen. President Trump avviste umiddelbart at han ville gå med på en slik løsning.[110][111] Den 9. oktober ble debatten definitivt avlyst.[112]

 
Kristen Welker ledet en annen presidentdebatt.

Annen presidentdebatt fant sted 22. oktober lokal tid og ble ledet av NBCs medarbeider Kristen Welker. Hun hadde delt emnetilfanget i seks bolker:

Det var blitt innført regelendringer som førte til at motstanderens mikrofon ble slått av mens kandidatene ga to minutters svar på direkte spørsmål for å hindre like kaotiske tilstander som under første debatt.[113]

Derved ble kandidatene mer fokusert på strukturerte saksspørsmål, hva som resulterte i at debatten generelt ble bedre mottatt enn den første.[114][115]

Visepresidentdebatten ble avholdt 7. oktober med Susan Page fra USA Today som ordstyrer.[116] Hun ble utsatt for noe kritikk for å tillate kandidatene å overskride sin tilmålte taletid, men ialt ble denne debatten vurdert som mindre kaotisk enn det første møtet mellom Biden og Trump.[117][118][119]

Trumps koronainfeksjonRediger

Se også: Covid-19-utbruddet tilknyttet Det hvite hus

Den 2. oktober bekjentgjorde Donald Trump at han og hans hustru Melania hadde testet positiv for SARS-CoV-2-viruset. Det hvite hus sendte ut en melding fra Trumps livlege Sean Conley som bekreftet infeksjonen. Conley sa at Trump var asymptomatisk og kunne fortsette å arbeide uten avbrudd. Han trengte imidlertid å gå i karantene og inntil videre avlyse sine fysiske valgkampmøter.[120] The New York Times meldte derimot at Trump oppviste milde forkjølelseslignende symptomer.[121] Senere samme dag ble han fløyet med helikopter til militærsykehuset Walter Reed National Military Medical Center i Bethesda i Maryland,[122] der han han ble behandlet med legemiddelet remdesivir. Fra offentlig og medisinsk hold ble offentliggjort motstridende uttalelser om infeksjonens alvorsgrad og behandlingen presidenten hadde gjennomgått. Blant annet bekjentgjorde legeteamet at Trump hadde mottatt surstoff og en eksperimentell steroidbehandling med Deksametason, hva som kunne tyde på at hans tilstand var mer alvorlig enn det som var fremkommet i de første meldingene.[123][124][125]

ResultatetRediger

Valgdeltakelsen var på 66,7 %, og var den høyeste siden presidentvalget i 1900.[126] Under presidentvalget i 2016 var deltagelsen på 60,1 %.[127]

Totalt 158 383 403 personer avga sin stemme, noe som er det høyeste antallet hittil i USAs historie.[1]

Avgivningen av forhåndsstemmer begynte i september; Nord-Carolina var først ute den 4. september.[128][129][130] Antallet forhåndsstemmer var også rekordhøyt og utgjorde 101 453 111 eller 63,9 % av stemmene. Av disse var 65 642 049 poststemmer, mens 35 811 062 stemmer ble avgitt ved personlig oppmøte.[131][132] Mye av forklaringen på det høye antallet var den pågående koronaviruspandemien.[133]

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden og visepresidentkandidat Kamala Harris vant valget med 81 268 757 stemmer (51,31 %). Sittende president Donald Trump og visepresident Mike Pence, som var republikanernes kandidater, fikk 74 216 722 stemmer (46,86 %). Tredje og fjerdeplass gikk til kandidatene fra libertarianerne og Green Party som fikk henholdsvis 1,18 % og 0,26 % av stemmene.

Biden og Harris fikk det største antall stemmer i USAs historie,[134][135] og oppnådde den største seier mot en sittende president siden presidentvalget i 1932.[136][137][138] Sentrale spørsmål under valgkampen var protestene og urolighetene i kjølvannet av George Floyds død den 25. mai 2020, utnevnelsen av Amy Coney Barrett til ny dommer i høyesterett den 26. oktober etter bortgangen til Ruth Bader Ginsburg, fremtiden til folkehelsen, de økonomiske følgene av den pågående koronaviruspandemien og fremtiden til helselovgivningen Affordable Care Act.[139][140][141]

Joe Biden ble den eldste personen (78 år gammel) som har vunnet et presidentvalg i USA; han ble også den første katolske presidenten siden John F. Kennedy. Kamala Harris ble landets første kvinnelige visepresident, såvel som landets første visepresident av indisk og afro-amerikansk avstamning. Moren kom til USA som innvandrer i 1958 fra byen Madras i Britisk India, fra det som siden 1967 er Tamil Nadu. Faren er av afrikansk avstamning og kommer fra Jamaica.[142]

Trump/Pence hadde størst oppslutning blant menn, hvite amerikanere og protestanter, mens Biden/Harris hadde størst oppslutning blant kvinner, katolikker, jøder, tilhengere av andre religioner, afro-amerikanere, folk med asiatisk bakgrunn og andre etniske grupper.[143]

ValgresultatetRediger

Kandidater med mer enn 0,1 % av stemmene er vist nedenfor.[2]

Presidentkandidat
Visepresidentkandidat
Parti Stemmer % Valgmenn %
Joe Biden
Kamala Harris
Demokrat 81 268 924 51,31 % 306 56,88 %
Donald Trump (sittende)
Mike Pence
Republikaner 74 216 154 46,86 % 232 43,12 %
Jo Jorgensen
Spike Cohen
Libertarianer 1 865 724 1,18 % 0 0
Howie Hawkins
Angela Walker
Green Party 405 035 0,26 % 0 0
Andre 627 566 0,40 % 0 0
Total 158 383 403 100 % 538 100 %
Stemmeberettigede og valgdeltagelse[144] 239 247 182 66,20 %

Resultater etter delstater/valgdistriktRediger

Nedenfor vises resultatene etter delstat/valgdistrikt.[2][145][146] I Maine og Nebraska splittes valgmenn mellom kandidatenes kongressdistrikter. Vinneren av et kongressdistrikt får en valgmann, mens vinneren av delstaten i tillegg får to valgmenn.[147][148]

Stat eller
distrikt
Biden/Harris
Demokrater
Trump/Pence
Republikanere
Jorgensen/Cohen
Libertarianere
Hawkins/Walker
Green
Andre Margin Vippe
margin
Totale
stemmer
Stemmer % Valgmenn Stemmer % Valgmenn Stemmer % Valgmenn Stemmer % Valgmenn Stemmer % Valgmenn Stemmer % %
Ala. 849 624 36,57 % 1 441 170 62,03 % 9 25 176 1,08 % [a] [a] 7 312 0,31 % −591 546 −25,46 % 2,27 % 2 323 282
Alaska 153 778 42,77 % 189 951 52,83 % 3 8 897 2,47 % [b] [b] 6 904 1,92 % −36 173 −10,06 % 4,67 % 359 530
Ariz. 1 672 143 49,36 % 11 1 661 686 49,06 % 51 465 1,52 % 1 557 0,05 % 475 0,01 % 10 457 0,31 % 3,81 % 3 387 326
Ark. 423 932 34,78 % 760 647 62,40 % 6 13 133 1,08 % 2 980 0,24 % 18 377 1,51 % −336 715 −27,62 % −0,70 % 1 219 069
Calif. 11 110 250 63,48 % 55 6 006 429 34,32 % 187 895 1,07 % 81 029 0,46 % 115 278 0,66 % 5 103 821 29,16 % −0,95 % 17 500 881
Colo. 1 804 352 55,40 % 9 1 364 607 41,90 % 52 460 1,61 % 8 986 0,28 % 26 575 0,82 % 439 745 13,50 % 8,59 % 3 256 980
Conn. 1 080 831 59,26 % 7 714 717 39,19 % 20 230 1,11 % 7 538 0,41 % 541 0,03 % 366 114 20,07 % 6,43 % 1 823 857
Del. 296 268 58,74 % 3 200 603 39,77 % 5 000 0,99 % 2 139 0,42 % 336 0,07 % 95 665 18,97 % 7,60 % 504 346
D.C. 317 323 92,15 % 3 18 586 5,40 % 2 036 0,59 % 1 726 0,50 % 4 685 1,36 % 298 737 86,75 % −0,03 % 344 356
Fla. 5 297 045 47,86 % 5 668 731 51,22 % 29 70 324 0,64 % 14 721 0,13 % 16 635 0,15 % −371 686 −3,36 % −2,16 % 11 067 456
Ga. 2 473 633 49,47 % 16 2 461 854 49,24 % 62 229 1,24 % 1 013 0,02 % 1 231 0,02 % 11 779 0,24 % 5,37 % 4 999 960
Hawaii 366 130 63,73 % 4 196 864 34,27 % 5 539 0,96 % 3 822 0,67 % 2 114 0,37 % 169 266 29,46 % −2,72 % 574 469
Idaho 287 021 33,07 % 554 119 63,84 % 4 16 404 1,89 % 407 0,05 % 10 063 1,16 % −267 098 −30,77 % 1,00 % 868 014
Ill. 3 471 915 57,54 % 20 2 446 891 40,55 % 66 544 1,10 % 30 494 0,51 % 17 900 0,30 % 1 025 024 16,99 % −0,08 % 6 033 744
Ind. 1 242 416 40,96 % 1 729 519 57,02 % 11 59 232 1,95 % 989 0,03 % 965 0,03 % −487 103 −16,06 % 3,11 % 3 033 121
Iowa 759 061 44,89 % 897 672 53,09 % 6 19 637 1,16 % 3 075 0,18 % 11 426 0,68 % −138 611 −8,20 % 1,21 % 1 690 871
Kan. 570 323 41,56 % 771 406 56,21 % 6 30 574 2,23 % [c] [c] [c] [c] −201 083 −14,65 % 5,95 % 1 372 303
Ky. 772 474 36,15 % 1 326 646 62,09 % 8 26 234 1,23 % 716 0,03 % 10 698 0,50 % −554 172 −25,94 % 3,90 % 2 136 768
La. 856 034 39,85 % 1 255 776 58,46 % 8 21 645 1,01 % 14 607 0,68 % −399 742 −18,61 % 1,03 % 2 148 062
Maine 435 072 53,09 % 2 360 737 44,02 % 14 152 1,73 % 8 230 1,00 % 1 270 0,15 % 74 335 9,07 % 6,11 % 819 461
ME-1 266 376 60,11 % 1 164 045 37,02 % 7 343 1,66 % 4 654 1,05 % 694 0,16 % 102 331 23,09 % 8,28 % 443 112
ME-2 168 696 44,82 % 196 692 52,26 % 1 6 809 1,81 % 3 576 0,95 % 576 0,15 % −27 996 −7,44 % 2,85 % 376 349
Md. 1 985 023 65,36 % 10 976 414 32,15 % 33 488 1,10 % 15 799 0,52 % 26 306 0,87 % 1 008 609 33,21 % 6,79 % 3 037 030
Mass. 2 382 202 65,60 % 11 1 167 202 32,14 % 47 013 1,29 % 18 658 0,51 % 16 327 0,45 % 1 215 000 33,46 % 6,26 % 3 631 402
Mich. 2 804 040 50,62 % 16 2 649 852 47,84 % 60 381 1,09 % 13 718 0,25 % 11 311 0,20 % 154 188 2,78 % 3,01 % 5 539 302
Minn. 1 717 077 52,40 % 10 1 484 065 45,28 % 34 976 1,07 % 10 033 0,31 % 31 020 0,95 % 233 012 7,11 % 5,59 % 3 277 171
Miss. 539 398 41,06 % 756 764 57,60 % 6 8 026 0,61 % 1 498 0,11 % 8 073 0,61 % −217 366 −16,55 % 1,28 % 1 313 759
Mo. 1 253 014 41,41 % 1 718 736 56,80 % 10 41 205 1,36 % 8 283 0,27 % 4 724 0,16 % −465 722 −15,39 % 3,25 % 3 025 962
Mont. 244 786 40,55 % 343 602 56,92 % 3 15 252 2,53 % 34 0,01 % −98 816 −16,37 % 4,05 % 603 674
Neb. 374 583 39,17 % 556 846 58,22 % 2 20 283 2,12 % [a] [a] 4 671 0,49 % −182 263 −19,06 % 5,99 % 956 383
NE-1 132 261 41,09 % 180 290 56,01 % 1 7 495 2,33 % [a] [a] 1 840 0,57 % −48 029 −14,92 % 5,80 % 321 886
NE-2 176 468 51,95 % 1 154 377 45,45 % 6 909 2,03 % [a] [a] 1 912 0,56 % 22 091 6,50 % 8,74 % 339 666
NE-3 65 854 22,34 % 222 179 75,36 % 1 5 879 1,99 % [a] [a] 919 0,31 % −156 325 −53,02 % 1,17 % 294 831
Nev.[d] 703 486 50,06 % 6 669 890 47,67 % 14 783 1,05 % 17 217 1,23 % 33 596 2,39 % −0,03 % 1 405 376
N.H. 424 937 52,71 % 4 365 660 45,36 % 13 236 1,64 % 217 0,03 % 2 155 0,27 % 59 277 7,35 % 6,98 % 806 205
N.J.[e] 2 608 335 57,33 % 14 1 883 274 41,40 % 31 677 0,70 % 14 202 0,31 % 11 865 0,26 % 725 061 15,94 % 1,84 % 4 549 353
N.M. 501 614 54,29 % 5 401 894 43,50 % 12 585 1,36 % 4 426 0,48 % 3 446 0,37 % 99 720 10,79 % 2,58 % 923 965
N.Y.[f] 5 230 985 60,86 % 29 3 244 798 37,75 % 60 234 0,70 % 32 753 0,38 % 26 056 0,30 % 1 986 187 23,11 % 0,62 % 8 594 826
N.C. 2 684 292 48,59 % 2 758 775 49,93 % 15 48 678 0,88 % 12 195 0,22 % 20 864 0,38 % −74 483 −1,35 % 2,31 % 5 524 804
N.D. 114 902 31,76 % 235 595 65,11 % 3 9 393 2,60 % [a] [a] 1 929 0,53 % −120 693 −33,36 % 2,37 % 361 819
Ohio 2 679 165 45,24 % 3 154 834 53,27 % 18 67 569 1,14 % 18 812 0,32 % 1 822 0,03 % −475 669 −8,03 % 0,10 % 5 922 202
Okla. 503 890 32,29 % 1 020 280 65,37 % 7 24 731 1,58 % 11 798 0,76 % −516 390 −33,09 % 3,99 % 1 560 699
Ore. 1 340 383 56,45 % 7 958 448 40,37 % 41 582 1,75 % 11 831 0,50 % 22 077 0,93 % 381 935 16,08 % 5,10 % 2 374 321
Pa. 3 458 229 50,01 % 20 3 377 674 48,84 % 79 380 1,15 % [c] [c] [c] [c] 80 555 1,16 % 1,88 % 6 915 283
R.I. 307 486 59,39 % 4 199 922 38,61 % 5 053 0,98 % [a] [a] 5 296 1,02 % 107 564 20,77 % 5,26 % 517 757
S.C. 1 091 541 43,43 % 1 385 103 55,11 % 9 27 916 1,11 % 6 907 0,27 % 1 862 0,07 % −293 562 −11,68 % 2,59 % 2 513 329
S.D. 150 471 35,61 % 261 043 61,77 % 3 11 095 2,63 % −110 572 −26,16 % 3,63 % 422 609
Tenn. 1 143 711 37,45 % 1 852 475 60,66 % 11 29 877 0,98 % 4 545 0,15 % 23 243 0,76 % −708 764 −23,21 % 2,80 % 3 053 851
Texas[g] 5 259 126 46,48 % 5 890 347 52,06 % 38 126 243 1,12 % 33 396 0,30 % 5 944 0,05 % −631 221 −5,58 % 3,41 % 11 315 056
Utah 560 282 37,65 % 865 140 58,13 % 6 38 447 2,58 % 5 053 0,34 % 19 367 1,30 % −304 858 −20,48 % −2,40 % 1 488 289
Vt. 242 820 66,09 % 3 112 704 30,67 % 3 608 0,98 % 1 310 0,36 % 6 986 1,90 % 130 116 35,41 % 9,00 % 367 428
Va. 2 413 568 54,11 % 13 1 962 430 44,00 % 64 761 1,45 % [a] [a] 19 765 0,44 % 451 138 10,11 % 4,79 % 4 460 524
Wash. 2 369 612 57,97 % 12 1 584 651 38,77 % 80 500 1,97 % 18 289 0,45 % 34 579 0,85 % 784 961 19,20 % 3,49 % 4 087 631
W.Va. 235 984 29,69 % 545 382 68,62 % 5 10 687 1,34 % 2 599 0,33 % 79 0,01 % −309 398 −38,93 % 3,14 % 794 731
Wis. 1 630 866 49,45 % 10 1 610 184 48,82 % 38 491 1,17 % 1 089 0,03 % 17 411 0,53 % 20 682 0,63 % 1,40 % 3 298 041
Wyo. 73 491 26,55 % 193 559 69,94 % 3 5 768 2,08 % [a] [a] 3 947 1,43 % −120 068 −43,38 % 2,92 % 276 765
Total 81 268 924 51,31 % 306 74 216 154 46,86 % 232 1 865 724 1,18 % 405 035 0,26 % 627 566 0,40 % 7 052 770 4,45 % 2,35 % 158 383 403
Biden/Harris
Demokrater
Trump/Pence
Republikanere
Jorgensen/Cohen
Libertarianere
Hawkins/Walker
Green
Andre Margin Vippe
margin
Totale
stemmer

VippestaterRediger

Stater/kongressdistrikter som er merket blått ble vunnet av demokraten Joe Biden; de som er merket rødt ble vunnet av republikanerenn Donald Trump,

Stater hvor marginen var under 1  % (37 valgmenn; alle vunnet av Biden):

  1. Georgia, 0,24 % – 16
  2. Arizona, 0,31 % – 11
  3. Wisconsin, 0,63 % – 10 (skiftet i demokratenes favør)[153]

Stater hvor marginen var 1-5  % (86 valgmenn; 42 vunnet av Biden, 44 av Trump):

  1. Pennsylvania, 1,16 % – 20 (skiftet i demokratenes favør)
  2. North Carolina, 1,35 % – 15
  3. Nevada, 2,39 % – 6
  4. Michigan, 2,78 % – 16
  5. Florida, 3,36 % – 29

Stater/distrikter hvor marginen var 5-10  % (80 valgmenn; 17 vunnet av Biden, 63 av Trump):

  1. Texas, 5,58 % – 38
  2. Nebraskas 2. kongressdistrikt, 6,50 % – 1
  3. Minnesota, 7,11 % – 10
  4. New Hampshire, 7,35 % – 4
  5. Maines 2. kongressdistrikt, 7,44 % – 1
  6. Ohio, 8,03 % – 18
  7. Iowa, 8,20 % – 6
  8. Maine, 9,07 % – 2

FylkesstatistikkRediger

Fylker med høyest demokratisk stemmeandel:[154]

  1. Kalawao County, Hawaii 95.8%[155]
  2. Washington, D.C. 92.15%
  3. Prince George's County, Maryland 89.26%
  4. Oglala Lakota County, South Dakota 88.41%
  5. Petersburg, Virginia 87.75%

Fylker med høyest republikansk stemmeandel:

  1. Roberts County, Texas 96.18%
  2. Borden County, Texas 95.43%
  3. King County, Texas 94.97%
  4. Garfield County, Montana 93.97%
  5. Glasscock County, Texas 93.57%

Resultater fordelt på fylkeneRediger

VippefylkerRediger

DemografiRediger

Demografiske data om velgerene i 2020 ble samlet av Edison Research[156] for National Election Pool, et konsortium bestående av ABC News, CBS News, MSNBC, CNN, Fox News og Associated Press. Tallene er basert på valgdagsmålinger av 15 590 velgere i person og over telefon.[143]

Demografisk gruppe Biden Trump % av
stemmene
Alle stemmer 51 47 100
Ideologi
Liberale 89 10 24
Moderate 64 34 38
Konservative 14 85 38
Parti
Demokrater 94 5 37
Republikanere 6 94 36
Uavhengige 54 41 26
Kjønn
Menn 45 53 48
Kvinner 57 42 52
Sivilstatus
Gifte 46 53 56
Ugifte 58 40 44
Kjønn etter sivilstatus
Gifte menn 44 55 30
Gifte kvinner 47 51 26
Ugifte menn 52 45 20
Ugifte kvinner 63 36 23
Etnisitet
Hvite 41 58 67
Afro-amerikanere 87 12 13
Latin-amerikanere 65 32 13
Asiatiske amerikanere 61 34 4
Andre 55 41 4
Kjønn etter etnisitet
Hvite menn 38 61 35
Hvite kvinner 44 55 32
Afro-amerikanske menn 79 19 4
Afro-amerikanske kvinner 90 9 8
Latin-amerikanske menn 59 36 5
Latin-amerikanske kvinner 69 30 8
Andre 58 38 8
Religion
Protestanter/Andre kristne 39 60 43
Katolikker 52 47 25
Jøder 76 22 2
Andre religioner 69 29 8
Ingen 65 31 22
Hvite evangeliske eller andre kristne
Ja 24 76 28
Nei 62 36 72
Alder
18–24 år 65 31 9
25–29 år 54 43 7
30–39 år 51 46 16
40–49 år 54 44 16
50–64 år 47 52 30
65 og eldre 47 52 22
Alder etter etnisitet
Hvite 18–29 år 44 53 8
Hvite 30–44 år 41 57 14
Hvite 45–59 år 38 61 19
Hvite 60 år og mer 42 57 26
Afro-amerikanere 18–29 år 89 10 3
Afro-amerikanere 30–44 år 78 19 4
Afro-amerikanere 45–59 år 89 10 3
Afro-amerikanere 60 og mer 92 7 3
Latin-amerikanere 18–29 år 69 28 4
Latin-amerikanere 30–44 år 62 34 4
Latin-amerikanere 45–59 år 68 30 3
Latin-amerikanere 60 år og mer 58 40 2
Andre 57 38 8
Seksuell orientering
LHBT 64 27 7
Ikke-LHBT 51 48 93
Førstegangsvelgere
Ja 64 32 14
Nei 49 49 86
Utdannelse
High school eller mindre 46 54 19
Litt høyere utdannelse 51 47 23
To-årig grad 47 50 16
Bachelor 51 47 27
Doktorgrad 62 37 15
Utdannelse etter etnisitet
Hvite utdannede 51 48 32
Hvite uten utdannelse 32 67 35
Ikke-hvite med utdannelse 70 27 10
Ikke-hvite uten utdannelse 72 26 24
Utdannelse etter etnisitet/kjønn
Hvite kvinner med utdannelse 54 45 14
Hvite kvinner uten utdannelse 36 63 17
Hvite menn med utdannelse 48 51 17
Hvite menn uten utdannelse 28 70 18
Ikke-hvite 71 26 33
Inntekt
Under $30,000 54 46 15
$30,000–49,999 56 44 20
$50,000–99,999 57 42 39
$100,000–199,999 41 58 20
Over $200,000 44 44 7
Fagforeningshusholdninger
Ja 56 40 20
Nei 50 49 80
Millitærtjeneste
Veteraner 44 54 15
Ikke-veteraner 53 45 85
Spørsmål ansett som de viktigste
Rasediskriminering 92 7 20
Koronaviruspandemien 81 15 17
Økonomien 17 83 35
Kriminalitet og trygghet 27 71 11
Helsevesen 62 37 11
Region
Nordøstlige USA 58 41 20
Midtvesten 47 51 23
Det sørlige USA 46 53 35
Det vestlige USA 57 41 22
Områdetype
Urban 60 38 29
Forsted 50 48 51
Rural 42 57 19
Familiens finansielte situasjon idag
Bedre enn for fire år siden 26 72 41
Verre enn for fire år siden 77 20 20
Omtrent det samme 65 34 39

Brookings Institution utga en rapport med tittelen Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win den 12. november 2020. Forfatteren William H. Frey påviser at Obama's seier i 2008 skyldes unge personer, fargede personer, og personer med høyere utdannelse. Frey viser at Trump vant i 2016 takket være eldre hvite uten høyere utdannelse.[157] Frey sier at de samme koalisjonene eksisterte i 2008 og 2016, selv om Biden økte sin stemmeandel i vippestatene blant noen av Trumps velgergrupper fra 2016, spesielt blant hvite og eldre amerikanere.[157] Trump vant 20 % av de hvite velgerne i 2016, men bare 17 % i 2020. Demokratene vant 75 % av afro-amerikanske velgere, det laveste tallet siden presidentvalget i USA 2004. Demokratene vant 33 % av latin-amerikanske velgere, som også er den minste margin siden 2004, og de vant de asiatisk-amerikanske stemmer med 27 %, det laveste tallet siden 2008.[157] Biden reduserte den republikanske andelen av hvite menn uten utdannelse fra 48 % til 42 % og gjorde en liten forbedring på 2 % blant hvite, utdannede kvinner. Demokratenes støtte hos personer mellom 18 og 29 år økte fra 19 % til 24 % mellom 2016 og 2020.[157]

EtnisitetRediger

Afro-amerikanereRediger

Biden fikk 87 % av de afro-amerikanske stemmene. Disse stemmene var viktige i de store byene i Pennsylvania og Michigan; afro-amerikanske velgere stod for en økning av omkring 28 000 velgere i Milwaukee County, mer enn ledelsen på 20 000 han hadde i delstaten Wisconsin. Omkring halvparten av demokratenes økning i Georgia kom fra de fire største fylkene — Fulton County, DeKalb County, Gwinnett County og Cobb County — som alle befinner seg i tunnelbaneområdet i Atlanta. Dette er områder med en stor afro-amerikanske befolkning.[158]

I 2016 økte også Trump republikanernes andel av afro-amerikanske velgere med 4 %, og fikk dobbelt så mange afro-amerikanske velgere som Mitt Romney fikk i 2012.[159][160][161]

Asiatisk-amerikanereRediger

Meningsmålinger viste at 68 % av asiatisk-amerikanere og folk med Stillehavavstamning støttet Biden/Harris, mens 28% støttet Trump/Pence. «Fra alle de data vi har sett, er det trygt å si at asiatiske amerikanere støtter Biden fremfor Trump ... og støtter demokratene i omtrentlig forholdet 2:1», sier Karthick Ramakrishnan, en professor i statsvitenskap ved University of California Riverside og grunnlegger av data om asiatiske amerikanere.

Denne overordnede tendensen tar likevel ikke hensyn til forskjellene mellom etniske grupper: Koreanske amerikanere, japanske amerikanere, indiske amerikanere og kinesiske amerikanere favoriserte Biden langt mer enn vietnamesiske amerikanere og fillippinske amerikanere. Mange velgere reagerte på den rasistiske språkbruken til Trump («Kinaviruset» og «kung-influensaen»), mens andre likte hans sterke standpunkt mot Kina. Mange indisk-amerikanere identifiserte seg med Kamala Harris, men andre likte også Trump's anti-muslimske retorikk og støtte til den indiske statsministeren Narendra Modi (f. 1950).[162]

Amerikanske urfolkRediger

Undersøkelser foretatt før valget av Indian Country Today fant at en overveldende del av amerikanske urfolk støttet demokratene og Joe Biden.[163] I Navajo Nation, som omfatter et stort kvadratur i østlige Arizona og New Mexico, stemte 97 % av distriktene på Joe Biden,[164] mens den totale støtten for Biden var mellom 60 % og 90 % i reservatet.[165] Biden fikk også mange stemmer blant folkene Havasupai, Hopi og Tohono O'odham,[166] og fikk en stor seier i New Mexico og snudde Arizona fra «rød» til «blå».

I Montana stemte fylker som overlappet reservatene Blackfeet, Fort Belknap, Crow og Northern Cheyenne på Biden, selv om delstaten som helhet gikk for Trump.[167] Det samme var tilfelle i Sør-Dakota: Fylker som overlappet landområdene til stammene Standing Rock Sioux, Cheyenne River Sioux, Oglala Sioux, Rosebud Sioux og Crow Creek gikk til Biden. I Oglala Lakota County, som overlapper med Pine Ridge Indian Reservation, fikk Biden 88 % av stemmene.[167]

Trump hadde sin sterkeste støtte blant stammen Lumbee i Nord-Carolina, hvor han vant Robeson County og snudde Scotland County fra «blått» til «rød».[168] Trump hadde holdt valgkamp i Lumberton og lovte stammen Lumbee føderal godkjennelse.[168]

Meningsmålingenes nøyaktighetRediger

Nasjonale meningsmålinger generelt forutså en seier til Biden. De forutså imidlertid en moderat seier på omkring 3–4 %, og enkelte delstatsmålinger var endog fjernere fra resultatet, større enn feilmarginen på 1-2 % i 2016. Dette gjaldt også flere av senatsvalgene, hvor demokratene fikk rundt 5 % større oppslutning enn under valgene,[169] så vel som valgene til representantenes hus hvor republikanerne fikk nye seter selv om meningsmålingene spådde det motsatte. De fleste meningsmålingene undervurderte støtten for Trump i flere nøkkelstater, deriblant Florida, Iowa, Ohio, Pennsylvania, Michigan, Texas og Wisconsin; et nevneverdig unntak var Ann Selzer, som nøyaktig forutså valgresultatene i Iowa for både presidentvalget og senatsvalget.

Avviket mellom meningsmålinger og det aktuelle resultatet vedvarte fra 2016-valget selv om meningsmålingsinstituttene prøvde å fikse problemer med meningsmålinger i 2016, da de underestimerte republikanernes stemmer i flere delstater. De upresise meningsmålingene førte til pengeinnsamlinger til instituttene både fra republikansk og demokratisk side.[170]

I følge The New York Times skyldes meningsmålingenes unøyaktighet (blant annet) redusert gjennomsnittlig respons på meningsmålinger, vanskeligheten med å fange opp visse typer velgere, og pandemi-relaterte problemer (demokrater var mindre villige til å stemme ved personlig oppmøte på valgdagen enn republikanere av frykt for spredning av SARS-CoV-2).[170] Journalisten Ben Walker i New Statesman påpekte at latin-amerikanere historisk er vanskelig å forutse, noe som førte til en underestimering av støtten til Trump i denne demografiske gruppen.[171] Valganalytikeren Nate Silver i FiveThirtyEight hevdet at meningsmålingenes feilmarginer var normale og benektet at de var uriktige.[172]

Den kronglete veien til presidentinnsettelsenRediger

ValgnattenRediger

Ved midnatt på valgdagen 3. november, var det ikke mulig å utrope noen klar vinner.[173] I mange delstater var det ennå usikkert, og millioner av stemmer var ikke opptalte, deriblant i vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia, Arizona[174] og Nevada.[175] Kunngjorte resultater i disse statene ble utsatt på grunn av lokale regler om opptelling av forhåndsstemmer.

 
Velgere leverer stemmesedler ved Roosevelt High School i Des Moines, Iowa

Etter midnatt ble det kunngjort at Trump hadde vunnet vippestaten Florida med mer enn 3 %, en økning på 1.2 % fra 2016. En viktig faktor i denne sammenheng var at Trump fikk en signifikant økt støtte blant latin-amerikanere i Miami-Dade County.[176]

Like etter kl 12:30 a.m., holdt Biden en kort tale der han rådet sine velgere til å være tålmodig mens stemmene ble opptalt, og han sa at han trodde han var «på vei til å vinne dette valget».[177][178]

Like før kl 2:30 a.m. holdt Trump en tale til et rom fylt med støttespillere, hvor han feilaktig forsikret at han hadde vunnet valget. Han ba om å stanse opptellingen av stemmer, fordi valget var «en svindel mot det amerikanske folk» og at «vi vil gå til USAs høyesterett»[179][180] Biden svarte med at Trump-leiren engasjerte seg i en «naken bestrebelse på å fjerne de demokratiske rettighetene til amerikanske borgere».[181]

Sen opptellingRediger

I Pennsylvania, hvor opptellingen av poststemmer begynte valgnatten, erklærte Trump seier den 4. november med en ledelse på 675 000 stemmer, selv om mer enn en million stemmesedler ennå var uopptalte. Trump erklærte også seier i Nord-Carolina og Georgia, hvor mange stemmesedler var uopptalte.[182]

Kl 11:20 p.m. EST på valgnatten, erklærte Fox News at Biden som vinner av Arizona, mens Associated Press gjorde det samme kl 2:50 a.m. EST den 4. november;[183][184] flere andre media var avventende og mente det var for tidlig å si noe.[185][186] Om kvelden 4. november rapporterte Associated Press at Biden hadde sikret seg 264 valgmenn ved å vinne Michigan og Wisconsin, mens utfallet i Pennsylvania, Nord-Carolina, Georgia og Nevada ennå var uvisst.[187] Biden hadde en ledelse på 1% i Nevada,[188] og hadde fortsatt 2.3% ledelse i Arizona den 5. november.[189] Han trengte da enten å vinne Pennsylvania eller vinne Nevada og Arizona, for å oppnå de nødvendige 270 valgmenn.[187]

Den 7. november, fire dager etter valget, ble Joe Biden utropt til vinner. Da kom han opp i 290 valgmenn etter at opptellingene i Pennsylvania og Nevada viste flertall til Biden.[190]

 
Rudy Giuliani (f. 1944), advokat til Donald Trump, gjentok stadig de falske anklagene om valgfusk.

Noen Trump-supportere uttrykte bekymringer for valgfusk etter at presidenten ledet i noen stater valgnatten, for bare å se at Biden tok ledelsen de neste dagene. Dette skyldtes en «rød luftspeiling» og et «blått skifte»; tidlige resultater ble opptelt i tynt befolkede forsteder som favoriserte Trump, mens resultatene fra de folketette byene favoriserte Biden og tok lengre tid å telle. I noen delstater, som Pennsylvania, Michigan og Wisconsin, hadde de republikanske folkevalgte forbydd poststemmer i å opptelles valgdagen, og da de fleste av dem gikk til Biden. I Florida derimot, som opptelte poststemmene flere uker før valgdagen, ble Biden's ledelse innhentet av Trump da stemmer ved personlig oppmøte ble opptalt; derfor erklærte Florida allerede valgnatten at Trump hadde vunnet delstaten.[191][192][193]

Den 5. november avviste en føderal dommer et søksmål fra Trump-kampanjen som prøvde å stanse opptellingen i Pennsylvania. Trump-kampanjen hadde hevdet at deres observatører ikke ble gitt adgang til å observere opptellingen, men deres advokater innrømte under høringen at observatører allerede var tilstedeværende i opptellingsrommene.[194] Samme dag avviste en delstatsdommer et annet søksmål av Trump som hevdet at sent ankommede stemmer i Georgia ikke var opptalt; dommeren fant ingen beviser for at dette var tilfelle.[195] I mellomtiden avviste en delstatsdommer i Michigan et søksmål som krevde pause i opptellingen for å slippe til observatører, ettersom opptellingen allerede var avsluttet i Michighan.[196] Dommeren merket seg også at søksmålet ikke sa noe om «hvorfor», «når, hvor og av hvem» en valgobservatør angivelig ble nektet å observere opptellingen i Michigan.[197]

Den 6. november tok Biden ledelsen i Pennsylvania og Georgia i de statene som fortsatt ble opptalt, og forhåndstemmene der favoriserte Biden.[198] På grunn av den smale marginen mellom Biden og Trump i Georgia, ble det kunngjort en omtelling den 6. november. På dette tidspunktet var det ikke sett «noen utbredte irregulariteter» i valget i Georgia, ifølge lederen for valgmyndighetene i staten, Gabriel Sterling.[199]

Den 6. november ga USAs høyesterettsdommer Samuel Alito (f. 1950) ordre om at embedsmenn i Pennsylvania skulle vente på sent ankommede poststemmer, midt i en disputt om hvorvidt statens høyesterett gyldig beordret en tre-dagers utvidelse av fristen for poststemmer.[200] Flere republikanske regjeringsadvokater sendte flere Amicus curiae-brev til USAs høyesterett hvor de hevdet at bare delstatens lovgivere kunne endre stemmefristen.[201]

Den 7. november reagerte flere prominente republikanere på påstandene om valgfusk. De hevdet at påstandene var uten substans, basis og bevis, skadet valgprosessen, underminerte demokratiet og var en trussel mot den politiske stabilitet. Andre støttet påstandene til Trump.[202][203][204][205][206][207] CNN meldte at folk som stod nær Donald Trump, deriblant hans svigersønn og seniorrådgiver Jared Kushner (f. 1981) og hans kone Melania Trump (f. 1970), forsøkte å få han til å erkjenne valgnederlaget. Privat erkjente han nederlaget, men fortsatte likevel å igangsette nye søksmål.[208]

Trump forventet å vinne valget i Arizona, men da Fox News utpekte Joe Biden som vinner, ble Trump rasende og hevdet at Joe Biden's seier i Arizona skyldtes valgfusk.[209]

Trump og hans allierte tapte omkring 50 søksmål i de fire ukene etter at rettstvistene startet.[210] I lys av disse rettslige nederlagene, begynte Trump å utøve «en offentlig presskampanje mot delstatenes lokale republikanske embedsmenn, for å manipulere valgsystemet til hans fordel».[209][211][212][213]

Protester mot valgetRediger

I Minneapolis, Portland, New York og andre byer var det protester mot at Trump utfordret valgresultatet. I Minneapolis arresterte politiet mer enn 600 demonstranter for å blokkere trafikken på Interstate Highway. I Portland ble nasjonalgarden utkalt etter at enkelte protestanter knuste vinduer og kastet gjenstander på politiet.[214] Samtidig samlet grupper av Trump-supportere seg utenfor valglokalene i Phoenix, Detroit og Philadelphia og ropte protester mot tellinger som viste at Biden ledet og vant terreng.[214]

I Arizona, hvor Biden's ledelse minket etter hvert som resultatene kom inn, krevde demonstranter som var tilhengere av Trump at alle gjenværende stemmer skulle telles. I Michigan og Pennsylvania, hvor Trumps ledelse minket og forsvant etter hvert som resultatene kom inn, krevde de at tellingen skulle stanses.[215]

Konspirasjonsteorier om valgfuskRediger

Fra de første dagene etter valget oppildnet Trump konspirasjonsteorier om valgfusk og prøvde også å påvirke opptellingsprosessen i vippestater.[216][217][218] Disse udokumenterbare påstandene ble gjentatte ganger avvist,[219][220] men han holdt fast ved dem helt frem til sin avskjedstale den 19. januar 2021.[221]

 
I ukene etter valget, kom Trump med gjentatte påstander om at han hadde vunnet. Denne meldingen på Twitter fra 7. november sier: «JEG VANT DETTE VALGET, STORT !»[222][223]

Den 9. og 10. november ringte The New York Times embedsmenn i hver enkelt delstat; ingen av dem fant noe bevis på på omfattende svindel eller irregulariteter under valget. Enkelte av dem beskrev valget som bemerkelsesverdig vellykket, tatt i betraktning den pågående koronaviruspandemien, den rekordhøye deltagelsen og det enestående antall poststemmer.[224]

Påstandene om valgfusk ble også avvist av USAs justisminister William Barr (f. 1950).[225] Både sikkerhetsdepartementet og Federal Election Commission betegnet valget som det sikreste i amerikansk historie.[226][227] Den 12. november uttalte Cybersecurity and Infrastructure Security Agency at valget i 2020 var «det sikreste i amerikansk historie» og merket seg at «[d]et er ingen bevis på at noe stemmesystem slettet eller mistet stemmer, forandret stemmer eller på noen måte var kompromitterende».[228]

Under opptellingen av stemmesedler to dager etter valgdagen, påstod Trump uten bevis at det var en «enorm korrupsjon og svindel som pågår». Han tilføyde: «Hvis du teller de lovlige stemmer, vinner jeg lett. Hvis du teller de ulovlige stemmene, vil de prøve å stjele valget fra oss».[229] Trump mente det var mistenkelig at Biden fikk en signifikant større oppslutning etter hvert som poststemmene ble talt opp.[230] Dette er et vanlig fenomen kjent som det «blå skiftet» og «den røde luftspeiling»; siden flere demokrater enn republikanere avgir poststemmer, og disse blir opptalt etter valgdagen i mange delstater, vil oppslutningen blant demokratene øke etterhvert som stemmene opptelles. Under presidentvalget 2020 hadde man lenge forutsett at denne effekten ville bli mye større enn vanlig. Trumps stadige angrep på poststemming hadde nemlig avskrekket republikanere fra å delta i forhåndsstemmer pr post.[231]

 
Pressesekretær for det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988) hevdet 9. november 2020 — uten bevis — at demokratene hadde begått omfattende valgsvindel.

Mange påstander om feil ved valget, var direkte misvisende. I Fulton County i Georgia, ble 342 stemmer opptalt feil; feilen ble rettet og selv om den ikke hadde blitt det, ville valgutfallet uansett ikke blitt endret.[232] En viral video viser angivelig en oppteller i Pennsylvania som fyller ut en stemmeseddel. Dette var en skadet stemmeseddel som ble replikert for å sikre korrekt opptelling. En annen video viser angivelig en mann som frakter stemmesedler ulovlig til et stemmelokale i Detroit; i virkeligheten var det en fotograf som transporterte sitt utstyr.[233][234] En annen video av en valgobservatør som ble avvist i Philadelphia var virkelig; men denne observatøren slapp senere inn etter at en misforståelse var oppklart.[235]

Ifølge en melding på Twitter var 14,000 av stemmene i Wayne County, Michigan—hvor storbyen Detroit befinner seg—blitt avgitt av døde personer; listen over navn som var oppgitt, viste seg å ikke være riktig.[236]

Trump-kampanjen og Tucker Carlson (f. 1969), en journalist og politisk kommentator fra Fox News, hevdet også at en viss James Blalock hadde stemt, selv om han døde i 2006. I virkeligheten var det hans 94-år gamle enke som hadde registrert seg og stemt som Mrs. James E. Blalock.[237]

I Erie, Pennsylvania hevdet en postansatt at postmesteren hadde instruert postansatte å tilbakestille datoen på valgsedler som ble avgitt etter valgdagen; han innrømte senere å ha fabrikkert påstanden. Den republikanske senatoren Lindsey Graham (f. 1955) fra Sør-Carolina gjentok denne påstanden i et brev til justisdepartementet og ba om en etterforskning; den postansatte ble også lovpriset som en patriot på en nettside til folkefinansierings-plattformen GoFundMe. Denne siden var laget i hans navn og samlet inn $136,000.[238]

Noen dager etter at Biden var erklært som valgvinner, hevdet pressesekretær for det hvite hus, Kayleigh McEnany (f. 1988), uten bevis at det demokratiske partiet fremelsket svindel og ulovlig stemmeavgivning.[239] Den 8. november 2020 sa den tidligere republikanske speaker i representantenes hus, Newt Gingrich (f. 1943) til Fox News: «Jeg tror at det er et korrupt, stjålet valg».[240] Under pressekonferansen Four Seasons Total Landscaping som ble avholdt nordøst for Philadelphia den 7. november, uttalte Trumps personlige advokat, Rudy Giuliani (f. 1944), uten bevis at hundretusenvis av stemmesedler var ugyldige.[241] Som tilsvar på Giuliani's påstand sa en talsmann for regjeringsadvokat Josh Shapiro (f. 1973) i Pennsylvania at «mange av anklagene mot samveldet har allerede blitt avvist, og å gjenta disse falske anklagene er uforsvarlig. Ingen aktive søksmål en gang påstår dette, og ingen bevis er så langt presentert som har vist omfattende problemer [med valget]».[224]

Én uke etter valget sa Al Schmidt, den republikanske kommisæren for Philadelphia City, at han ikke hadde sett noe bevis på utbredt valgsvindel: «Jeg har sett de mest fantastiske ting på sosiale medier, som foretar de mest fullstendig latterlige påstander som ikke har noen basis i virkeligheten i det hele tatt, og jeg har sett dem bli spredt.» Han hadde undersøkt listen over døde personer som angivelig stemte i Philadelphia, men «ikke en eneste en av dem stemte i Philadelphia etter at de var død». Trump svarte Schmidt på Twitter: «Han nekter å se på fjellet av korrupsjon & uærlighet. Vi vinner!»[242]

 
En Dominion stemmemaskin. Firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater, som foretok optisk lesning av stemmesedler.

Advokater som la frem anklager om valgsvindel og irregulariteter for dommere var ute av stand til å fremlegge beviser. I ett tilfelle prøvde en av Trumps advokater å stanse opptellingen i Detroit på grunn av anklager fra en republikansk valgobservatør som hadde hørt rykter fra en uidentifisert person om at datoen på stemmesedler var blitt tilbakestilt; dommer ved ankedomstolen i Michigan, Cynthia Stephens, avviste anklagene som «utillatelige rykter innenfor rykter».[243][244] Enkelte advokater i advokatfirmaer som jobbet for Trump, deriblant Jones Day, var bekymret for at de var med på å undergrave integriteten til amerikanske valg ved å legge frem argumenter som manglet bevis.[245]

Trump og hans advokater Rudy Giuliani og Sidney Powell (f. 1955) gjentok flere ganger falske anklager mot det canadiske firmaet Dominion Voting Systems fra Toronto, som hadde levert stemmemaskiner i 27 delstater. De hevdet Dominion var en «kommunistisk» organisasjon som var kontrollert av mangemillionæren George Soros (f. 1930), Venezuelas tidligere president Hugo Chávez (som døde i 2013) og det kinesiske kommunistpartiet, og at maskinene hadde «stjålet» hundretusenvis av stemmer fra Trump. Disse påstandene sirkulerte i sosiale medier og ble forsterket av mer enn et dusin meldinger, og republiserte meldinger, av Trump på Twitter.[246] Det ble også igangsatt en kampanje av desinformasjon med trusler og trakkasering av ansatte i Dominion.[247]

En meningsmåling i desember 2020 viste at 77 % av republikanerne trodde på omfattende valgsvindel under valget. Også 35 % av de uavhengige velgerne sa at de trodde det hadde foregått valgsvindel.[248] 60 % mente at Biden's seier var legitim, 34 % gjorde det ikke, mens 6 % var usikre. En annen meningsmåling tatt sent i desember viste at 62 % av amerikanerne trodde Biden var den legitime vinner, mens 37 % ikke gjorde det.[249] Den 10. januar 2021 viste en meningsmåling foretatt av ABC News at 68 % trodde Bidens seier var legitim, mens 32 % ikke gjorde det.[250]

Ifølge en meningsmåling som ble foretatt fra 13.-17. november trodde 52 % av republikanske velgere at Donald Trump var den rettmessige vinneren og at valget var «rigget». 55 % av velgerne totalt trodde valget var «legitimt og nøyaktig».[251] En spørreundersøkelse som ble utført fra 3. til 30. november av forskere ved Harvard University og andre universiteter fant at 39 % av republikanske velgere mente at Trump egentlig vant, mens 23 % var usikre. Hvite velgere og velgere over 45 år var mer tilbøyelige enn andre til å tro at Trump egentlig vant.[252][253]

Søksmål og rettssakerRediger

 
USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) innledet i 1896 tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag.

Istedet for å godta valgnederlaget, fortsatte Trump og hans allierte, deriblant medlemmer av Kongressen,[254] med forsøk på å få valget forkastet gjennom dusinvis av søksmål. Søksmålene ble foretatt i flere delstater, deriblant Georgia, Michigan, Nevada og Pennsylvania.[255] Søksmålene ble stort sett enten forkastet eller trukket tilbake; de som endte i dommer førte ikke frem.[256][257][258]

Advokater og andre observatører mente at søksmålene ikke ville føre frem. Professor Justin Levitt ved Loyola Law School i Los Angeles sa blant annet: «Det er bokstavelig talt ingenting jeg har sett så langt som på en meningsfylt måte kan påvirke det endelige resultatet».[259]

Flere advokatfirmaer trakk seg fra søksmålene for å slippe å delta i rettssaker som utfordret valgresultatet.[260]

Den 20. desember innga Rudy Giuliani en begjæring om at USAs høyesterett forkastet valgresultatet i Pennsylvania og ba delstatens folkevalgte om å utnevne valgmenn. Det var høyst usannsynlig at høyesterett ville imøtekomme denne begjæringen, og selv om de gjorde det ville det ikke endre valgutfallet fordi Biden hadde flest valgmenn uten Pennsylvania.[261] Høyesterett har frist til å svare på begjæringen 22. januar 2021, to dager etter innsettelsen av påtroppende president Biden.[262]

Texas mot PennsylvaniaRediger

Den 9. desember innga Ken Paxton (f. 1962) – Attorney general (regjeringsadvokaten) i Texas, en begjæring til Høyesterett om at retten forkastet valgresultatene i Michigan, Pennsylvania, Wisconsin og Georgia. Regjeringsadvokater i 17 andre stater signerte også begjæringen.[263][264][265] 126 republikanere i Representantenes hus signerte en amicus curiae til støtte for søksmålet.[266] Søksmålet ble avvist av Høyesterett den 11. desember.[267][268]

Trump benekter valgnederlagetRediger

 
Emily W. Murphy (f. 1973) prøvde å forsinke General Services Administration's sertifisering av valget.

Tidlig på morgenen den 4. november, mens opptellinger fortsatt pågikk i mange delstater, hevdet Trump at han hadde vunnet.[269] I flere uker etter at flere medier hadde utropt Biden til valgvinner, nektet Trump fortsatt å erkjenne valgnederlaget. Biden beskrev Trump's benektelse som «skammelig».[270]

General Services Administration (GSA) blokkerte forberedelsene til overgangen av makt fra Trumps administrasjon til den neste,[271] og det hvite hus beordret regjeringens etater om ikke å samarbeide med Bidens overgangsteam på noen som helst måte.[272]

Helt siden 1896, da USAs utenriksminister William Jennings Bryan (1860–1925) begynte tradisjonen med formell innrømmelse av valgnederlag ved å sende et gratulasjonstelegram til påtroppende president William McKinley (1843–1901), har alle tapende parter fra de større partiene formelt innrømmet valgnederlag.[273]

Trump anerkjente Biden's seier i en melding på Twitter den 15. november, men nektet å innrømme valgnederlag og ga skylden på angivelig valgfusk. «Han vant fordi valget var rigget», skrev han, og fortsatte: «Jeg innrømmer INGENTING! Vi har en lang vei å gå.»[273][274]

GSA forsinker sertifiseringen av Biden som påtroppende presidentRediger

Selv om alle store medier utropte Biden som valgvinner den 7. november, nektet administrator for General Services Administration (GSA), Emily W. Murphy (f. 1973), å sertifisere Biden som påtroppende president. Murphy var forøvrig utnevnt av Trump. Uten formell GSA-sertifisering eller «fastslåelse» av valgets vinner, ble den offisielle overgangsprosessen forsinket.[275] Den 23. november anerkjente Murphy Biden som vinner: «GSA's administrator fastslår den åpenbart suksessfulle kandidat med en gang en vinner er klarlagt basert på den prosess som er nedlagt i konstitusjonen.» [276] Hun sa også at Trumps administrasjon kunne begynne den formelle overgangsprosessen. Trump instruerte sin administrasjon til «å gjøre hva som må gjøres», men innrømmet ikke valgnederlag. Dette var en indikasjon på at han aktet å fortsette kampen for å forkaste valgresultatet.[277]

Forslag om utnevne valgmenn i strid med valgresultatetRediger

 
Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) konstaterte at utnevnelse av valgmenn i strid med valgresultatet, ville være i strid med USAs grunnlov.

Både før og etter valget, prøvde Trump og andre republikanere å be republikanere i delstatenes lovgivende forsamlinger om å utnevne delstatenes valgmenn, slik at Trump ble sittende selv om Biden vant.[278] I Pennsylvania prøvde Trumps advokat Rudy Giuliani å få en føderal dommer til å bestemme at delstatsforsamlingen skulle utnevne valgmenn i strid med valgresultatet.[279]

Juridiske eksperter, deriblant professor ved New York University, Richard Pildes, uttalte at denne strategien ville skape mange juridiske og politiske problemer, og bemerket at folkevalgte demokrater i forskjellige vippestater ville hindre slike forsøk;[280] til syvende og sist kom heller ikke Kongressen til å akseptere valgmenn som var i strid med valgresultatet.[281] Juristen Lawrence Lessig (f. 1961) uttalte at grunnloven riktignok gir delstatenes folkevalgte makt til å direkte utnevne valgmenn. Artikkel II, seksjon 1, klausul 4 gir imidlertid Kongressen makt til å bestemme at valgmennene skal utnevnes valgdagen. Dette betyr at delstatsforsamlingene ikke kan endre hvordan valgmennene utnevnes etter denne dagen.[282]

I moderne tid har delstatene stort sett brukt valgresultatet som bestemmende faktor på hvem som får alle delstatens valgmenn.[280] Å endre valgreglene etter et valg ville krenke forholdsklausulen i grunnloven.[283]

Forsøk på å forsinke eller benekte valgresultater med rettssakerRediger

I november fokuserte Trump på å forsinke sertifiseringen av valgresultatet i fylker og delstater, slik at de ikke skulle klare å oppfylle tidsfristen. Tidsfristen for delstatenes sertifisering var 8. desember; unntak fra denne regelen måtte søkes om (det ble 9. desember). Hvis opptellingen ikke ble ferdig tidsnok på grunn av alle søksmålene som Trump satte i gang, kunne han få valgresultatet annullert.[284]

Den 2. desember postet han en 46 minutter lang video på Twitter, hvor han gjentok sine udokumenterte påstander om at valget var «rigget» og at det hadde pågått valgfusk. I videoen ba han om at medlemmer av de lovgivende forsamlinger i delstatene eller domstolene forkastet valgresultatet slik at han kunne fortsette som president. Ingen domstoler har så langt bekreftet Trumps anklager om «valgfusk».[285]

Dokument i rettssaken Texas mot Pennsylvania (venstre), som ba Høyesterett om å forkaste valgresultatet. Amicus curiae-brev fra 17 delstater som var uenige i valgresultater (høyre)

Han drev utpressing av folkevalgte republikanere i Michigan, Georgia og Pennsylvania i et enestående forsøk på å forkaste valgresultatet. Kommentatorer betegnet Trumps handlinger som et forsøk på et coup d'état og et selvkupp.[286]

Mitch McConnell (f. 1942), som er majoritetsleder i Senatet for republikanerne, sa seg i utgangspunktet enig i at Trump hadde rett til å bruke domstolene; den 15. desember, dagen etter at valgmennene stemte, sa han likevel: «I dag ønsker jeg å gratulere påtroppende president Biden».[287]

Den 24. januar meldte både Wall Street Journal og CNN at Trump også hadde drevet utpressing av USAs justisminister William Barr. Trump prøvde å få Barr til å begjære USAs høyesterett om å annullere valgresultatet, men Barr nektet. Dessuten hadde han planer om å sparke visejustisminister Jeffrey A. Rosen (f. 1958), og erstatte han med en relativt ukjent advokat i justisdepartementet som støttet konspirasjonsteoriene om valgjuks i Georgia. Både Barr, Rosen og bitredende justisminister Jeffrey Wall nektet å signere begjæringen.[288]

Flere media rapporterte om et møte den 18. desember i det hvite hus, der det ble diskutert et forslag fra oberstløytnant Michael T. Flynn (f. 1958). Michael Flynn foreslo å forkaste valgresultatet ved å innføre militær unntakstilstand og å gjennomføre omvalg i flere vippestater under millitær kontroll.[289][290][291] Den 20. desember avviste Trump dette på Twitter som «falske nyheter».[292] Hærministeren Ryan D. McCarthy (f. 1973) og stabssjef-general James C. McConville (f. 1959) kom senere med følgende felles uttalelse: «Det amerikanske forsvar har ingen rolle i å avgjøre utfallet av det amerikanske valget».[293]

På en pressekonferanse den 21. desember avviste avgående justisminister William Barr sannhetsgehalten i flere handlinger som angivelig hadde blitt foreslått av Trump, deriblant å beslaglegge stemmemaskiner, utnevne et spesialråd for å etterforske valgsvindel, og utnevne en person til å etterforske Hunter Biden (f. 1970).[294]

Utpressing av vippestatenes valgmyndigheterRediger

Etter hvert som Trump-kampanjens søksmål gjentatte ganger ble avvist av rettssystemet, begynte Trump å personlig kontakte republikanske embedsmenn i minst tre delstater, deriblant personer i delstatenes lovgivende forsamlinger, advokater og guvernører. Han presset dem til å forkaste valgresultatene, forkaste enkelte stemmer, eller presse lovgiverne til å erstatte valgmenn som var demokrater med valgmenn som var republikanere.[295]

 
Donald Trump og hans medløpere prøvde å utpresse valgmyndighetene til å forkaste valgresultatene i såkalte «vippestater» (merket rosa og lyseblå). Han gikk også til flere søksmål mot valgresultatene der.

I slutten av november, ringte Trump to republikanere i valgstyret i Michigan, og prøvde å få dem til å reversere deres sertifisering av resultatet i deres fylke.[296] Han inviterte deretter medlemmer av Michigans lovgivende makt til det hvite hus, hvor de avviste hans forslag om å velge nye valgmenn.[297]

Han snakket gjentatte ganger med Georgias republikanske guvernør Brian Kemp (f. 1963), og krevde at Kemp forkastet valgresultatet. Han truet Kemp med politisk hevn hvis han ikke gjorde det. Han kritiserte Kemp sterkt i taler og meldinger på Twitter, og krevde at guvernøren trakk seg fra stillingen.[298] Den 2. januar ringte han Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger (f. 1955). Trump krevde at Raffensperger forkastet valgresultatet, og truet med søksmål dersom han ikke samarbeidet (se nedenfor).[299][300]

I den første uken av desember ringte Trump to ganger til Bryan Cutler (f. 1975), som er speaker i Pennsylvanias representanthus. Han oppfordret Cutler til å utnevne republikanske valgmenn og ikke de som var folkevalgte; Cutler svarte at han ikke hadde myndighet til å gjøre det. I et brev til delstatens representanter i Kongressen oppfordret Cutler likevel dem til å forkaste valgresultatet.[295]

Den 4. januar 2021 hevdet kongressledere fra demokratene at Trump var «engasjert i oppfordringer til, eller sammensvergelser om å begå, en rekke [eksempler på] valgkriminaltet», og de ba FBI om å etterforske forholdet.[301] Som følge av Raffensperger-skandalen, begynte også demokratene den 4. januar 2021 å lage et utkast til en resolusjon om sensur av internett.[302]

Den 2. januar 2021 tok Trump del i en massiv telefonrunde med nesten 300 politikere fra lovgivende forsamlinger i Michigan, Pennsylvania og Wisconsin, hvor han oppfordret dem til å «desertifisere» og underkjenne valgresultatene i deres delstater.[303]

Omtellinger i Georgia og WisconsinRediger

Den 11. november 2020 ga Georgia Secretary of state, Brad Raffensperger, ordre om at delstatens stemmer skulle omtelles for hånd i tillegg til den normale telleprosessen. På denne tiden hadde Biden en ledelse på 14 112 stemmer, eller 0,3 % i delstaten.[304]

Omtellingen var ferdig den 19. november og ga Biden en ledelse på 12 670 stemmer. Feil i den første tellingen skyldtes at minnekort ikke ble lastet opp på korrekt måte i delstatens servermaskiner; det var ikke resultat av valgfusk.[305]

 
Georgias høyesterett avviste Trumps krav om å forkaste valgresultatet.

Etter å ha sertifisert resultatet krevde den republikanske guvernøren Brian Kemp en ny omtelling for hånd, hvor signaturene på de fraværende stemmesedlene skulle sammenlignes med de virkelige stemmesedlene, selv om noe slikt i praksis var umulig.[306] Signaturene på poststemmer og deres konvolutter ble nemlig sjekket da de opprinnelig ble mottatt av valgkontorene, og deretter adskilt fra konvoluttene for å sikre en hemmelig avstemning.[307][308] Trump-kampanjen krevde en maskinell omtelling, som bare i Fulton County alene kostet skattebetalerne anslagsvis $200 000.[309] Omtellingen bekreftet for andre gang Biden's seier i delstaten.[306]

I stedet for å godta valgnederlaget, prøvde Trump å få valget i Georgia forkastet gjennom søksmål; søksmålene til Trump-kampanjen og deres allierte ble avvist av både Georgias høyesterett[310] og av føderale domstoler.[306][311] Trump prøvde også å presse Kemp til å innkalle til en spesialsesjon i Georgias delstatsforsamling slik at delstatens senatorer kunne forkaste valgresultatet og bare utnevne valgmenn som støttet Trump. Kravet ble avvist av Kemp.[312]

Den 18. november hadde Trump-kampanjen samlet inn $3 millioner for å finansiere omtelling i Milwaukee County og Dane County i Wisconsin. I disse to fylkene er Milwaukee og Madison lokalisert, de to største byene i delstaten som også er høyborger for demokratene.[313]

Under omtellingen uttalte Tim Posnanski, valgkommissær i Milwaukee County, at flere republikanske observatører brøt reglene ved å opptre som uavhengige. Omtellingen startet 20. november[314] og ble avsluttet 29. november. Omtellingen økte forspranget til Biden med 87 stemmer.[315]

9. desember: Valget sertifiseres av alle 50 delstaterRediger

Den 9. desember 2020 var valget sertifisert av alle 50 delstater, samt Washington D.C.[3]

Valgmannskollegiet avgir stemmerRediger

Den 14. desember 2020 møtte valgmennene opp i hovedstedene til de 50 statene og i Washington D.C., og avga sine stemmer. De formaliserte seieren til Biden/Harris ved å avgi 306 stemmer på Biden/Harris og 232 stemmer på Trump/Pence.[316][317][318][319][4] Det var ingen «troløse valgmenn», slik tilfellet var under presidentvalget i 2016.[320]

I seks vippestater hvor Biden vant, prøvde grupper av selvutnevnte republikanere samme dag å møte med «alternative valgmenn» for å stemme på Trump. Disse «stemmene» var ikke signert av guvernørene i delstatene; de hadde heller ingen støtte fra delstatenes senatorer, og hadde ingen juridisk status.[319][321] I Michigan måtte kongressbygget stenge og valgmennene ha politibeskyttelse etter trusler om vold, når de skulle stemme.[322]

Selv etter at valgmennene hadde stemt, og etter at minst 86 dommere hadde avvist forsøkene til Trump på å få valgresultatet forkastet gjennom søksmål,[319] nektet Trump å innrømme valgnederlaget.[318][319][323]

I sin tale etter avstemningen, lovpriset Biden motstandsdyktigheten til USAs demokratiske institusjoner og den høye valgdeltagelsen. Han betegnet det som «en av de mest fantastiske demonstrasjoner av samfunnsplikt vi noensinne har sett i vårt land». Biden fordømte også Trump, og de som støttet hans bestrebelser på å undergrave valgresultatet, for å innta en holdning «som er så ekstrem at vi aldri har sett den før — en holdning som nektet å respektere folkets vilje, nektet å respektere rettsikkerheten og nektet å ære vår grunnlov». Han fordømte også Trump for å ha utsatt valgarbeidere og embedsmenn for «politisk press, verbale angrep og endog trusler om fysisk vold», noe som «simpelthen var urimelig».[324][323]

Telefonkonferansen med RaffenspergerRediger

 
Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger ble truet av Trump under en telefonkonferanse den 2. januar 2021.

Den 2. januar 2021 fant det sted en én times lang telefonkonferanse mellom Trump på den ene siden og Brad Raffensperger (Secretary of state i Georgia) på den andre. Under samtalen prøvde Trump å presse Raffensperger til å forkaste valgresultatet i Georgia på bakgrunn i usanne anklager om valgfusk. Trump tapte valget i Georgia, men nektet å akseptere utfallet selv etter to omtellinger.[325] Trump's telefonsamtale med Raffensperger ble rapportert av The Washington Post og andre media dagen etter at den hadde funnet sted.[326][327][328]

Under samtalene prøvde Trump å presse Raffensperger til å «finne frem stemmer», på tross av gjentatte forsikringer om at det ikke var noen feil med valget. Trump's gjentatte forsøk på å presse Raffensperger var både bønnfalende og truende; Trump antydet at Raffensperger hadde begått en kriminell handling. Under samtalen sa Trump: «Det som jeg ønsker å gjøre er dette. Jeg ønsker bare å finne 11,780 stemmer, som er én mer enn [de 11,779 stemmer som Biden fikk i overvekt] vi har, fordi vi vant staten.»[329][299]

Jurister har antydet at Trump's adferd og krav kan ha krenket både delstatens lover og føderale lover.[330]

Senatorvalgene i GeorgiaRediger

For å komplisere hendelsesforløpet ytterligere, var det andre valgomgang i to valg til Senatet i Georgia den 5. januar. Det ene var et ordinært senatorvalg, mens det andre var et suppleringsvalg. Demokratene vant begge valgene.[331]

Jon Ossoff (f. 1987) fra demokratene vant det ordinære senatsvalget mot utfordreren David Perdue (f. 1949) fra republikanerne. Ossof fikk 50,62 % av stemmene, mens Perdue fikk 49,38 %. I suppleringsvalget vant Raphael Warnock (f. 1969) valget med 51,04 % av stemmene, mens sittende senator Kelly Loeffler (f. 1970) fikk 48,96 % av stemmene.[331]

Fra før av hadde demokratene vunnet presidentvalget og hadde flertall i representantenes hus. Utfallet av de to valgene endrer forholdet mellom republikanerne og demokratene til 50-50 i Senatet. Det gjorde det lettere for president Biden å få gjennomslag for sin politikk. Ved stemmelikhet har visepresident Harris en ekstra stemme.[331]

Sertifiseringen av valget og stormingen av kongressenRediger

 
Opprørere som var tilhengere av president Donald Trump stormet kongressen den 6. januar 2021

Den 117. amerikanske kongress var ment å telle opp og sertifisere valgmannsstemmene den 6. januar 2021. Representantenes hus bestod da av 221 demokrater, 211 republikanere og 3 vakante seter. Senatet bestod av 51 republikanere, 46 demokrater, to uavhengige representanter og et ledig sete.[332] Opptellingen og sertifiseringen, under ledelse av USAs visepresident, er normalt en ikke-kontroversiell og seremoniell hendelse.

Flere republikanere fra begge kamre sa at de ville reise innvendinger mot valgresultatet i vippestater.[333][334][335][336] Det kreves at minst et medlem fra begge kamre må gjøre det, for at de to kamrene skal møtes separat og diskutere om de skal akseptere valgresultatet.[337][338] Visepresident Mice Pence ønsket dem velkommen til å «reise innvendinger og legge frem bevis» på at valgresultatet ikke var riktig.[339] Republikaneren Paul Ryan (f. 1970) uttalte at «it is difficult to conceive of a more anti-democratic and anti-conservative act» om mange republikanske politikeres støtte til Trumps påstander om valgfusk.[340]

Den 28. desember 2020 reiste representanten Louie Gohmert (f. 1953) fra Texas et søksmål hvor han hevdet at Electoral Count Act av 1887 var grunnlovsstridig og at visepresident Pence hadde makt og evne til ensidig å avgjøre hvilke stater som skulle telles.[341][342] Saken ble henlagt den 1. januar 2021,[343][344] og en anke ble avvist av et panel på tre dommere neste dag.[345] I januar 2021 begynte også Trump å presse Pence til aktivt å forkaste valget. Både privat og offentlig krevde Trump at Pence burde bruke sin stiling til å forkaste valgresultatet i vippestater, og erklære Trump og Pence som vinnere av valget.[346] Pence svarte at loven ikke ga ham myndighet til dette.[347]

 
Boksene med valgmannsstemmer i Senatet.

Siden 30. desember hadde Trump oppildnet sine tilhengere til å arrangere en massemønstring i Washington D.C. den 6. januar for å protestere mot sertifiseringen av valgmannsstemmene. På Twitter skrev han blant annet: «Store protester i D.C. den 6. januar. Vær der. Det vil bli vilt!»[348] Metropolitan Police of the District of Columbia, det lokale politiet i hovedstaden, var bekymret. Også nasjonalgarden ble advart fordi flere demonstrasjoner i desember har fått voldelige utfall.[349]

Den 6. januar stormet tilhengere av Trump kongressen, og stanset opptellingen av stemmer og tvang frem en evakuering av pressen og kongressmedlemmer.[350] Opprørerne invaderte representantenes hus og senatet og ødela kontorer; en kvinne (Ashli Babbitt) ble skutt og drept av politiet, politimannen Brian D. Sicknick fra hovedstaden døde av skadene etter kamp med opprørere,[351] og tre andre døde av uspesifiserte medisinske årsaker. Trump ble anklaget for å oppildne til vold med sin retorikk.[352] Under stormingen ringte Trump og hans advokat Rudy Giuliani kongressmedlemmer for å overtale dem til å forkaste valgresultatet.[353][354]

Kongressen hadde opptelt stemmene i to delstater (Alabama og Alaska) før stormingen av Kongressen.[355] Kongressen samlet seg omkring 8:00 p.m. samme kveld etter at kongressbygningen var tømt for opprørere. Innvendingene mot valgresultatene i Arizona og Pennsylvania ble nedstemt. Innvendinger mot valgene i fire andre delstater (Georgia, Michigan, Nevada og Wisconsin) ble nektet debattert.[5]

Kongressen var ferdig med opptellingen like før kl 4:00 a.m. den 7. januar. Joe Biden og Kamala Harris ble erklært som offisielle valgvinnere med 306 valgmenn, mens Trump/Pence fikk 232 valgmenn.[356][357][358][359][360][361]

EtterspillRediger

Utskiftninger i regjeringenRediger

Etter angrepet på kongressbygningen, fortsatte Trump å gjenta den samme påstanden om at han ikke hadde tapt valget. Han hevdet feilaktig at han hadde vunnet valget i et «valgskred» (landslide election).[362][363][364]

Den 7. januar 2021 benektet han fortsatt valgresultatet, men sa at han ville sørge for en «fredelig overgang» til neste administrasjon. Dette skjedde i en video på Twitter.[365][366] Den 8. januar 2021 erklærte Trump at han ikke møter opp på innsettelsen av Biden og Harris.[367]

Anderledes forholdt det seg med visepresident Mike Pence. Den 15. januar 2021 gratulerte han Kamala Harris med valgseieren, og tilbød henne sin hjelp og assistanse før innsettelsen. Mye tyder på at Pence var den faktisk styrende i landet, selv om det 25. grunnlovstillegg ikke ble tatt i bruk (se nedenfor).[368] Den 15. januar begynte også ansatte i Trumps regjering å flytte ut av det hvite hus.[369]

Etter stormingen av kongressen, gikk flere ansatte i administrasjonen av i protest, deriblant transportminister Elaine Chao (f. 1953), utdanningsminister Betsy DeVos (f. 1958), assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver Matthew Pottinger (f. 1973), seniordirektør for kjernefysisk nedrustning og bioforsvar Anthony Ruggiero, seniordirektør i det nasjonale sikkerhetsrådet Rob Greenway og Mick Mulvaney (f. 1967), som var USAs spesialutsending til Nord-Irland og tidligere stabssjef i Det hvite hus.[370]

Utestengelse fra sosiale medier og andre sosiale aktiviteterRediger

 
To meldinger på Twitter 26. mai 2020 fra president Donald Trump om angivelig «valgfusk» som er merket med faktasjekkende advarsler.

Donald Trump opprettet kontoen @realDonaldTrump på Twitter den 9. mars 2009. Den 4. mai 2009 sendte han sin første melding der,[371] og denne plattformen ble flittig brukt under presidentvalget i 2016 så vel som senere. Den 8. januar 2021 hadde Trump 88 783 411 følgere på Twitter.[372]

Mange av hans postinger på Twitter inneholder usannheter.[373][374][375] Den 26. mai 2020 begynte Twitter å merke flere av hans meldinger med faktasjekkende advarsler[376][377][378] og merke meldinger for brudd på reglene på Twitter.[379] Trump reagerte med trusler om å «sterkt regulere» og «stenge ned» sosiale medier.[376][380]

Etter stormingen av kongressbygningen, ble han utestengt permanent fra Facebook og Instagram den 7. januar.[381] Den 8. januar stengte Twitter hans konto permanent «på grunn av risikoen for ytterligere oppfordringer til voldeligheter»,[382] etter at han midlertidig ble utestengt på grunn av to spesifikke meldinger to dager tidligere.[383] Han begynte da å sende meldinger fra regjeringens POTUS-konto, men også denne kontoen ble raskt fjernet, og da han postet meldinger fra sin kampanjekonto og kontoen til Dan Scavino, ble også disse kontoene stengt.[384]

Nettsamfunnet Parler ble deretter ansett som en naturlig kandidat for Trump. Der fant mye av kommunikasjonen sted, i forkant av, og under stormingen av Kongressen.[371] Den 10. januar fjernet Google og Apple nettsamfunnet fra sine mobilapplikasjoner og Amazon.com fjernet det fra sitt webhotell.[385] Den 13. januar ble han utestengt fra Youtube i minst en uke,[386] og den 19. januar blokkerte Youtube han i enda en uke.[387] Den 13. januar ble han også permanent utestengt fra SnapChat.[388]

Trump ble også utestengt fra andre sosiale aktiviteter. Den prestisjefylte golfturneringen PGA Championship i 2022 var bestemt lagt til Trumps golfbane Trump National Golf Course i Bedminster i New Jersey. Etter stormingen av kongressbygningen vedtok PGA å legge turneringen et annet sted.[389] Den 11. januar 2021 brøt også det britiske forbundet The R&A med Trump og avlyste alle planer om turneringer på banen i Turnberry som Trump eier i South Ayrshire i Skottland.[390]

Reaksjoner mot QAnonRediger

 
Den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia ble avsatt fra sine stillinger i to komitéer

Utdypende artikkel: QAnon

Den 8. januar ble også tidligere generalløytnant Michael T. Flynn (f. 1958), advokat Sidney Powell (f. 1955), og flere fremstående medarbeidere av Trump som fremmet konspirasjonsteoriene QAnon, utestengt fra Twitter.[391] Den 11. januar 2021 kunngjorde Twitter at selskapet også hadde stengt mer enn 70.000 kontoer som var tilknyttet QAnon-miljøet etter angrepet på Kongressen.[392] Analysefirmaet Zignal Lab rapporterte 18. januar at det ble produsert 73% mindre feilinformasjon på internett som følge av at kontoene ble stengt.[393]

Den 5. februar 2020 ble den nyvalgte representanten Marjorie Taylor Greene (f. 1974) fra Georgia avsatt fra sine stillinger i to komitéer, på grunn av sin støtte til QAnon, konspirasjonsteorier om valgfusk og andre ting samt trusler mot speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi.[394][395] Forslaget fikk 230 mot 199 stemmer i Representantenes hus (11 republikanere stemte for).[396]

Ny riksrettssak mot TrumpRediger

Den 12. januar 2021 vedtok representantenes hus en resolusjon som ba visepresident Mike Pence om å ta i bruk seksjon 4 i det 25. grunnlovstillegg, og avsette president Trump med øyeblikkelig virkning.[397] Resolusjonen ble fremmet av representanten Jamie Raskin (demokratene) fra Maryland's 8. kongressdistrikt, og henviste til presidentens «manglende evne til å fullføre de mest basale og fundamentale maktanliggender og plikter i sitt embete», deriblant å forsvare demokratiet, i kjølvannet av opprøret til ekstremister som brøt seg inn i Kongressen den 6. januar.[398]

 
Speaker i representantenes hus Nancy Pelosi signerer den andre riksrettstiltalen mot Donald Trump.

Resolusjonen ble vedtatt med 223 mot 205 stemmer (5 stemte blankt). 222 demokrater og en republikaner stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.[398]

I et brev til Mike Pence av 10. januar 2021 ba speaker i representantenes hus, Nancy Pelosi (f. 1940), om at Pence avsetter Trump umiddelbart med bakgrunn i det 25. grunnlovstillegg.[399] Anmodningen ble ikke tatt til følge; i sitt svarbrev til Pelosi av 12. januar 2021 svarte Pence at grunnlovstillegget ikke var ment for «avstraffelse eller usurpasjon» og at tiden var moden til å «helberede» og å «bygge opp» nasjonen.[400][401]

Det 25. grunnlovstillegg ble vedtatt av Kongressen den 6. juli 1965, og ble ratifisert den 10. februar 1967. Seksjon 3 sier at visepresidenten kan overta som fungerende president når presidenten «ikke er i stand til å utøve fullmaktene og pliktene i sitt embete». Seksjon 4 utdyper visepresidentens plikter i et slikt tilfelle.[402] Dette grunnlovstillegget ble vedtatt som følge av at president Dwight D. Eisenhower (1890–1969) fikk et større hjerteinfarkt den 24. september 1955. Infarktet medførte et seks ukers langt sykehusopphold, og visepresident Richard Nixon (1913–1994) var fungerende president i denne perioden.[403]

Neste dag, den 13. januar 2021, vedtok representantenes hus en ny resolusjon, denne gangen om å stille Donald Trump for riksrett. «Donald John Trump engasjerte seg i høye forbrytelser og forseelser ved å vigle opp til vold mot regjeringen i de Forente stater» heter det, og resolusjonen nevner videre hans feilaktige anklager om valgfusk i månedene som førte fram til opptøyene — som han repeterte den 6. januar før stormingen av Kongressen. Den nevner også telefonkonferansen med Secretary of state i Georgia Brad Raffensperger (f. 1955) den 2. januar hvor Trump prøvde å presse ham til å «finne stemmer» for å velte valgresultatet der. Tiltalen sier også at Trump i sin tale til opprørerne den 6. januar «med vilje kom med utsagn som, i denne sammenhengen, oppmuntret — og med forutsigbarhet resulterte i — de lovløse handlinger i Kongressen, slik som: 'hvis dere ikke kjemper som helvete vil dere ikke lenger ha noe land.'»[404]

Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 197 stemmer (4 stemte blankt). 220 demokrater og 10 republikanere stemte for. De som stemte mot (og blankt) var republikanere.[405] Under avstemningen var Nancy Pelosi ikledt en svart drapert kjole;[406] den samme type klær som hun bar under forrige riksrettssak mot Trump.[407][408] Samtidig ble kongressbygningen beskyttet av flere hundre soldater fra nasjonalgarden. De var en del av en styrke på 20 000 soldater som beskyttet hovedstaden frem til presidentinnsettelsen.[409]

Den 25. januar ble tiltalen sendt til over senatet.[410] Den 27. januar la senator Ron Paul frem et forslag i senatet om å forkaste riksrettstiltalen som grunnlovsstridig; forslaget ble nedstemt med 55 mot 45 stemmer (5 republikanere stemte mot).[411] Riksrettssaken startet 9. februar.[412] Den 13. februar ble den avsluttet med en frikjennelse av Trump; 57 senatorer (50 demokrater og 7 republikanere) stemte for at presidenten var skyldig, mens 43 stemte for frikjennelse. For at Trump skulle dømmes måtte 2/3 av senatet (67 senatorer) stemme for.[413][414] Dette var første gangen i USAs historie at en person ble stilt for riksrett to ganger.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b 2020 November General Election Turnout Rates, United States Election Project, oppdatert 7. desember 2020
  2. ^ a b c d e f «Official 2020 presidential general election results» (PDF). Federal Election Commission. 1. februar 2021. 
  3. ^ a b Liz Stark og Ethan Cohen: All 50 states and DC have now certified their presidential election results, CNN, 9. desember 2020, oppdatert 10. desember 2020 kl 2:28 GMT.
  4. ^ a b Jeremy Herb: Electoral College affirms Biden win, shaking loose fresh Republican recognitio, CNN politics, 15. desember 2020, oppdatert 2:00 GMT
  5. ^ a b Tracking the electoral vote count in Congress, CNN, 7. januar 2021
  6. ^ a b "Maggie Haberman, Annie Karni og Michael D. Shear (18. juni 2019). «Trump, at Rally in Orlando, Kicks Off His 2020 Re-election Bid» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. juni 2019. 
  7. ^ The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk)
  8. ^ RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9 januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk)
  9. ^ David Moye (29. september 2017). «Oprah Denies Any Presidential Bid Despite ‘Vote Of Confidence’ Tweet» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. mars 2019. 
  10. ^ Stephanie Convery (20. juli 2020). «God, abortion and better acoustics: Kanye West launches campaign with chaotic rally» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  11. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement» (PDF). Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  12. ^ «Article Ii. The Executive Branch» (engelsk). National Constitution Center. Besøkt 2. mars 2018. 
  13. ^ «Dates of U.S. Presidential Election "Events": 1789 to the present». 
  14. ^ «Faithless Electors» (engelsk). Fair Vote. 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  15. ^ «Faithless Electors Fizzle, But Leave Uncertainty» (engelsk). Fair Vote. 21. desember 2016. Besøkt 17. april 2019. 
  16. ^ «Distribution of Electoral Votes» (engelsk). U.S. Electoral College (USA valgmannskollegium). 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  17. ^ «Apportionment of the U.S. House of Representatives Based on the 2010 Census» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: U.S. Census Bureau. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2011. Besøkt 21. desember 2010.  Arkivert 24. januar 2011 hos Wayback Machine.
  18. ^ Jon Kelly (2. februar 2016). «When the flip of a coin wins an election» (engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  19. ^ «Nevada's High-Card Draw Caucus Tiebreakers Prove Lady Luck Sure Is Fickle» (engelsk). Bustle.com. 21. februar 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  20. ^ Alex Isenstadt (6. september 2019). «Republicans to scrap primaries and caucuses as Trump challengers cry foul» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  21. ^ «Candidates for President» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 5. november 2020. 
  22. ^ Seth Borenstein og Jill Colvin (17. mars 2020). «Trump clinches GOP nomination with Tuesday primary wins» (engelsk). AP. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  23. ^ Detrow, Scott (5. juni 2020). «Biden Formally Clinches Democratic Nomination, While Gaining Steam Against Trump». NPR. Besøkt 5. juni 2020. 
  24. ^ Matt Fuller (28. april 2020). «Justin Amash Announces He's Running For President» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 29. april 2020. 
  25. ^ Alexander Burns (16. mai 2020). «Justin Amash Abandons 2020 Campaign, Citing Pandemic and Polarization» (engelsk). The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 16. mai 2020. 
  26. ^ Dan Merica (2. mai 2019). «Sen. Michael Bennet announces a 2020 presidential run» (engelsk). CNN. Besøkt 2. mai 2019. 
  27. ^ Julie Turkewitz og Maggie Astor (11. februar 2020). «Michael Bennet Drops Out of the 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  28. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  29. ^ Alexander Burns (24. november 2019). «Michael Bloomberg Joins 2020 Democratic Field for President» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. november 2019. 
  30. ^ Marty Johnson (4. mars 2020). «Bloomberg drops out after terrible Super Tuesday, endorses Biden» (engelsk). The Hill. Arkivert fra originalen 4. mars 2020. Besøkt 4. mars 2020. 
  31. ^ Sarah Ruiz-Grossman (1. februar 2019). «Cory Booker Announces Run For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. februar 2019. 
  32. ^ Kevin Robillard og Ja’han Jones (13. januar 2020). «Senator Cory Booker Ends Presidential Campaign» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 13. januar 2020. Besøkt 13. januar 2020. 
  33. ^ Amanda Holpuch (14. mai 2019). «Montana governor Steve Bullock enters 2020 presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. mai 2019. 
  34. ^ David Weigel (2. desember 2019). «Montana Gov. Steve Bullock drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  35. ^ Sara Boboltz (14. april 2019). «Pete Buttigieg Formally Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  36. ^ Elena Schneider (1. mars 2020). «Buttigieg drops out of presidential race» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  37. ^ Maggie Astor (12. januar 2019). «Julián Castro, Former Housing Secretary, Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). The New York Times. Besøkt 13. januar 2019. 
  38. ^ Grace Segers (2. januar 2020). «Julián Castro drops out of 2020 presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  39. ^ John Delaney (28. juli 2017). «John Delaney: Why I'm running for president» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 12. januar 2019. 
  40. ^ Maggie Astor (31. januar 2020). «John Delaney Ends Presidential Campaign After Two and a Half Years» (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2020. 
  41. ^ Sally Goldenberg (16. mai 2019). «New York City Mayor Bill de Blasio enters crowded Democratic 2020 field» (engelsk). Politico. Besøkt 16. mai 2019. 
  42. ^ Jeffery C. Mays (20. september 2019). «De Blasio Quits Presidential Race; Trump Gloats» (engelsk). The New York Times. Besøkt 21. september 2019. 
  43. ^ Dan Merica og Arlette Saenz (3. februar 2019). «Tulsi Gabbard officially launches 2020 campaign after rocky start» (engelsk). CNN. Besøkt 17. mars 2019. 
  44. ^ Jason Lalljee, Rebecca Morin og Jason Lalljee (19. mars 2020). «Tulsi Gabbard ends presidential campaign, backs Joe Biden» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  45. ^ Daniel Marans (24. mars 2019). «Kirsten Gillibrand Formally Announces Presidential Run Outside Trump Hotel» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. mars 2019. 
  46. ^ Jason Lalljee og Aamer Madhani (28. august 2019). «Kirsten Gillibrand drops out of presidential race» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  47. ^ Lauren Gambino (21. januar 2019). «Kamala Harris officially enters 2020 US presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 21. januar 2019. 
  48. ^ Amanda Terkel (3. desember 2019). «Kamala Harris Dropping Out Of Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  49. ^ Redaksjonen (26. mai 2019). «Howie Hawkins will seek Green nomination for president» (engelsk). Times Union. Besøkt 5. april 2020. 
  50. ^ Nolan D. McCaskill (4. mars 2019). «John Hickenlooper jumps into crowded 2020 field with ground to make up» (engelsk). Politico. Besøkt 4. mars 2019. 
  51. ^ Julian Shen-Berro (15. august 2019). «John Hickenlooper Drops Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 15. august 2019. 
  52. ^ Alexander C. Kaufman (1. mars 2019). «Jay Inslee Officially Launches Historic 2020 Bid Centered On Climate Change» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. mars 2019. 
  53. ^ Eli Rosenberg (21. august 2019). «Jay Inslee, governor centered on climate change, drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Besøkt 21. august 2019. 
  54. ^ «Jorgensen, Jo» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 21. juni 2020. 
  55. ^ Mitch Smith og Lisa Lerer (10. februar 2019). «Amy Klobuchar Enters 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. februar 2019. 
  56. ^ Nick Corasaniti og Alexander Burns (2. mars 2020). «Amy Klobuchar Drops Out of Presidential Race and Plans to Endorse Biden» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 2. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  57. ^ Bill Hanna (25. januar 2018). «Adam Kokesh, a little-known presidential candidate, is finally out of a Texas jail» (engelsk). Star-Telegram. Besøkt 12. januar 2019. 
  58. ^ Mark West (17. januar 2019). «Adam Kokesh Begins Presidential Campaign, Gets Arrested» (engelsk). 71 Republic. Arkivert fra originalen 7. mars 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  59. ^ «Democratic Massachusetts Congressman Seth Moulton enters 2020 presidential race: NBC» (engelsk). Reuters. 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  60. ^ Alexander Burns (23. august 2019). «Seth Moulton Ends 2020 Presidential Campaign With a Warning» (engelsk). The New York Times. Besøkt 23. august 2019. 
  61. ^ Will Weissert og Alexandra Jaffe (14. mars 2019). «O’Rourke begins 2020 bid with big crowds, centrist message» (engelsk). Associated Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  62. ^ Alexander Burns (1. november 2019). «Beto O’Rourke Is Dropping Out of the Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 1. november 2019. 
  63. ^ Ryan Grim (12. november 2018). «RICHARD OJEDA, WEST VIRGINIA LAWMAKER WHO BACKED TEACHERS STRIKES, WILL RUN FOR PRESIDENT» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  64. ^ Ryan Grim (25. januar 2019). «RICHARD OJEDA DROPS OUT OF PRESIDENTIAL RACE» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  65. ^ Stevens, Matt (14. november 2019). «Deval Patrick Joins the 2020 Race: 'This Won't Be Easy, and It Shouldn't Be'». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  66. ^ «Former Massachusetts Governor Patrick to end 2020 presidential bid: CBS». Reuters (engelsk). 12. februar 2020. 
  67. ^ Ali Vitali (4. april 2019). «Ohio Rep. Tim Ryan throws his name into growing 2020 field0» (engelsk). NBC News. Besøkt 24. april 2019. 
  68. ^ Grace Segers (24. oktober 2019). «Democratic Congressman Tim Ryan ends his presidential campaign» (engelsk). NBC News. Arkivert fra originalen 24. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  69. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  70. ^ Sydney Ember (8. april 2020). «Bernie Sanders Drops Out of 2020 Democratic Race for President» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  71. ^ Will Steakin og Samara Lynn (8. september 2019). «Mark Sanford announces he will challenge President Trump in 2020 GOP primary». CBS. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  72. ^ Annie Karni (12. november 2019). «Mark Sanford Drops Trump Primary Challenge: ‘You’ve Got to Be a Realist’». The New York Times. Arkivert fra originalen 9. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  73. ^ Joe Garofoli (9. juli 2019). «San Francisco billionaire Tom Steyer launches presidential campaign». San Francisco Chronicle. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 16. oktober 2019. 
  74. ^ Stephanie Saul og Matt Stevens (29. februar 2020). «Tom Steyer Drops Out of 2020 Presidential Race». The New York Times. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 1. mars 2020. 
  75. ^ Joseph A. Wulfsohn (8. april 2019). «Rep. Eric Swalwell announces 2020 run on Colbert's 'Late Show'» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 9. april 2019. Besøkt 15. juni 2019. 
  76. ^ Zak Hudak (8. juli 2019). «Democrat Eric Swalwell drops out of presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 8. juli 2019. Besøkt 8. juli 2019. 
  77. ^ Kevin Robillard (9. februar 2019). «Elizabeth Warren Is Officially Running For President» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 9. februar 2019. 
  78. ^ Astead W. Herndon og Shane Goldmacher (5. mars 2020). «Elizabeth Warren, Once a Front-Runner, Will Drop Out of Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020. 
  79. ^ Steve Brusk og Kate Sullivan (16. april 2019). «Bill Weld officially announces he is challenging Trump for GOP nomination in 2020» (engelsk). CNN. Besøkt 17. april 2019. 
  80. ^ Annie Karni (18. mars 2020). «Bill Weld, Trump’s Last G.O.P. Challenger, Exits Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  81. ^ Annie Karni (25. august 2019). «Joe Walsh Confirms He Will Challenge Trump for Republican Nomination» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. august 2019. 
  82. ^ Veronica Stracqualursi (7. februar 2020). «Joe Walsh ends Republican primary challenge against Trump» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 6. mars 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  83. ^ Bowden, John (29. januar 2019). «Author Marianne Williamson running for 2020 Dem nomination». The Hill (engelsk). Besøkt 13. februar 2019. 
  84. ^ Maggie Astor (10. januar 2020). «Marianne Williamson Drops Out of 2020 Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  85. ^ «STATEMENT OF CANDIDACY» (PDF) (engelsk). 6. november 2017. Besøkt 2. mars 2018. 
  86. ^ Sam Gringlas (11. februar 2020). «Tech Entrepreneur Andrew Yang Dropping Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). NPR. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  87. ^ Nick Corasaniti og Stephanie Saul (3. april 2020). «15 States Have Postponed Their Primaries Because of Coronavirus. Here’s a List.» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. april 2020. Besøkt 5. april 2020. 
  88. ^ Susan Haigh (12. august 2020). «Connecticut voters choose Trump, Biden in final 2020 primary» (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  89. ^ Alex Thompson og Marc Caputo (2. april 2020). «Democrats postpone presidential convention until August 17» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 2. april 2020. Besøkt 2. april 2020. 
  90. ^ Michael Burke (11. mars 2019). «Milwaukee selected to host 2020 Democratic National Convention» (engelsk). The Hill. Besøkt 14. april 2019. 
  91. ^ «2020 Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions – Democratic Convention» (engelsk). The Green Papers. 24. august 2020. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  92. ^ «Democratic National Convention: Day 2». Youtube. 2020 Democratic National Convention. 19. august 2020. Besøkt 19. august 2020. 
  93. ^ Jim Morrill (20. juli 2018). «GOP picks Charlotte for 2020 convention. Now, the fundraising and organizing begin.» (engelsk). Charlotte Observer. Besøkt 14. april 2019. 
  94. ^ Maggie Haberman, Patricia Mazzei og Annie Karni (23. juli 2020). «Trump Abruptly Cancels Republican Convention in Florida: ‘It’s Not the Right Time’» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  95. ^ Alana Wise (23. juni 2020). «President Trump Cancels Jacksonville Component Of Republican National Convention» (engelsk). NPR. Arkivert fra originalen 19. august 2020. Besøkt 19. august 2020. 
  96. ^ Annie Karni (22. august 2020). «In Year of Virtual Politics, Republican Delegates Flock to Charlotte Convention» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  97. ^ Tom McCarthy og nyhetsbyråer (2. august 2020). «Media to be banned from Republican convention due to coronavirus restrictions» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 23. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  98. ^ Jeremy Diamond og Ryan Nobles (2. august 2020). «GOP convention in Charlotte closed to press, portions will be livestreamed» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 29. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  99. ^ David Bauder/AP (25. august 2020). «First day shows media coverage of convention is sore spot» (engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 25. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  100. ^ «2020 Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions – Republican Convention» (engelsk). The Green Papers. 24. august 2020. Arkivert fra originalen 25. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  101. ^ «COVID-19 and the Libertarian National Convention» (engelsk). Libertarian Party. 26. april 2019. Arkivert fra originalen 29. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  102. ^ Richard Winger: [ballot-access.org/2020/04/24/green-party-national-convention-will-be-virtual/ Green Party Presidential Convention Will be Virtual], Ballot Access News, 24. april 2020
  103. ^ «2020 Green National Convention to Take Place in Cyberspace» (engelsk). Independent Political Report. 24. april 2019. Arkivert fra originalen 26. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  104. ^ Robert Harding (12. juli 2020). «Syracuse's Howie Hawkins, a lifelong activist, is Green Party's nominee for president» (engelsk). The Citizen. Arkivert fra originalen 15. juli 2019. Besøkt 24. juli 2020. 
  105. ^ a b Janet Loehrke og Veronica Bravo (29. september 2020). «2020 Presidential debate schedule» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  106. ^ Eric Bradner og Kevin Liptak (30. september 2020). «6 takeaways from the off-the-rails first debate between Biden and Trump» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  107. ^ Calvin Woodward og Hope Yen (30. september 2020). «False claims flood Trump-Biden debate» (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  108. ^ «FactChecking the First Trump-Biden Debate» (engelsk). FactCheck.org. 30. september 2020. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  109. ^ Jennifer de Pinto, Anthony Salvanto, Fred Backus, Kabir Khanna og Elena Cox (30. september 2020). «Debate-watchers say Biden won first debate, but most felt "annoyed"» (engelsk). NBC. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  110. ^ Michael M. Grynbaum og Maggie Haberman (8. oktober 2020). «Trump Objects to Commission’s Virtual Debate Plan» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  111. ^ Yasmin Sfrintzeris og Øystein David Johansen (8. oktober 2020). «Trump: Noen tok med smitte inn i Det hvite hus». VG. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  112. ^ Alexandra Svokos, John Verhovek, John Santucci og Katherine Faulders (10. oktober 2020). «2nd presidential debate between Biden and Trump canceled» (engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 11. oktober 2020. Besøkt 1. oktober 2020. 
  113. ^ Dan Merica (20. oktober 2020). «Debate commission to mute candidates during their opponent's initial responses to prevent interruptions» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 
  114. ^ Anthony Zurcher (22. oktober 2020). «Presidential debate: Key takeaways from the Trump-Biden showdown» (engelsk). BBC News. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. 
  115. ^ Kristian Aanensen, Heidi Taksdal Skjeseth og Kristian Elster (23. oktober 2020). «Presset Trump på koronahåndteringen». NRK. Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. 
  116. ^ Beth Boyle (7. oktober 2020). «Who is Susan Page, the moderator of the Vice Presidential debate?» (engelsk). The Independent. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  117. ^ Jordan Culver (8. oktober 2020). «Moderator Susan Page hopes Mike Pence-Kamala Harris vice presidential debate was helpful for voters: 'That was the point'» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  118. ^ Frank Chung (8. oktober 2020). «Kamala Harris vs Mike Pence: Debate moderator Susan Page criticised on social media» (engelsk). News.co.au. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  119. ^ Ivan Pereira (8. oktober 2020). «'Thank you': Susan Page struggled to keep vice presidential debate free of interruptions» (engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 8. oktober 2020. 
  120. ^ Marc Pitzke (2. oktober 2020). «Donald Trump hat Covid-19: Der amerikanische Patient». Der Spiegel. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  121. ^ «Covid-19 Live Updates: Trump to Undergo Tests at Walter Reed National Military Medical Center». The New York Times. 2. oktober 2020. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  122. ^ Sven Arne Buggeland, Line Fausko og Håkon Kvam Lyngstad (3. oktober 2020). «Donald Trump til sykehus ga tommel opp». VG. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  123. ^ Sheryl Gay Stolberg (4. oktober 2020). «Covid-19 Live Updates: Trump to Undergo Tests at Walter Reed National Military Medical Center» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. oktober 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  124. ^ Lauren Egan (4. oktober 2020). «Doctors say Trump on steroid therapy, health improving after brief 'episodes» (engelsk). NBC. Arkivert fra originalen 4. oktober 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  125. ^ Martha C. S. Holmes (5. oktober 2020). «Hevder at Trump forsøkte å holde smitteutbruddet hemmelig: «Ikke si det til noen»». VG. Arkivert fra originalen 5. oktober 2020. Besøkt 5. oktober 2020. 
  126. ^ Andrea Park: 2020 Voter Turnout Was the Highest the U.S. Has Seen in Over a Century. An estimated two-thirds of eligible Americans voted this year., Marie Daire, 5. november 2020
  127. ^ Garrison, Joey. «Voter turnout 2020: Early voting tops 100 million ballots cast». USA TODAY (engelsk). Besøkt 4. november 2020. 
  128. ^ Absentee by mail voting in North Carolina: What you need to know, abc11.com, 14. august 2020
  129. ^ Stef W. Kight, Naema Ahmed: When and how to vote in all 50 states, Axios, 13. august 2020
  130. ^ Sam Gringlas, Elena Moore: When Will Mail-In Ballots Be Counted? See States' Processing Timelines, NPR, 23. oktober 2020
  131. ^ Joey Garrison: Voter turnout 2020: Early voting tops 100 million ballots cast, USA Today, 3. november 2020
  132. ^ 2020 General Election Early Vote Statistics, U.S. Election Project, oppdatert 23. november 2020
  133. ^ The Editorial Board: Coronavirus makes voting by mail even more important, USA Today, 15. juni 2020
  134. ^ Joe Biden Crosses 80 million votes, Newsweek, 24. november 2020
  135. ^ Sophie Lewis: Joe Biden breaks Obama's record for most votes ever cast for a U.S presidential candidate, CBS, 7. november 2020
  136. ^ John Haltiwanger: Trump is the first president in nearly 3 decades to lose a reelection, Business Insider, 7. november 2020
  137. ^ Astead W. Herndon: Biden Asked Republicans to Give Him a Chance. They're Not Interested, The New York Times, 14. november 2020
  138. ^ James Hohmann: The Daily 202: Biden won with the weakest coattails in 60 years. That could make him dependent on GOP senators, The Washington Post, 11. november 2020
  139. ^ Thomas B. Edsall: Opinion | The George Floyd Election, The New York Times, 3. juni 2020
  140. ^ Peter Baker: With Nothing Else Working, Trump Races to Make a New Supreme Court Justice the Issue, The New York Times, 22. september 2020
  141. ^ How Amy Coney Barrett Would Reshape the Court – And the Country, Politico, 26. september 2020
  142. ^ Kamala Harris Becomes First Woman, African American, Asian American Vice President, Democracy Now!, 9. november 2020
  143. ^ a b Andre, Michael; m.fl. (3. november 2020). «National Exit Polls: How Different Groups Voted». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 5. desember 2020. 
  144. ^ «2020g – United States Elections Project». Besøkt 15. desember 2020. 
  145. ^ «Maine Official Election Results». Besøkt 24. november 2020. 
  146. ^ Official Report of the Nebraska Board of State Canvassers, General Election, November 3, 2020, Nebraska Secretary of State.
  147. ^ 21-A §802. Representation, Maine Revised Statutes, Maine Legislature.
  148. ^ Nebraska Revised Statute 32-1038, Nebraska Legislature.
  149. ^ Downing, Suzanne (1. september 2020). «Green Party of Alaska nominates Jesse Ventura for president». Besøkt 1. desember 2020. 
  150. ^ Final Results of General Election on Tuesday, November 3, 2020, Suffolk County Board of Elections.
  151. ^ Certified Summary Results Report, Bexar County, Texas.
  152. ^ Harris County, Texas – General and Special Elections – November 3, 2020, Isabel Longoria, Elections Administrator of Harris County, Texas.
  153. ^ Coleman, J, Miles (19. november 2020). «Wisconsin: Decisive Again In 2020». Center for Politics (engelsk). 
  154. ^ «2020 Presidential Election Statistics». Besøkt 30. januar 2021. 
  155. ^ «Statewide Precinct Detail» (PDF). State of Hawaii. 19. januar 2020. s. 155. Besøkt 30. januar 2021. 
  156. ^ «National Results 2020 President exit polls.» (engelsk). CNN. 
  157. ^ a b c d Frey, William H. (5. november 2020). «Exit polls show both familiar and new voting blocs sealed Biden's win». 
  158. ^ Stafford, Kat; Morrison, Aaron; Kastanis, Angeleki (9. november 2020). «'This is proof': Biden's win reveals power of Black voters». «[The] African American community stood up again for me.» 
  159. ^ «President Exit Polls». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  160. ^ Huang, Jon; Jacoby, Samuel; Strickland, Michael; Lai, K. K. Rebecca (8. november 2016). «Election 2016: Exit Polls (Published 2016)». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  161. ^ «National Exit Polls: How Different Groups Voted». The New York Times (engelsk). 5. januar 2021. ISSN 0362-4331. 
  162. ^ Zhou, Li (14. november 2020). «What we know about who Asian American voters supported in the election» (engelsk). «With strong turnout this year and more voters joining the electorate, it’s evident that AAPI voters are a key base that can’t be neglected. The upcoming races in Georgia, too, are yet another opportunity for such outreach.» 
  163. ^ Native News Online Staff (21. oktober 2020). «SURVEY: Indian Country overwhelmingly supports Joe Biden» (engelsk). 
  164. ^ Caldera, Camille. «Fact check: There was strong Navajo support for Biden, but numbers cited in claim have changed» (engelsk). Besøkt 26. november 2020. 
  165. ^ Segers, Grace. «Native American voters critical to Biden's success in Arizona» (engelsk). 
  166. ^ Fonseca, Felicia; Kastanis, Angeliki (19. november 2020). «Native American votes helped secure Biden's win in Arizona». 
  167. ^ a b Smith, Anna V. (6. november 2020). «How Indigenous voters swung the 2020 election» (engelsk). 
  168. ^ a b Fordham, Evie (6. november 2020). «Trump investment in North Carolina's Native American Lumbee Tribe pays off» (engelsk). 
  169. ^ Matthews, Dylan (10. november 2020). «One pollster's explanation for why the polls got it wrong». Besøkt 12. november 2020. 
  170. ^ a b Leonhardt, David (12. november 2020). «'A Black Eye': Why Political Polling Missed the Mark. Again.». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  171. ^ Walker, Ben (5. november 2020). «How accurate were the US presidential election polls?» (engelsk). Besøkt 29. november 2020. 
  172. ^ Silver, Nate (11. november 2020). «The Polls Weren't Great. But That's Pretty Normal.». FiveThirtyEight. 
  173. ^ «Må vente på avgjørende vippestater - kan drøye til fredag». TV 2 (norsk). TV 2 AS. Besøkt 4. november 2020. 
  174. ^ Ortega, Bob (4. november 2020). «Here's where things stand in Arizona». CNN (engelsk). Besøkt 5. november 2020. 
  175. ^ O'Donnell, Noreen (4. november 2020). «As Ballots Are Counted, No Clear Winner on Election Night». NBC Bay Area. 
  176. ^ Leary, Alex (4. november 2020). «Trump's Florida Election Win Hinged on Big Gains in Miami-Dade». The Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. 
  177. ^ {{cite news|last=Sullivan|first=Sean|date=4. november 2020|title=Biden says he is confident of victory but asks supporters to have patience as votes are counted|work=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/politics/biden-campaign-election-day/2020/11/03/91da2a22-1e00-11eb-b532-05c751cd5dc2_story.html%7Curl-status=live%7Carchive-url=https://web.archive.org/web/20201104111837/https://www.washingtonpost.com/politics/biden-campaign-election-day/2020/11/03/91da2a22-1e00-11eb-b532-05c751cd5dc2_story.html}
  178. ^ Goldmacher, Shane; Nagourney, Adam (4. november 2020). «Biden and Trump Are Locked in Tight Race as Uncounted Votes Remain». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  179. ^ Wilkie, Christina (4. november 2020). «Trump tries to claim victory even as ballots are being counted in several states – NBC has not made a call». CNBC. 
  180. ^ Burns, Alexander; Martin, Jonathan (4. november 2020). «As America Awaits a Winner, Trump Falsely Claims He Prevailed». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  181. ^ «Joe Biden's Campaign Denounces Trump's Bid to Shut Down Counting». Al Bawaba. 4. november 2020. 
  182. ^ Slodyosko, Brian (5. november 2020). «EXPLAINER: States still in play and what makes them that way». 
  183. ^ Slodyosko, Brian (4. november 2020). «EXPLAINER: Why AP called Arizona for Biden». 
  184. ^ Karni, Annie; Haberman, Maggie (4. november 2020). «Fox's Arizona Call for Biden Flipped the Mood at Trump Headquarters». The New York Times. 
  185. ^ Romero, Simon (4. november 2020). «With Arizona too close to call, Trump supporters gather at a vote-counting site in Phoenix.». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  186. ^ Izadi, Elahe (4. november 2020). «Who won Arizona? Why the call differs by media organization.». The Washington Post. ISSN 0190-8286. 
  187. ^ a b Lemire, Jonathan; Miller, Zeke; Colvin, Jill; Jaffe, Alexandra (4. november 2020). «Biden wins Michigan, Wisconsin, now on brink of White House». 
  188. ^ Andre, Michael; m.fl. (5. november 2020). «Nevada Presidential Election Results». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  189. ^ Andre, Michael; m.fl. (5. november 2020). «Arizona Presidential Election Results». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  190. ^ Presidential Election Results. Fox News. Besøkt 7. november 2020.
  191. ^ Wasserman, David (3. november 2020). «Beware the 'blue mirage' and the 'red mirage' on election night». NBC News. 
  192. ^ Blake, Aaron (5. november 2020). «Trump blames Democrats for late-counted mail ballots. He should blame the GOP.». The Washington Post. 
  193. ^ Herndon, Astead (15. november 2020). «Biden asked Republicans to give him a chance. They're not interested». The New York Times – via Gulf News. 
  194. ^ Shubber, Kadhim (6. november 2020). «Trump Pennsylvania litigation getting tepid response from federal judge». Financial Times. 
  195. ^ Schrade, Brad (6. november 2020). «Georgia judge dismisses Trump campaign case in Chatham ballot dispute». The Atlanta Journal-Constitution. 
  196. ^ Egan, Paul (5. november 2020). «Judge throws out Trump lawsuit over counting of Michigan ballots». Detroit Free Press. 
  197. ^ Herb, Jeremy; Polantz, Katelyn (7. november 2020). «'Democracy plain and simple': How the 2020 election defied fraud claims and pandemic fears». CNN. 
  198. ^ Martin, Jonathan; Glueck, Katie (5. november 2020). «Biden Pulls Ahead in Key States as Anxious Nation Awaits Winner». The New York Times. 
  199. ^ Montellaro, Zach (6. november 2020). «Georgia heading to recount, top election official says». Politico. 
  200. ^ Gerstein, Josh (6. november 2020). «Pennsylvania Republicans win Supreme Court order to enforce separation of late-arriving ballots». 
  201. ^ Montellaro, Zach (9. november 2020). «GOP-led states back Trump's legal drive to challenge election». 
  202. ^ Perkins, Tom (6. november 2020). «Donald Trump's baseless vote fraud claim opens cracks in Republican ranks». The Guardian. 
  203. ^ Daly, Matthew (6. november 2020). «GOP divided over Trump's baseless claims of election fraud». Associated Press. 
  204. ^ Hayes, Christal (5. november 2020). «'This is getting insane': Republicans say Trump's attacks on election integrity are dangerous». USA Today. 
  205. ^ Everett, Burgess; Zanona, Melanie (6. november 2020). «GOP begins pushing back against Trump's false election claims». Politico. 
  206. ^ Gregorian, Dareh (6. november 2020). «'This is getting insane': Republicans push back against Trump's false election claims». NBC News. 
  207. ^ Barrett, Ted (6. november 2020). «Top Republicans defend Trump on baseless voter fraud claims as concerns grow in the ranks». CNN. 
  208. ^ Liptak, Kevin; m.fl. (8. november 2020). «Inside Trump's loss: A culmination of self-destructive decisions». CNN. 
  209. ^ a b Rucker, Philip; m.fl. (28. november 2020). «20 days of fantasy and failure: Inside Trump's quest to overturn the election». The Washington Post. 
  210. ^ Viebeck, Elise; Brown, Emma; Helderman, Rosalind S. (4. desember 2020). «Judges turn back claims by Trump and his allies in six states as the president's legal effort founders». The Washington Post. 
  211. ^ Rucker, Philip; Gardner, Amy; Dawsey, Josh (20. november 2020). «Trump uses power of presidency to try to overturn the election and stay in office». The Washington Post. 
  212. ^ Martina, Michael; Freifeld, Karen; Renshaw, Jarrett (19. november 2020). «Trump's election power play: Persuade Republican legislators to do what U.S. voters did not». Reuters. 
  213. ^ Knowles, David (21. november 2020). «Michigan lawmakers pledge to 'follow the law' on picking electors after meeting with Trump». Yahoo News. 
  214. ^ a b Bellisle, Martha; Geller, Adam (5. november 2020). «More than a dozen arrested as protesters demand vote count». Associated Press. 
  215. ^ Beaumont, Peter (5. november 2020). «Trump supporters protest at Arizona vote counting centre». The Guardian. 
  216. ^ «Donald Trump Is Lying About The Early Election Results». Besøkt 4. november 2020. 
  217. ^ King, Ledyard (7. november 2020). «Trump revives baseless claims of election fraud after Biden wins presidential race». USA Today. Besøkt 7. november 2020. 
  218. ^ Haberman, Maggie; Corasaniti, Nick; Rutenberg, Jim; Feuer, Alan; Thrush, Glenn; Gray, Kathleen (19. november 2020). «Presidential Transition Live Updates: Trump Invites State Lawmakers to White House in Bid to Subvert Election». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  219. ^ Seitz, Amanda; Klepper, David; Ortutay, Barbara (19. november 2020). «False claims of voting fraud, pushed by Trump, thrive online». Associated Press. 
  220. ^ Kessler, Glenn; Rizzo, Salvador (6. november 2020). «President Trump's false claims of vote fraud: A chronology». The Washington Post. 
  221. ^ Øystein Heggen: Et privilegium å ha vært president, sier Donald Trump i sin siste tale, nrk.no, 19. januar 2021
  222. ^ realDonaldTrump (7. november 2020). «I WON THIS ELECTION, BY A LOT!» (Tweet). 
  223. ^ Baker, Peter; Haberman, Maggie (7. november 2020). «In Torrent of Falsehoods, Trump Claims Election Is Being Stolen». The New York Times. 
  224. ^ a b Corasaniti, Nick; Epstein, Reid; Rutenberg, Jim (10. november 2020). «The Times Called Officials in Every State: No Evidence of Voter Fraud». The New York Times. Besøkt 10. november 2020. 
  225. ^ Balsamo, Michael (1. desember 2020). «Disputing Trump, Barr says no widespread election fraud». Besøkt 1. desember 2020. 
  226. ^ Denean, Austin (12. november 2020). «DHS agency: 'Nov. 3 election was most secure in American history'». Sinclair Broadcast Group, Inc. Besøkt 13. november 2020. 
  227. ^ Chen, Shawna (13. november 2020). «Department of Homeland Security calls election 'the most secure in American history'». 
  228. ^ «Joint Statement from Elections Infrastructure Government Coordinating Council & the Election Infrastructure Sector Coordinating Executive Committees». Cybersecurity and Infrastructure Security Agency. 12. november 2020. 
  229. ^ Dale, Daniel (5. november 2020). «Fact check: Trump delivers most dishonest speech of his presidency as Biden closes in on victory». CNN. 
  230. ^ Boehm, Eric (5. november 2020). «Trump Says Mail-in Votes Are Suspicious Because They Overwhelmingly Favor Joe Biden. He's Wrong.». Reason. 
  231. ^ Wasserman, Dave (4. november 2020). «Beware the 'blue mirage' and the 'red mirage' on election night». NBC News. Besøkt 11. november 2020. 
  232. ^ «UPDATE: Fulton County ballot scanning issue affected just 342 votes». WSBTV. 7. november 2020. Besøkt 11. november 2020. 
  233. ^ Iati, Marisa; Usero, Adriana (5. november 2020). «A viral video implied a man was illegally moving ballots. It was a photographer and his equipment.». The Washington Post. 
  234. ^ O'Rourke, Clara (6. november 2020). «PolitiFact – Pennsylvania poll worker was copying information from a damaged ballot, to ensure it was counted». 
  235. ^ Fauzia, Miriam (3. november 2020). «Fact check: Poll watcher turned away at Philadelphia polling station in misunderstanding». 
  236. ^ Hendrickson, Clara (6. november 2020). «PolitiFact – List does not show over 14,000 dead people cast ballots in Michigan's Wayne County». 
  237. ^ Keefe, Brendan (13. november 2020). «Two accused 'dead' Georgia voters very much alive despite claims – and they voted legally». 11Alive News. Atlanta, Georgia. 
  238. ^ Boburg, Shawn; Bogage, Jacob (10. november 2020). «Postal worker recanted allegations of ballot tampering, officials say». 
  239. ^ Izadi, Elahe; Ellison, Sarah (9. november 2020). «Fox News cuts away from Kayleigh McEnany news conference after she alleges vote fraud with no evidence». The Washington Post. 
  240. ^ Broadwater, Luke (8. november 2020). «As Biden Plans Transition, Republicans Decline to Recognize His Election». 
  241. ^ Shannon, Joel; Ciavaglia, Jo; McGinnis, James (8. november 2020). «Giuliani holds press conference at landscaping business, prompting confusion». 
  242. ^ Stracqualursi, Veronica (11. november 2020). «Republican election official in Philadelphia says he's seen no evidence of widespread fraud». CNN. 
  243. ^ Blake, Aaron (12. november 2020). «Trump lawyers suffer embarrassing rebukes from judges over voter fraud claims». The Washington Post. 
  244. ^ Klasfield, Adam (5. november 2020). «'Come on Now': Michigan Judge Scoffs at and Tosses Trump Campaign Lawsuit Backed by 'Hearsay' Evidence». 
  245. ^ Silver-Greenberg, Jessica; Abrams, Rachel; Enrich, David (9. november 2020). «Growing Discomfort at Law Firms Representing Trump in Election Lawsuits». The New York Times. 
  246. ^ Pengelly, Martin (21. desember 2020). «Conspiracy-theorist lawyer Sidney Powell spotted again at White House». The Guardian. 
  247. ^ * Chait, Jonathan (16. november 2020). «Trump's New Vote Fraud Theory Is So Much Crazier Than You Realize». New York Intelligencer. 
  248. ^ Keating, Christopher (10. desember 2020). «Quinnipiac Poll: 77% of Republicans believe there was widespread fraud in the presidential election; 60% overall consider Joe Biden’s victory legitimate». Yahoo! News – via Hartford Courant. 
  249. ^ Page, Susan; Elbeshbishi, Sarah (24. desember 2020). «Exclusive: As Trump leaves office, 50% of Americans say he'll be seen as 'failed' president». 
  250. ^ «ABC News/Ipsos Poll Jan 10». ABC News. 10. januar 2021. 
  251. ^ Kahn, Chris (18. november 2020). «Half of Republicans say Biden won because of a 'rigged' election: Reuters/Ipsos poll». Reuters (engelsk). Besøkt 21. januar 2021. «About half of all Republicans believe President Donald Trump “rightfully won” the U.S. election but that it was stolen from him by widespread voter fraud that favored Democratic President-elect Joe Biden, according to a new Reuters/Ipsos opinion poll.» 
  252. ^ «Many Republicans don’t believe the election results, a new survey says». news.northeastern.edu (engelsk). Besøkt 21. januar 2021. «The survey of 24,000 Americans was conducted online throughout November, after almost every state had certified its results and Biden had surpassed the required number of Electoral College votes. Nearly 40 percent of Republicans voters said they believe Trump won a second term, while another 23 percent said they weren’t sure of the winner.» 
  253. ^ THE COVID STATES PROJECT: A 50-STATE COVID-19 SURVEY REPORT #29: ELECTION FAIRNESS AND TRUST IN INSTITUTIONS, Covid19 Consortium, desember 2020
  254. ^ «Here are the Republican members of Congress who signed on to the suit to throw out the votes in 4 states». 11. desember 2020. 
  255. ^ Davis, Tina (7. november 2020). «Trump's Election Lawsuits: Where the Fights Are Playing Out». Bloomberg Law. 
  256. ^ Collins, Kaitlan; Bennett, Kate; Diamond, Jeremy; Liptak, Kevin (8. november 2020). «Jared Kushner has approached Donald Trump to concede and Melania Trump advised the President to accept the loss». CNN. Besøkt 8. november 2020. 
  257. ^ Dale, Maryclaire (9. november 2020). «Trump faces long odds in challenging state vote counts». Besøkt 9. november 2020. 
  258. ^ «Trump loves to win but keeps losing election lawsuits». 4. desember 2020. 
  259. ^ Abramson, Alana; Abrams, Abigail (9. november 2020). «Here Are All the Lawsuits the Trump Campaign Has Filed Since Election Day – And Why Most Are Unlikely to Go Anywhere». Time. 
  260. ^ Gerstein, Josh (13. november 2020). «Another law firm bails out on Trump campaign». Politico. 
  261. ^ Colvin, Jill; Levy, Marc (20. desember 2020). «Trump wants Supreme Court to overturn Pa. election results». Yahoo! News. 
  262. ^ Olson, Tyler; Bream, Shannon; Mears, Bill (24. desember 2020). «Supreme Court in no hurry to hear Trump campaign case, sets response deadline two days after inauguration». 
  263. ^ «Ludicrous Texas anti-election lawsuit jolts Republican politics» (engelsk). Besøkt 12. desember 2020. 
  264. ^ Editorial Board (10. desember 2020). «Editorial: The enduring cost of Trump’s attempted coup». San Francisco Chronicle. 
  265. ^ Louis, Errol (10. desember 2020). «Trump’s meddling was a failed coup». The New York Times. 
  266. ^ Solender, Andrew. «126 House Republicans Now Support Lawsuit To Overturn Election In Updated Brief» (engelsk). Besøkt 12. desember 2020. 
  267. ^ Gerstein, Josh; Cheney, Kyle (11. desember 2020). «Supreme Court rejects Texas-led effort to overturn Biden’s victory». 
  268. ^ Desk, Bob D'Angelo, Cox Media Group National Content. «U.S. Supreme Court rejects Texas lawsuit» (engelsk). Besøkt 12. desember 2020. 
  269. ^ Timm, Jane C. (4. november 2020). «With states still counting, Trump falsely claims he won». NBC News. 
  270. ^ Zurcher, Anthony (11. november 2020). «Biden: Trump refusal to concede 'an embarrassment'». BBC News. 
  271. ^ Shear, Michael D.; Haberman, Maggie; Crowley, Michael (10. november 2020). «Trump Appointee Stands Between Biden's Team and a Smooth Transition». The New York Times. ISSN 0362-4331. 
  272. ^ Rein, Lisa; m.fl. (9. november 2020). «White House, escalating tensions, orders agencies to rebuff Biden transition team». The Washington Post. 
  273. ^ a b McKeever, Amy (8. november 2020). «No modern presidential candidate has refused to concede. Here's why that matters.». National Geographic. 
  274. ^ Brown, Matthew; Cummings, William (15. november 2020). «Election 2020 updates: GOP governor expects Biden to be next president; John Bolton says Trump has no character». USA Today. 
  275. ^ Rein, Lisa; O'Connell, Jonathan; Dawsey, Josh (8. november 2020). «A little-known Trump appointee is in charge of handing transition resources to Biden – and she isn't budging». The Washington Post. 
  276. ^ «GSA's Role in Presidential Transitions». GSA.gov. Besøkt 8. desember 2020. 
  277. ^ Holmes, Kristen; Herb, Jeremy (23. november 2020). «First on CNN: Key government agency acknowledges Biden's win and begins formal transition». CNN. 
  278. ^ Gabriel, Trip; Saul, Stephanie. «Could State Legislatures Pick Electors to Vote for Trump? Not Likely». The New York Times. 
  279. ^ Gardner, Amy; m.fl. (18. november 2020). «As defeats pile up, Trump tries to delay vote count in last-ditch attempt to cast doubt on Biden victory». The Washington Post. 
  280. ^ a b Levine, Sam (25. september 2020). «Could Republicans ignore the popular vote and choose their own pro-Trump electors?». The Guardian. 
  281. ^ Muller, Derek (12. november 2020). «Congress would stop the most rogue Electoral College scenarios in their tracks». 
  282. ^ Lessig, Lawrence (18. november 2020). «State legislatures do not have the power to veto the people's choice in an election». 
  283. ^ Prokop, Andrew (13. november 2020). «The many obstacles to the 'GOP state legislatures steal the election for Trump' scenario». Vox. 
  284. ^ Colson, Thomas (20. november 2020). «Trump has reportedly given up on overturning battleground defeats and is trying to delay a final vote count in a desperate bid to throw Biden's victory into doubt». Business Insider. 
  285. ^ Shear, Michael D. (3. desember 2020). «Trump, in Video From White House, Delivers a 46-Minute Diatribe on the ‘Rigged’ Election». The New York Times. 
  286. ^ * Rucker, Philip; Gardner, Amy; Dawsey, Josh (19. november 2020). «Trump uses power of presidency to try to overturn the election and stay in office». The Washington Post. 
  287. ^ «McConnell for the first time recognizes Biden as President-elect». CNN. 15. desember 2020. 
  288. ^ Wall Street Journal: Trump pressured DOJ to file case with Supreme Court to overturn election results, CNN, 24. januar 2021
  289. ^ Lipak, Kevin; Brown, Pamela (19. desember 2020). «Heated Oval Office meeting included talk of special counsel, martial law as Trump advisers clash». CNN News. 
  290. ^ Habberman, Maggie; Kanno-Youngs, Zolan (19. desember 2020). «Trump Weighed Naming Election Conspiracy Theorist as Special Counsel». The New York Times. 
  291. ^ Cheny, Kyle; Gerstein, Josh (19. desember 2020). «Trump sought to tap Sidney Powell as special counsel for election fraud». Politico. 
  292. ^ Goodwin, Jazmin (20. desember 2020). «Trump's talk of martial law sends White House staffers rushing to the press». CNN News. 
  293. ^ Blake, Andrew (18. desember 2020). «Army brass rejects calls for martial law: 'No role' for military in determining election outcome». Washington Times. 
  294. ^ Zapotosky, Matt (21. desember 2020). «Undercutting Trump, Barr says there’s no basis for seizing voting machines, using special counsels for election fraud, Hunter Biden». The Washington Post. 
  295. ^ a b Gardner, Amy; Dawsey, Josh; Bade, Rachael (7. desember 2020). «Trump asks Pennsylvania House speaker for help overturning election results, personally intervening in a third state». The Washington Post. 
  296. ^ Kumar, Anita; Orr, Gabby; McGraw, Meridith (21. desember 2020). «Inside Trump's pressure campaign to overturn the election». Politico. 
  297. ^ Grayer, Annie; Kelly, Caroline; Vazquez, Maegan (21. november 2020). «Michigan lawmakers who met with Trump say they see nothing to change election outcome». CNN. 
  298. ^ Raymond, Jonathan (30. desember 2020). «Trump calls Gov. Kemp 'obstructionist,' says he should resign». 11Alive. 
  299. ^ a b Gardner, Amy (3. januar 2021). «‘I just want to find 11,780 votes’: In extraordinary hour-long call, Trump pressures Georgia secretary of state to recalculate the vote in his favor». The Washington Post. 
  300. ^ Shear, Michael D.; Saul, Stephanie (3. januar 2021). «Trump, in Taped Call, Pressured Georgia Official to ‘Find’ Votes to Overturn Election». The New York Times. 
  301. ^ Smith, Allan; Moe, Alex (4. januar 2021). «Democrats ask FBI Director Wray to open criminal probe into Trump after leaked phone call - Reps. Ted Lieu and Kathleen Rice wrote that they believe Trump "engaged in solicitation of, or conspiracy to commit, a number of election crimes."». NBC News. 
  302. ^ Raju, Manu; Herb, Jeremy (4. januar 2021). «House Republicans rush to Trump's defense over Georgia call as Democrats prep censure resolution». CNN News. 
  303. ^ Sonmez, Felicia (3. januar 2021). «Trump urges nearly 300 state legislators to decertify election results». The Washington Post. 
  304. ^ Cassidy, Christina A. (12. november 2020). «EXPLAINER: Is Georgia's upcoming ballot 'audit' a recount?». 
  305. ^ Speunt, Barbara (19. november 2020). «Georgia's Recount Confirms Biden's Lead; AP Declares Him State's Winner». NPR (engelsk). 
  306. ^ a b c Chandelis Duster (7. desember 2012). «Georgia reaffirms Biden's victory for 3rd time after recount, dealing major blow to Trump's attempt to overturn the results». CNN. 
  307. ^ Linton, Caroline (12. november 2020). «Georgia governor calls for audit after state certifies election results». CBS News. 
  308. ^ Brumback, Kate (20. november 2020). «Georgia officials certify election results showing Biden win». 
  309. ^ Jester, Julia; Romero, Dennis (21. november 2020). «Trump campaign asks for another Georgia recount». NBC News. 
  310. ^ David Wickert (13. desember 2020). «Georgia Supreme Court rejects Trump appeal». Atlanta Journal-Constitution. 
  311. ^ Josh Gerstein (19. november 2020). «Federal judge rejects Trump ally’s bid to block election certification in Georgia». Politico. 
  312. ^ Amy Gardner, Colby Itkowitz & Josh Dawsey (5. desember 2020). «Trump calls Georgia governor to pressure him for help overturning Biden's win in the state». Washington Post. 
  313. ^ Breuninger, Kevin; Mangan, Dan (18. november 2020). «Trump campaign requests partial Wisconsin recount, deposits $3 million to challenge Biden victory». CNBC. 
  314. ^ Deese, Kaelan (21. november 2020). «Milwaukee officials accuse Trump observers of obstructing recount». The Hill. 
  315. ^ Marley, Patrick (29. november 2020). «Biden gains 87 votes in Trump's $3 million Wisconsin recount as Dane County wraps up review. President plans lawsuit.». Milwaukee Journal Sentinel. 
  316. ^ Josh Peter. «The Electoral College can pick a president who got fewer votes. Here's why and how.» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 4. november 2020. Besøkt 10. november 2020. 
  317. ^ Joseph Stepansky (15. oktober 2020). «US Elections 2020: What is the Electoral College?» (engelsk). Al-Jazeera. Arkivert fra originalen 9. november 2020. Besøkt 10. november 2020. 
  318. ^ a b «Electoral College makes it official: Biden won, Trump lost». 14. desember 2020. 
  319. ^ a b c d Haisten Willis, Jeremy Duda, Kathleen Masterson & David A. Fahrenthold (14. desember 2020). «As electoral college formalizes Biden’s win, Trump backers hold their own vote». Washington Post. 
  320. ^ Hutzler, Alexandra (14. desember 2020). «Electoral College Cements Joe Biden's Victory With Zero Faithless Electors». Besøkt 14. desember 2020. 
  321. ^ Riccardi, Nicholas (14. desember 2020). «Why Trump's latest Electoral College ploy is doomed to fail». The Washington Post. 
  322. ^ Ingrid Hovda Storaas: Michigan stenger kongressbygg: – Trusler om vold, VG, 14. desember 2020
  323. ^ a b Jonathan Easley, Biden rips Trump's refusal to concede after Electoral College vote, The Hill (14. desember 2020).
  324. ^ Lauren Gambino, Biden hails democracy and rebukes Trump after electoral college victory, The Guardian (14. desember 2020).
  325. ^ Amy, Jeff; Superville, Darlene; Brumback, Kate (4. januar 2021). «Trump, on tape, presses Ga. official to 'find' him votes». AP News. Besøkt 4. januar 2021. 
  326. ^ Shear, Michael D.; Saul, Stephanie (3. januar 2021). «Trump, in Taped Call, Pressured Georgia Official to 'Find' Votes to Overturn Election». The New York Times. Besøkt 4. januar 2021. 
  327. ^ Smith, Allan; Jester, Julia; Thompson, Priscilla (3. januar 2021). «Trump begs Georgia secretary of state to overturn election results in remarkable hourlong phone call». NBC News. Besøkt 4. januar 2021. 
  328. ^ Scanlon, Quinn (4. januar 2021). «Trump demands Georgia secretary of state 'find' enough votes to hand him win». ABC News. Besøkt 4. januar 2021. 
  329. ^ Fowler, Stephen (3. januar 2021). «'This Was A Scam': In Recorded Call, Trump Pushed Official To Overturn Georgia Vote». NPR. Besøkt 4. januar 2021. 
  330. ^ Flere kilder:
  331. ^ a b c Stephanie Akin: Ossoff, Warnock set to take Senate seats with little drama after tumultuous week Loeffler, Perdue conceded to the Democrats last week, rollcall.com, 11. januar 2021
  332. ^ Ett sete var ledig i påvente av resultatet fra andre valgomgang i senatsvalget i Georgia.
  333. ^ Tapper, Jake (31. desember 2020). «At least 140 House Republicans to vote against counting electoral votes, two GOP lawmakers say». CNN. Besøkt 2. januar 2021. 
  334. ^ Fandos, Nicholas; Schmidt, Michael S. (14. desember 2020). «Trump Allies Eye Long-Shot Election Reversal in Congress, Testing Pence». The New York Times. 
  335. ^ Brockell, Gillian (5. januar 2021). «The senators who were expelled after refusing to accept Lincoln’s election». The Washington Post. 
  336. ^ Treene, Alayna (2. januar 2021). «Multiple senators oppose certifying election results». Axios. Besøkt 2. januar 2021. 
  337. ^ «GOP senator to object to Electoral College results, forcing Congress to vote on overturning Biden's win». 
  338. ^ Carney, Jordain (2. januar 2021). «11 Senate Republicans say they will oppose Electoral College results Wednesday». 
  339. ^ Broadwater, Luke (2. januar 2021). «Pence Welcomes Bid to Overturn Biden’s Election as Republican Senators Join - The vice president’s office said he welcomed the efforts of a group of Republican lawmakers who plan to object to the outcome of the election.». The New York Times. 
  340. ^ «The terrible scenes on Capitol Hill illustrate how Donald Trump has changed his party». The Economist. 9. januar 2021. ISSN 0013-0613. Besøkt 22. januar 2021. 
  341. ^ Cheney, Kyle. «Gohmert suit may force Pence's hand in effort to overturn Trump's defeat». 
  342. ^ Breuninger, Kevin (28. desember 2020). «Congressman, other Republicans sue Vice President Pence in last-ditch effort to overturn Biden win». 
  343. ^ «Dismissal» (PDF). 
  344. ^ Edmondson, Catie; Haberman, Maggie (1. januar 2021). «Federal Judge Dismisses Election Lawsuit Against Pence – President Trump’s congressional allies had hoped to give the vice president the power to reject electoral votes that were cast for Joseph R. Biden Jr.». The New York Times. 
  345. ^ Vella, Lauren (2. januar 2021). «Appeals court dismisses Gohmert's election suit against Pence». The Hill. 
  346. ^ Schmidt, Michael S. (5. januar 2021). «Trump Says Pence Can Overturn His Loss in Congress. That’s Not How It Works.». The New York Times. 
  347. ^ Haberman, Maggie; Karni, Annie (5. januar 2021). «Pence Said to Have Told Trump He Lacks Power to Change Election Result». The New York Times. 
  348. ^ The Editorial Board (30. desember 2020). «Trump is inciting chaos on Jan. 6, both in and outside the Capitol». The Washington Post. 
  349. ^ Editorial board (30. desember 2020). «Trump is inciting chaos on Jan. 6, both in and outside the Capitol». The Washington Post. 
  350. ^ Graham, David (6. januar 2021). «This Is a Coup». The Atlantic. 
  351. ^ Dartunorro, Clark; Thorp V, Frank (8. januar 2021). «Capitol Police officer dies from injuries after clashing with pro-Trump mob». Besøkt 8. januar 2021. 
  352. ^ Dozier, Kimberly; Bergengruen, Vera (7. januar 2021). «Incited by the President, Trump Supporters Violently Storm the Capitol». Time. 
  353. ^ Stormingen av Kongressen: Trumps desperate samtaler i kaoset: - Hvem er det?, Dagbladet, 8. januar 2021
  354. ^ «Liveblog: Trump Incites Violent Insurrection on Capitol Hill». Mother Jones. 6. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  355. ^ Meg Wagner, Melissa Macaya, Mike Hayes, Melissa Mahtani, Veronica Rocha og Fernando Alfonso III: Congress finalizes Biden's win after riot disrupts Capitol, CNN, 7. januar 2021, oppdatert 5:15 p.m. ET
  356. ^ «Roll Call Vote 117th Congress – 1st Session: On the Objection (Shall the Objection Submitted by the Gentleman from Arizona, Mr. Gosar, and the Senator from Texas, Mr. Cruz, and Others Be Sustained? )». United States Senate. 6. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  357. ^ «Pence confirms Biden as winner, officially ending electoral count after day of violence at Capitol». 6. januar 2021. 
  358. ^ «Congress affirms Biden's Electoral College victory» (engelsk). 6. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  359. ^ «Capitol attack: Congress certifies Joe Biden's victory after deadly violence». 7. januar 2021. 
  360. ^ Macias, Amanda; Mangan, Dan (6. januar 2021). «U.S. Capitol secured hours after pro-Trump rioters invade Congress». CNBC. 
  361. ^ «Capitol assault a more sinister attack than first appeared». 11. januar 2021. 
  362. ^ Zilbermints, Regina (6. januar 2021). «Trump puts pressure on Republicans, says he will 'never concede'». The Hill. Besøkt 7. januar 2021. 
  363. ^ Michaels, Samantha (22. november 2020). «In Public, Trump Still Claims He Won. In Private, Aides Say He's Planning for Life After Presidency.». Mother Jones. Besøkt 24. november 2020. 
  364. ^ «Trump falsely claims he won the election; Twitter flags the tweet». CBS News. 16. november 2020. Besøkt 18. november 2020. 
  365. ^ Liptak, Kevin; Stracqualursi, Veronica; Malloy, Allie (7. januar 2021). «Trump publicly acknowledges he won't serve a second term day after inciting mob». CNN. Besøkt 7. januar 2021. 
  366. ^ «Trump condemns Capitol riot, concedes to Biden». Associated Press. 7. januar 2021. Besøkt 7. januar 2021. 
  367. ^ Trump: – Jeg kommer ikke til å møte opp på innsettelsen 20. januar, TV2, 8. januar 2020
  368. ^ [https://www.nrk.no/urix/mike-pence-har-tilbudt-kamala-harris-sin-hjelp-1.15330010 Pence tilbyr Harris hjelp], nrk.no, 15. januar 2021
  369. ^ Brage Lie Jor: Flytter ut av Det hvite hus, Dagbladet, 15. januar 2021
  370. ^ CNN, Kaitlan Collins, Jeremy Diamond, Kevin Liptak and Kate Bennett. «Second Cabinet member announces resignation over Trump's response to riot». CNN. Besøkt 9. januar 2021. 
  371. ^ a b Agnes Moxnes: Trumps vekst og fall i sosiale medier, nrk.no, 10. januar 2021
  372. ^ «Top 50 Twitter users sorted by Followers». Social Blade. Besøkt 10. januar 2021. 
  373. ^ Qiu, Linda (27. april 2017). «Fact-Checking President Trump Through His First 100 Days». The New York Times. Besøkt 25. juni 2017. 
  374. ^ Kessler, Glenn; Lee, Michelle Ye Hee (1. mai 2017). «Fact Checker Analysis – President Trump's first 100 days: The fact check tally». The Washington Post. Besøkt 25. juni 2017. 
  375. ^ Drinkard, Jim; Woodward, Calvin (24. juni 2017). «Fact check: Trump's missions unaccomplished despite his claims». Chicago Tribune. Besøkt 25. juni 2017. 
  376. ^ a b «Twitter tags Trump tweet with fact-checking warning». BBC News. 27. mai 2020. 
  377. ^ Conger, Kate; Alba, Davey (26. mai 2020). «Twitter Refutes Inaccuracies in Trump's Tweets About Mail-In Voting». The New York Times. Besøkt 7. juli 2020. 
  378. ^ Dwoskin, Elizabeth (27. mai 2020). «Twitter labels Trump's tweets with a fact check for the first time». The Washington Post. 
  379. ^ Dwoskin, Elizabeth (30. mai 2020). «Twitter's decision to label Trump's tweets was two years in the making». The Washington Post. 
  380. ^ Dwoskin, Elizabeth (14. juni 2020). «Trump lashes out at social media companies after Twitter labels tweets with fact checks». The Washington Post. 
  381. ^ «President Trump blocked from posting to Facebook, Instagram 'indefinitely,' at least through end of term». USA Today. 
  382. ^ Niku, Nitasha; Romm, Tony; Timmberg, Craig (8. januar 2021). «Twitter permanently suspends Trump’s account». The Washington Post. Besøkt 8. januar 2021. 
  383. ^ Allyn, Bobby (6. januar 2021). «Twitter Locks Trump's Account, Warns Of 'Permanent Suspension' If Violations Continue». 
  384. ^ O’Connor, Lydia; Mosbergen, Dominique (8. januar 2021). «Trump Tries And Fails To Tweet From POTUS, Ally Accounts». Huffpost. 
  385. ^ Google, Apple, Amazon put squeeze on Parler app after Trump is banned from mainstream social networks, marketwatch.com, 10. januar 2021
  386. ^ Brian Fung: YouTube is suspending President Donald Trump's channel, cnn.com, 13, januar 2021
  387. ^ Youtube blokker Trump en uke til, nrk.no, 20. januar 2020, kl 02:06
  388. ^ Brian Fung: Snapchat permanently bans President Trump, cnn.com, 13, januar 2021
  389. ^ Dotson, Kevin (11. januar 2021). «PGA cancels plans to play 2022 championship at Trump golf course». Besøkt 15. januar 2021. 
  390. ^ Nok et golfforbund bryter med Trump, nrk.no, 11. januar kl 15:39
  391. ^ «Twitter bans Michael Flynn, Sidney Powell in QAnon account purge». NBC News (engelsk). Besøkt 14. januar 2021. «Twitter on Friday removed the accounts of Michael Flynn, Sidney Powell and other high-profile supporters of President Donald Trump who promoted the QAnon conspiracy theory.» 
  392. ^ Twitter stenger 70.000 kontoer, nrk.no, 12. januar 2021 kl. 04:10
  393. ^ Jostein Matre: Analysefirma: Feilinformasjonen om USA-valget har stupt, VG, 18. januar 2021
  394. ^ Em Steck, Andrew Kaczynski: Marjorie Taylor Greene indicated support for executing prominent Democrats in 2018 and 2019 before running for Congress, CNN, 27. januar 2021
  395. ^ Brian Slodysko: A look at Rep. Marjorie Taylor Greene’s past incendiary statements and social media posts, The Baltimore Sun, 4. februar 2021
  396. ^ Clare Foran, Daniella Diaz, Annie Grayer: House votes to remove Marjorie Taylor Greene from committee assignments, CNN, 5. februar 2021
  397. ^ Clare Foran: House approves resolution calling to remove Trump despite Pence rejecting 25th Amendment push, CNN, oppdatert 13. januar 2021, 0444 GMT
  398. ^ a b Dana Farrington, Audrey Carlsen: How House Members Voted On 25th Amendment Resolution, npr.org, 13. januar 2021
  399. ^ Resolution, speaker.house.gov, 10. januar 2021
  400. ^ Letter to Speaker Nancy Pelosi on 25th Amendment Resolution, whitehouse.gov, 12. januar 2021
  401. ^ Pence rejects calls to invoke 25th Amendment to remove Trump from office, france24.com, 13. januar 2021
  402. ^ 25th Amendment. Presidential Disability and Succession, Interactive Constitution, besøkt 13. januar 2021
  403. ^ Ambrose 1984, side 285–288
  404. ^ Brian Naylor: Impeachment Resolution Cites Trump's 'Incitement' Of Capitol Insurrection, npr.org, 11. januar 2021
  405. ^ Banjamin Swasey, Audrey Carlsen: The House Has Impeached Trump Again. Here's How House Members Voted, npr.org, 13. januar 2021
  406. ^ Bill Chappell: House Impeaches Trump A 2nd Time, Citing Insurrection At U.S. Capitol, npr.org, 13. januar 2021
  407. ^ Gro Holm, Andreas Krantz: Riksrettstiltalen mot Trump er vedtatt, nrk.no, 13. januar 2021
  408. ^ Emma Cecilia Eriksson: Avslører kjolestikk mot Trump, Dagbladet, 15. januar 2015
  409. ^ Mette Kristensen: 20.000 soldater fra nasjonalgarden ventes utplassert i Washington D.C., nrk.no, 13, januar 2021
  410. ^ Jeremy Herb, Manu Raju: House delivers impeachment article to Senate, triggering only 4th impeachment trial of a president in US history, cnn.com, oppdatert 26. januar 2021 kl 01:24 GMT
  411. ^ Clare Foran, Manu Raju, Ted Barrett: Rand Paul calls impeachment 'dead on arrival' after most Republicans signal that trial is unconstitutiona, cnn.com, 27. januar 2021
  412. ^ Signe Karin Hotvedt: Riksrettssaka mot Trump startar 9. februar, nrk.no, 23. januar 2020
  413. ^ Manu Raju, Alex Rogers: McConnell will vote to acquit Trump in second impeachment trial, cnn.com, 13. februar 2021
  414. ^ Jeremy Herb, Manu Raju, Ted Barrett, Lauren Fox: McConnell blames Trump but voted not guilty anyway, cnn.com, 13. februar 2021

LitteraturRediger

  • Ambrose, Stephen (1984). Eisenhower: The President (1952–1969). II. New York: Simon & Schuster. 


Siteringsfeil: <ref>-merker finnes for gruppenavnet «lower-alpha», men ingen <references group="lower-alpha"/>-merking ble funnet