Presidentvalget i USA 2020

Valg til presidentvervet i USA for perioden 2021 til 2025

Presidentvalget i USA i 2020 vil være det 59. presidentvalget i USA. Valget, som vil bli avholdt 3. november 2020, gjelder USAs president og USAs visepresident. De vil bli tatt i ed 20. januar 2021. Presidentvalget i USA er indirekte, idet velgerne avgir sin stemme gjennom delstatenes valgmenn, som så foretar det formelle valget.

‹ 2016 USA 2024 ›
Presidentvalget i USA 2020
3. november 2020
Donald Trump official portrait (cropped).jpg Joe Biden 2013.jpg
Kandidat Donald Trump Joe Biden
Parti Republikanerne Demokratene
Hjemstat Florida Delaware
Visekandidat Mike Pence Kamala Harris

Per juni 2020 hadde Donald Trump og Joe Biden oppnådd det nødvendige antall delegater til å bli nominert som sine partiers offisielle kandidater i de kommende nominasjonsmøtene. Libertarianernes Jo Jorgensen ble kåret til partiets første kvinnelige presidentkandidat den 23. mai 2020, mens Green Partys Howie Hawkins ble valgt 11. juli.

UtgangspunktRediger

Den sittende presidenten Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne.[1] Siden valgtapet i 2016 har Demokratene stått uten klar leder.[2] Valgsuksessen i mellomvalgene 2018 var viktig for partiet, men frembragte ingen opplagt kandidat. Seriøse kandidater som deltok i nominasjonsvalgene er blant andre senatorene Bernie Sanders, Elizabeth Warren og tidligere visepresident Joe Biden. En spekulasjon rundt et mulig kandidatur av Oprah Winfrey har fått en del medieoppmerksomhet,[3] men Winfrey selv har gjort det klart at hun ikke er interessert i å stille.[4] Hip hop-artisten Kanye West kunngjorde 5. juli 2020 at han aktet å stille som presidentkandidat, men unnlot å registrere seg i flere delstater før fristen utløp. Imidlertid oppfylte han kvalifikasjonskravene blant annet i Oklahoma.[5]

ValgbarhetRediger

Artikkel 2 i USAs grunnlov fastslår at man må være såkalt natural-born citizen («hjemmefødt statsborger») for å kunne bli valgt, uten at dette begrepet er definert i loven. Dette er fortolket dithen at man ikke er blitt statsborger gjennom naturalisering, men må være født på amerikansk jord.[6] Videre må man være minst 35 år gammel og ha bodd i USA i minst 14 år.[7]

ProsedyreRediger

Presidentvalget i USA blir gjennomført ved hjelp av 51 separate valg i de enkelte delstatene og District of Columbia. Gjennom disse valgene blir det kåret valgmenn (elektorer), det såkalte valgmannskollegiet (Electoral College), og hver delstats elektorer møtes i sine respektive staters hovedsteder for å foreta det formelle (og, som oftest, det reelle) valg av president og visepresident. Dette finner sted første mandag efter annen onsdag i desember i valgåret.[8] Noen, men ikke alle delstater forplikter elektorene til å stemme på presidentkandidaten velgerne har utpekt, og det er skjedd en rekke ganger at et mindre antall har avgitt slike «avvikende» stemmer. Under valgene i 2016 avholdt ti elektorer seg fra å stemme eller avga stemmer for andre kandidater enn befolkningen i delstaten deres hadde valgt. Det er det største antallet i valghistorien. Både Hillary Clinton og Donald Trump tapte stemmer på denne måten.[9][10] Antallet valgmenn som representerer hver stat blir avgjort av folketallet på grunnlag av sist gyldige folketelling, som blir foretatt hvert tiende år. For valgene i 2012, 2016 og 2020 gjelder tallene fra folketellingen i 2010.[11][12]

Valgmannskollegiet, som består av 538 valgmenn, stemmer frem både president og visepresident; unntaket er de tilfellene hvor ingen av kandidatene oppnår et flertall i kollegiet. I slike tilfeller må Kongressen foreta det endelige valg.

Primærvalg og kandidaterRediger

FremgangsmåteRediger

 
Demokrater i Iowa møtes for å diskutere seg frem til delstatens presidentkandidat.

Ordinært avholder de større partienes delstatsorganisasjoner primærvalg, hvor medlemmene – og i noen delstater partiløse velgere – stemmer frem sin kandidat til det avgjørende landsmøtet i selve valgåret. Slik avstemning foregår enten ved hjelp av valgurner eller ved at medlemmene samles i et valgmøte og diskuterer seg frem til partiets kandidat. Ved stemmelikhet avgjøres kandidaten ved myntkast, i Nevada ved korttrekning.[13][14] Imidlertid påligger det ikke partiene i delstatene å holde slike primærvalg, og det er ikke uvanlig at de avstår fra dem, i særdeleshet når deres egen kandidat stiller til gjenvalg, og derved automatisk kan bli utpekt som kandidat.[15]

KandidaterRediger

Medio september 2020 var 1 216 personer offisielt registrert som kandidater til presidentvalget. Derav er 165 republikanere og 328 demokrater, mens resten er uavhengige eller tilhører andre partier.[16]

Donald Trump oppnådde 1 276, det nødvendige antall delegater, da han vant i primærvalgene i Florida og Illinois 17. mars 2020.[17]

Joe Biden oppnådde det nødvendige antall delegater (1991) den 5. juni samme år.[18]

Følgende politikere fra de større partiene hadde per juni 2020 kunngjort sitt kandidatur:

Navn Parti Logo Kunngjort Trakk seg Anmerkninger/politiske verv
Amash, JustinJustin Amash  Lib.  2020-04-2828. apr. 2020[19] 2020-05-1616. mai 2020[20] Medlem av Representantenes hus for Michigan siden 2011, først som republikaner og siden 2019 som uavhengig.
Bennet, MichaelMichael Bennet  Dem.    2019-05-022. mai 2019[21] 2020-02-1111. feb. 2020[22] Senator for Colorado siden 2009.
Biden, JoeJoe Biden  Dem.    2019-04-2525. apr. 2019[23]  Offisiell
 kandidat
Senator for Delaware fra 1973 til 2009. Visepresident fra 2009 til 2017.
Bloomberg, MichaelMichael Bloomberg  Dem.    2019-11-2424. nov. 2019[24] 2020-03-044. mar. 2020[25] Grunnlegger av Bloomberg News, mangemilliardær og New York Citys tidligere borgermester.
Booker, CoryCory Booker  Dem.    2019-02-011. feb. 2019[26] 2020-01-1313. jan. 2020[27] Borgermester i Newark fra 2006 til 2013. Senator for New Jersey siden 2013.
Bullock, SteveSteve Bullock  Dem.    2019-05-1414. mai 2019[28] 2019-12-022. des. 2019[29] Guvernør i Montana siden 2013.
Buttigieg, PetePete Buttigieg  Dem.    2019-04-1414. apr. 2019[30] 2020-03-011. mar. 2020[31] Borgermester i South Bend, Indiana siden 2012.
Castro, JuliánJulián Castro  Dem.    2019-01-1212. jan. 2019[32] 2020-01-022. jan. 2020[33] Borgermester i San Antonio fra 2009 til 2014. Boligminister fra juli 2014 til januar 2017.
Delaney, JohnJohn Delaney  Dem.    2017-07-2828. jul. 2017[34] 2020-01-3131. jan. 2020[35] Medlem av Representantenes Hus fra 2013 til 2019.
de Blasio, BillBill de Blasio  Dem.    2019-05-1616. mai 2019[36] 2019-09-2020. sep. 2019[37] Ordfører i New York City siden 2014.
Gabbard, TulsiTulsi Gabbard  Dem.    2019-02-033. feb. 2019[38] 2020-03-1919. mar. 2020[39] Medlem av Representantenes hus på Hawaii fra 2002 til 2004. Medlem av Representantenes hus for Hawaii siden 2013.
Gillibrand, KirstenKirsten Gillibrand  Dem.    2019-03-2424. mar. 2019[40] 2019-08-2828. aug. 2019[41] Medlem av Representantenes hus fra 2007 til 2009. Senator fra New York siden 2009.
Harris, KamalaKamala Harris  Dem.    2019-01-2121. jan. 2019[42] 2019-12-033. des. 2019[43] Statsadvokat i California fra 2011 til 2017. Senator for California siden 2017.
Hawkins, HowieHowie Hawkins  Green    2019-04-033. apr. 2019[44]  Offisiell
 kandidat
Fagforeningsfunksjonær og aktivist fra New York og medgrunnlegger av Green Party. Stiller også til nominasjon for flere andre partier, blant annet sosialistpartiet.
Hickenlooper, JohnJohn Hickenlooper  Dem.    2019-03-044. mar. 2019[45] 2019-08-1515. aug. 2019[46] Borgermester i Denver fra 2003 til 2011. Guvernør i Colorado fra 2011 til 2019.
Inslee, JayJay Inslee  Dem.    2019-03-011. mar. 2019[47] 2019-08-2121. aug. 2019[48] Medlem av Representantenes hus for Washington fra 1993 til 1995 og 1999 til 2012. Guvernør i Washington siden 2013.
Jorgensen, JoJo Jorgensen  Lib.    2019-08-1313. aug. 2019[49]  Offisiell
 kandidat
Doktor i psykologi, Libertarian Partys visepresidentkandidat i 1996.
Klobuchar, AmyAmy Klobuchar  Dem.    2019-02-1010. feb. 2019[50] 2020-03-022. mar. 2020}[51] Senator for Minnesota siden 2007.
Kokesh, AdamAdam Kokesh  Lib.  2018-01-1616. jan. 2018[52] 2020-05-2323. mai 2020 Aktivist og forfatter uten politiske verv. Kokesh politiske plattform består i å avskaffe USAs føderale regjering.[53]
Moulton, SethSeth Moulton  Dem.    2019-04-2222. apr. 2019[54] 2019-08-2323. aug. 2019[55] Medlem av Representantenes hus for Massachusetts siden 2015.
O'Rourke, BetoBeto O'Rourke  Dem.    2019-03-1414. mar. 2019[56] 2019-11-011. nov. 2019[57] Midlertidig borgermester i El Paso fra 2005 til 2006. Medlem av Representantenes hus for Texas siden 2013.
Ojeda, RichardRichard Ojeda  Dem.  2018-11-1212. nov. 2018[58] 2019-01-2525. jan. 2019[59] Representant i delstatsforsamlingen i West Virginia fra 2016 til 2019.
Patrick, DevalDeval Patrick  Dem.    2019-11-1414. nov. 2019[60] 2020-02-1212. feb. 2020[61] Guvernør i Massachusetts fra 2007 til 2015.
Ryan, TimTim Ryan  Dem.    2019-04-044. apr. 2019[62] 2019-10-2424. okt. 2019[63] Medlem av Representantenes hus for Ohio siden 2003.
Sanders, BernieBernie Sanders  Dem.    2019-02-1818. feb. 2019[64] 2020-04-088. apr. 2020[65] Borgermester i Burlington fra 1981 til 1989. Senator for Vermont siden 2007. Sanders er partiløs, men stilte på Demokratenes valglister i 2016 og 2020. Han tilhører den demokratiske partigruppen i Senatet.
Sanford, MarkMark Sanford  Rep.    2019-09-088. sep. 2019[66] 2019-11-1212. nov. 2019[67] Medlem av Representantenes hus for South Carolina fra 1995 til 2001 og 2013 til 2019, guvernør i South Carolina fra 2003 til 2011.
Steyer, TomTom Steyer  Dem.    2019-09-088. sep. 2019[68] 2020-02-2929. feb. 2020[69] Finansmann og klimaaktivist. Steyer innledet en kampanje for å innlede en riksrettssak mot president Donald Trump i oktober 2017. Han arbeidet for Walter Mondales presidentkampanje i 1983. Steyer er millardær og har støttet demokratene økonomisk i en årrekke.
Swalwell, EricEric Swalwell  Dem.    2019-04-088. apr. 2019[70] 2019-07-088. jul. 2019[71] Medlem av Representantenes hus for California siden 2013.
Trump, DonaldDonald Trump  Rep.    2019-06-1818. jun. 2019[1]  Offisiell
 kandidat
Forretningsmann og USAs 45. president siden 2017.
Warren, ElizabethElizabeth Warren  Dem.    2019-02-099. feb. 2019[72] 2020-03-055. mar. 2020[73] Senator for Massachusetts siden 2013.
Weld, BillBill Weld  Rep.    2019-04-1616. apr. 2019[74] 2020-03-1818. mar. 2020[75] Republikansk guvernør i Massachusetts fra 1991 til 1997. Visepresidentkandidat for Libertarianerne i 2016.
Walsh, JosephJoseph Walsh  Rep.    2019-08-2525. aug. 2019[76] 2020-02-077. feb. 2020[77] Medlem av Representantenes hus for Illinois fra 2011 til 2013.
Williamson, MarianneMarianne Williamson  Dem.    2019-01-2929. jan. 2019[78] 2020-01-1010. jan. 2020[79] Forfatter og aktivist uten politiske verv. Stilte som uavhengig kandidat for California i kongressvalget 2014.
Yang, AndrewAndrew Yang  Dem.    2017-11-066. nov. 2017[80] 2020-02-1111. feb. 2020[81] Forretningsmann uten politiske verv.

     United States Libertarian Party      Det demokratiske parti      Det republikanske parti      Green Party

TidspunkterRediger

 
Tre snemenn med hver sin kandidat kjemper om opp­merk­somhet før Demokratenes primær­valg i Iowa 3. februar, som ble preget av problemer med stemme­opp­tel­lingen.

Sesongen for primærvalg begynte 3. februar, da velgerne i Iowa gikk til stemmelokalene. På den såkalte Super Tuesday, 3. mars, avholdt Alabama, Amerikansk Samoa, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Utah, Vermont og Virginia primærvalg. Den 13. mars ble det utlyst nasjonal unntakstilstand på grunn av coronaviruspandemien i 2020. Dette førte blant annet til at Alaska, Connecticut, Delaware, Georgia, Hawaii, Indiana, Kentucky, Louisiana, Maryland, New York, Ohio, Pennsylvania, Rhode Island, West Virginia, Wyoming og Puerto Rico forskjøv valgtidspunktene, seks av dem til 2. juni. Delstaten New York utsatte valget til 23. juni.[82]

Primærvalgene 2020 ble avsluttet 11. august med Connecticut som siste delstat.[83]

DemokrateneRediger

Det var opprinnelig meningen at presidentkandidaten for demokratene skulle bli stemt frem under landsmøtet i Milwaukee fra 13 til 16. juli 2020,[84] men på grunn av coronavirusutbruddet ble sammenkomsten utsatt til 17. august.[85] Hele landsmøtet ble til sist avholdt virtuelt over tre dager fra og med 17. august, og kandidater, talere, valgmenn fra delstater og territorier deltok via videolinker fra sine hjemsteder. Både progressive og mer moderate politikere, deriblant republikanerne John Kasich og Colin Powell, ga uttrykk for sin støtte til Biden. Han vant med 3 558 mot Sanders' 1 151 stemmer, slik at det ikke ble nødvendig med flere avstemningrunder.[86][87]

RepublikanerneRediger

Republikanerne var ment å utpeke sin kandidat under landsmøtet som ifølge planen skulle ha funnet sted i Charlotte i delstaten Nord-Carolina fra 24. til 27. august 2020.[88] Imidlertid ble arrangementet flyttet til Jacksonville i Florida, siden Trumps valgkampanje ikke ønsket å efterkomme kravene til helsesikkerhet myndighetene i Nord-Carolina hadde innført på grunn av coronapandemien. Den 23. juli avlyste president Trump imidlertid også sammenkomsten i Florida, som ble hardt rammet av epidemien.[89] Nominasjonsmøtet ble tilsist avholdt i Charlotte fra 24. til 27. august, men i noe mindre omfang med 336 delegater.[90][91] Journalister hadde ikke adgang til møtet, og partiet oppga smittefaren som begrunnelse.[92] Det ble imidlertid overført i sanntid via en videolenke.[93] Flere av tv-selskapene avbrøt direktesendingen for å faktasjekke og analysere uttalelser som ble fremsatt under møtet.[94]

På møtets første dag nominerte partiet Donald Trump med 2 550 stemmer. Bill Weld hadde i prinsippet rett til én stemme (en såkalt soft vote), men det endelige avstemningsresultatet var enstemmig.[95]

LibertarianerneRediger

Libertarianernes kandidat skulle opprinnelig bli utpekt under nominasjonsmøte fra 20. til 26. mai 2020, som imidlertid måtte utsettes på grunn av den pågående coronavirusepidemien.[96] Landsmøtet ble avholdt over internett 22. til 24. mai og valgte Jo Jorgensen og Spike Cohen som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Jorgensen er partiets første kvinnelige presidentkandidat.

Green PartyRediger

Green Party, som opprinnelig skulle avholde nominasjonsmøtet fra 9. til 12. juli 2020 i Detroit, valgte helt å avstå fra en fysisk kongress og bestemte å flytte møtet til internett.[97] Den 11. juli ble Howie Hawkins offisielt nominert som kandidat.[98]

ValgkampenRediger

President- og visepresidentdebatterRediger

På grunn av coronavirusepidemien blir debattene mellom de to partienes kandidater avholdt under særskilte helsemessige forholdsregler, blant annet med redusert publikum som testes for smitte før det får adgang til salen.[99]

 
Chris Wallace ledet første presidentdebatt.

Den første presidentdebatten mellom Donald J. Trump og Joe Biden var opprinnelig planlagt avholdt i Notre Dame-universitetet, men ble forlagt til Case Western Reserve University i Cleveland på grunn av epidemien. Den fant sted 7. oktober og ble ledet av Fox News-journalisten Chris Wallace, som hadde plukket seks emner, som hver skulle diskuteres i ett kvarter:[99]

  • Kandidatenes politiske rulleblad
  • Valg av høyesterettsdommer
  • Covid 19-pandemien
  • Rasekonflikter og voldsbølgen i amerikanske byer
  • Valgets gjennomføring og pålitelighet

Debatten ble i sin alminnelighet omtalt som kaotisk og svært aggressiv, spesielt fra Trumps side. Blant annet beskyldte begge kandidatene hverandre for å forkynne usannheter.[100] Begge kandidatene fremsatte uriktige, overdrevne eller delvis uriktige påstander.[101][102] De fleste seere gjorde seg opp et negativt inntrykk av opptrinnet, og de færreste mente det hadde vært informativ.[103]

De to neste debattene skal ifølge planen finne sted 15. og 22. oktober, mens visepresidentdebatten er lagt til 7. oktober.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b "Maggie Haberman, Annie Karni og Michael D. Shear (18. juni 2019). «Trump, at Rally in Orlando, Kicks Off His 2020 Re-election Bid» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. juni 2019. 
  2. ^ The Hill: For Democrats, no clear leader, publisert 21.03.17, besøkt 04.01.19 (engelsk)
  3. ^ RealClear Politics: Oprah Run in 2020 Entices Leaderless Democrats, publisert 9 januar 2018, besøkt 4. januar 2019 (engelsk)
  4. ^ David Moye (29. september 2017). «Oprah Denies Any Presidential Bid Despite ‘Vote Of Confidence’ Tweet» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 31. mars 2019. 
  5. ^ Stephanie Convery (20. juli 2020). «God, abortion and better acoustics: Kanye West launches campaign with chaotic rally» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  6. ^ «Qualifications for President and the 'Natural Born' Citizenship Eligibility Requirement» (PDF). Congressional Research Service report. Federation of American Scientists. 14. november 2011. s. 2. Besøkt 12. mars 2014. 
  7. ^ «Article Ii. The Executive Branch» (engelsk). National Constitution Center. Besøkt 2. mars 2018. 
  8. ^ «Dates of U.S. Presidential Election "Events": 1789 to the present». 
  9. ^ «Faithless Electors» (engelsk). Fair Vote. 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  10. ^ «Faithless Electors Fizzle, But Leave Uncertainty» (engelsk). Fair Vote. 21. desember 2016. Besøkt 17. april 2019. 
  11. ^ «Distribution of Electoral Votes» (engelsk). U.S. Electoral College (USA valgmannskollegium). 10. desember 2010. Besøkt 17. april 2019. 
  12. ^ «Apportionment of the U.S. House of Representatives Based on the 2010 Census» (PDF) (engelsk). Washington, D.C.: U.S. Census Bureau. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen (PDF) 24. januar 2011. Besøkt 21. desember 2010. 
  13. ^ Jon Kelly (2. februar 2016). «When the flip of a coin wins an election» (engelsk). BBC. Arkivert fra originalen 22. august 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  14. ^ «Nevada's High-Card Draw Caucus Tiebreakers Prove Lady Luck Sure Is Fickle» (engelsk). Bustle.com. 21. februar 2016. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  15. ^ Alex Isenstadt (6. september 2019). «Republicans to scrap primaries and caucuses as Trump challengers cry foul» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 7. september 2019. Besøkt 7. september 2019. 
  16. ^ «Candidates for President» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 21. september 2020. 
  17. ^ Seth Borenstein og Jill Colvin (17. mars 2020). «Trump clinches GOP nomination with Tuesday primary wins» (engelsk). AP. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 18. mars 2020. 
  18. ^ Detrow, Scott (5. juni 2020). «Biden Formally Clinches Democratic Nomination, While Gaining Steam Against Trump». NPR. Besøkt 5. juni 2020. 
  19. ^ Matt Fuller (28. april 2020). «Justin Amash Announces He's Running For President» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 29. april 2020. Besøkt 29. april 2020. 
  20. ^ Alexander Burns (16. mai 2020). «Justin Amash Abandons 2020 Campaign, Citing Pandemic and Polarization» (engelsk). The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 16. mai 2020. 
  21. ^ Dan Merica (2. mai 2019). «Sen. Michael Bennet announces a 2020 presidential run» (engelsk). CNN. Besøkt 2. mai 2019. 
  22. ^ Julie Turkewitz og Maggie Astor (11. februar 2020). «Michael Bennet Drops Out of the 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  23. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  24. ^ Alexander Burns (24. november 2019). «Michael Bloomberg Joins 2020 Democratic Field for President» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. november 2019. 
  25. ^ Marty Johnson (4. mars 2020). «Bloomberg drops out after terrible Super Tuesday, endorses Biden» (engelsk). The Hill. Arkivert fra originalen 4. mars 2020. Besøkt 4. mars 2020. 
  26. ^ Sarah Ruiz-Grossman (1. februar 2019). «Cory Booker Announces Run For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. februar 2019. 
  27. ^ Kevin Robillard og Ja’han Jones (13. januar 2020). «Senator Cory Booker Ends Presidential Campaign» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 13. januar 2020. Besøkt 13. januar 2020. 
  28. ^ Amanda Holpuch (14. mai 2019). «Montana governor Steve Bullock enters 2020 presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 16. mai 2019. 
  29. ^ David Weigel (2. desember 2019). «Montana Gov. Steve Bullock drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 2. desember 2019. 
  30. ^ Sara Boboltz (14. april 2019). «Pete Buttigieg Formally Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 15. april 2019. Besøkt 14. april 2019. 
  31. ^ Elena Schneider (1. mars 2020). «Buttigieg drops out of presidential race» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  32. ^ Maggie Astor (12. januar 2019). «Julián Castro, Former Housing Secretary, Announces 2020 Presidential Run» (engelsk). The New York Times. Besøkt 13. januar 2019. 
  33. ^ Grace Segers (2. januar 2020). «Julián Castro drops out of 2020 presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 2. januar 2020. Besøkt 2. januar 2020. 
  34. ^ John Delaney (28. juli 2017). «John Delaney: Why I'm running for president» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 12. januar 2019. 
  35. ^ Maggie Astor (31. januar 2020). «John Delaney Ends Presidential Campaign After Two and a Half Years» (engelsk). Arkivert fra originalen 31. januar 2020. 
  36. ^ Sally Goldenberg (16. mai 2019). «New York City Mayor Bill de Blasio enters crowded Democratic 2020 field» (engelsk). Politico. Besøkt 16. mai 2019. 
  37. ^ Jeffery C. Mays (20. september 2019). «De Blasio Quits Presidential Race; Trump Gloats» (engelsk). The New York Times. Besøkt 21. september 2019. 
  38. ^ Dan Merica og Arlette Saenz (3. februar 2019). «Tulsi Gabbard officially launches 2020 campaign after rocky start» (engelsk). CNN. Besøkt 17. mars 2019. 
  39. ^ Jason Lalljee, Rebecca Morin og Jason Lalljee (19. mars 2020). «Tulsi Gabbard ends presidential campaign, backs Joe Biden» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  40. ^ Daniel Marans (24. mars 2019). «Kirsten Gillibrand Formally Announces Presidential Run Outside Trump Hotel» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. mars 2019. 
  41. ^ Jason Lalljee og Aamer Madhani (28. august 2019). «Kirsten Gillibrand drops out of presidential race» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  42. ^ Lauren Gambino (21. januar 2019). «Kamala Harris officially enters 2020 US presidential race» (engelsk). The Guardian. Besøkt 21. januar 2019. 
  43. ^ Amanda Terkel (3. desember 2019). «Kamala Harris Dropping Out Of Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  44. ^ Redaksjonen (26. mai 2019). «Howie Hawkins will seek Green nomination for president» (engelsk). Times Union. Besøkt 5. april 2020. 
  45. ^ Nolan D. McCaskill (4. mars 2019). «John Hickenlooper jumps into crowded 2020 field with ground to make up» (engelsk). Politico. Besøkt 4. mars 2019. 
  46. ^ Julian Shen-Berro (15. august 2019). «John Hickenlooper Drops Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 15. august 2019. 
  47. ^ Alexander C. Kaufman (1. mars 2019). «Jay Inslee Officially Launches Historic 2020 Bid Centered On Climate Change» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 1. mars 2019. 
  48. ^ Eli Rosenberg (21. august 2019). «Jay Inslee, governor centered on climate change, drops out of presidential race» (engelsk). Washington Post. Besøkt 21. august 2019. 
  49. ^ «Jorgensen, Jo» (engelsk). Federal Election Commission. Besøkt 21. juni 2020. 
  50. ^ Mitch Smith og Lisa Lerer (10. februar 2019). «Amy Klobuchar Enters 2020 Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 11. februar 2019. 
  51. ^ Nick Corasaniti og Alexander Burns (2. mars 2020). «Amy Klobuchar Drops Out of Presidential Race and Plans to Endorse Biden» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 2. mars 2020. Besøkt 2. mars 2020. 
  52. ^ Bill Hanna (25. januar 2018). «Adam Kokesh, a little-known presidential candidate, is finally out of a Texas jail» (engelsk). Star-Telegram. Besøkt 12. januar 2019. 
  53. ^ Mark West (17. januar 2019). «Adam Kokesh Begins Presidential Campaign, Gets Arrested» (engelsk). 71 Republic. Arkivert fra originalen 7. mars 2020. Besøkt 7. mars 2020. 
  54. ^ «Democratic Massachusetts Congressman Seth Moulton enters 2020 presidential race: NBC» (engelsk). Reuters. 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  55. ^ Alexander Burns (23. august 2019). «Seth Moulton Ends 2020 Presidential Campaign With a Warning» (engelsk). The New York Times. Besøkt 23. august 2019. 
  56. ^ Will Weissert og Alexandra Jaffe (14. mars 2019). «O’Rourke begins 2020 bid with big crowds, centrist message» (engelsk). Associated Press. Besøkt 14. mars 2019. 
  57. ^ Alexander Burns (1. november 2019). «Beto O’Rourke Is Dropping Out of the Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Besøkt 1. november 2019. 
  58. ^ Ryan Grim (12. november 2018). «RICHARD OJEDA, WEST VIRGINIA LAWMAKER WHO BACKED TEACHERS STRIKES, WILL RUN FOR PRESIDENT» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  59. ^ Ryan Grim (25. januar 2019). «RICHARD OJEDA DROPS OUT OF PRESIDENTIAL RACE» (engelsk). The Intercept. Besøkt 26. januar 2019. 
  60. ^ Stevens, Matt (14. november 2019). «Deval Patrick Joins the 2020 Race: 'This Won't Be Easy, and It Shouldn't Be'». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  61. ^ «Former Massachusetts Governor Patrick to end 2020 presidential bid: CBS». Reuters (engelsk). 12. februar 2020. 
  62. ^ Ali Vitali (4. april 2019). «Ohio Rep. Tim Ryan throws his name into growing 2020 field0» (engelsk). NBC News. Besøkt 24. april 2019. 
  63. ^ Grace Segers (24. oktober 2019). «Democratic Congressman Tim Ryan ends his presidential campaign» (engelsk). NBC News. Arkivert fra originalen 10. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  64. ^ David Weigel (10. februar 2019). «Sen. Bernie Sanders will seek the Democratic presidential nomination in 2020» (engelsk). Washington Post. Besøkt 19. februar 2019. 
  65. ^ Sydney Ember (8. april 2020). «Bernie Sanders Drops Out of 2020 Democratic Race for President» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 8. april 2020. Besøkt 8. april 2020. 
  66. ^ Will Steakin og Samara Lynn (8. september 2019). «Mark Sanford announces he will challenge President Trump in 2020 GOP primary». CBS. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  67. ^ Annie Karni (12. november 2019). «Mark Sanford Drops Trump Primary Challenge: ‘You’ve Got to Be a Realist’». The New York Times. Arkivert fra originalen 9. november 2019. Besøkt 13. november 2019. 
  68. ^ Joe Garofoli (9. juli 2019). «San Francisco billionaire Tom Steyer launches presidential campaign». San Francisco Chronicle. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 16. oktober 2019. 
  69. ^ Stephanie Saul og Matt Stevens (29. februar 2020). «Tom Steyer Drops Out of 2020 Presidential Race». The New York Times. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 1. mars 2020. 
  70. ^ Joseph A. Wulfsohn (8. april 2019). «Rep. Eric Swalwell announces 2020 run on Colbert's 'Late Show'» (engelsk). Fox News. Arkivert fra originalen 9. april 2019. Besøkt 15. juni 2019. 
  71. ^ Zak Hudak (8. juli 2019). «Democrat Eric Swalwell drops out of presidential race» (engelsk). CBS News. Arkivert fra originalen 8. juli 2019. Besøkt 8. juli 2019. 
  72. ^ Kevin Robillard (9. februar 2019). «Elizabeth Warren Is Officially Running For President» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 9. februar 2019. 
  73. ^ Astead W. Herndon og Shane Goldmacher (5. mars 2020). «Elizabeth Warren, Once a Front-Runner, Will Drop Out of Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. mars 2020. Besøkt 5. mars 2020. 
  74. ^ Steve Brusk og Kate Sullivan (16. april 2019). «Bill Weld officially announces he is challenging Trump for GOP nomination in 2020» (engelsk). CNN. Besøkt 17. april 2019. 
  75. ^ Annie Karni (18. mars 2020). «Bill Weld, Trump’s Last G.O.P. Challenger, Exits Presidential Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 19. mars 2020. 
  76. ^ Annie Karni (25. august 2019). «Joe Walsh Confirms He Will Challenge Trump for Republican Nomination» (engelsk). The New York Times. Besøkt 25. august 2019. 
  77. ^ Veronica Stracqualursi (7. februar 2020). «Joe Walsh ends Republican primary challenge against Trump» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 6. mars 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  78. ^ Bowden, John (29. januar 2019). «Author Marianne Williamson running for 2020 Dem nomination». The Hill (engelsk). Besøkt 13. februar 2019. 
  79. ^ Maggie Astor (10. januar 2020). «Marianne Williamson Drops Out of 2020 Race» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  80. ^ «STATEMENT OF CANDIDACY» (PDF) (engelsk). 6. november 2017. Besøkt 2. mars 2018. 
  81. ^ Sam Gringlas (11. februar 2020). «Tech Entrepreneur Andrew Yang Dropping Out Of 2020 Presidential Race» (engelsk). NPR. Arkivert fra originalen 12. februar 2020. Besøkt 12. februar 2020. 
  82. ^ Nick Corasaniti og Stephanie Saul (3. april 2020). «15 States Have Postponed Their Primaries Because of Coronavirus. Here’s a List.» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 5. april 2020. Besøkt 5. april 2020. 
  83. ^ Susan Haigh (12. august 2020). «Connecticut voters choose Trump, Biden in final 2020 primary» (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 12. august 2020. 
  84. ^ Alex Thompson og Marc Caputo (2. april 2020). «Democrats postpone presidential convention until August 17» (engelsk). Politico. Arkivert fra originalen 2. april 2020. Besøkt 2. april 2020. 
  85. ^ Michael Burke (11. mars 2019). «Milwaukee selected to host 2020 Democratic National Convention» (engelsk). The Hill. Besøkt 14. april 2019. 
  86. ^ «2020 Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions – Democratic Convention» (engelsk). The Green Papers. 24. august 2020. Arkivert fra originalen 15. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  87. ^ «Democratic National Convention: Day 2». Youtube. 2020 Democratic National Convention. 19. august 2020. Besøkt 19. august 2020. 
  88. ^ Jim Morrill (20. juli 2018). «GOP picks Charlotte for 2020 convention. Now, the fundraising and organizing begin.» (engelsk). Charlotte Observer. Besøkt 14. april 2019. 
  89. ^ Maggie Haberman, Patricia Mazzei og Annie Karni (23. juli 2020). «Trump Abruptly Cancels Republican Convention in Florida: ‘It’s Not the Right Time’» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. juli 2020. Besøkt 24. juli 2020. 
  90. ^ Alana Wise (23. juni 2020). «President Trump Cancels Jacksonville Component Of Republican National Convention» (engelsk). NPR. Arkivert fra originalen 19. august 2020. Besøkt 19. august 2020. 
  91. ^ Annie Karni (22. august 2020). «In Year of Virtual Politics, Republican Delegates Flock to Charlotte Convention» (engelsk). The New York Times. Arkivert fra originalen 24. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  92. ^ Tom McCarthy og nyhetsbyråer (2. august 2020). «Media to be banned from Republican convention due to coronavirus restrictions» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 23. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  93. ^ Jeremy Diamond og Ryan Nobles (2. august 2020). «GOP convention in Charlotte closed to press, portions will be livestreamed» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 19. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  94. ^ David Bauder/AP (25. august 2020). «First day shows media coverage of convention is sore spot» (engelsk). ABC News. Arkivert fra originalen 25. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  95. ^ «2020 Presidential Primaries, Caucuses, and Conventions – Republican Convention» (engelsk). The Green Papers. 24. august 2020. Arkivert fra originalen 25. august 2020. Besøkt 25. august 2020. 
  96. ^ «COVID-19 and the Libertarian National Convention» (engelsk). Libertarian Party. 26. april 2019. Arkivert fra originalen 29. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  97. ^ «2020 Green National Convention to Take Place in Cyberspace» (engelsk). Independent Political Report. 24. april 2019. Arkivert fra originalen 26. april 2019. Besøkt 29. april 2019. 
  98. ^ Robert Harding (12. juli 2020). «Syracuse's Howie Hawkins, a lifelong activist, is Green Party's nominee for president» (engelsk). The Citizen. Arkivert fra originalen 15. juli 2019. Besøkt 24. juli 2020. 
  99. ^ a b Janet Loehrke og Veronica Bravo (29. september 2020). «2020 Presidential debate schedule» (engelsk). USA Today. Arkivert fra originalen 29. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  100. ^ Eric Bradner og Kevin Liptak (30. september 2020). «6 takeaways from the off-the-rails first debate between Biden and Trump» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  101. ^ Calvin Woodward og Hope Yen (30. september 2020). «False claims flood Trump-Biden debate» (engelsk). Associated Press. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  102. ^ «FactChecking the First Trump-Biden Debate» (engelsk). FactCheck.org. 30. september 2020. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020. 
  103. ^ Jennifer de Pinto, Anthony Salvanto, Fred Backus, Kabir Khanna og Elena Cox (30. september 2020). «Debate-watchers say Biden won first debate, but most felt "annoyed"» (engelsk). NBC. Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 30. september 2020.