Åpne hovedmenyen

Koordinater: 28°13′N 82°10′V

Florida
FlaggVåpen
Basisdata
HovedstadTallahassee
Største byJacksonville
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

170 303,61 km²
139 669,82 km²
30 633,79 km²
Befolkning
- Tetthet
18 801 310 (2010)
110,4 innb./km²
Innlemmetnr: 27
år: 1845
ForkortelseFL
TidssoneUTC -6/-5
Politikk
GuvernørRon DeSantis
Beliggenhet
Kart over Florida
Florida (rødt) i USA

Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.

GeografiRediger

Florida er den sørligste av de 48 fastlandsdelstatene. Staten grenser til Georgia og Alabama i nord. Selv om Florida har en del kupert terreng, har den ingen høye fjelltopper, det høyeste punktet er Britton Hill på 105 meter.

Den sørligste delen av Florida-halvøya består i stor grad av myrområdet Everglades nasjonalpark. Nord for myrområdet ligger den store innsjøen Lake Okeechobee. Sør for halvøya ligger øyrekkene Florida Keys.

Mye av delstaten består av Florida-halvøya, men det er også en tynn landstripe («panhandle») langs kysten nordvest i staten. Hovedstaden er Tallahassee. Andre kjente byer er Miami, Jacksonville og Orlando.

Florida har et varmt klima som er sterkt preget av havet. Om sommeren og høsten er orkaner en alvorlig trussel.

HistorieRediger

Florida fikk sitt navn av oppdageren Juan Ponce de León som gikk i land ved Florida 2. april 1513 under «Pasqua Florida» (spansk for påske).

Befolkning i Florida går imidlertid flere tusen år tilbake, med flere indianerstammer som Ais, Apalachee, Calusa, Timucua og Tocobago stammene. På 1500-tallet begynte spanske og franske innflyttere å bosette seg i Florida, men voldelige konflikter oppsto mellom de franske og spanske bosetterne, og etter hvert kom engelskmennene fra nord inn i konflikten. Engelskmennene fikk kontroll over Florida i 1763 men mistet den tilbake til spanjolene i 1783. I 1819 gikk imidlertid Spania med på å la USA få kontroll over Florida mot at de sa fra seg retten til Texas. Florida ble USAs 27. stat 3. mars 1845.

Ved den amerikanske borgerkrigen gikk Florida ut av unionen og erklærte sammen med flere andre sørstater at de hadde gått sammen om konføderasjonen og blitt uavhengige fra resten av USA. Havnene gjorde Florida til en viktig stat og nordstatene okkuperte flere av havnene som Key West, Jacksonville og Pensacola. Etter at sørstatene tapte krigen i 1865 ble Florida sluppet inn igjen 25. juli 1868.

I løpet av 1900-tallet ble flere turistattraksjoner bygget i Florida. Det militære plasserte også flere baser i delstaten. Etter krigen fikk Florida en stor befolkningsøkning grunnet innflytting fra delstatene i nord og De karibiske øyer i sør.

BefolkningRediger

Med 18 801 310 innbyggere er Florida USAs fjerde mest folkerike delstat (etter California, Texas og New York). Hvite utgjør 65 prosent av befolkningen, mens svarte og latinere utgjør de største minoritetsgruppene med 35 prosent. Stor innflytting av pensjonister i nord gjør at befolkningen i Florida har en svært høy gjennomsnittsalder.

De største metropolene er Miami-Fort Lauderdale området i sørøst, Jacksonville i nordøst og Tampa-Saint Petersburg i vest.


Befolkningsutviklingen i Florida 1830–2018
År Folkemengde
1830
  
34 730 - %
1840
  
54 477 56,9%
1850
  
87 445 60,5%
1860
  
140 424 60,6%
1870
  
187 748 33,7%
1880
  
269 493 43,5%
1890
  
391 422 45,2%
1900
  
528 542 35,0%
1910
  
752 619 42,4%
1920
  
968 470 28,7%
1930
  
1 468 211 51,6%
1940
  
1 897 414 29,2%
1950
  
2 771 305 46,1%
1960
  
4 951 560 78,7%
1970
  
6 789 443 37,1%
1980
  
9 746 324 43,6%
1990
  
12 937 926 32,7%
2000
  
15 982 378 23,5%
2010
  
18 801 310 17,6%
2017
  
20 984 400 11,6%
2018
  
21 299 325 1,5%
Kilder: Resident Population Data 1910–2010[1]
Estimat 2018[2]


 
Befolkningstettheten i Florida

ØkonomiRediger

Florida er, grunnet sitt behagelige klima, et yndet reisemål for turister. Populære turistattraksjoner er fornøyelsesparkene i Orlando-området, cruiseskip fra Miami eller Fort Lauderdale eller stor-by og ferieliv på Miami Beach.

Jordbruk er også en viktig industri i Florida, og det varme klimaet tillater dyrkning av sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, som gir høye inntekter per gårdsbruk. Kjøttproduksjonen er også ganske betydelig.

En av oppskytningsstasjonene til NASA ligger ved Cape Canaveral som ligger nordøst i delstaten (ved kysten). Her foregår det regelmessige oppskytninger, og man kan besøke John F. Kennedy Space Center.

De verdenskjente fornøyelsesparkene Disneyworld og Universal Studios ligger i Florida.

Energiproduksjonen er meget stor, viktigste kilder er gasskraft (85,4 mrd kWh i 2006), kullkraft (60,4 mrd kWh), kjernekraft (31,4 mrd kWh), og oljekraft (15,5 mrd kWh). Vannkraftproduksjonen er minimal med 216 mill kWh årsproduksjon.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP 713,5 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,3 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,3 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 35 798 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555–587.

PolitikkRediger

I kongressen har Florida to plasser i Senatet og 27 plasser i Representantenes hus, noe som gir staten 29 valgmannstemmer i presidentvalg. Florida sender i 2019 to republikanske senatorer, samt 13 demokratiske og 14 republikanske representanter til Washington D.C.. I delstatsforsamlingen har republikanerne flertall i begge kammer, 23-17 i Senatet og 73-47 i Representantenes hus.

I 2018 ble republikaneren Ron DeSantis valgt til ny guvernør i Florida.

Florida er ofte regnet som en vippestat der republikanere og demokrater står noenlunde likt. Dette, sammen med de mange valgmennene som er å hente i Florida, gjør at politiske kampanjer kan være ganske intense i delstaten. I presidentvalgene i 2000 og 2004 gikk staten til republikanske George W. Bush, begge gangene med knapp margin. Mest omstridt var valget i 2000 med beskyldninger om stemmefusk, forvirrende stemmesedler og krav om omtellinger.

NaturRediger

Everglades nasjonalpark er en kjent nasjonalpark. Florida har mange fine strender. Florida har også mange reservater for alligatorer, som er ett av Floridas varemerker. Tropiske orkaner er også noe Florida er svært preget av. Dette er fordi det varme vannet sørøst for Florida holder over 26.5 grader noe som er det viktigste for at tropiske orkaner oppstår.

Kjente personerRediger

Kjente bandRediger

ByerRediger

Dette er en liste over de 20 største byene i Florida etter folketall.

By Fylke Innbyggere
(2010)
Areal
km2
Grunnlagt
Jacksonville Duval 823 316 2 292,2 1822
Miami Miami-Dade 400 892 143,3 1896
Tampa Hillsborough 335 709 441,9 1855
St. Petersburg Pinellas 244 818 344,7 1903
Orlando Orange 239 037 261,5 1885
Hialeah Miami-Dade 225 461 51,5 1925
Tallahassee Leon 181 376 267,0 1825
Fort Lauderdale Broward 166 039 93,3 1911
Port St. Lucie St. Lucie 165 153 198,6 1961
Pembroke Pines Broward 155 252 89,2 1960
Cape Coral Lee 154 668 310,8 1970
Hollywood Broward 141 202 79,8 1925
Gainesville Alachua 124 433 127,2 1869
Miramar Broward 122 438 80,3 1955
Coral Springs Broward 121 492 62,0 1963
Clearwater Pinellas 107 697 97,7 1891
Miami Gardens Miami-Dade 107 559 51,8 2003
Palm Bay Brevard 103 225 172,9 1960
West Palm Beach Palm Beach 100 175 150,7 1894
Pompano Beach Broward 100 154 66,8 1908

ReferanserRediger

  1. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data – 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 4. november 2011. 
  2. ^ «Table 1. Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2018». U.S. Census Bureau. 4. januar 2019. Besøkt 4. januar 2019. 
  3. ^ Hillary, Crosley (19. januar 2008). «Rapper Flo Rida puts on "Sunday" best». Yahoo!. Besøkt 16. august 2012. 

Eksterne lenkerRediger