Cruiseskip

Et cruiseskip, eller krysstoktskip, er et skip som er spesialbygd for cruisetrafikk. Cruiseskip kan sammenliknes med flytende luksushotell.[trenger referanse] Moderne cruiseskip skal i tillegg til høy lugarstandard ha gode restauranter og barer og omfattende fritids-, underholdsnings- og tax-free shoppingtilbud. Svømmebasseng, kino, bibliotek, golfsimulator, trimsenter og kasino er blant basistilbudene på cruiseskip.

«Radiance of the Seas»

I norsk farvann og i norsk eie tidlig på 1900-tallet, var DY «Meteor» og MY «Stella Polaris» kjent. Disse er gode eksempler på tidlige, eksklusive cruiseskip, og jordomseilinger med 100 passasjerer var et populært cruisetilbud.[trenger referanse]

I dag er det først og fremst de store cruiseskipene med korttidscruise og passasjerkapasitet på rundt 4 000 gjester som er kjent for folk flest.[trenger referanse] I desember 2010 var det RCCL-eide skipet MS «Allure of the Seas» verdens største.

Det finnes imidlertid fortsatt mindre skip som tilbyr eksklusive cruiseprodukter.

Tvillingskipene Allure of the Seas og Oasis of the Seas er verdens to største cruiseskip med en bruttovekt på 225,282 tonn og lengde på 360 meter. Allure er faktisk hele 50 millimeter lenger enn Oasis selv om de var designet til å være identiske, hvilket gjør Allure of the Seas til det største passasjerskipet i verden. Skipene har en to etasjers dansesal, en forestillingssal med 1380 sitteplasser og en skøytebane.[1]

ForurensingRediger

Verdens trafikk av cruiseskip vokser med ca. 8 % årlig. I vestnorske fjorder blir fisken borte, og lokalbefolkningen plages av smog i cruise-sesongen.[2] Eksos fra et cruiseskip har 90 % høyere innhold av svovel enn eksos fra en bil. Et cruiseskip genererer daglig nesten like mye avfall som en stor kommune. I løpet av en ukes cruise kan det dreie seg om opptil 50 tonn kloakk.[3] Der finnes ingen forbud mot utslipp av «grått vann» (dvs vann fra dusj, vask og oppvask).

Undersøkelser har påvist at cruiseskipenes «grå vann» slipper de farligste miljøgiftene, slik som bromoform, cyanid, naftalin, benzofluorantren, karbon tetraklorid og toluen, ut i vann og luft. Noen av disse stoffene er svært kreftfremkallende.[4] Cruise-turisme slipper imidlertid unna internasjonal klimapolitikk, og derfor kommer cruiseskipenes utslipp ikke med i noen lands klima-regnskap. Alaska har delvis tapt kampen for å få cruiseskipene til å redusere utslippene.[5]

FNs sjøfartsorganisasjon International Maritime Organization (IMO) har foreslått at skip i havn bør få sin kraftforsyning fra land, landstrøm. Det gjelder også cruiseskip fordi de ofte ligger forholdsvis lenge til kai med motor eller hjelpemotor i gang for å opprettholde kraftforsyningen, og dette fører til forurensing av luften.

CruiserederierRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Verdens Største Cruiseskip pakket med luksus». xn--verdensstrste-jnb.no. Besøkt 12. mai 2021. 
  2. ^ Tove Rønning Vike om cruise-turismen, Bergens Tidende, Magasinet 23. juli 2011
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2011. Besøkt 28. juli 2011. 
  4. ^ http://www.usatoday.com/travel/news/2002/2002-11-08-cruise-dumping.htm
  5. ^ http://www.cruiselawnews.com/2010/04/articles/pollution-1/alaska-reduces-taxes-and-relaxes-pollution-standards-for-bullying-cruise-lines/

LitteraturRediger

  • Bård Kolltveit; Eventyret om Norsk Cruisefart - Fra vestlandsfjorder til verdens hav Orfeus Publishing 2016 ISBN 978-82-93140-48-1
  • Bruce Petter; Cruise Ships - A Design Voyage Ferry Publications, 2017 ISBN 978-1-911268-08-6

Eksterne lenkerRediger