Åpne hovedmenyen
Lynyrd Skynyrd
Lynyrd Skynyrd band (1973).jpg
Lynyrd Skynyrd i 1973
OpphavJacksonville
SjangerSouthern rock, hardrock, bluesrock
PlateselskapMusic Corporation of America, Atlantic, Capricorn Records, MCA Records
Nettstedhttp://www.lynyrdskynyrd.com/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Medlemmer
Gary Rossington, Michael Cartellone, Johnny Van Zant, Mark Matejka, Peter Keys, Johnny Colt, Ronnie Van Zant, Allen Collins, Bob Burns, Larry Junstrom, Greg T. Walker, Billy Powell, Ed King, Artimus Pyle, Robert Kearns, Ean Evans, Kenny Aronoff, Hughie Thomasson, Owen Hale, Steve Gaines, Cassie Gaines, Rickey Medlocke, Rickey Medlocke

Lynyrd Skynyrd før flyulykken i 1977. Foran f.v. Leon Wilkeson (bassgitar), Ronnie Van Zant (vokal), Gary Rossington (gitar), Steve Gaines (gitar), Billy Powell (keyboards). Bak: Allen Collins (gitar) og Artimus Pyle (trommer)
Mark Matejka, Rickey Medlocke, Gary Rossington og Robert Kearns under en konsert med Lynyrd Skynyrd i 2010.
Lynyrd Skynyrd avslutter en konsert i 2008.

Lynyrd Skynyrd (utale: lɛ-nərd_ˈskɪn-nərd) er et amerikansk sørstatsrockband fra Jacksonville i Florida. Bandet ble dannet sommeren 1964, og benyttet flere navn blant annet «Noble Five» og «My Backyard» før de endte på Lynyrd Skynyrd i 1970.[1] De var med på å skape musikksjangeren sørstatsrock. De ble kjent for konsertene sine og signaturlåten «Free Bird». På toppen av karrieren i 1977 døde tre av bandets medlemmer i en flyulykke. Etter dette gikk bandet inn i en pause som varte frem til 1987. Da med vokalisten Ronnie Van Zant sin lillebror Johnny Van Zant som frontfigur.

Lynyrd Skynyrd fortsetter å spille konserter og lage album, men kun Gary Rossington er igjen som original bandmedlem. 13. mars 2006, ble Lynyrd Skynyrd medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame.[2]

MCA Records anslår at Lynyrd Skynyrd har solgt over 30 millioner album, noe som overgår andre MCA Records artister som for eksempel The Who. «Free Bird» har blitt spilt over 2 millioner ganger på radio.[3]

Innhold

HistorieRediger

Lynyrd Skynyrd ble startet av vokalist Ronnie Van Zant og besto av en rekke skolekamerater, blant andre Allen Collins og Gary Rossington. De spilte i starten sammen under flere navn som «My Backyard» og «Noble Five». Andre navn de benyttet var «Conqueror Worm», «Sons of Satan», «the Wildcats» og til slutt «One Percent» som de beholdt frem til 1970.[4] Ikke lenge etter ble Billy Powell, Bob Burns og Leon Wilkeson med, og navnet ble endret til Lynyrd Skynyrd. Navnet stammer fra Rossington og Burns' strenge gymlærer, som het Leonard Skinner.

Bandet spilte sammen i noen år uten videre stor suksess, før de i 1973 skrev kontrakt med MCA. Det første albumet, (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd), ble etterfulgt av en turné hvor de spilte som oppvarmingsband for The Who. De slo ikke virkelig igjennom før de slapp sitt andre album, Second Helping. Dette kom i 1974 og inneholdt blant annet «Sweet Home Alabama». Etter Second Helping slapp de et par middelmådige plater, før de i 1976 slapp live-albumet One More From the Road, som sendte bandet opp på listene igjen.

17 oktober 1977 ble Street Survivors sluppet. Bare tre dager etter var bandet på vei til en spillejobb i Baton Rouge, Louisiana, da flyet deres krasjet utenfor Gillburg, Mississippi. Ronnie Van Zant, Steve Gaines, Steves søster Cassie Gaines og bandets manager Dean Kilpatrick omkom. Krasjen førte til at Street Survivors ble en stor suksess, med de overlevende bandmedlemmene bestemte seg for å legge ned bandet.

I 1987 ble Lynyrd Skynyrd gjenforent, denne gang med Ronnie Van Zants yngste bror Johnny Van Zant som vokalist. Bandet fortsatte å turnere gjennom 1990-tallet med en stadig forandring i bandmedlemmer.

DiskografiRediger

Utdypende artikkel: Lynyrd Skynyrds diskografi

Studio albumsRediger

År Tittel Sertifiseringer

[5]

1973 (pronounced 'lĕh-'nérd 'skin-'nérd) 2x platinum (USA)
1974 Second Helping 2x platinum (USA)
1975 Nuthin' Fancy Platinum (USA)
1976 Gimme Back My Bullets Gold (USA)
1977 Street Survivors 2x platinum (USA)
1991 Lynyrd Skynyrd 1991
1993 The Last Rebel
1997 Twenty
1999 Edge of Forever
2000 Christmas Time Again
2003 Vicious Cycle
2009 God & Guns
2012 Last of a Dying Breed
« – » album som ikke har blitt sertifisert.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger