Valgdeltakelse
Valgdeltakelsen forteller om hvor stor andel av de stemmeberettigede i et valg som faktisk valgte å bruke stemmeretten sin.
Lav valgdeltagelse anses normalt som negativt for demokratiet, og mange politiske partier og organisasjoner oppfordrer velgere til å bruke stemmeretten [1] [2] uavhengig om man bryr seg om politikk eller ikke.
Land med stemmeplikt har normalt høy valgdeltagelse. Belgia har omkring 90% valgdeltagelse, og Australia hadde mellom 1990 og 2007 ca 95% deltagelse, som falt til 91.01% i 2016. [3] Sveits, som har direktedemokrati, har lav valgdeltagelse og mindre enn 50% stemmer ved parlamentsvalg. [4] Polen hadde bare 40.57% deltagelse ved valget i 2005.
Innhold
TeoriRediger
Hvorfor folk stemmer kan deles inn i tre kategorier; rasjonelle- sosiologiske og sosialpsykologiske modeller.
Rasjonelle modeller tar utgangspunkt i den enkelte velger og dens avveininger mellom gevinster og kostnader knyttet til det å stemme. [5] Hvis muligheten til å påvirke er lav og ulempene forbundet med å stemme oppleves større kan noen velge å ikke stemme.
Sosiologiske modeller forklarer valgdeltagelse ut fra utdanning, kjønn, alder, inntekt, bosted og andre sosiologiske faktorer. Slike faktorer er i flere land viktige for det politiske engasjementet og valgdeltagelsen [6], men i Norge har økt utdanning, en større middelklasse og flere kvinner i arbeidslivet ført til en nedgang i valgdeltagelse, selv om sosilogiske modeller modellene forutsier en oppgang. [5]
Et sosial-psykologisk perspektiv legger vekt på holdninger for å forklare politisk deltakelse. [5] Hvis politiske avgjørelser oppleves som irrelevante eller urettferdige kan det virke passiviserende.
NorgeRediger
I Norge har valg med klare regjeringsalternativer hatt høyere oppslutning enn valg der samarbeidskonstellasjonene ikke er klargjort på forhånd. Konkrete politiske saker, f.eks. EU-saken i 1994, har også ført til økt valgdeltagelse. I Norge er valgdeltagelsen høyere for kvinner enn for menn, og yngre velgere har lavere valgdeltagelse enn eldre. [7]
Valgdeltagelsen ved Stortingsvalg er høyere enn ved lokal- og fylkestings-valg. I lokale folkeavstemninger er valgdeltagelsen ofte enda lavere enn i lokal-valg. I 2016 ble det holdt 202 folkeavstemninger om kommune- eller fylkes-sammenslåing, og to om målform. Den totale velgeroppslutningen om dissve valgene var på 37,9%. [8]
For Norges del var valgdeltakelsen spesielt omdiskutert etter kommunevalget i 2003, da bare 59 % av de stemmeberettigede valgte å stemme, noe som tilsvarer 2 069 673 stemmer, og gjør det til den laveste valgdeltakelsen ved et kommunestyrevalg i Norge siden 1922.
Valgdeltakelse i NorgeRediger
|
Stortingsvalg
|
Lokalvalg
|
ReferanserRediger
- ^ https://www.frp.no/aktuelt/0001/01/bruk-stemmeretten
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. desember 2017. Besøkt 14. desember 2017.
- ^ VOTER TURNOUT, AUSTRALIA www.idea.int
- ^ VOTER TURNOUT, SWITZERLAND
- ^ a b c https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-03/id143453/sec21
- ^ http://www.electproject.org/home/voter-turnout/demographics
- ^ https://forskning.no/demokrati-politikk/2009/08/mot-nytt-lavmal
- ^ Lokale folkeavstemninger
- ^ Tall for hele Norge Kommunestyrevalg 2015. valgresultat.no (15. september 2015)
- ^ Tall for hele Norge Fylkestingsvalg 2015. valgresultat.no (15. september 2015)