Stortingsvalget 1965
Stortingsvalget 1965 var et stortingsvalg i Norge. Valget ble avholdt 13. september 1965, og valgdeltakelsen var på 85,4 %.
| 12. - 13. september 1965 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| 150 mandater på valg, 76 trengs for flertall | |||||
| Valgdeltakelse | 85,43% av 2,41 millioner stemmeberettigede | ||||
.jpg) |
.JPG) |
.jpg) |
|||
| Forgrunnsfigur | Trygve Bratteli | John Lyng | Helge Seip | ||
| Parti | A | H | V | ||
| Stemmer | 43,1%
|
21,1%
|
10,4%
|
||
| Mandater | 68
 6 |
31
 2 |
18
4 |
||
.jpg) |
 |
 |
|||
| Forgrunnsfigur | Per Borten | Kjell Bondevik | Finn Gustavsen | ||
| Parti | Sp | KrF | SF | ||
| Stemmer | 9,9%
|
8,1%
|
6%
|
||
| Mandater | 18
2 |
13
2 |
2
|
||
| Forgrunnsfigur | Reidar T. Larsen | ||||
| Parti | NKP | ||||
| Stemmer | 1,4%
|
||||
| Mandater | 0
|
||||
| Sittende regjering | Gerhardsen IV | ||||
| Ny regjering | Borten | ||||
.jpg)
_(21245016016).jpg)
Valgdebatt i Melhus. Fra venstre sosialminister Olav Gjærevoll (Ap), høyskolelektor Tore Jacob Hegland (H), gårdbruker Svein Fløttum (KrF), Odd Olsen (NKP), ordfører i Åfjord Einar Moxnes (Sp) og sogneprest Lars Tangvik (V)
Arbeiderpartiet gikk tilbake sammenlignet med Stortingsvalget 1961, men fikk likevel over 40 prosent av alle stemmene. Venstresiden fikk ikke flertall i Stortinget, og de borgerlige partiene dannet Per Bortens regjering (H, V, Sp, KrF) ledet av Per Borten.
Resultat[1]Rediger
| Parti | Stemmer | Mandater | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Andel (%) | Endring fra 1961 | Antall | Endring fra 1961 | |
| Arbeiderpartiet | 883 320 | 43,1 | - 3,6 | 68 | - 6 |
| Høyre | 415 612 | 20,3 | + 1,0 | 31 | + 2 |
| Venstre | 207 834 | 10,2 | + 3,0 | 18 | + 4 |
| Senterpartiet | 191 702 | 9,4 | + 2,6 | 18 | + 2 |
| Kristelig Folkeparti | 160 331 | 7,8 | - 1,5 | 13 | - 2 |
| Sosialistisk Folkeparti | 122 721 | 6,0 | + 3,6 | 2 | 0 |
| Norges Kommunistiske Parti | 27 996 | 1,4 | - 1,5 | 0 | 0 |
| Norges Demokratiske Parti | 194 | 0,009 | + 0,009 | 0 | 0 |
| Frihetsvernet | 163 | 0,008 | + 0,008 | 0 | 0 |
| Borgerlige felleslister | 37 513 | 1,8 | - 3,3 | 0¹ | 0 |
| Total | 2 047 394 | 100 | 0 | 150 | 0 |
¹ Mandat fra borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partier.
De borgerlige felleslistene var:
- Høyre og Kristelig Folkeparti i Bergen
- Senterpartiet og Venstre i Østfold
Statistisk sentralbyrå har estimert resultatet med felleslistene oppløst på de enkelte partiene.[2] Resultatene for disse partiene på landsbasis blir da:
| Politisk parti | Stemmer i prosent | Endring fra 1961 |
|---|---|---|
| Høyre | 21,1 | + 1,1 |
| Venstre | 10,3 | + 1,4 |
| Senterpartiet | 9,9 | + 0,6 |
| Kristelig Folkeparti | 8,1 | - 1,5 |
ValgkretseneRediger
Mandatfordeling og endringer fra 1961Rediger
| Valgkrets | Ap | Sp | H | V | KrF | SF | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold fylke | 4 
|
1
|
2
|
1
|
8 | |||
| Akershus fylke | 3 1
|
1
|
2
|
1 1
|
7 | |||
| Oslo | 6
|
5
|
1 1
|
1
|
1
|
13 | ||
| Hedmark fylke | 5
|
2
|
1
|
8 | ||||
| Oppland fylke | 4
|
2
|
1
|
7 | ||||
| Buskerud fylke | 4
|
1
|
2
|
7 | ||||
| Vestfold fylke | 3 1
|
1 1
|
2 1
|
1 1
|
7 | |||
| Telemark fylke | 3
|
1
|
1
|
1
|
6 | |||
| Aust-Agder fylke | 2
|
1
|
1
|
4 | ||||
| Vest-Agder fylke | 2
|
1
|
1 1
|
1
|
1
|
5 | ||
| Rogaland fylke | 3
|
1
|
2
|
2
|
2
|
10 | ||
| Hordaland fylke | 3 1
|
1
|
2 1
|
2
|
2
|
10 | ||
| Bergen | 2
|
1
|
1
|
1
|
5 | |||
| Sogn og Fjordane fylke | 1 1
|
1
|
1 1
|
1
|
1
|
5 | ||
| Møre og Romsdal fylke | 3 1
|
2 1
|
1
|
2
|
2
|
10 | ||
| Sør-Trøndelag fylke | 5
|
1
|
2
|
1
|
1
|
10 | ||
| Nord-Trøndelag fylke | 3
|
2
|
1
|
6 | ||||
| Nordland fylke | 6
|
1
|
2
|
1 1
|
1 1
|
1
|
12 | |
| Troms fylke | 3 1
|
1 1
|
1
|
1
|
6 | |||
| Finnmark fylke | 3
|
1
|
4 | |||||
| Total | 68 6
|
18 2
|
31 2
|
18 4
|
13 2
|
2
|
150 |