Vestfold

fylke i Norge

Vestfold er et norsk fylke på Østlandet som ble reetablert den 1. januar 2024 etter at Vestfold og Telemark fylke ble oppløst fra samme dato. Vestfold fylke ble i 2020 sammenslått med Telemark til Vestfold og Telemark fylke, men Stortinget vedtok i 2022 å oppløse det sammenslåtte fylket og gjenopprette Telemark og Vestfold som selvstendige fylker.[3] Vestfold er valgdistrikt ved stortingsvalg.

Vestfold
Vestfold fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterTønsberg
Statsforvalterens hovedseteTønsberg
StatsforvalterembeteVestfold og Telemark
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

2 167,65 km²[1]
2 092,42 km²[2]
75,23 km²[2]
Befolkning253 555[a]
NettsideNettside
FylkesordførerAnne Strømøy (H) (2023)
StatsforvalterFred-Ivar Syrstad
Kart
Vestfold
59°19′N 10°13′Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. Vestfold ligger vest for Oslofjorden på motsatt side av Østfold, og har grenser til fylkene Buskerud og Telemark.

Etter Oslo kommune (som også har status som fylke) er Vestfold Norges minste fylke målt i areal. Befolkningen utgjør 4,7 % av landets samlede innbyggertall. Vestfold har som fylke tredje største folketetthet i Norge med 108 mennesker per kvadratkilometer; kun slått stigende respektivt av Akershus og Oslo. Vestfold var fram til 2020 det eneste fylket i landet hvor alle kommunene hadde erklært bokmål som målform, og var som fylkeskommune én av få fylkeskommuner som hadde erklært bokmål som målform. Etter at Vestfold gjenoppsto som et eget fylke i 1. januar 2024 er det kun kommunene Sandefjord, Horten og Holmestrand som har bokmål som målform. De resterende kommunene Tønsberg, Færder og Larvik er i dag språknøytrale, det vil si at de både har bokmål og nynorsk som målform (hovedsakelig bokmål).

Fylkesadministrasjonen ligger i Tønsberg, som også er største handelssted i fylket, mens Sandefjord etter folketall er den største kommunen i fylket. Byregionen Stor-Tønsberg som består av de fire kommunene Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand er Vestfolds største byregion.

Historie rediger

Vestfolds historie strekker seg tilbake til det første årtusen, og Vestfold var i gammel tid en av de tre sentrale provinsene i den historiske regionen Viken. I vikingtiden var Viken styrt av danske konger og kan forstås som den nordligste provinsen i Danmark, og norske konger begynte å gjøre krav på området særlig på 1000-tallet.

Historisk er Vestfold særlig kjent for en stor mengde gravrøyser fra bronsealderen, betydningsfulle vikingskipfunn og for Norges første bysamfunn, Kaupang, i Tjølling øst for Larvik, og for en av landets eldste byer, Tønsberg. I nyere historie har særlig skipsfarten og hvalfangsten i Sørishavet vært viktig.

Vikingtiden rediger

 
Vestfold var i vikingtiden et av tre fylker i Viken, som da utgjorde den nordligste delen av Danmark

800-tallet besto det senere norske riksområdet av ca. 30 småriker. I tillegg var deler av det moderne Norge under den danske kongens styre, deriblant Viken. Dagens Vestfold var del av det danskkontrollerte området Westarfolda som omtales i en Frankisk krønike i forbindelse med begivenheter som fant sted der i året 813.

Ifølge Heimskringla kom farsiden til Harald Hårfagre fra dette området. Nyere historisk forskning sår tvil om dette, og mener Harald Hårfagres rike hadde basis på Vestlandet. Man stiller spørsmål om ikke småkongene i Vestfold og resten av Viken, i langt større grad enn Snorre gir inntrykk av, var vasaller under den danske kongen. De frankiske riksannalene fra 813 opplyser at to danske konger, Harald og Reginfred, dro med sin hær ad Westarfoldam for å slå ned et opprør. Vestfold beskrives som lokalisert i den nordvestligste delen av riket deres.[4]

Fylket rediger

Selve fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftamt. I 1662 ble Brunla amt skilt ut, dette amtet ble i 1671 gjort om til Laurvigen Grevskab. I 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfelt Grevskab, fra 1678 benevnt Jarlsberg Grevskab. Grevskapene ble oppløst i 1821 og gikk inn i Jarlsberg og Larvik Amt, det siste landdistrikt (amt) som er opprettet i Norge. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919, og man tok da i bruk et navn som var i bruk om regionen allerede i vikingtiden.

Amt og fylkeskommune rediger

Jarlsberg og Laurvigs amtskommune ble opprettet i 1838, som følge av formannskapslovene av 1837 (Lov om formannskaper på landet, kap. 3 Om Amtsformanskaber). I 1919 skiftet amtskommunen navn til Vestfold fylkeskommune. Fylkeskommunen bestod opprinnelig kun av herredskommunene, byene ble først med fra 1964. Fram til 1976 betegnes fylkeskommunen som en «sekundærkommune», med indirekte valg og beskatning. Ordførerne i kommunene utgjorde fylkestinget sammen med fylkesmannen, og utgiftene ble utliknet på kommunene. Fylkeskommunene hadde heller ikke egen administrasjonssjef før i 1976, de administrative oppgavene ble skjøttet av fylkesmannen, i tillegg til at han var statlig embetsmann. I årene 1975 til 1977 ble den «nye» fylkeskommunen etablert, med direkte valg til fylkestinget, direkte fylkesskatt og egen administrasjonssjef - fylkesrådmannen. (Se fylkeskommunenes administrasjonshistorie i artikkelen Fylkeskommune)

Sammenslåing med Telemark og vedtak om oppdeling rediger

 
Jordbrukslandskap på Nøtterøy.

I 1942 slo Nasjonal Samling sammen Vestfold og Buskerud til en felles region de kalte Vest-Viken. Vestfold beholdt navnet til krigens slutt i mai 1945. I 2017 ble navnet aktuelt igjen da det ble foreslått som navn på en ny region bestående av Telemark og Vestfold; men forhandlingsutvalget fra Vestfold fylkeskommune besluttet å droppe et så «belastet» navn.[5]

Vestfold fylke ble i 2017 vedtatt slått sammen med Telemark til den nye regionen Vestfold og Telemark fra 2020.[6] Svelvik kommune ble samtidig overført til Drammen. Språkrådet har presisert at Vestfold fortsatt er et geografisk navn og område, uavhengig av fylkeskommuner.[7] Etter vedtak i Vestfold og Telemark fylkesting den 15. februar 2022 og vedtak i Stortinget etableres Vestfold som eget fylke igjen fra 1. januar 2024.[8]

Natur rediger

På grunn av de klimatiske forholdene nær Oslofjorden, har Vestfold et rikt dyre- og planteliv. I Vestfold er det 110 områder og objekter som er vernet etter naturvernloven. Områdene utgjør til sammen cirka 1,5 prosent av fylkets totale areal.[trenger referanse] Over halvparten av Vestfold er dekket av skog. Vestfold har en skjærgård med over 500 store og små øyer, med Færder nasjonalpark.


Kommuner rediger

Fra 1. januar 2024 er Vestfold inndelt i 6 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[9] Flatemål
km²
Målform[10] Distrikt
3901
 
Horten kommune
  Horten Horten 27 682 70,37 Bokmål Tønsbergregionen
3903
 
Holmestrand kommune
  Holmestrand Holmestrand 26 206 432,36 Bokmål Tønsbergregionen
3905
 
Tønsberg kommune
  Tønsberg Tønsberg 58 561 329,26 Nøytral Tønsbergregionen
3907
 
Sandefjord kommune
  Sandefjord Sandefjord 65 574 433,27 Bokmål Larvik/Sandefjordregionen
3909
 
Larvik kommune
  Larvik Larvik 48 246 812,66 Nøytral Larvik/Sandefjordregionen
3911
 
Færder kommune
  Færder Borgheim 27 286 99,96 Nøytral Tønsbergregionen
39
 
Vestfold
  Vestfold Tønsberg 248 348 2 177,88 Nøytral Østlandet

Administrative inndelinger rediger

Daværende inndelinger rediger

Regionråd rediger

 
Regionråd

Vestfold består av regionrådene

  • ██ Drammen - Sande og Svelvik kommuner
  • ██ Vestfold - Holmestrand, Horten, Larvik, Færder, Re, Sandefjord, og Tønsberg kommuner

Vestfold fylkeskommune hadde regionrådssamarbeid på fylkesnivå med Buskerud og Telemark fram til årsskiftet 2007/08.

Næringsregioner rediger

 
Næringsregioner

Vestfold består av næringsregionene

  • Drammen ██ - Sande og Svelvik kommuner.
  • ██ Vestfold - Holmestrand, Horten, Re, Færder og Tønsberg kommuner.
  • ██ Larvik - Larvik og Sandefjord kommuner.

Prostier rediger

 
Prostier

Prostiene i Vestfold ligger under Tunsberg bispedømme i Den norske kirke:

  • ██ Nord-Jarlsberg - Holmestrand, Horten, Re, Sande og Svelvik kommuner
  • ██ Tønsberg - Færder og Tønsberg kommuner
  • ██ Sandefjord - Sandefjord kommune
  • ██ Larvik - Larvik kommune

Tingretter rediger

 
Tingretter

Tingrettene i Vestfold ligger under Agder lagdømme:

Politidistrikter rediger

 
Politidistrikter

Vestfold fylke hadde to politidistrikter fra 2002 til 2016:

Den 1. januar 2016 ble de to politidistriktene slått sammen med Søndre Buskerud politidistrikt og Telemark politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt

Helsedistrikter rediger

Hele Vestfold fylke var en del av helsedistriktet Helse Vestfold som igjen er en del av Helseregion Sør-Øst.

Veidistrikter rediger

Hele Vestfold fylke var en del av Vestfold veidistrikt, som er en del av Veiregion Sør.

Tidligere inndelinger rediger

Tidligere fogderier rediger

 
Fogderier

Tidligere fogderier

Holmestrand, Horten, Re, Sande, Svelvik, Færder og Tønsberg

Larvik og Sandefjord

Største tettsteder rediger

Største tettsteder i Vestfold, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[11]

For en komplett oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Vestfold.

Byene i Vestfold rediger

Vestfold er landets nest minste fylke, bare «byfylket» Oslo er mindre. Det ligger seks bykommuner langs kysten i fylket: Svelvik, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord og Larvik (inkludert byen Stavern).

Tønsberg regnes som Norges eldste by; den antas å være grunnlagt som kjøpstad rundt 1000-tallet. Larvik ble ladested i 1665, og oppgradert til kjøpstad i 1671. Holmestrand ble ladested i 1744 og kjøpstad i 1752. Åsgårdstrand ble ladested i 1752, men mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2009. Sandefjord ble kjøpstad i 1845. Svelvik ble ladested i 1845, men mistet sin bystatus i 1964 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1998. Horten ble ladested i 1857 og kjøpstad i 1906. Stavern ble kjøpstad i 1942, men mistet bystatusen i 1988 og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

Politikk rediger

 
Svenner fyr utenfor Larvik i Vestfold. Skjærgården med blankskurte svaberg er typisk for Ytre Oslofjord.
 
Brygga i Tønsberg med byfjorden og Slottsfjellet i bakgrunnen. Tønsberg er Vestfolds administrasjons- og handelssentrum med et yrende uteliv for badegjester og fastboende om sommeren. Foto fra 2008.
 
Skilt på toppen av Skibergfjell, Vestfolds nest høyeste fjell etter Vestfjellet, i jord- og skogbrukskommunen Hof lengst nord i fylket.
 
Hvalfangstmonumentet i Sandefjord vitner om en nær fortid med hvalfangst med utgangspunkt i flere av Vestfoldbyene.
 
Tordenskjoldeika, et av Norges eldste trær.
 
Færder fyr er med sine 43 meter Norges nest høyeste fyrtårn.

Fylkestinget 2024–2027 rediger

Fylkeskommunen er styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 41 representanter i inneværende valgperiode.

Anne Strømøy (H) er fylkesordfører og Ellen Eriksen (FrP) er fylkesvaraordfører.

Parti: Representanter:[12]
Høyre 13
Arbeiderpartiet 10
Fremskrittspartiet 5
Industri- og Næringspartiet 2
Miljøpartiet De Grønne 2
Rødt 2
Senterpartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 2
Venstre 2
Kristelig Folkeparti 1

Stortingsrepresentanter rediger

Selv om fylkeskommunen ble sammenslått med Telemark i 2020, bestod Vestfold som valgkrets i stortingsvalget i 2021. Vestfold har syv stortingsrepresentanter i perioden perioden 2021–2025:[13]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Merknader
154 Maria Karine Aasen-Svensrud 1980 Horten Ap 2. Justiskomiteen 1. nestleder
155 Erlend Larsen 1965 Sandefjord H 2. Transport- og kommunikasjonskomiteen
156 Truls Vasvik 1978 Larvik Ap 1. Helse- og omsorgskomiteen
157 Morten Stordalen 1968 Tønsberg FrP 3. Transport- og kommunikasjonskomiteen
158 Lene Westgaard-Halle 1979 Larvik H 2. Næringskomiteen
159 Kathrine Kleveland 1966 Holmestrand Sp 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen
160 Grete Wold 1968 Tønsberg SV 1. Kommunal- og forvaltningskomiteen

Se også Stortingsvalget 2021 i Vestfold.

Historisk representasjon på Stortinget fra Vestfold siden 1977:

Parti 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017 2021
Rødt 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Sosialistisk Venstreparti 0 0 0 1 0 0 1 1 1 0 0 1
Arbeiderpartiet 3 3 3 3 3 3 2 3 3 2 2 2
Senterpartiet 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 1
Miljøpartiet De Grønne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Venstre 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0
Kristelig Folkeparti 1 0 1 0 0 1 1 0 0 1 0 0
Høyre 3 4 3 2 2 1 2 1 1 2 3 2
Fremskrittspartiet 0 0 0 1 1 2 2 2 2 2 1 1
Vestfold 7 7 7 7 7 7 8 7 7 7 7 7

Partioppslutning rediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Vestfold siden 1973:[14][15]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,8 8,9 42,7 3 10,3 3,0 7,6 20,9 2 26,5 6,6 33,1 2
1977 39,8 2,6 42,4 3 10,2 2,8 7,2 20,2 1 33,7 2,0 35,7 3
1981 33,9 2,9 36,8 3 8,2 3,2 4,2 15,6 0 41,9 4,7 46,6 4
1985 35,4 4,0 39,4 3 7,0 2,7 4,4 14,1 1 40,9 4,8 45,7 3
1989 30,1 8,3 38,4 4 7,1 2,7 4,5 14,3 0 28,9 16,5 45,4 3
1993 35,4 6,5 41,9 3 6,9 2,7 13,2 22,8 1 23,1 10,3 33,2 3
1997 33,5 5,3 38,8 3 12,5 3,2 5,6 21,3 1 18,1 20,1 38,2 3
2001 21,6 11,6 33,2 3 11,0 2,8 3,3 17,1 1 25,5 18,7 44,2 4
2005 30,2 8,4 38,6 4 6,0 5,0 3,6 14,6 0 15,3 29,3 44,6 3
2009 33,7 6,5 40,2 4 4,7 3,0 3,2 10,9 0 19,6 27,2 46,8 3
2013 29,6 3,8 33,4 2 4,9 4,5 3,0 12,4 1 30,0 19,5 49,5 4
2017 28,0 5,0 33,0 2 3,7 3,8 6,3 13,8 1 30,1 16,9 47,0 4

Infrastruktur rediger

Fly rediger

Fra Torp flyplass har Vestfold en rekke direkte flyruter til innenlandske og utenlandske destinasjoner.

Båt- og fergeforbindelser rediger

Fra Vestfold er det flere båt og fergeruter til nabofylkene Buskerud og Østfold, og til nabolandene Sverige og Danmark.

Jernbane rediger

Vestfoldbanen går gjennom hele fylket fra nord til sør og har følgende stoppesteder: Sande, Holmestrand, Skoppum (buss til Horten), Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik. I nord fortsetter Vestfoldbanen til Drammen, Oslo og Lillehammer. Mens den i sør fortsetter til Porsgrunn og Skien. Med forbindelse videre med Bratsbergbanen til Nordagutu (Sørlandsbanen) og Notodden.

Bussruter rediger

Geologi rediger

Tvers over Vestfold, fra Horten til Brunlanes, går Raet; som er en rygg av grus og rundslipte steiner – et ra – som isen la igjen etter istiden. Ved Mølen ligger Raet åpent, og her er det også 14 store gravrøyser fra bronsealder eller tidlig jernalder. Området er fredet, og det er ikke lov å ta med seg steiner derfra.

Klima og vekstforhold rediger

Klimaet i Vestfold er mildt, og her trives treslag som vil ha mye varme. I Larvik finner man Norges største bøkeskog.

Landbruk rediger

Av Vestfolds totalareal er tyve prosent jordbruksareal. Det er høyest i Norge. Landbruket i Vestfold skaper hvert år verdier for over en milliard kroner.

Nesten samtlige erter som blir dyrket i Norge kommer fra Vestfold, mens femten prosent av de norske jordbærene blir dyrket i dette fylket. Ti prosent av Norges moreller blir modnet i Vestfold.

23 prosent av alt norsk matkorn blir produsert i Vestfold, mens 23 prosent av Norges grønnsaker og tredve prosent av landets økologiske grønnsaker blir produsert i samme fylke.

Poteter, grønnsaker, frukt og bær dekker bare 8 prosent av fylkets areal, men utgjør mer enn halvparten av samlet førstehåndsverdi av planteproduksjonen.[trenger referanse]

Severdigheter rediger

Larvik rediger

 
Minnehallen utenfor Stavern

Horten rediger

Tønsberg og Færder rediger

 
Parti av platået på Slottsfjellet i Tønsberg med Slottsfjellstårnet og saluttkanoner.

Sandefjord rediger

 
Gokstadhaugen i Sandefjord

Kongefamiliens feriested rediger

Kongefamilien har feriestedet sitt på Tjøme.

Se også rediger

Kultur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ Stortinget vedtok fylkesoppdeling
  4. ^ «Arkeologi i nord: Mellom Danmark og Norðmanna land». Arkeologi i nord. 10. november 2006. Besøkt 16. februar 2022. 
  5. ^ Sigmund Bolme og Anniken Sanne: «Gir opp nazinavn» NRK, 10. november 2017
  6. ^ Løkkebø, Lars (8. juni 2017). «Nå er Telemark og Vestfold slått sammen». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 16. februar 2022. 
  7. ^ Kahrs, Cathrine (10. januar 2020). «Hva i all verden skal folk kalle seg nå?». Klar Tale (norsk). Besøkt 16. februar 2022. «Mange har fått et nytt fylke i nyttårsgave. Dermed må folk finne ut hva de skal kalle seg.» 
  8. ^ Espeseth, Dina Sofie Tornes (15. februar 2022). «Fylkestinget har bestemt seg – det blir splittelse». NRK. Besøkt 16. februar 2022. 
  9. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2023). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  10. ^ Lovdata. «Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar (målvedtaksforskrifta)». Besøkt 16. juni 2020. 
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2016.
  12. ^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget 2023 i Vestfold». Besøkt 3. januar 2024. 
  13. ^ «Stortinget: Representanter for Vestfold 2017-2021». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  14. ^ «Publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå». www.ssb.no. Besøkt 16. februar 2022. 
  15. ^ «Vestfold fylke : Stortingsvalg : 2017». valgresultat.no. Valgdirektoratet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 16. februar 2022. 

Eksterne lenker rediger

Historie og kultur rediger