Åpne hovedmenyen

Sogn og Fjordane

fylke i Norge

Koordinater: 61°26′N 6°13′Ø

Sogn og Fjordane
VåpenKart
Basisdata
Adm.senterLeikanger
Areal3&504&18619.21&18 619,21 km²
Befolkning3&505&110266&110 266[a]
InternettsideInternettside
FylkesordførerJenny Følling (Sp) (2015)
FylkesmannAnne Karin Hamre

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2017)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Sogn og Fjordane er et fylkeVestlandet i Norge. Det grenser til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest har fylket en kyststripe mot Norskehavet. Fylket består av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier.[a] Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord. Hermansverk i Leikanger er administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen.

Fylket består av de to historiske fylkene Firdafylke (senere Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som omtales i den gamle Gulatingsloven. Sammen med Hordafylke (dagens Hordaland) og Sunnmørafylke (Sunnmøre i Møre og Romsdal) ble disse i senmiddelalderen slått sammen Bergenhus hovedlen. I 1660 ble de til Bergenshus stiftsamt og i 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et underamt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som et eget amt. Gjennom lov av 14. august 1918 skiftet det navn til Sogn og Fjordane fylke den 1. januar 1919.

Fylket har mange store og lange fjorder. Sognefjorden er den lengste fjorden i Norge. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Ytterst mot Norskehavet ligger Florø, som er Norges vestligste by. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Sogn og Fjordane er svært fjellrikt, og har flere gode lakseelver. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Andre viktige næringer er industri, handel, turisme, privat og offentlig tjenesteyting og administrasjon. Nærøyfjorden og Urnes stavkirke står oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Fylket er vennskapsprovins med den kinesiske provinsen Ningxia Hui.

Sogn og Fjordane har et areal på 18 622,73 km² og er Norges åttende største fylke. Før kommunereformen på 1960-tallet hadde Sogn og Fjordane 42 kommuner. I 2017 omfatter fylket 26 kommuner. Etter den siste kommunereformen ligger antallet kommuner an til å bli redusert til 22. De tre byene i fylket er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord. I tillegg er Sogndalsfjøra et viktig regionsenter i Indre Sogn. Likevel har ikke innbyggerne i Sogn og Fjordane en dominerende by. Sogn og Fjordane har i overkant av 110 000 innbyggere, og er Norges nest minste fylke i folketall.

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[1][2] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[3] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[4] Fra samme dato blir Hornindal og Volda slått sammen til en kommune, og Hornindal blir en del av Møre og Romsdal.[5]

Innhold

HistorikkRediger

 
Påsken 1921 "En glad aften"

Fylket består av de to historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. De ble slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen i senmiddelalderen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Nordre Bergenhus amt fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919, samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke.

På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[6]

TuristattraksjonerRediger

SamferdselRediger

FlyplasserRediger

I Sogn og Fjordane finner du fire flyplasser med sivil rutetrafikk.

TettstederRediger

 
Førde i Sunnfjord er størst av byene mellom Bergen og Ålesund og ligger omtrent 12 mil fra begge.
 
Hermansverk i Sogn er fylkets administrasjonssenter.

Det er 52 tettsteder i Sogn og Fjordane. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2017:[7]

Førde, Florø og Måløy har bystatus. Se også Tettsteder i Sogn og Fjordane.

KommunerRediger

Sogn og Fjordane er inndelt i 26 kommuner per 1. januar 2017:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform[8] Distrikt
1401   Flora Florø 3&504&11999&11 999 3&502&691.86&691,86 Nynorsk Sunnfjord
1411   Gulen Eivindvik 3&503&2371&2 371 3&502&597.16&597,16 Nynorsk Ytre Sogn
1412   Solund Hardbakke 3&502&794&794 3&502&228.46&228,46 Nynorsk Ytre Sogn
1413   Hyllestad Hyllestad 3&503&1438&1 438 3&502&259.06&259,06 Nynorsk Ytre Sogn
1416   Høyanger Høyanger 3&503&4190&4 190 3&502&907.95&907,95 Nynorsk Ytre Sogn
1417   Vik Vikøyri 3&503&2722&2 722 3&502&833.39&833,39 Nynorsk Ytre Sogn
1418   Balestrand Balestrand 3&503&1288&1 288 3&502&429.84&429,84 Nynorsk Ytre Sogn
1419   Leikanger Hermansverk 3&503&2332&2 332 3&502&180.03&180,03 Nynorsk Indre Sogn
1420   Sogndal Sogndalsfjøra 3&503&7941&7 941 3&502&745.97&745,97 Nynorsk Indre Sogn
1421   Aurland Aurlandsvangen 3&503&1787&1 787 3&503&1467.91&1 467,91 Nynorsk Indre Sogn
1422   Lærdal Lærdalsøyri 3&503&2159&2 159 3&503&1342.42&1 342,42 Nynorsk Indre Sogn
1424   Årdal Årdalstangen 3&503&5363&5 363 3&502&976.42&976,42 Nynorsk Indre Sogn
1426   Luster Gaupne 3&503&5151&5 151 3&503&2706.55&2 706,55 Nynorsk Indre Sogn
1428   Askvoll Askvoll 3&503&3065&3 065 3&502&326.5&326,50 Nynorsk Sunnfjord
1429   Fjaler Dale 3&503&2862&2 862 3&502&416.17&416,17 Nynorsk Sunnfjord
1430   Gaular Sande 3&503&2966&2 966 3&502&581.95&581,95 Nynorsk Sunnfjord
1431   Jølster Skei 3&503&3049&3 049 3&502&670.38&670,38 Nynorsk Sunnfjord
1432   Førde Førde 3&504&13009&13 009 3&502&586.5&586,50 Nynorsk Sunnfjord
1433   Naustdal Naustdal 3&503&2848&2 848 3&502&369.89&369,89 Nynorsk Sunnfjord
1438   Bremanger Svelgen 3&503&3847&3 847 3&502&832.85&832,85 Nynorsk Nordfjord
1439   Vågsøy Måløy 3&503&6031&6 031 3&502&176.51&176,51 Nynorsk Nordfjord
1441   Selje Selje 3&503&2791&2 791 3&502&226.11&226,11 Nynorsk Nordfjord
1443   Eid Nordfjordeid 3&503&6064&6 064 3&502&469.21&469,21 Nynorsk Nordfjord
1444   Hornindal Grodås 3&503&1198&1 198 3&502&191.6&191,60 Nynorsk Nordfjord
1445   Gloppen Sandane 3&503&5783&5 783 3&503&1030.26&1 030,26 Nynorsk Nordfjord
1449   Stryn Stryn 3&503&7218&7 218 3&503&1377.78&1 377,78 Nynorsk Nordfjord
14   Sogn og Fjordane Hermansverk 3&505&110266&110 266 18 623,43 Nynorsk Vestlandet

KartRediger

 

Administrative inndelingerRediger

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

  • Sogn tingrett: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane tingrett: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Nordhordland tingrett: Gulen.

Politidistrikter:

Helsedistrikt, under Helseregion Vest:

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

  • Sogn veidistrikt: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane veidistrikt: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Bergen veidistrikt: Gulen.

Tidligere fogderier:

  • Sogn fogderi: Aurland, Balestrand, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Vik, Årdal.
  • Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Jølster, Naustdal, Selje, Stryn, Vågsøy.

Økonomiske regioner:[9]

  • Florø: Bremanger, Flora
  • Høyanger: Balestrand, Gulen, Høyanger, Solund
  • Sogndal/Årdal: Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal
  • Førde: Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Naustdal
  • Nordfjord: Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy

FjogningRediger

Selv om Sogn og Fjordane har eksistert som eget fylke siden 1763, finnes det i vanlig tale ikke noen generell betegnelse på en person fra Sogn og Fjordane. Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kommer fra. Spøkefullt brukes likevel noen ganger ordet fjogning, som er sammensatt av fjording og sogning, men denne betegnelsen er ikke i vanlig bruk.

PolitikkRediger

Fylkestinget 2015-2019Rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 31 representanter.
Jenny Følling (Sp) er fylkesordfører og Åshild Kjelsnes (Ap) er fylkesvaraordfører.

 
Fylkeshuset i Hermansverk
Parti: Representanter:[10]
Senterpartiet 10
Arbeiderpartiet 9
Høyre 4
Kristelig Folkeparti 2
Venstre 2
Fremskrittspartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Miljøpartiet De Grønne 1

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Sogn og Fjordane.

StortingsrepresentanterRediger

Sogn og Fjordane har fire stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité
123 Liv Signe Navarsete 1958 Lærdal Sp 4. Utenriks- og forsvarskomitéen
124 Ingrid Heggø 1961 Høyanger Ap 4. Finanskomitéen
125 Frida Melvær 1971 Askvoll H 1. Justiskomitéen
126 Tore Storehaug 1992 Askvoll KrF 1. Energi- og miljøkomitéen

Se også Stortingsvalget 2017 i Sogn og Fjordane.

Historisk representasjon på Stortinget fra Sogn og Fjordane siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0
Arbeiderpartiet 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1
Senterpartiet 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&2&2 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Venstre 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 2&0&0
Kristelig Folkeparti 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1
Høyre 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 3&500&1&1
Fremskrittspartiet 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 2&0&0 3&500&1&1 3&500&1&1 2&0&0 2&0&0
Sogn og Fjordane 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&5&5 3&500&4&4 3&500&4&4

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 ble antallet distriktsmandater redusert fra 5 til 4, og fra 2013 fra 4 til 3.

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sogn og Fjordane siden 1973:[11][12]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 3&501&26.4&26,4 3&500&8.1&8,1 3&501&34.5&34,5 3&500&2&2 3&501&21&21,0 3&500&5.5&5,5 3&501&23&23,0 3&501&49.5&49,5 3&500&3&3 3&500&9.5&9,5 3&500&2.5&2,5 3&501&12&12,0 2&0&0
1977 3&501&32.5&32,5 3&500&2.2&2,2 3&501&34.7&34,7 3&500&2&2 3&501&20.3&20,3 3&500&5.1&5,1 3&501&18.1&18,1 3&501&43.5&43,5 3&500&2&2 3&501&18.7&18,7 3&499&0.8&0,8 3&501&19.5&19,5 3&500&1&1
1981 3&501&31&31,0 3&500&3.6&3,6 3&501&34.6&34,6 3&500&2&2 3&501&15.4&15,4 3&500&6.2&6,2 3&501&14&14,0 3&501&35.6&35,6 3&500&2&2 3&501&26.7&26,7 3&500&1.8&1,8 3&501&28.5&28,5 3&500&1&1
1985 3&501&36.9&36,9 3&500&3.5&3,5 3&501&40.4&40,4 3&500&2&2 3&501&13.3&13,3 3&500&4.5&4,5 3&501&17.3&17,3 3&501&35.1&35,1 3&500&2&2 3&501&22.2&22,2 3&500&1.5&1,5 3&501&23.7&23,7 3&500&1&1
1989 3&501&31.4&31,4 3&500&7.4&7,4 3&501&38.8&38,8 3&500&2&2 3&501&14.7&14,7 3&500&5.2&5,2 3&501&17.5&17,5 3&501&37.4&37,4 3&500&2&2 3&501&16.4&16,4 3&500&6.5&6,5 3&501&22.9&22,9 3&500&1&1
1993 3&501&32.5&32,5 3&500&7.9&7,9 3&501&40.4&40,4 3&500&2&2 3&501&12.4&12,4 3&500&4.1&4,1 3&501&28.8&28,8 3&501&45.3&45,3 3&500&3&3 3&501&11.2&11,2 3&500&2&2,0 3&501&13.2&13,2 2&0&0
1997 3&501&31.1&31,1 3&500&5.2&5,2 3&501&36.3&36,3 3&500&2&2 3&501&18.6&18,6 3&500&9.2&9,2 3&501&17.1&17,1 3&501&44.9&44,9 3&500&2&2 3&500&9.9&9,9 3&500&7.8&7,8 3&501&17.7&17,7 3&500&1&1
2001 3&501&22.4&22,4 3&501&11.8&11,8 3&501&34.2&34,2 3&500&2&2 3&501&16.3&16,3 3&500&5.4&5,4 3&501&17.7&17,7 3&501&39.4&39,4 3&500&2&2 3&501&12.8&12,8 3&501&10&10,0 3&501&22.8&22,8 3&500&1&1
2005 3&501&29.5&29,5 3&500&9.1&9,1 3&501&38.6&38,6 3&500&2&2 3&500&9&9,0 3&500&5.8&5,8 3&501&21&21,0 3&501&35.8&35,8 3&500&2&2 3&500&8.4&8,4 3&501&15.4&15,4 3&501&23.8&23,8 3&500&1&1
2009 3&501&29.6&29,6 3&500&5.8&5,8 3&501&35.4&35,4 3&500&2&2 3&500&6.8&6,8 3&500&3.3&3,3 3&501&25.2&25,2 3&501&35.3&35,3 3&500&1&1 3&501&12.1&12,1 3&501&15.8&15,8 3&501&27.9&27,9 3&500&2&2
2013 3&501&28.1&28,1 3&500&3.4&3,4 3&501&31.5&31,5 3&500&1&1 3&500&8.1&8,1 3&500&6.3&6,3 3&501&20.6&20,6 3&501&35&35,0 3&500&2&2 3&501&19&19,0 3&501&10.8&10,8 3&501&29.8&29,8 3&500&1&1
2017 3&501&24.6&24,6 3&500&4.5&4,5 3&501&29.1&29,1 3&500&1&1 3&500&4.3&4,3 3&500&4.1&4,1 3&501&29.7&29,7 3&501&38.1&38,1 3&500&2&2 3&501&18.6&18,6 3&500&9.9&9,9 3&501&28.5&28,5 3&500&1&1

Lydopptak av dialekter i Sogn og FjordaneRediger

Indre og Ytre SognRediger

SunnfjordRediger

NordfjordRediger

Se ogsåRediger

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Sogn fogderi ble opprettet i 1530, og i 1630 ble det delt i Indre Sogn fogderi og Ytre Sogn fogderi. Tilsvarende ble Sønd- og Nordfjord fogderi senere delt i et fogderi for Sunnfjord og et for Nordfjord.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger