Sogn og Fjordane

tidligere fylke i Norge

Koordinater: 61°26′N 6°13′Ø

Sogn og Fjordane
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterLeikanger
Største byFørde
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal18 619,21 km²
Befolkning109 774 (2019[1])

Sogn og Fjordane
61°20′00″N 5°50′00″Ø

Sogn og Fjordane er et geografisk område, nåværende valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylkeVestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke. Fylket Sogn og Fjordane grenset til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest har Sogn og Fjordane en kyststripe mot Norskehavet. Sogn og Fjordane består av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier.[a] Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord. Hermansverk i Leikanger er administrasjonssentrum for fylkeskommunen og fylkesmannen.

Fylket besto av de to historiske fylkene Firdafylke (senere Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som omtales i den gamle Gulatingsloven. Sammen med Hordafylke (dagens Hordaland) og Sunnmørafylke (Sunnmøre i Møre og Romsdal) ble disse i senmiddelalderen slått sammen Bergenhus hovedlen. I 1660 ble de til Bergenshus stiftsamt og i 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et underamt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som et eget amt. Gjennom lov av 14. august 1918 skiftet det navn til Sogn og Fjordane fylke den 1. januar 1919.

Sogn og Fjordane har mange store og lange fjorder. Sognefjorden er den lengste fjorden i Norge. Jostedalsbreen på hele 487 km² er den største isbreen på det europeiske fastlandet, og er omgitt av mindre breer og brearmer. På grensen mellom kommunene Luster og Årdal ligger Store Skagastølstind. Med sine 2 405 moh. er den Vestlandets høyeste og Norges tredje høyeste fjelltopp. Ytterst mot Norskehavet ligger Florø, som er Norges vestligste by. Vettisfossen ligger i Årdal kommune i den sørvestre delen av Jotunheimen. Den er Norges og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall, og har et fritt fall på 273 meter ned fra Vettismorki. Sogn og Fjordane er svært fjellrikt, og har flere gode lakseelver. Fylket har også mange frodige jordbruksbygder og betydelig fruktdyrking. Husdyrhold, skogbruk og fiskeoppdrett er utbredt. Andre viktige næringer er industri, handel, turisme, privat og offentlig tjenesteyting og administrasjon. Nærøyfjorden og Urnes stavkirke står oppført på UNESCOs verdensarvsliste. Fylket er vennskapsprovins med den kinesiske provinsen Ningxia Hui.

Sogn og Fjordane har et areal på 18 622,73 km² og var Norges åttende største fylke. Før kommunereformen på 1960-tallet hadde Sogn og Fjordane 42 kommuner. I 2017 omfattet fylket 26 kommuner. Etter den siste kommunereformen ligger antallet kommuner an til å bli redusert til 22. De tre byene er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord. I tillegg er Sogndalsfjøra et viktig regionsenter i Indre Sogn. Likevel har ikke innbyggerne i Sogn og Fjordane en dominerende by. Sogn og Fjordane har i overkant av 110 000 innbyggere, og var Norges nest minste fylke i folketall.

Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer.[2][3] Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer.[4] Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020.[5] Fra samme dato ble Hornindal og Volda slått sammen til en kommune, og Hornindal ble en del av Møre og Romsdal.[6]

HistorikkRediger

 
Påsken 1921 "En glad aften"

Fylket består av de to historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. De ble slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen i senmiddelalderen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Nordre Bergenhus amt fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919, samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke.

På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.[7]

TuristattraksjonerRediger

 
Kjøsnesfjorden

SamferdselRediger

FlyplasserRediger

I Sogn og Fjordane finner du fire flyplasser med sivil rutetrafikk.

Videregående skolerRediger

I Sogn og Fjordane fylke er det 13 videregående skoler med til sammen 4 168 elever i skoleåret 2018-2019:[8]

Skole Elevtall Sted Utdanningsprogrammer
Måløy videregående skole 274 Måløy BA, HO, NA, RM, ST, TIP
Eid videregående skole 316 Nordfjordeid DH, EL, ST, TIP
Stryn videregående skole 280 Stryn BA, HO, SS, ST, TIP
Firda videregående skole 329 Sandane ID, MDD, ST
Flora videregående skole 529 Florø BA, EL, HO, ID, SS, ST, TIP
Mo og Øyrane videregående skole 487 Førde BA, EL, HO, NA, RM, SS, TIP
Hafstad videregående skole 505 Førde KDA, MK, ST
Dale videregående skole 173 Dale HO, ST, TIP
Høyanger videregående skole 137 Høyanger EL, HO, ST, TIP
Sygna videregående skole 170 Balestrand HO, ID, KDA, ST
Sogndal videregående skole 735 Sogndalsfjøra BA, EL, HO, ID, MK, RM, SS, ST, TIP
Årdal videregående skole 187 Øvre Årdal EL, SS, ST, TIP
Sogn Jord- og Hagebruksskole 46 Aurlandsvangen NA

I tillegg ligger den private internasjonale internatskolen Red Cross Nordic United World College i Flekke i Fjaler kommune i Sunnfjord, med 206 elever fra 85 nasjoner på studieretningen International Baccalaureate.

Landsdekkende tilbudRediger

  • Landslinje Vg2 Industriell møbelproduksjon på Eid videregående skole.
  • Landslinje Vg2 og Vg3 Økologisk landbruk på Sogn jord- og hagebruksskole.
  • Landslinje Vg1, Vg2 og Vg3 Studiespesialisering med skiskyting på Stryn videregående skole.
  • Sygna videregående skole er en kristen friskole med internat som tar inn elever fra hele landet.

TettstederRediger

 
Førde i Sunnfjord er størst av byene mellom Bergen og Ålesund og ligger omtrent 12 mil fra begge.
 
Hermansverk i Sogn er fylkets administrasjonssenter.

Det er 53 tettsteder i Sogn og Fjordane. Rangert etter innbyggertall 1. januar 2020[9]:

Førde, Florø og Måløy har bystatus. Se også Tettsteder i Sogn og Fjordane.

KommunerRediger

Sogn og Fjordane er inndelt i 26 kommuner per 1. januar 2017:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform[10] Distrikt
1401   Flora Florø 691,86 Nynorsk Sunnfjord
1411   Gulen Eivindvik 597,16 Nynorsk Ytre Sogn
1412   Solund Hardbakke 228,46 Nynorsk Ytre Sogn
1413   Hyllestad Hyllestad 259,06 Nynorsk Ytre Sogn
1416   Høyanger Høyanger 907,95 Nynorsk Ytre Sogn
1417   Vik Vikøyri 833,39 Nynorsk Ytre Sogn
1418   Balestrand Balestrand 429,84 Nynorsk Ytre Sogn
1419   Leikanger Hermansverk 180,03 Nynorsk Indre Sogn
1420   Sogndal Sogndalsfjøra 745,97 Nynorsk Indre Sogn
1421   Aurland Aurlandsvangen 1 467,91 Nynorsk Indre Sogn
1422   Lærdal Lærdalsøyri 1 342,42 Nynorsk Indre Sogn
1424   Årdal Årdalstangen 976,42 Nynorsk Indre Sogn
1426   Luster Gaupne 2 706,55 Nynorsk Indre Sogn
1428   Askvoll Askvoll 326,50 Nynorsk Sunnfjord
1429   Fjaler Dale 416,17 Nynorsk Sunnfjord
1430   Gaular Sande 581,95 Nynorsk Sunnfjord
1431   Jølster Skei 670,38 Nynorsk Sunnfjord
1432   Førde Førde 586,50 Nynorsk Sunnfjord
1433   Naustdal Naustdal 369,89 Nynorsk Sunnfjord
1438   Bremanger Svelgen 832,85 Nynorsk Nordfjord
1439   Vågsøy Måløy 176,51 Nynorsk Nordfjord
1441   Selje Selje 226,11 Nynorsk Nordfjord
1443   Eid Nordfjordeid 469,21 Nynorsk Nordfjord
1444   Hornindal Grodås 191,60 Nynorsk Nordfjord
1445   Gloppen Sandane 1 030,26 Nynorsk Nordfjord
1449   Stryn Stryn 1 377,78 Nynorsk Nordfjord
14   Sogn og Fjordane Hermansverk 18 623,43 Nynorsk Vestlandet

KartRediger

Administrative inndelingerRediger

Regionråd:

Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, alle under Gulating lagdømme:

  • Sogn tingrett: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane tingrett: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Nordhordland tingrett: Gulen.

Politidistrikter:

Helsedistrikt, under Helseregion Vest:

Veidistrikter, under Veiregion Vest:

  • Sogn veidistrikt: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal.
  • Fjordane veidistrikt: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy.
  • Bergen veidistrikt: Gulen.

Tidligere fogderier:

  • Sogn fogderi: Aurland, Balestrand, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Solund, Vik, Årdal.
  • Sønd- og Nordfjord fogderi: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Jølster, Naustdal, Selje, Stryn, Vågsøy.

Økonomiske regioner:[11]

  • Florø: Bremanger, Flora
  • Høyanger: Balestrand, Gulen, Høyanger, Solund
  • Sogndal/Årdal: Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal
  • Førde: Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Naustdal
  • Nordfjord: Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy

FjogningRediger

Selv om Sogn og Fjordane har eksistert som eget fylke siden 1763, finnes det i vanlig tale ikke noen generell betegnelse på en person fra Sogn og Fjordane. Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kommer fra. Spøkefullt brukes likevel noen ganger ordet fjogning, som er sammensatt av fjording og sogning, men denne betegnelsen er ikke i vanlig bruk.

PolitikkRediger

Fylkestinget 2015-2019Rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 31 representanter.
Jenny Følling (Sp) er fylkesordfører og Åshild Kjelsnes (Ap) er fylkesvaraordfører.

 
Fylkeshuset i Hermansverk
Parti: Representanter:[12]
Senterpartiet 10
Arbeiderpartiet 9
Høyre 4
Kristelig Folkeparti 2
Venstre 2
Fremskrittspartiet 2
Sosialistisk Venstreparti 1
Miljøpartiet De Grønne 1

Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Sogn og Fjordane.

StortingsrepresentanterRediger

Sogn og Fjordane har fire stortingsrepresentanter i perioden 2017-2021:

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité
123 Liv Signe Navarsete 1958 Lærdal Sp 4. Utenriks- og forsvarskomitéen
124 Ingrid Heggø 1961 Høyanger Ap 4. Finanskomitéen
125 Frida Melvær 1971 Askvoll H 1. Justiskomitéen
126 Tore Storehaug 1992 Askvoll KrF 1. Energi- og miljøkomitéen og Finanskomitéen

Se også Stortingsvalget 2017 i Sogn og Fjordane.

Historisk representasjon på Stortinget fra Sogn og Fjordane siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Sosialistisk Venstreparti Røys
Arbeiderpartiet Juvik
Fagerheim
Øvregard
Fagerheim
Øvregard
Opseth
Øvregard
Opseth
Nistad
Opseth
Nistad
Opseth
Nistad
Opseth
Sandal
Heggø
Sandal
Heggø
Bremer
Heggø
Heggø
Senterpartiet Austrheim
Sælthun
Sælthun
Sælthun
Blakset Blakset
Ringstad
Giil
Ringstad
Ringstad
Navarsete Navarsete
Navarsete
Navarsete
Venstre Ludvigsen Rotevatn
Kristelig Folkeparti Myrstad Husabø Husabø Lie Lie Lie Lie Aarøen Storehaug
Høyre Lefdal Lefdal Lefdal Hjertenes Hoddevik Hoddevik Lødemel Lødemel Melvær
Fremskrittspartiet Starheim Starheim
Sogn og Fjordane 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 4 4

Fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. Fra 2005 ble antallet distriktsmandater redusert fra 5 til 4, og fra 2013 fra 4 til 3.

PartioppslutningRediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sogn og Fjordane siden 1973:[13][14]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 26,4 8,1 34,5 2 21,0 5,5 23,0 49,5 3 9,5 2,5 12,0 0
1977 32,5 2,2 34,7 2 20,3 5,1 18,1 43,5 2 18,7 0,8 19,5 1
1981 31,0 3,6 34,6 2 15,4 6,2 14,0 35,6 2 26,7 1,8 28,5 1
1985 36,9 3,5 40,4 2 13,3 4,5 17,3 35,1 2 22,2 1,5 23,7 1
1989 31,4 7,4 38,8 2 14,7 5,2 17,5 37,4 2 16,4 6,5 22,9 1
1993 32,5 7,9 40,4 2 12,4 4,1 28,8 45,3 3 11,2 2,0 13,2 0
1997 31,1 5,2 36,3 2 18,6 9,2 17,1 44,9 2 9,9 7,8 17,7 1
2001 22,4 11,8 34,2 2 16,3 5,4 17,7 39,4 2 12,8 10,0 22,8 1
2005 29,5 9,1 38,6 2 9,0 5,8 21,0 35,8 2 8,4 15,4 23,8 1
2009 29,6 5,8 35,4 2 6,8 3,3 25,2 35,3 1 12,1 15,8 27,9 2
2013 28,1 3,4 31,5 1 8,1 6,3 20,6 35,0 2 19,0 10,8 29,8 1
2017 24,6 4,5 29,1 1 4,3 4,1 29,7 38,1 2 18,6 9,9 28,5 1

Lydopptak av dialekter i Sogn og FjordaneRediger

Indre SognRediger

Ytre SognRediger

SunnfjordRediger

NordfjordRediger

Se ogsåRediger

NoterRediger

Type numrering
  1. ^ Sogn fogderi ble opprettet i 1530, og i 1630 ble det delt i Indre Sogn fogderi og Ytre Sogn fogderi. Tilsvarende ble Sønd- og Nordfjord fogderi senere delt i et fogderi for Sunnfjord og et for Nordfjord.

ReferanserRediger

  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ Her skriv fylkesordføraren brevet til ministeren. Hordaland og Sogn og Fjordane er klare for å bli eitt frå årsskiftet 2020., nrk.no, 3. februar 2017
  3. ^ 1062 dagar til Sogn og Fjordane er historie, nrk.no, 2. februar 2017
  4. ^ «Vedtok å legge ned Hordaland fylke». Bergens Tidende. 3. februar 2017. Besøkt 4. februar 2017. 
  5. ^ Sogn og Fjordane og Hordaland blir slått sammen. Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner slås sammen fra 1. januar 2020., nrk.no, 8. juni 2017
  6. ^ «Forskrift om samanslåing av Hornindal kommune og Volda kommune til Volda kommune, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no (norsk). Arkivert fra originalen 22. april 2019. Besøkt 17. juni 2018. 
  7. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 70. ISBN 8250401042. 
  8. ^ Utdanningsdirektoratet: Elever, lærere og skoler i Sogn og Fjordane fylke i oktober 2018
  9. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 6. oktober 2020. Besøkt 9. oktober 2020. 
  10. ^ Forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
  11. ^ Statistisk sentralbyrå: Korrespondansetabell for økonomiske regioner Arkivert 17. september 2016 hos Wayback Machine.
  12. ^ «valgresultat.no: Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkestingsvalg 2015.». Arkivert fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 10. april 2019. 
  13. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  14. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat 2017 i Sogn og Fjordane». Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 

Eksterne lenkerRediger