Vestlandet
Westernnorway.png

Kart over

FylkerMøre og Romsdal
Sogn og Fjordane
Hordaland
Rogaland
Kommuner121
StatusLandsdel i Norge
Areal58 582[1] km²
Befolkning1 361 492[2] (2016)
Største byerBergen, Stavanger
Høyeste punktStore Skagastølstind[3] 2 406 moh
Dypeste innsjøHornindalsvatnet[4] 514 m
Største øyOsterøy[5] 330 km²
Største isbreJostedalsbreen 487 km²
Lengste elvDriva 150 km
Lengste fjordSognefjorden 204 km

Vestlandet er en landsdel som omfatter de fire fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.[6] Frem til 1900-tallet inngikk også fylkene Aust-Agder og Vest-Agder, men disse regnes nå som en egen landsdel (Sørlandet).[7] De fire fylkene samarbeider i Vestlandsrådet. Vestlandet har 22 byer og består av 121 kommuner fordelt på 15 distrikter. De største byene i landsdelen er Bergen (252 772 innbyggere), Stavanger (130 100), Sandnes (59 869), Ålesund (51 474) og Haugesund (44 536).[8]

Vestlandet har 26,1 % av folketallet og 18,1 % av arealet i Fastlands-Norge (Norge utenom Svalbard og Jan Mayen).

Innhold

NavnRediger

Frem til omkring 1800 var ikke Vestlandet navngitt som egen landsdel, men inngikk i det «nordenfjeldske» som var alt vest og nord for Langfjella. Til 1700-1800-tallet ble området fra Jæren til Nordfjord regnet for å ligge «nord i landet», man reiste «nord over fjellet» og der bodde det «nordmenn» som reiste langs «nordmannavegar» over Hardangervidda. Folk fra Østlandet ble på samme måte kalt «austmenn». Eilert Sundt skrev at på kysten gikk skillet mellom austmenn og nordmenn ved Egersund. Erik Pontoppidan var en av de første til å omtale «vestenfields» som en egen del av det nordafjeldske og Pontoppidan noterte seg blant annet den store forskjellen i klima mellom øst og vest. Hans Strøm brukte den gamle inndelingen der Vestlandet var «nordafjells». Jens Edvard Kraft beskrev det vestafjelske som en egen landsdel, og William Thrane skrev at det «vestenfjeldske» besto av mesteparten av Christiansand stift (som da besto av Agder, Rogaland og de indre delene av Telemark[9]) og hele Bergen stift. Christian Magnus Falsen brukte i 1822 «vestlandet» mest om Agder og Jæren. Ivar Aasens ordbøker fra 1850 og 1873 bruker vestlending og Vestlandet omtrent som i dag.[10] Frem til 1913 ble den planlagte og delvis utbygde jernbanen Christiania-Stavanger omtalt som Vestlandsbanen.[11] Vestlandske Tidende kom ut i Arendal til 1966 da den skiftet navn til Sørlandske Tidende.

«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland.[12]

Fra 1. januar 2020 blir Vestlandet navnet på den nye regionen bestående av Hordaland og Sogn og Fjordane,[13] hvilket tilsvarer det historiske Bergenhus amt.

Utstrekning og inndelingRediger

Distriktene Dalane og Nordmøre regnes enkelte ganger ikke med i landsdelen Vestlandet.[trenger referanse]

Tvers gjennom Møre og Romsdal går en av Norges mest markante kulturgrense, en grense som er skillelinje mellom det trønderske og det vestlandske i folkelig kultur.[14] Denne viser seg på flere måter, som en dialektgrense tvers over øya Midøy og som et skille i byggeskikk og matskikker.[trenger referanse] Historisk var grensa mellom Sunnmøre og Romsdal fogderierbispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer helt opp til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Kjartan Rødland trekker den kulturelle grensen ved Surnadal i nord og Boknafjorden i sør.[14]

Agder med de to fylkene Aust-Agder og Vest-Agder var en del av Vestlandet frem til 1902, da forfatterene Vilhelm Krag og Gabriel Scott lanserte begrepet Sørlandet for dette området som en egen landsdel.[14] Vilhelm Krag foreslo i en artikkel i Morgenbladet 16. mars 1902[15] at området fra Grenland til Boknafjorden[trenger referanse] skulle kalles Sørlandet – et område som omfatter mer enn dagens Agder-fylker. På den tiden var Sørlandet ingen egen landsdel; området ble regnet som del av Vestlandet.

Ifølge en annen sørlandsforfatter, Gabriel Scott, er det egentlige Sørlandet kun en kyststrime som strekker seg fra Åna-Sira i vest til Oksefjorden ved Tvedestrand i øst, og som i nord har en grense som bukter seg opp og ned fra 30 til 50 km inn i landet.[trenger referanse]

Valdres og Hallingdal var fra ca. 1125 til 1632 en del av Stavanger bispedømme. Valdres og Hallingdal var også omfattet av Gulatingsloven.[16] I sagaen om Egil Skallagrimson fremgår det at Gulatinget omfattet Firðafylki, Sygnafylki og Horðafylki, det vil si Sogn og Fjordane, og Hordaland. I Historia Norgvegiæ fra 1100-tallet er i tillegg Sunnmøre, Valdres, Hallingdal, Rogaland og Agder nevnt. Magnus Lagabøtes landslov nevner også Setesdalen og Bygland som del av Gulatingets område.[17]

Vestlandet er kjent for sine vakre og særpregede byer og sin ville natur med fosser og breer, høye fjell og dype fjorder, og et natur- og kulturlandskap som ofte forbindes med nasjonalromantikken. Dette skildres i den kjente hyllestsangen Å Vestland, Vestland.

Landsdelen var tidligere inndelt i følgende fogderier: Nordmøre fogderi, Romsdal fogderi, Søndmøre fogderi, Sønd- og Nordfjord fogderi, Sogn fogderi, Nordhordland fogderi, Hardanger og Voss fogderi, Søndhordland fogderi, Ryfylke fogderi og Jæderen og Dalene fogderi.

Gulatings rettsområde gikk fra Agder til Sunnmøre.

GeografiRediger

 
Store Skagastølstind (2405 moh.) er Vestlandets høyeste fjell.
 
Fjordhesten er en vestnorsk hesterase som er nært beslektet med Islandshesten.

Utdypende artikkel: Vestlandets geografi

Vestlandet har en svært varierende natur, fra høyfjellsområdene som hever seg mot øst, og senker seg mot fjorder og øyer langs kysten. Elvene har ofte bratte, korte løp med høye fosser, men på fjellvidda er elvene lange, slake og meandrerende. Ytterst ved kysten har elvene korte, slake løp med grunne fjordsjøer. Det er spredt jordbruk i hele regionen, spesielt i den sørlige delen med Jæren, som er et av Norges viktigste jordbruksområder. Nesten alle byene ligger langs kysten. Her bor også de fleste menneskene. Fjellkjeden som kjennetegner landskapet, startet sin historie for 425 millioner år siden, da Norge kolliderte med Grønland. Deler av Vestlandet ble presset ned mot 100 kilometers dyp under Grønland, samtidig som andre bergarter ble skjøvet inn over Norge. Fjellkjeden som ble presset til værs, må ha minnet om Himalaya, men er siden slitt ned til det vi ser i dag.[18] Landskapet i Rogaland nord til Boknafjorden har mer til felles med Agder enn med områdene lenger nord på Vestlandet. Store deler av Nordmøre minner om trøndersk landskap. Vestlandet nord for Stavanger er preget av fem eller seks store fjorder som skjærer dypt inn i landet. Sognefjorden er dypest med 1300 meter og lengst med 200 km. Fjellene når opp til over 2000 moh. Vest for vannskillet ligger de store isbreene Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen og Folgefonna, vest for vannskillet er fjellene til dels ville som Hurrungane, Romsdalsalpene og Vossefjella. Fjellene langs vannskillet mot Østlandet kalles Langfjella og Har store fjellplatåer som Hardangervidda.[19]

  • Nordligste pukt: N 63.312943 grader (Smøla)
  • Østligste punkt: E 9.350025 grader (Rindal)
  • Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal)
  • Vestligste pukt: E 4.340721 grader (Solund)

KlimaRediger

Vestlandet har fuktig, mildt klima i ytre og midtre strøk, og tørrere klima med kaldere vintre og varme somre på indre strøk. De våteste områdene får 3000 mm nedbør årlig, mens de tørreste (som Lærdal) får omkring 500 mm i årsmiddel. Ved Leikanger er det for eksempel halvparten så mye nedbør som ved Lavik, mens de ytre øyene har noe mindre nedbør. Været er særlig påvirket av lavtrykk og mild, fuktig luft fra Atlanterhavet. I høytrykkssituasjoner med påvirkning av kald luft fra øst kan de bli svært kaldt på for eksempel Voss, mens ytre strøk kan være 10 til 15 °C høyere.[20]

VegetasjonRediger

Blankburkne er eksempel på en art som i Norge hovedsakelig finnes på Vestlandet. Bjønnkam har også særlig stor konsentrasjon på Vestlandet. Denne særpregede vegetasjonen avhenger særlig av milde vintre og hyppig nedbør.[20]

HistorieRediger

 
 

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik
med fagre fjell og fjord og tronge vik,
det stig i all sin venleik stort og vilt,
og atter møter meg så mjukt og mildt.

Tore ØrjaseterSigurd Førsund "Å Vestland, Vestland"
 
.
 
Trollfeltet er også en del av Vestlandet, der det blir pumpet olje og gass til Kollsnes i Hordaland. Det er ikke uten grunn Stavanger i dag er Norges oljehovedstad.
 
Fiskeværet Ona utenfor Molde

Første bosetningRediger

Norges historie begynner på Vestlandet, spesielt i Rogaland. Utgravinger og helleristninger forteller oss at det var i Rogaland de første menneskene i Norge bosatte seg da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. Det finnes en rekke spor fra steinalderen i Rogaland. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på GaltaRennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land.

Vikingtid og maktsenterRediger

Landsdelen omfatter størstedelen av virkeområdet for det gamle Gulatinget, som ble etablert rundt 900. Gulatingsloven delte Vestlandet inn i fylker, som bestod av de tidligere småkongedømmene som eksisterte i området før rikssamlingen på 800-tallet og som deretter ble omgjort til jarledømmer. Disse var Sunnmørafylke (Sunnmøre), Firdafylke (Fjordane), Sygnafylke (Sogn), Hordafylke (Hordaland), Rygjafylke (Rogaland) og Egdafylke (Agder).[21]

BergenRediger

Bergen er landsdelens største by og uoffisielle hovedstad.[22] Bergen var hele Norgesveldets hovedstad til 1314, fast samlingsplass for Gulatinget fra 1300, største by i Norden på 15- og 1600-tallet og i Norge frem til 1830-tallet, og er i dag Norges nest største by etter Oslo. Bergen var også eksporthavn for Vestlandet og Nord-Norge i mange hundre år og samtidig administrasjonsby for disse landsdelene, og inngikk i perioden 1350-1750 i det mektige Hansaforbundet. Bergen var et eget fylke fra 1831 til 1972, da byen ble innlemmet i Hordaland.

InfrastrukturRediger

 
Storseisundet bru er den lengste brua på Atlanterhavsveien. Dette er et eksempel på vestlandsk veibygging.

Hurtigruten trafikkerer fortsatt havnene fra Bergen og nordover. Hurtigbåter står for en del av passasjertrafikken langs kysten mellom Bergen og Stad, og langs Mørekysten til Trondheim.

  går nord-sør langs Vestlandet og den strekker seg tvers gjennom alle de fire fylkene på Vestlandet. Den har syv ferjestrekninger.   Går nord-sør paralelt med E39 litt lenger inn i landet. Viktige stamveier øst-vest er   og  , etterfulgt av  ,  ,   og  . Bergen fikk fergefri veiforbindelse med Østlandet i 1991, Ålesund i 1946 med det som nå er E136.[23]

Rundt storbyområdene i Hordaland og Rogaland er det motorveier som dominerer de store veiene. Det er også i de siste årene blitt planlagt en god del med nye veier, tunneler og broer som også skal erstatte fergesamband.

Bergensbanen går mellom Bergen og Oslo og er den mest trafikkerte jernbanestrekningen i Norge.[trenger referanse] Bergensbanen åpnet i 1909 og ga for første gang en fast forbindelse over land mellom Østlandet og Bergen.[19] Lenger sør ligger Sørlandsbanen, som går mellom Oslo og Stavanger. Raumabanen er eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal, mens Flåmsbana er eneste i Sogn og Fjordane. Den nedlagte Hardangerbana ga jernbaneforbindelse til Voss med Bergensbanen.

Den største flyplassen på Vestlandet er Bergen lufthavn, Flesland – som har blitt kåret til Europas beste flyplass.[24][25] Flesland åpnet i 1954, og på 1960-tallet ble det anlagt kortbaneflysser nord for Bergen og på Stord.[19] De andre flyplassene i regionen er Stavanger lufthavn, Sola, Ålesund lufthavn, Vigra, Haugesund lufthavn, Karmøy, Molde lufthavn, Årø, Kristiansund lufthavn, Kvernberget, Florø lufthamn, Sogndal lufthamn, Haukåsen, Førde lufthamn, Bringeland, Ørsta/Volda lufthamn, Hovden, Sandane lufthamn, Anda og Stord lufthavn, Sørstokken.

DemografiRediger

Vestlandet har 1 314 265 innbyggere 1. oktober 2012, noe som tilsvarer 26,1 % av befolkningen i Norge. I 1769 var andelen høyest med 26,7 %, i 1930 lavest med 24,6 %. Befolkningstettheten er minst i de indre fjordstrøk med 2 til 5 innbyggere/km² og største på kysten med opp mot 100 innbyggere/km² der også byene ligger. I Hordaland bor 75 % av innbyggerne innenfor pendleravstand til Bergen sentrum.[14]

BefolkningsutviklingRediger

Vestlandet hadde 27,2 % av landets totale befolkningsvekst i perioden fra 2001 til 2009.[trenger referanse] Fra 1980 har sysselsettingen vokst i ytre strøk og gått ned i indre strøk. Fra 1980 til 2000 var veksten særlig sterk i og rundt Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund og Ulsteinvik. Med unntak av Jæren, Sunnhordland og Surnadal har jordbruket liten betydning for sysselsettingen. I Egersund, Sunnhordland, Sunndal, Ulstein og Årdal har industrien særlig stor betydning for sysselsettingen (per år 2000).[26]

Tabellen under viser befolkningsutviklingen i landsdelen i perioden 1769-2001[27], prognose for anslått folketall i 2030 og prosentandel av Norges befolkning.[28]

År Folketall Prosent
1769 193 259 26,7 %
1801 230 051 26,0 %
1855 392 588 26,3 %
1901 560 765 25,0 %
1950 811 411 24,9 %
2001 1 169 828 25,8 %
2030 1 525 853 26,1 %

InnvandringRediger

8,2 % av befolkningen er per 1. januar 2009 innvandrere eller født av to utenlandskfødte foreldre, noe som tilsvarer 102 477 mennesker. Disse utgjør 20,2 % av innvandrerbefolkningen i Norge. Til sammenligning bor 26,6 % av den etnisk norske delen av folket i landsdelen. Blant innvandrerne på Vestlandet kom 9 169 fra Norden, 15 344 fra Vest-Europa ellers, 29 674 fra Øst-Europa, 9 883 fra Afrika, 30 677 fra Asia med Tyrkia, 2 524 fra Nord-Amerika, 4 752 fra Sør-Amerika og 454 fra Oseania.[29]

FylkerRediger

Vestlandet består av fire av landets nitten fylker. Tabellen under angir fakta om hvert av disse fylkene (pr. 1. april 2014).

Fylke Adm. senter Største by Innbyggere (2014) Areal (km²) Ordfører Parti Fylkesmann Målform
  Hordaland Bergen Bergen 506 491 15 436,65 Tom-Christer Nilsen H Lars Sponheim Nynorsk
  Rogaland Stavanger Stavanger 461 453 9 376,63 Janne Johnsen H Magnhild Meltveit Kleppa Nøytral
  Møre og Romsdal Molde Ålesund 262 125 15 099,65 Jon Aasen A Lodve Solholm Nynorsk
  Sogn og Fjordane Leikanger Førde 109 042 18 619,21 Åshild Kjelsnes A Anne Karin Hamre Nynorsk
Totalt Bergen 1 339 111 58 532,14 km²

Vestlandet fylkeRediger

Vestlandet fylke er en intensjonsavtale presentert i september 2016, som ble fremforhandlet av fylkespolitikere fra de tre fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane[30]. De har blitt enige om følgende:

  • Navnet på storfylket blir Vestlandet fylke.
  • Fylket skal bli én valgkrets, med et nytt regionting.
  • Fylkesadministrasjonen skal ligge i Bergen. Her vil politisk ledelse og fylkesrådmannen sitte, med sine tilknyttede funksjoner.
  • Administrasjonen for næring og opplæring, samt kollektivtransport og idrett skal plasseres i Stavanger.
  • Sogn og Fjordane får administrasjonen for vei og kultur.
  • Administrasjonen består av direktører og fagmiljø. Hovedutvalgene for de ulike områdene skal plasseres sammen med administrasjonen.

Intensjonsavtalen skal opp til politisk behandling i de tre fylkestingene, først i oktober, og deretter i revidert utgave i desember 2016. En annen usikkerhet ved denne store fylkeskonstellasjonen er signaler fra sentrale hold på at Nordfjord skal overføres til et utvidet Møre og Romsdal.[31]

Hordaland og Sogn og Fjordane skal etter planen slå seg sammen til ett fylke under navnet Vestlandet. De to andre fylkene ønsker ikke å gå inn i de nye fylket og navnevalget har skapt debatt.[32]

BefolkningsutviklingRediger

Tabellen viser befolkningsutviklingen i distriktene på Vestlandet og i landsdelen samlet i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002[33] og prognose for anslått folketall i 2040.[34]

 
Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge. Her dyrkes 40 % av eplene og pærene i landet og 70 % av kirsebærene, her fra epledyrking i Lofthus. Men på Vestlandet som helhet produseres rundt 80 % av eplene og pærene og 90 % av kirsebærene.
Distrikter 1769 1801 1855 1900 1950 2001 2040 Tidl. Fogderier
Nordmøre 3&504&16107&16 107 3&504&21284&21 284 3&504&35265&35 265 3&504&49506&49 506 3&504&58333&58 333 3&504&60265&60 265 3&504&70921&70 921 Nordmør fogderi
Romsdal 3&504&11287&11 287 3&504&13606&13 606 3&504&22182&22 182 3&504&28907&28 907 3&504&42725&42 725 3&504&56219&56 219 3&504&69393&69 393 Romsdal fogderi
Sunnmøre 3&504&21934&21 934 3&504&22435&22 435 3&504&32835&32 835 3&504&57724&57 724 3&504&90378&90 378 3&505&127404&127 404 3&505&170675&170 675 Søndmør fogderi
Fjordane 3&504&24716&24 716 3&504&28116&28 116 3&504&43093&43 093 3&504&52012&52 012 3&504&57722&57 722 3&504&69818&69 818 3&504&79183&79 183 Sønd- og Nordfjord fogderi
Sogn 3&504&19366&19 366 3&504&24483&24 483 3&504&38402&38 402 3&504&37026&37 026 3&504&39956&39 956 3&504&37443&37 443 3&504&40090&40 090 Sogn fogderi
Nordhordland 3&504&10337&10 337 3&504&11808&11 808 3&504&19935&19 935 3&504&28432&28 432 3&504&31979&31 979 3&504&39369&39 369 3&504&61424&61 424 Nordhordland fogderi
Bergen 3&504&18827&18 827 3&504&24136&24 136 3&504&37015&37 015 3&504&94485&94 485 3&505&162381&162 381 3&505&232989&232 989 3&505&331571&331 571 Nordhordland fogderi
Midthordland 3&503&8561&8 561 3&504&10338&10 338 3&504&17072&17 072 3&504&24123&24 123 3&504&37702&37 702 3&504&73040&73 040 3&505&134298&134 298 Nordhordland fogderi
Voss 3&503&5617&5 617 3&503&6743&6 743 3&503&9127&9 127 3&504&11484&11 484 3&504&12412&12 412 3&504&13755&13 755 3&504&16268&16 268 Hardanger og Voss fogderi
Hardanger 3&503&8570&8 570 3&504&10030&10 030 3&504&16062&16 062 3&504&17653&17 653 3&504&26706&26 706 3&504&23984&23 984 3&504&25511&25 511 Hardanger og Voss fogderi
Sunnhordland 3&504&11845&11 845 3&504&14861&14 861 3&504&27697&27 697 3&504&29594&29 594 3&504&36984&36 984 3&504&54629&54 629 3&504&72705&72 705 Søndhordland fogderi
Haugalandet 3&503&9648&9 648 3&504&11704&11 704 3&504&27392&27 392 3&504&35766&35 766 3&504&57063&57 063 3&504&85971&85 971 3&505&123019&123 019 Ryfylke fogderi
Ryfylke 3&503&8888&8 888 3&504&10687&10 687 3&504&20875&20 875 3&504&18852&18 852 3&504&25585&25 585 3&504&29479&29 479 3&504&42944&42 944 Ryfylke fogderi
Jæren 3&504&10487&10 487 3&504&12201&12 201 3&504&32771&32 771 3&504&60282&60 282 3&505&115343&115 343 3&505&243228&243 228 3&505&400525&400 525 Jæderen og Dalene fogderi
Dalane 3&503&7069&7 069 3&503&7621&7 621 3&504&12865&12 865 3&504&14919&14 919 3&504&16142&16 142 3&504&22235&22 235 3&504&31395&31 395 Jæderen og Dalene fogderi
Vestlandet 3&505&193259&193 259 3&505&230053&230 053 3&505&392588&392 588 3&505&560765&560 765 3&505&811411&811 411 3&506&1169828&1 169 828 3&506&1669922&1 669 922
  • Tallene for Haugalandet inkluderer tidligere Ølen kommune i Sunnhordland, som ble innlemmet i Vindafjord kommune på Haugalandet i 2006, etter å ha blitt overført fra Hordaland til Rogaland fylke i 2002.
  • Voss hørte til Nordhordland fogderi, Hardanger til Søndhordland fogderi, og Midthordland var delt mellom Nordhordland og Søndhordland fogderier frem til 1857.

Byer og tettsteder på VestlandetRediger

 
Sandnes.

Nedenfor gjengis de største av de totalt 308 tettstedene på Vestlandet, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[35]

Se også: Liste over norske byer, Tettsteder i Rogaland, Tettsteder i Hordaland, Tettsteder i Sogn og Fjordane, Tettsteder i Møre og Romsdal.

Kommuner på VestlandetRediger

Vestlandet er inndelt i 121 kommuner:

Nr Kart Fylke Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Distrikt Målform Ordfører Parti
1101 Rogaland   Eigersund Egersund 3&504&14899&14 899 3&502&432.48&432,48 Dalane Bokmål Leif Erik Egaas Høyre
1111 Rogaland   Sokndal Hauge 3&503&3316&3 316 3&502&294.97&294,97 Dalane Nøytral Trond Arne Pedersen KrF
1112 Rogaland   Lund Moi 3&503&3259&3 259 3&502&408.42&408,42 Dalane Nøytral Pål Anker Ravndal KrF
1114 Rogaland   Bjerkreim Vikeså 3&503&2826&2 826 3&502&650.56&650,56 Dalane Nynorsk Marthon Skårland Høyre
1102 Rogaland   Sandnes Sandnes 3&504&75497&75 497 3&502&304.39&304,39 Jæren Nøytral Stanley Wirak Ap
1103 Rogaland   Stavanger Stavanger 3&505&132729&132 729 3&501&71.35&71,35 Jæren Bokmål Christine Sagen Helgø Høyre
1119 Rogaland    Varhaug 3&504&18800&18 800 3&502&257.99&257,99 Jæren Nøytral Mons Skrettingland Høyre
1120 Rogaland   Klepp Kleppe 3&504&19042&19 042 3&502&113.49&113,49 Jæren Nynorsk Ane Mari Braut Nese Høyre
1121 Rogaland   Time Bryne 3&504&18656&18 656 3&502&183.19&183,19 Jæren Nynorsk Reinert Kverneland Høyre
1122 Rogaland   Gjesdal Ålgård 3&504&11902&11 902 3&502&617.95&617,95 Jæren Nøytral Olaug Vervik Bollestad KrF
1124 Rogaland   Sola Sola 3&504&26016&26 016 3&501&68.69&68,69 Jæren Nøytral Ole Ueland Høyre
1127 Rogaland   Randaberg Randaberg 3&504&10873&10 873 3&501&24.71&24,71 Jæren Nøytral Bjørn Christian Kahrs Høyre
1129 Rogaland   Forsand Forsand 3&503&1245&1 245 3&502&780.05&780,05 Ryfylke Nynorsk Ole Tom Guse KrF
1130 Rogaland   Strand Jørpeland 3&504&12662&12 662 3&502&218.13&218,13 Ryfylke Nøytral Helge Steinsvåg Ap
1133 Rogaland   Hjelmeland Hjelmelandsvågen 3&503&2708&2 708 3&503&1088.82&1 088,82 Ryfylke Nynorsk Trine L. Danielsen Høyre
1134 Rogaland   Suldal Sand 3&503&3853&3 853 3&503&1736.88&1 736,88 Ryfylke Nynorsk Torkel Myklebust Sp
1135 Rogaland   Sauda Sauda 3&503&4760&4 760 3&502&546.31&546,31 Ryfylke Nynorsk Frode Sulen Ap
1141 Rogaland   Finnøy Judaberg 3&503&3235&3 235 3&502&104.41&104,41 Ryfylke Nynorsk Gro Skartveit Venstre
1142 Rogaland   Rennesøy Vikevåg 3&503&4892&4 892 3&501&65.5&65,50 Ryfylke Nøytral Dagny Sunnanå Hausken Sp
1144 Rogaland   Kvitsøy Ydstebøhavn 3&502&534&534 3&500&6.29&6,29 Ryfylke Nøytral Mirjam Ydstebø KrF
1106 Rogaland   Haugesund Haugesund 3&504&37166&37 166 3&501&72.67&72,67 Haugalandet Bokmål Petter Steen jr. Høyre
1145 Rogaland   Bokn Føresvik 3&502&855&855 3&501&47.17&47,17 Haugalandet Nynorsk Kyrre Lindanger Ap
1146 Rogaland   Tysvær Aksdal 3&504&11041&11 041 3&502&425.41&425,41 Haugalandet Nynorsk Harald Stakkestad Høyre
1149 Rogaland   Karmøy Kopervik 3&504&42229&42 229 3&502&229.9&229,90 Haugalandet Nøytral Aase Simonsen Høyre
1151 Rogaland   Utsira Utsira 3&502&201&201 3&500&6.32&6,32 Haugalandet Nøytral Marte Eide Klovning LL
1160 Rogaland   Vindafjord Ølensjøen 3&503&8828&8 828 3&502&620.59&620,59 Haugalandet Nynorsk Ole Johan Vierdal Sp
1211 Hordaland   Etne Etnesjøen 3&503&4135&4 135 3&502&735.27&735,27 Sunnhordland Nynorsk Sigve Sørheim Sp
1216 Hordaland   Sveio Sveio 3&503&5656&5 656 3&502&246.14&246,14 Sunnhordland Nynorsk Ruth Grethe Eriksen Høyre
1219 Hordaland   Bømlo Svortland 3&504&11806&11 806 3&502&246.57&246,57 Sunnhordland Nynorsk Odd Harald Hovland Ap
1221 Hordaland   Stord Leirvik 3&504&18821&18 821 3&502&143.69&143,69 Sunnhordland Nynorsk Liv Kari Eskeland Høyre
1222 Hordaland   Fitjar Fitjar 3&503&3189&3 189 3&502&142.44&142,44 Sunnhordland Nynorsk Wenche Tislevoll Høyre
1223 Hordaland   Tysnes Uggdal 3&503&2847&2 847 3&502&255.12&255,12 Sunnhordland Nynorsk Kjetil Hestad Ap
1224 Hordaland   Kvinnherad Rosendal 3&504&13241&13 241 3&503&1090.72&1 090,72 Sunnhordland Nynorsk Synnøve Solbakken Ap
1227 Hordaland   Jondal Jondal 3&503&1108&1 108 3&502&247.07&247,07 Hardanger Nynorsk Jon Larsgard Sp
1228 Hordaland   Odda Odda 3&503&7025&7 025 3&503&1615.89&1 615,89 Hardanger Nøytral John Opdal Høyre
1231 Hordaland   Ullensvang Kinsarvik 3&503&3377&3 377 3&503&1398.52&1 398,52 Hardanger Nynorsk Solfrid Borge Sp
1232 Hordaland   Eidfjord Eidfjord 3&502&921&921 3&503&1491.47&1 491,47 Hardanger Nynorsk Anved Johan Tveit Sp
1233 Hordaland   Ulvik Ulvik 3&503&1131&1 131 3&502&720.83&720,83 Hardanger Nynorsk Hans Petter Thorbjørnsen Ap
1234 Hordaland   Granvin Granvin 3&502&933&933 3&502&212.46&212,46 Hardanger Nynorsk Ingebjørg Winjum Venstre
1238 Hordaland   Kvam Norheimsund 3&503&8423&8 423 3&502&616.47&616,47 Hardanger Nynorsk Jostein Ljones Høyre
1235 Hordaland   Voss Vossevangen 3&504&14514&14 514 3&503&1805.81&1 805,81 Voss Nynorsk Hans-Erik Ringkjøb Ap
1241 Hordaland   Fusa Eikelandsosen 3&503&3895&3 895 3&502&377.83&377,83 Midthordland Nynorsk Atle Kvåle Ap
1242 Hordaland   Samnanger Tysse 3&503&2488&2 488 3&502&269.07&269,07 Midthordland Nynorsk Knut Arild Frøland LL
1243 Hordaland   Os Osøyro 3&504&20152&20 152 3&502&139.56&139,56 Midthordland Nynorsk Terje Søviknes Frp
1244 Hordaland   Austevoll Storebø 3&503&5156&5 156 3&502&117.19&117,19 Midthordland Nynorsk Renate Møgster Klepsvik Frp
1245 Hordaland   Sund Skogsvåg 3&503&7058&7 058 3&501&99.54&99,54 Midthordland Nynorsk Kari-Anne Landro Høyre
1246 Hordaland   Fjell Straume 3&504&25204&25 204 3&502&148.12&148,12 Midthordland Nynorsk Eli Årdal Berland Høyre
1247 Hordaland   Askøy Kleppestø 3&504&28821&28 821 3&502&101.1&101,10 Midthordland Nøytral Siv Høgtun Høyre
1259 Hordaland   Øygarden Rong 3&503&4913&4 913 3&501&66.75&66,75 Midthordland Nynorsk Åse Gunn Husebø Ap
1201 Hordaland   Bergen Bergen 3&505&278556&278 556 3&502&464.71&464,71 Bergen Nøytral Marte Mjøs Persen Ap
1251 Hordaland   Vaksdal Dale 3&503&4123&4 123 3&502&715.34&715,34 Nordhordland Nynorsk Eirik Haga Ap
1252 Hordaland   Modalen Mo 3&502&383&383 3&502&411.99&411,99 Nordhordland Nynorsk Knut Moe LL
1253 Hordaland   Osterøy Lonevåg 3&503&8026&8 026 3&502&255.12&255,12 Nordhordland Nynorsk Kari Foseid Aakre Ap
1256 Hordaland   Meland Frekhaug 3&503&8021&8 021 3&501&92.58&92,58 Nordhordland Nynorsk Nils Marton Aadland Høyre
1260 Hordaland   Radøy Manger 3&503&5128&5 128 3&502&111.45&111,45 Nordhordland Nynorsk Jon Askeland Sp
1263 Hordaland   Lindås Knarvik 3&504&15731&15 731 3&502&474.97&474,97 Nordhordland Nynorsk Astrid Aarhus Byrknes KrF
1264 Hordaland   Austrheim Årås 3&503&2884&2 884 3&501&57.56&57,56 Nordhordland Nynorsk Per Lerøy Ap
1265 Hordaland  [?] Fedje 3&502&587&587 3&500&9.27&9,27 Nordhordland Nynorsk Kristin Handeland Ap
1266 Hordaland   Masfjorden Masfjordnes 3&503&1710&1 710 3&502&556.07&556,07 Nordhordland Nynorsk Karstein Totland Høyre
1411 Sogn og Fjordane   Gulen Eivindvik 3&503&2371&2 371 3&502&597.21&597,21 Sogn Nynorsk Hallvard S. Oppedal Sp
1412 Sogn og Fjordane   Solund Hardbakke 3&502&794&794 3&502&228.24&228,24 Sogn Nynorsk Ole Gunnar Krakhellen Høyre
1413 Sogn og Fjordane   Hyllestad Hyllestad 3&503&1438&1 438 3&502&258.91&258,91 Sogn Nynorsk Jan Olav Gjerde Ap
1416 Sogn og Fjordane   Høyanger Høyanger 3&503&4190&4 190 3&502&905.41&905,41 Sogn Nynorsk Petter Sortland Ap
1417 Sogn og Fjordane   Vik Vikøyri 3&503&2722&2 722 3&502&833.33&833,33 Sogn Nynorsk Marta Finden Halset Ap
1418 Sogn og Fjordane   Balestrand Balestrand 3&503&1288&1 288 3&502&429.67&429,67 Sogn Nynorsk Harald Offerdal Ap
1419 Sogn og Fjordane   Leikanger Hermansverk 3&503&2332&2 332 3&502&180.11&180,11 Sogn Nynorsk Olav Lunden Ap
1420 Sogn og Fjordane   Sogndal Sogndalsfjøra 3&503&7941&7 941 3&502&745.83&745,83 Sogn Nynorsk Jarle Aarvoll Ap
1421 Sogn og Fjordane   Aurland Aurlandsvangen 3&503&1787&1 787 3&503&1467.61&1 467,61 Sogn Nynorsk Noralv Distad Høyre
1422 Sogn og Fjordane   Lærdal Lærdalsøyri 3&503&2159&2 159 3&503&1342.47&1 342,47 Sogn Nynorsk Jan Geir Solheim Sp
1424 Sogn og Fjordane   Årdal Årdalstangen 3&503&5363&5 363 3&502&976.54&976,54 Sogn Nynorsk Arild Ingar Lægreid Ap
1426 Sogn og Fjordane   Luster Gaupne 3&503&5151&5 151 3&503&2706.22&2 706,22 Sogn Nynorsk Ivar Kvalen Sp
1401 Sogn og Fjordane   Flora Florø 3&504&11999&11 999 3&502&693.3&693,30 Fjordane Nynorsk Bengt Solheim-Olsen Høyre
1428 Sogn og Fjordane   Askvoll Askvoll 3&503&3065&3 065 3&502&326.17&326,17 Fjordane Nynorsk Frida Melvær Høyre
1429 Sogn og Fjordane   Fjaler Dale 3&503&2862&2 862 3&502&416.51&416,51 Fjordane Nynorsk Arve Helle Ap
1430 Sogn og Fjordane   Gaular Sande 3&503&2966&2 966 3&502&581.82&581,82 Fjordane Nynorsk Mathias Råheim Høyre
1431 Sogn og Fjordane   Jølster Skei 3&503&3049&3 049 3&502&670.87&670,87 Fjordane Nynorsk Oddmund Klakegg Sp
1432 Sogn og Fjordane   Førde Førde 3&504&13009&13 009 3&502&585.64&585,64 Fjordane Nynorsk Olve Grotle Høyre
1433 Sogn og Fjordane   Naustdal Naustdal 3&503&2848&2 848 3&502&369.29&369,29 Fjordane Nynorsk Håkon Myrvang Ap
1438 Sogn og Fjordane   Bremanger Svelgen 3&503&3847&3 847 3&502&832.28&832,28 Fjordane Nynorsk Karl Vidar Førde Sp
1439 Sogn og Fjordane   Vågsøy Måløy 3&503&6031&6 031 3&502&176.65&176,65 Fjordane Nynorsk Morten Andreas Hagen Høyre
1441 Sogn og Fjordane   Selje Selje 3&503&2791&2 791 3&502&226.12&226,12 Fjordane Nynorsk Ottar Nygård LL
1443 Sogn og Fjordane   Eid Nordfjordeid 3&503&6064&6 064 3&502&469.22&469,22 Fjordane Nynorsk Alfred Bjørlo Venstre
1444 Sogn og Fjordane   Hornindal Hornindal 3&503&1198&1 198 3&502&191.61&191,61 Fjordane Nynorsk Anne-Britt Øen Nygård Sp
1445 Sogn og Fjordane   Gloppen Sandane 3&503&5783&5 783 3&503&1031&1 031,00 Fjordane Nynorsk Anders Ryssdal Sp
1449 Sogn og Fjordane   Stryn Stryn 3&503&7218&7 218 3&503&1377.19&1 377,19 Fjordane Nynorsk Sven Flo Høyre
1504 Møre og Romsdal   Ålesund Ålesund 3&504&47199&47 199 3&501&98.62&98,62 Sunnmøre Nøytral Bjørn Tømmerdal Høyre
1511 Møre og Romsdal   Vanylven Fiskåbygd 3&503&3203&3 203 3&502&385.2&385,20 Sunnmøre Nynorsk Jan Helgøy KrF
1514 Møre og Romsdal   Sande Larsnes 3&503&2540&2 540 3&501&93.21&93,21 Sunnmøre Nynorsk Dag Vaagen Høyre
1515 Møre og Romsdal   Herøy Fosnavåg 3&503&8957&8 957 3&502&119.51&119,51 Sunnmøre Nynorsk Arnulf Goksøyr Høyre
1516 Møre og Romsdal   Ulstein Ulsteinvik 3&503&8457&8 457 3&501&97.18&97,18 Sunnmøre Nynorsk Jan Berset Høyre
1517 Møre og Romsdal   Hareid Hareid 3&503&5185&5 185 3&501&82.25&82,25 Sunnmøre Nynorsk Anders Riise Høyre
1519 Møre og Romsdal   Volda Volda 3&503&9102&9 102 3&502&547.23&547,23 Sunnmøre Nynorsk Arild Iversen KrF
1520 Møre og Romsdal   Ørsta Ørsta 3&504&10744&10 744 3&502&804.43&804,43 Sunnmøre Nynorsk Rune Hovde Høyre
1523 Møre og Romsdal   Ørskog Sjøholt 3&503&2296&2 296 3&502&132.36&132,36 Sunnmøre Nynorsk Thorbjørn Fylling Frp
1524 Møre og Romsdal   Norddal Valldal 3&503&1663&1 663 3&502&943.51&943,51 Sunnmøre Nynorsk Bjørn Inge Ruset Ap
1525 Møre og Romsdal   Stranda Stranda 3&503&4623&4 623 3&502&865.87&865,87 Sunnmøre Nynorsk Jan Ove Tryggestad Sp
1526 Møre og Romsdal   Stordal Stordal 3&503&1005&1 005 3&502&247.07&247,07 Sunnmøre Nynorsk Charles Tøsse Høyre
1528 Møre og Romsdal   Sykkylven Sykkylven 3&503&7695&7 695 3&502&337.78&337,78 Sunnmøre Nynorsk Petter Lyshol Høyre
1529 Møre og Romsdal   Skodje Skodje 3&503&4667&4 667 3&502&120.03&120,03 Sunnmøre Nynorsk Terje Vadset Frp
1531 Møre og Romsdal   Sula Langevåg 3&503&9007&9 007 3&501&58.5&58,50 Sunnmøre Nynorsk Geir Ove Vegsund Høyre
1532 Møre og Romsdal   Giske Valderøya 3&503&8176&8 176 3&501&40.83&40,83 Sunnmøre Nynorsk Knut Støbakk KrF
1534 Møre og Romsdal   Haram Brattvåg 3&503&9312&9 312 3&502&261.13&261,13 Sunnmøre Nynorsk Bjørn Sandnes Høyre
1502 Møre og Romsdal   Molde Molde 3&504&26822&26 822 3&502&362.66&362,66 Romsdal Nøytral Torgeir Dahl Høyre
1535 Møre og Romsdal   Vestnes Vestnes 3&503&6577&6 577 3&502&351.98&351,98 Romsdal Nynorsk Geir Inge Lien Sp
1539 Møre og Romsdal   Rauma Åndalsnes 3&503&7503&7 503 3&503&1502.14&1 502,14 Romsdal Nøytral Lars Olav Hustad Høyre
1543 Møre og Romsdal   Nesset Eidsvåg 3&503&2963&2 963 3&503&1046.07&1 046,07 Romsdal Nynorsk Rolf Jonas Hurlen Høyre
1545 Møre og Romsdal   Midsund Midsund 3&503&2085&2 085 3&501&94.65&94,65 Romsdal Nynorsk Einar Øien Frp
1546 Møre og Romsdal   Sandøy Steinshamn 3&503&1246&1 246 3&501&21.42&21,42 Romsdal Nynorsk Hans Endre Sæterøy Høyre
1547 Møre og Romsdal   Aukra Aukra 3&503&3547&3 547 3&501&59.07&59,07 Romsdal Nynorsk Bernhard Riksfjord Ap
1548 Møre og Romsdal   Fræna Elnesvågen 3&503&9741&9 741 3&502&369.73&369,73 Romsdal Nynorsk Nils Johan Gjendem Frp
1505 Møre og Romsdal   Kristiansund Kristiansund 3&504&24442&24 442 3&501&87.37&87,37 Nordmøre Bokmål Per Kristian Øyen Ap
1551 Møre og Romsdal   Eide Eide 3&503&3454&3 454 3&502&152.1&152,10 Nordmøre Bokmål Ove Silseth Høyre
1554 Møre og Romsdal   Averøy Bruhagen 3&503&5856&5 856 3&502&175.29&175,29 Nordmøre Nøytral Ann-Kristin Sørvik Ap
1557 Møre og Romsdal   Gjemnes Batnfjordsøra 3&503&2611&2 611 3&502&381.63&381,63 Nordmøre Nøytral Odd Steinar Bjerkeset KrF
1560 Møre og Romsdal   Tingvoll Tingvoll 3&503&3109&3 109 3&502&336.76&336,76 Nordmøre Nøytral Peder Hanem Aasprang Sp
1563 Møre og Romsdal   Sunndal Sunndalsøra 3&503&7126&7 126 3&503&1713.44&1 713,44 Nordmøre Nøytral Ståle Refstie Ap
1566 Møre og Romsdal   Surnadal Skei 3&503&5986&5 986 3&503&1365.31&1 365,31 Nordmøre Nynorsk Mons Otnes Ap
1567 Møre og Romsdal   Rindal Rindal 3&503&2026&2 026 3&502&631.84&631,84 Nordmøre Nøytral Ola Heggem Sp
1571 Møre og Romsdal   Halsa Liabø 3&503&1599&1 599 3&502&300.52&300,52 Nordmøre Bokmål Ola Rognskog Sp
1573 Møre og Romsdal   Smøla Hopen 3&503&2160&2 160 3&502&271.91&271,91 Nordmøre Nøytral Roger Osen Ap
1576 Møre og Romsdal   Aure Aure 3&503&3590&3 590 3&502&641.37&641,37 Nordmøre Nøytral Ingunn Oldervik Golmen Sp

PolitikkRediger

Stortingsvalget 2013Rediger

Ved Stortingsvalget 2013 var det 932 446 stemmeberettigede velgere på Vestlandet, som utgjorde 25,6 % av den nasjonale velgermassen. Det ble avgitt 735 374 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 78,9 %. Det ble avgitt 731 491 godkjente stemmer, 3 050 blanke stemmer og 833 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 25,1 prosentpoeng (60,1 % H+Frp+KrF+V, 35,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[36]

Parti Stemmetall  %
Høyre 211 381 28,9
Arbeiderpartiet 178 909 24,5
Fremskrittspartiet 123 793 16,9
Kristelig Folkeparti 65 437 8,9
Senterpartiet 49 479 6,8
Venstre 39 289 5,4
Sosialistisk Venstreparti 27 659 3,8
Miljøpartiet De Grønne 17 433 2,4
De Kristne 6 767 0,9
Rødt 4 775 0,7
Piratpartiet 2 557 0,3
Pensjonistpartiet 1 822 0,2
Kystpartiet 728 0,1
Demokratene i Norge 516 0,1
Kristent Samlingsparti 351 0,0
Det Liberale Folkepartiet 226 0,0
Norges Kommunistiske Parti 194 0,0
Folkemakten 175 0,0
Valgdeltagelse/Total 731 491 78,9

Regionale valgresultater ved stortingsvalget i 2013:

Område[37] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Nordmøre 37,9% 11,5% 2,2% 17,6% 17,3% 4,2% 6,5% 2,9% 51,5% 45,6% +5,9
Romsdal 21,4% 9,2% 3,2% 29,4% 19,1% 8,7% 5,7% 3,4% 33,8% 62,8% +29,0
Sunnmøre 21,0% 6,3% 2,3% 28,8% 21,7% 11,2% 5,1% 3,7% 29,6% 66,8% +37,2
Fjordane 23,5% 19,9% 3,4% 20,7% 11,7% 9,3% 7,8% 3,7% 46,9% 49,5% +2,6
Sogn 36,5% 21,9% 3,4% 15,9% 9,1% 5,8% 3,7% 3,6% 61,8% 34,6% +27,2
Voss 28,6% 16,8% 5,2% 20,7% 10,4% 6,2% 7,2% 4,9% 50,5% 44,5% +6,0
Nordhordland 23,5% 8,4% 3,0% 27,4% 16,7% 12,7% 3,9% 4,9% 34,9% 60,2% +25,3
Bergen 25,6% 2,0% 6,4% 33,6% 13,2% 5,7% 6,9% 6,6% 34,0% 59,3% +25,3
Midthordland 22,6% 3,2% 2,9% 33,9% 20,3% 8,3% 4,3% 4,5% 28,6% 66,8% +38,2
Sunnhordland 24,1% 7,1% 3,0% 25,8% 17,8% 13,2% 3,9% 5,2% 34,2% 60,7% +26,5
Hardanger 27,3% 14,3% 3,6% 21,9% 13,3% 7,3% 6,7% 5,7% 45,3% 49,2% +3,9
Haugalandet 23,6% 4,6% 2,3% 29,1% 21,3% 10,5% 3,5% 5,0% 30,5% 64,3% +33,8
Ryfylke 22,0% 12,4% 3,2% 22,7% 15,9% 16,0% 3,5% 4,2% 37,7% 58,0% +20,3
Jæren 22,4% 4,3% 3,7% 31,7% 18,2% 9,8% 5,1% 4,8% 30,4% 64,7% +34,3
Dalane 22,4% 9,4% 1,9% 25,4% 19,2% 13,8% 3,3% 4,5% 33,7% 61,8% +28,1

Fylkesvise valgresultater og resultat for landsdelen samlet:

Fylke[38] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 25,2% 8,2% 2,5% 26,2% 20,1% 8,9% 5,6% 3,4% 35,9% 60,8% +24,9
Sogn og Fjordane 28,1% 20,6% 3,4% 19,0% 10,8% 8,1% 6,3% 3,6% 52,1% 44,2% +7,9
Hordaland 24,9% 4,4% 4,9% 31,3% 15,1% 7,7% 5,8% 5,8% 34,2% 59,9% +25,7
Rogaland 22,6% 5,2% 3,3% 30,1% 18,7% 10,6% 4,5% 4,8% 31,1% 63,9% +32,8
Vestlandet 24,5% 6,8% 3,8% 28,9% 16,9% 8,9% 5,4% 4,9% 35,0% 60,1% +25,1
Øvrige Norge 33,1% 5,0% 4,2% 26,1% 16,1% 4,4% 5,2% 5,8% 42,3% 51,8% +9,5
Norge[39] 30,8% 5,5% 4,1% 26,8% 16,3% 5,6% 5,2% 5,7% 40,4% 53,9% +13,5

Vestlandets 43 stortingsrepresentanter ble for perioden 2013–2017 fordelt slik på partiene:

Fylke[40] Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP KrF V
Møre og Romsdal 2 1 0 2 2 1 1 0 3 6 +3
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 0 1 0 2 2 Likt
Hordaland 4 1 1 6 2 1 1 0 6 10 +4
Rogaland 3 1 0 4 3 2 1 0 4 10 +6
Vestlandet 10 4 1 13 7 4 4 0 15 28 +13

Fet skrift markerer hvilket parti som har vunnet utjevningsmandatet i hvert av fylkene.

LokalpolitikkRediger

  • Etter kommunestyrevalget i 2011 bor 67,9 % av innbyggerne på Vestlandet i en kommune med ordfører fra Høyre (jfr. tabelloversikten Norges kommuner).
  • Rogaland fylkeskommune styres i perioden 2011-2015 av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  • Hordaland fylkeskommune styres av en koalisjon av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
  • Møre og Romsdal fylkeskommune styres av en koalisjon av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Sunnmørslista.

ReferanserRediger

  1. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folketall 1. januar 2016. Hele landet. Fylker og kommuner.
  3. ^ Statens kartverk: Norges høyeste fjelltopper. 3. desember 2015.
  4. ^ Statens kartverk: Norges største og dypeste innsjøer. 12. februar 2013. Arkivert 7. mai 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ Statens kartverk: Norges største øyer. 4. juni 2014.
  6. ^ NRK (24. november 2010). «Meteorologens lynkurs i geografi». NRK (norsk). Besøkt 18. juli 2017. «I værvarslene betyr «Vestlandet» fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. «Vestlandet sør for Stad» brukes også fordi «Stad» ofte utgjør et værskille. Grovt sett skilles da Møre og Romsdal ut fra fylkene lenger sør. «Vest-Norge» er et litt uklart geografisk begrep og skal derfor ikke benyttes.» 
  7. ^ https://snl.no/Vestlandet
  8. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016
  9. ^ Fossen, Christian. «Regionene». www.ntnu.no. Besøkt 25. februar 2017. 
  10. ^ Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av Vestlandets historie (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
  11. ^ Hille, L.M. (1892). Vestlandsbanen, Bergensbanen, Romsdalsbanen, Nordlandsbanen. Bergen: Norges Statsbaner. 
  12. ^ Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184-201.
  13. ^ https://www.ba.no/politikk/vestlandet/nyheter/hordaland-og-sogn-og-fjordane-blir-vestlandet/s/5-8-678724
  14. ^ a b c d Rødland, Kjartan (1993). Vestlandet - sett fra luften. [Oslo]: Hjemmets bokforl. ISBN 8259012626. 
  15. ^ Andreassen, Jostein (1996). Sørlandet og Vilhelm Krag: tekster. Søgne: J. Andreassen. 
  16. ^ Norrøn kulturhistorie. Oslo: Samlaget. 1974. s. 82. ISBN 8252102468. 
  17. ^ Den eldre Gulatingslova. Oslo: Riksarkivet. 1994. ISBN 8254800367. 
  18. ^ Trond Torsvik: «Kontinentenes dans», P2-akademiet bind XXVII (s. 118), forlaget Transit, Oslo 2003, ISBN 82-7596-150-5
  19. ^ a b c Rødland, Kjartan (1993): Vestlandet sett fra luften. Hjemmets bokforlag.
  20. ^ a b Vestlandet: natur, busetnad, næringsliv. Bergen: I kommisjon hos J. W. Eides forlag. 1957. 
  21. ^ Gulatinget.no
  22. ^ «Tre sommerdager med + 25 i Sør-Norge». Dagbladet.no (norsk). 17. juli 2017. Besøkt 20. november 2017. 
  23. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  24. ^ Aftenposten
  25. ^ Bergens Tidende
  26. ^ Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet 2000-2020. Volda: Møreforsking Volda. 2000. ISBN 8249000587. 
  27. ^ Statistisk sentralbyrå: Historisk befolkningsstatistikk
  28. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde per 1. januar, etter fylke og kommune. Registrert 2009. Framskrevet 2010-2030, alternativ MMMM Arkivert 21. august 2009 hos Wayback Machine.
  29. ^ Statistisk sentralbyrå: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfordeldre, etter landbakgrunn. Fylke. 1. januar 2009 Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
  30. ^ http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Sogn-og-Fjordane_-Rogaland-og-Hordaland-blir-ett-fylke-604628b.html
  31. ^ http://www.smp.no/pluss/2016/08/24/Nordfjord-til-M%C3%B8re-13233010.ece
  32. ^ https://www.nrk.no/mr/ber-stortinget-finne-et-annet-navn-enn-vestlandet-1.13786684
  33. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  34. ^ SSB: Folkemengde i kommunene 1. januar. Framskrevet 2040. (Alternativ MMMM = Middels nasjonal vekst).
  35. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1.januar 2016
  36. ^ regjeringen.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal
  37. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  38. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013. Resultater for Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Arkivert 7. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  39. ^ valgresultater.no: Stortingsvalget 2013. Landsoversikt. Arkivert 14. november 2013 hos Wayback Machine.
  40. ^ stortinget.no: Representantfordeling etter fylke

Eksterne lenkerRediger