Forsand
Forsand var en kommune i Ryfylke i Rogaland. Kommunen grenset i nord mot Hjelmeland og Strand, i vest mot Sandnes over Høgsfjorden, i sør mot Gjesdal, og i øst mot de daværende fylkene Vest-Agder og Aust-Agder, med kommunegrenser med Bykle og Sirdal kommune. Kommunens areal var 780 km², og innbyggertallet var 1 238 i 2016.[4] Kommunesenter var Forsand, og hadde alene omtrent halvparten av befolkningen med 504 innbyggere per 1. januar 2021[5]. Jordbruk, turisme, sanduttak og kraftproduksjon var viktige næringsveier.
| Forsand Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
.jpg) Flyfoto av Forsand i 1985. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Rogaland | ||||
| Innbyggernavn | forsandbu | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1871 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Adm. senter | Forsand | ||||
| Areal | 780,06 km²[1] | ||||
| Befolkning | 1 238[2] (2016) | ||||
| Bef.tetthet | 1,59 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 480 | ||||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||||
| Høyeste topp | Lysekammen (1304,2 moh.)[3] | ||||
 Forsand 58°54′34″N 6°12′04″Ø | |||||
Kommunen gikk inn i nye Sandnes kommune den 1. januar 2020, og inngår kommunedelen «område øst» sammen med Høle.
Natur og geografiRediger
Denne sørøstlige delen av Ryfylke tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[4] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]
Forsand kommune besto hovedsakelig av fjell, daler og fjorder. Fjellandskapet i kommunen besto av store heier i den landstrakte kommunen. På grunn av fjordene ble kommunen som en halvøy. Det er tre fjorder som går gjennom kommunen. Lysefjorden er den lengste, så kommer Høgsfjord og til slutt Frafjord.
De fleste i den tidligere kommunen bor i den sørvestlige delen rundt kommunesenteret samt oppover Espedalen. Bygda Forsand ligger i krysningspunktet mellom Lysefjorden og Høgsfjorden. Tidligere var det også flere bosetninger langs Lysefjorden og flere i Lysebotn.
Fjorder, innsjøer og fjell i ForsandRediger
Fjorder
Innsjøer
- Haukalivatnet
- Espedalsvatnet
- Eidavatnet (Forsand)
- Stora Flørvatnet
- Sandvatnet (Forsand)
- Lyngsvatnet
- Standvatnet (Forsand)
- Nilsebuvatnet
- Svartevatn-magasinet
- Tjodavatnet
Fjell
- Lysekammen, 1304 meter over havet
- Kjerag, 1132 moh
- Strandvassknuten, 1028 moh
- Skåpknuten, 953 moh
- Brattliknuten, 796 moh
- Stordalsknuten, 692 moh
- Vikastakken, 645 moh
- Uburen, 440 moh
SeverdigheterRediger
Av severdigheter i Forsand kommune kan særlig nevnes fjellformasjonen Preikestolen, som er et fjellplatå ca. 600 m over Lysefjorden. Det lokale navnet er Hyvlatånnå. Lysefjorden er lang og smal med steile sider, og ble i sin tid beskrevet av Victor Hugo (i boken Havets arbeidere, 1866) som særlig fryktinngytende. Navnet har den etter den lyse granitten i fjellsidene. Ellers er fjellmassivet Kjerag nær Lysebotn et meget populært sted for basehoppere og fjellklatrere fra mange land, med sine 1000 m nesten loddrett i Lysefjorden. Her ligger Kjeragbolten, en rund stein 3–4 m stor, som er kilt i en fjellsprekk ytterst på Kjeragplatået.
På Fossanmoen er det funnet rester etter en landsby fra slutten av eldre jernalder, og det er bygget et besøkssenter, kalt Landa, med kopier av hus fra jernalder og bronsealder. Man mener det har bodd folk her fra ca. 1500 f.Kr. til ca. 600 e.Kr. Et par kilometer fra Landa ligger en endemorene i sørenden av Haukalidvatnet. Det var denne morenen som ca. år 1823 inspirerte bergprofessor Jens Esmark til å fremsette teorien om at hele Skandinavia hadde vært dekket av is.
PolitikkRediger
(Se Liste over ordførere i Forsand kommune for oversikt over tidligere ordførere.)
Kommunestyrevalget 2015Rediger
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater i by-/kommunestyret | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Kristelig Folkeparti | 23,4 | -6,4 | 154 | 4 | -1 | 1 | |
| Høyre | 16,9 | –8,1 | 111 | 3 | -2 | 1 | |
| Samlingslista | 16,9 | +16,9 | 111 | 3 | +3 | 1 | |
| Senterpartiet | 16,6 | -2,7 | 109 | 3 | 1 | ||
| Arbeiderpartiet | 12,5 | -6,2 | 82 | 2 | -1 | 1 | |
| Forsand Bygdaliste | 10,5 | +10,5 | 69 | 2 | +2 | ||
| Optimistpartiet i Forsand | 3,2 | +3,2 | 21 | ||||
| Andre | –7,3 | -1 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 73,7 % | 660 | 17 | 5 | |||
| Ordfører: Bjarte Sveinsvoll Dagestad (H) | Varaordfører: Tore-Hans Mikkelson (Sp) | ||||||
| Merknader: Kilde: valgresultat.no og Forsand kommune | |||||||
Historisk kommunestrukturRediger
Ved innføringen av formannskapsloven i 1837 var Strand, Høle og Forsand et samlet prestegjeld, og dermed et formannskapsdistrikt (kommune). Den første ordføreren for denne kommunen var Osmund Olsen Fossand fra Forsand. I 1842 ble Høle skilt ut som egen kommune, Forsand var del av denne nye kommunen. Osmund Olsen Fossand ble også her den første ordføreren. I 1870 ble Forsand skilt ut fra Høle som egen kommune. Osmund Guttormsen Espedal ble den første ordføreren i den ny utskilte Forsand kommune.[7]
Fra 1. januar 1965 ble Frafjord og Dirdal skilt ut fra Forsand og lagt inn i den nye sammenslåtte Gjesdal kommune. Den nye Gjesdal kommune var satt sammen av deler av Forsand, Bjerkreim, Høle og hele Gjestal kommune.
I forbindelse med kommunereformen startet i 2014 ble det meste av Forsand slått sammen med Sandnes kommune fra 1. januar 2020. Fra samme tidspunkt ble mye av vestsiden av Lysefjorden, med blant annet Oanes og Preikestolen overført til Strand kommune.
Kjente personer fra ForsandRediger
- Pilt-Ola, (1779-1858), eventyrer, driftekar, kremmer, handelsmann, sildetilvirker, oppfinner, fabrikkeier og kirke-eier
TusenårsstedRediger
Kommunens tusenårssted er plassen foran Forsand kulturhus. Den består av blomsterbed, sitteplasser og en mini Kjeragbolt med vann rundt. Plassen var tidligere en parkeringsplass som ble bygget om til å inkludere tusenårsstedet samt ny parkeringsplass.
IdrettRediger
Forsand IL (FIL) var kommunens eneste idrettslag. Innenfor idrettslaget ble det bedrevet med fotball, håndball og noen mindre aktiviteter. Fotballkamper for A-laget spilles som regel på gressbane på Byrkjeland i Espedalen mens fotballtreninger ofte blir avholdt på grusbane ved Forsand skole eller i idrettshallen på Forsand kulturhus. På kulturhuset blir det også spilt håndballkamper samt avholdt cuper for fotball og håndball.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Statens kartverk. 27. februar 2018.
- ^ https://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar-per-1-januar/2016-02-19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=256001; Befolkning, 1. januar 2016.
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Arkivert fra originalen 15. oktober 2014. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
- ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021.
- ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart)
- ^ Forsand. (1988). Forsand i 150 år : utgjeve i samband med 150-års jubileet for formannskapslovane. [Dreyer]. ISBN 82-7096-119-1. OCLC 940997896.
Eksterne lenkerRediger
- Forsand kommune
- Kultur i Forsand på kart[død lenke] fra Kulturnett.no
- Lysefjordcam - Live webkamera fra Lysefjorden, Forsand