Sirdal

kommune i Agder fylke i Norge

Sirdal er en innlandskommune som utgjør den nordvestlige delen av Agder fylke. Sirdal er i utstrekning fylkets største kommune. Den grenser i vest til Lund, Bjerkreim, Gjesdal, Eigersund og Sandnes i Rogaland fylke, i nord til Bykle, i øst til Valle, Bygland og Kvinesdal og i sør til Flekkefjord.

Sirdal

Våpen

Kart over Sirdal

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
InnbyggernavnSirdøl
Grunnlagt1. januar 1960
Adm. senterTonstad
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 554,29 km²[3]
1 372,87 km²[2]
181,42 km²[2]
Befolkning1 837[4] (2023)
Bef.tetthet1,34 innb./km²
Antall husholdninger774
Kommunenr.4228
Høyeste toppUrdalsknuten (1433,5 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerJonny Liland (Ap) (2019, 2023)
Kart
Sirdal
58°51′43″N 6°48′48″Ø

Kommunesenteret, Tonstad, ved Sirdalsvatnets nordende, ligger 50 moh., mens Urddalsknuten, kommunens høyeste fjell, er 1434 moh.

Natur og geografi

rediger

Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.[6]

Kommunen er en del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold. For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i kommunen.[7]

Siste istid avsatte både bunnmorener og eskere i Setesdalsheiene. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jord-dekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu opp il tregrensen på drøye 900 moh.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer kommunen.[8]

Samfunn og næringsliv

rediger
 
Inngangen til Tonstad kraftverk

Sirdal er kraftkommunen i Norge med nest størst årsproduksjon i normalår, (nest etter Suldal) og kraftverk i kommunene har en samlet produksjon på 5,2 TWh årlig, noe som er 3,8% av Norges vannkraftproduksjon.[9] Sirdal har god økonomi, i stor grad på grunn av kraft. 45 % av kommunens sysselsatte arbeider innen offentlig forvaltning. Ellers representerer Sira-Kvina Kraftselskap og turisme mange arbeidsplasser i kommunen. Etter overskud i Å Energi sente kommunen 4 000 kr i 2024 til alle innbyggere som søkte, over 90%.[10]

Mange populære turområder og hyttefelt brukes av folk fra Rogaland, som har to alternative adkomstveier over Gyadalen eller Hunnedalsveien. Der er godt med fisk i en del av vannene, og reinsdyr og elg har sine trekk i området.

Sirdal er Norges sørligste høyfjellsområde og har god kommunikasjon med Kristiansand i sørøst, Sandnes og Stavanger i vest og Setesdal i øst. Fjellveien fra Brokke i Setesdal til Suleskard er sommeråpen fra slutten av mai til 1. november. En annen turistvennlig vei er fra Ådneram til Lysebotn innerst i Lysefjorden. De som vil drive basehopping i Kjerag bruker denne veien til og fra, men må gå noen kilometer for å komme dit.

Sirdal kan skilte med idrettsgymnas, med vekt på skiidrett. Der er nylig åpnet golfbane, som hevdes å være en av de høyest beliggende i Europa. Sirdalsheiene er foruten å være nedslagsfelt for vann til Sira-Kvina også et godt sauebeite. Årlig sendes noen tusen dyr på beite. Disse sankes og sorteres den første helgen i september. Å se så mange sauer på en gang er blitt en attraksjon i seg selv. Måten denne sauesankingen blir utført på, blir kritisert av Dyrebeskyttelsen og NOAH - for dyrs rettigheter.[11][12]

Historikk

rediger

Fra 1837 tilhørte Sirdal Bakke formannskapsdistrikt. I 1849 ble dalen skilt ut fra Bakke, og Sirdal kommune etablert for første gang.

I 1905 ble kommunen delt i Tonstad og Øvre Sirdal kommuner.

I 1960 ble de to kommunene igjen slått sammen til Sirdal kommune. Kommunen ble da også tillagt bygda Haughom fra Bakke kommune.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre.

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sirdal.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 31,5 −8,7 346 −97 6 −2 1
Senterpartiet 25,9 +6,3 284 +68 5 +1 1
Høyre 18,9 +1,3 207 +14 3 1
Kristelig Folkeparti 13,7 +3,9 150 +43 3 +1 1
Venstre 5,5 −0,7 60 −8 1
Fremskrittspartiet 4,6 −2,0 50 −23 1 1
Valgdeltakelse/Total 79,1 % 1 106 19 5
Ordfører: Jonny Liland (Ap) Varaordfører: Isak A Liland (H)
Merknader: Kilde: [13][14]

Kulderekord

rediger

Sirdal (Tjørhom) innehar kulderekorden for tidligere Vest-Agder fylke på -33,0 grader, satt den 8. januar 1982.[15]

Kommunevåpen

rediger

I tidligere tider var rypefangst en svært viktig næringskilde i Sirdal. Kommunevåpenet gjenspeiler dette. Stein Davidsen fikk oppgaven til å utforme skissen til kommunevåpenet. Våpenet er grønt med tre oppflyvende sølvryper. Våpenet ble vedtatt av Sirdal kommunestyre i 1984 og ved kongelig resolusjon i 1986. Sirdal kommunes flagg er i grønt med tre oppflyvende hvite ryper.[16]

Kjente personer fra Sirdal

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  6. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  7. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 148-149.
  8. ^ Honoria Bjerknes Hamre, Fjellet, Cappelen 2006, side 150.
  9. ^ «Status for ny vannkraftproduksjon - NVE». www.nve.no. Besøkt 20. november 2024. 
  10. ^ Ville gi 4000 kroner til innbyggerne: Nesten alle har slått til, NRK, 15. november 2024
  11. ^ – Sauene lider, NRK, 06.09.2007
  12. ^ Klager på sauesanking i Sirdal, NRK, 01.09.2009
  13. ^ valgresultat.no
  14. ^ «Møte i kommunestyret 28.09.2023». Sirdal kommune. 
  15. ^ «Værviggo». Arkivert fra originalen 7. desember 2008. Besøkt 9. desember 2008. 
  16. ^ Sirdal.kommune.no: Om kommunen

Eksterne lenker

rediger