Agder

fylke i Norge

Agder er et norsk fylke i landsdelen Sørlandet, som ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8. juni 2017.[3] Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 316 051 innbyggere per 1. januar 2023.[4][5]

Agder
Agder fylke
VåpenKart
Basisdata
FylkeshovedstadKristiansand
Statsforvalterens hovedseteArendal
StatsforvalterembeteAgder
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

16 433,72 km²[1]
14 981,02 km²[2]
1 452,7 km²[2]
Befolkning319 850[a]
NettsideNettside
FylkesordførerArne Thomassen (H) (2019)
StatsforvalterGina Lund
Kart
Agder
58°08′48″N 7°59′44″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Etymologi rediger

Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst. Navnet er minst 1.500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan tilsvare det engelske ordet edge («kant»), altså «kanten på landet mot sjøen» (jfr navn som Karmøy og Jæren med samme betydning). «Agder» kan også være avledet av norrønt ǫgd («spiss», «landet som stikker spisst ut i havet», jfr Agde og Cap d'AgdeFrankrikes middelhavskyst). Det kan også være avledet av norrønt agi («sjøgang», «landet ved urolig sjø»).[6]

Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum («Om goternes opprinnelse og gjerninger») om et folk han navngir augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av urgermansk agwjō («øy») – altså «øyboere» – ettersom Jordanes mente at «Scandza» (Skandinavia) var en øy.[7]

En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre, og er av samme betydning som norrønt auka («øke», «vokse»). Kan hende navnet passet til et folk med kroppshøyde over gjennomsnittet, slik det fortsatt er tilfelle.[8]

Personer fra Agder fylke kalles «egder» (entall: «egd» eller «egde»), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen «på» (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens «i» Agder brukes om fylket (regionen).[9]

Historie rediger

Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.

Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.

Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.

Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i daværende Vest-Agder fylke.

Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet ble i utgangspunktet brukt om kystområdene i Agder, men ble senere utvidet til å omfatte hele Agder.[10]

Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.

Natur og geografi rediger

 
Et typisk landskap i Agder: Skog, vann og myr.

Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med eik og andre varmekjære løvtrær rundt fjordene og i moreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt Grimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne.

En utløper av Golfstrømmen går inn i Skagerrak langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Høyeste punkt i fylket er Sæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede Blåsjø på 80,53 km². Den lengste elva i Agder er Otra på 246 kilometer. Andre store elver er Tovdalselva,Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Nidelva, Kvina, Fedaelva og Sira.

Geologi rediger

Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.

Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet krysser fylket fra øst til vest. Den østre delen ligger delvis under vann og kommer opp i Raet nasjonalpark.

Flora og fauna rediger

Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket.

Agder er det fylket i landet som har flest treslag i vegetasjonen. Langs kysten, under den marine grensen, har fylket store innslag av varmekjær løvskog. Den naturlige vegetasjonen preges også av forvillede arter fra hager og parker. I kystlandskapet er det et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.

Kommuner rediger

Det er 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:[11]

Nr Kart Navn Adm.senter Grunnlagt Folketall[12] Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Regionråd
4201
 
Risør kommune
  Risør Risør 1837 6 825 193,01 Nøytral Aust-Agder Østre Agder
4202
 
Grimstad kommune
  Grimstad Grimstad 1816-06-066. juni 1816 24 969 303,52 Bokmål Østre Agder
4203
 
Arendal kommune
  Arendal Arendal 1723 46 355 270,00 Bokmål Østre Agder
4204
 
Kristiansand kommune
  Kristiansand Kristiansand 1641 116 986 644,16 Bokmål Vest-Agder Kristiansandregionen
4205
 
Lindesnes kommune
  Lindesnes Mandal 2020-01-011. januar 2020 23 690 934,32 Bokmål Kristiansandregionen
4206
 
Farsund kommune
  Farsund Farsund 1795 9 876 262,45 Bokmål Lister
4207
 
Flekkefjord kommune
  Flekkefjord Flekkefjord 1842 9 279 543,23 Bokmål Lister
4211
 
Gjerstad kommune
  Gjerstad Gjerstad 1838 2 444 322,14 Nøytral Aust-Agder Østre Agder
4212
 
Vegårshei kommune
  Vegårshei Myra 1837 2 268 355,66 Nøytral Østre Agder
4213
 
Tvedestrand kommune
  Tvedestrand Tvedestrand 1837 6 323 217,95 Bokmål Østre Agder
4214
 
Froland kommune
  Froland Osedalen 1850 6 236 644,55 Nøytral Østre Agder
4215
 
Lillesand kommune
  Lillesand Lillesand 1837 11 523 190,25 Bokmål Kristiansandregionen
4216
 
Birkenes kommune
  Birkenes Birkeland 1838 5 480 674,20 Nøytral Kristiansandregionen
4217
 
Åmli kommune
  Åmli Åmli 1837 1 802 1 130,61 Nynorsk Østre Agder
4218
 
Iveland kommune
  Iveland Birketveit 1886 1 380 261,64 Nøytral Kristiansandregionen[13]
4219
 
Evje og Hornnes kommune
  Evje og Hornnes Evje 1960-01-011. januar 1960 3 967 550,22 Nøytral Setesdal
4220
 
Bygland kommune
  Bygland Bygland 1838 1 180 1 312,40 Nynorsk Setesdal
4221
 
Valle kommune
  Valle Valle 1837 1 205 1 264,74 Nynorsk Setesdal
4222
 
Bykle kommune
  Bykle Bykle 1902-01-011. januar 1902 1 011 1 467,27 Nynorsk Setesdal
4223
 
Vennesla kommune
  Vennesla Vennesla 1861-01-011. januar 1861 15 452 384,46 Nøytral Vest-Agder Kristiansandregionen
4224
 
Åseral kommune
  Åseral Kyrkjebygda 1837 923 887,51 Nynorsk Setesdal
4225
 
Lyngdal kommune
  Lyngdal Alleen 1838-01-011. januar 1838 10 835 642,80 Bokmål Lister
4226
 
Hægebostad kommune
  Hægebostad Tingvatn 1837 1 776 461,53 Nynorsk Lister
4227
 
Kvinesdal kommune
  Kvinesdal Liknes 1838 6 192 962,85 Nøytral Lister
4228
 
Sirdal kommune
  Sirdal Tonstad 1960-01-011. januar 1960 1 873 1 554,57 Nøytral Lister
10
 
Agder
  Agder Kristiansand 2020-01-011. januar 2020 319 850 16 434,44 Nøytral Aust-Agder
Vest-Agder
Sørlandet

Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand har bystatus, enten ved en historisk status som kjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.

Politikk rediger

Fylkestinget rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 49 representanter.

Arne Thomassen (H) er fylkesordfører og Bjørn Ropstad (KrF) er fylkesvaraordfører

Tettsteder rediger

Hovedartikkel: Tettsteder i Agder. De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2023[14]. Totalt var det i 2023 55 tettsteder i fylket.

Se også rediger

Lokalmedia rediger

Aviser rediger

Radio og TV rediger

Næringsliv rediger

Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker. Agderparken er en større næringspark i Arendal. Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.

Bispedømme rediger

Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme.

Rettspleie rediger

Agder tingrett er en domstol som behandler saker med verneting i Agder rettskrets.

Agder lagmannsrett er ankeinstans for saker fra Agder tingrett, Telemark tingrett og Vestfold tingrett.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt». Regjeringen.no (norsk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 11. desember 2017. Besøkt 24. juni 2018. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 4. kvartal 2019 i fylker og kommuner
  5. ^ www.kartverket.no (PDF) https://www.kartverket.no/globalassets/fakta-om-norge/fylke_2018.pdf. Besøkt 31. desember 2018. 
  6. ^ Thorsnæs, Geir: «Agder» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. januar 2023 fra [1]
  7. ^ «a great island named Scandza», hentet fra Jordanes: The Origin and Deeds of the Goths
  8. ^ Wammer, Mari Parelius (9. desember 2011). «Her bor Norges høyeste mennesker». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  9. ^ «I eller på Agder». Norsk Språkråd. Besøkt 12. januar 2019. 
  10. ^ Thorsnæs, Geir (7. oktober 2020). «Sørlandet». Store norske leksikon. Besøkt 21. mai 2021. 
  11. ^ Regjeringen: Kommunereformen - Nye kommuner og navn
  12. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år». 
  13. ^ rkrs.no[død lenke] - Om oss - historie - «Region Kristiansand ble relansert med nytt navn og nye vedtekter fra 01.01.18. Frem til 31.12.17. samarbeidet kommunene i Kristiansandsregionen under navnet Knutepunkt Sørlandet. Knutepunkt Sørlandet var et interkommunalt samarbeid for de sju kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Vennesla, Kristiansand, Søgne og Songdalen». «... fra 1. januar 2006. Fra samme dato meldte Iveland kommune seg inn i KnpS.»
  14. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 

Eksterne lenker rediger