Agder

fylke i Norge
Agder
VåpenKart
FylkeshovedstadKristiansand
Areal16 434,12 km²
Befolkning307 231[a]
NettsideNettside
FylkesordførerArne Thomassen (H) (2019)
FylkesmannStein A. Ytterdahl

Agder
58°08′48″N 7°59′44″Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Agder er et norsk fylke. Det ble opprettet da Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i Stortinget 8.juni 2017.[1] Agder grenser mot Rogaland i vest og mot Vestfold og Telemark i nord og øst. Agder fylke har et areal på 16 434 km² med 307 233 innbyggere per 1. januar 2020.[2][3]

EtymologiRediger

Ordet Agder er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst.[4] Navnet er minst 1500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan bety noe tilsvarende det engelske edge (kant), altså kanten på landet mot sjøen. Navnet kan være avledet av ǫgd (være skarp, eller landet som stikker ut i havet). Det kan også være avledet av norrønt agi (sjøgang, altså: landet ved det urolige havet).[4] Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum (Om goternes opprinnelse og gjerninger) om et folk han navngir Augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av det urgermanske agwjō, som betyr øy – altså øyboere – ettersom Jordanes mente at Scandza (Skandinavia) var en øy.

En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre og av samme betydning som det norrøne auka (øke, vokse). Kan hende navnet passet til et folk med kroppshøyde over gjennomsnittet, noe som faktisk er tilfelle i norsk sammenheng selv den dag i dag.[5]

Personer fra agderfylkene kalles egder (entall: egd eller egde), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens i Agder brukes om fylket (regionen).[6]

HistorieRediger

Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.

Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.

Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.

Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i daværende Vest-Agder fylke.

Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet var i utgangspunktet ment å omfatte et vesentlig større område enn det som i dag er Agder-fylkene. Sørlandet er navnet på en landsdel og har sin landsdelshovedstad, Kristiansand. Navnet Sørlandet er laget bevisst for å skape en landsdel omkring en by som ville være landsdelshovedstad.

Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lindesnesregionen, Lister, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.

Natur og geografiRediger

 
Et typisk landskap i Agder: Skog, vann og myr.

Agder grenser i øst til Telemark fylke og i vest til Rogaland fylke. Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder med eik og andre varmekjære løvtrær rundt fjordene og i moreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundt Grimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne. Langs Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Høyeste punkt i fylket er Sæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmede Blåsjø på 80,53 km². Den lengste elva i Agder er Otra på 246 kilometer. Andre store elver er Tovdalselva,Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Nidelva, Kvina, Fedaelva og Sira.

GeologiRediger

Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.

Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet krysser fylket fra vest til øst.

Flora og faunaRediger

Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket. Men rundt Kristiansandsfjorden er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen. Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.

KommunerRediger

Det er 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:[7]

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
4201   Risør Risør 6 882 193,01 Nøytral Østre Agder
4202   Grimstad Grimstad 23 017 303,52 Bokmål Østre Agder
4203   Arendal Arendal 44 645 270,00 Bokmål Østre Agder
4204   Kristiansand Kristiansand 109 438 644,16 Bokmål Kristiansandregionen
4205   Lindesnes Mandal 22 905 934,32 Bokmål Lindesnesregionen
4206   Farsund Farsund 9 726 262,45 Bokmål Lister
4207   Flekkefjord Flekkefjord 9 066 543,23 Bokmål Lister
4211   Gjerstad Gjerstad 2 467 322,14 Nøytral Østre Agder
4212   Vegårshei Myra 2 087 355,66 Nøytral Østre Agder
4213   Tvedestrand Tvedestrand 6 086 217,95 Bokmål Østre Agder
4214   Froland Osedalen 5 790 644,55 Nøytral Østre Agder
4215   Lillesand Lillesand 10 871 190,25 Bokmål Kristiansandregionen
4216   Birkenes Birkeland 5 187 674,20 Nøytral Kristiansandregionen
4217   Åmli Åmli 1 845 1 130,61 Nynorsk Østre Agder
4218   Iveland Birketveit 1 330 261,64 Nøytral Setesdal
4219   Evje og Hornnes Evje 3 625 550,22 Nøytral Setesdal
4220   Bygland Bygland 1 207 1 312,40 Nynorsk Setesdal
4221   Valle Valle 1 225 1 264,74 Nynorsk Setesdal
4222   Bykle Bykle 958 1 467,27 Nynorsk Setesdal
4223   Vennesla Vennesla 14 532 384,46 Nøytral Kristiansandregionen
4224   Åseral Kyrkjebygda 943 887,51 Nynorsk Lindesnesregionen
4225   Lyngdal Alleen 10 357 642,80 Bokmål Lister
4226   Hægebostad Tingvatn 1 699 461,53 Nynorsk Lister
4227   Kvinesdal Liknes 6 024 962,85 Nøytral Lister
4228   Sirdal Tonstad 1 842 1 554,57 Nøytral Lister
10   Agder Kristiansand 307 231 16 434,44 Nøytral Sørlandet

Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand har bystatus, enten ved en historisk status som kjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.

PolitikkRediger

FylkestingetRediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 49 representanter.

Arne Thomassen (H) er fylkesordfører og Bjørn Ropstad (KrF) er fylkesvaraordfører

Sittende statsråderRediger

TettstederRediger

Hovedartikkel: Tettsteder i Agder. De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall pr 1. januar 2019[8]. Totalt var det i 2019 55 tettsteder i fylket.

Se ogsåRediger

MediaRediger

AvisRediger

Avisen Fædrelandsvennen kommer ut i Kristiansandsområde, mens Kristiansands avis er lokalavisa for byen Kristiansand. Agderposten kommer ut i Arendal. Arendals Tidende og Geita er kommunens lokalaviser. Aust-Agder Blad i Risør, Frolendingen, Lillesands-Posten, Tvedestrandsposten og Setesdølen er andre lokalaviser i tidligere Aust-Agder. Lindesnes i Mandal, Lister i Lister-regionen og Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Søgne og Songdalen Budstikke i Søgne og Songdalen.

RadioRediger

Radio Sør 100% eid av Fædrelandsvennen Radio Søgne i Søgne

TVRediger

TV Sør 100% eid av Fædrelandsvennen. TVAgder i Arendal, selvstendig

NæringslivRediger

Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker. Agderparken er en større næringspark i Arendal. Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.

Kultur og samfunnRediger

Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme. Agder lagmannsrett omfatter Agderfylkene, Telemark og Vestfold.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt». Regjeringen.no (norsk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 11. desember 2017. Besøkt 24. juni 2018. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 4. kvartal 2019 i fylker og kommuner
  3. ^ www.kartverket.no (PDF) https://www.kartverket.no/globalassets/fakta-om-norge/fylke_2018.pdf. Besøkt 31. desember 2018. 
  4. ^ a b Thorsnæs, Geir (27. desember 2015). «Agder». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  5. ^ Wammer, Mari Parelius (9. desember 2011). «Her bor Norges høyeste mennesker». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  6. ^ «I eller på Agder». Norsk Språkråd. Besøkt 12. januar 2019. 
  7. ^ Regjeringen: Kommunereformen - Nye kommuner og navn
  8. ^ Statistisk sentralbyrå (november 2019). «Befolkning og areal i tettsteder». Besøkt 11. november 2019. 

Eksterne lenkerRediger