Åpne hovedmenyen

Agder

fylke fra 1. januar 2020, bestående av dagens fylker Aust- og Vest-Agder
Agder
VåpenKart
FylkeshovedstederKristiansand (fylkeskommunen)
Arendal (fylkesmannen)
Areal16 434,27 km²
Befolkning303 754[a]
NettsideNettside
FylkesordførerArne Thomassen (H) (2019)
FylkesmannStein A. Ytterdahl

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Agder er et tradisjonelt norsk landskap og navn som brukes om begge Agder-fylkene, Aust-Agder og Vest-Agder. Regjeringen vedtok i 2017 at fylkene Aust- og Vest-Agder skal slås sammen til det nye fylket Agder, med virkning fra 1. januar 2020.[1] Agder har et samlet areal på 16 434 km² med 304 326 innbyggere per 1. juli 2018.[2][3]

EtymologiRediger

Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elva Sira i vest og Gjernestangen i øst.[4] Navnet er minst 1500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan bety noe tilsvarende det engelske edge (kant), altså kanten på landet mot sjøen. Andre teorier er imidlertid mer sannsynlig: Jordanes skriver i sitt verk De origine actibusque Getarum (Om goternes opprinnelse og gjerninger) om et folk han navngir Augandzi. Disse har trolig gitt området navnet. Augandzi kan være avledet av det urgermanske agwjō, som betyr øy – altså øyboere – ettersom Jordanes mente at Scandza (Skandinavia) var en øy. En annen teori er at augandzi har med vekst og høyde å gjøre og av samme betydning som det norrøne auka (øke, vokse). Kan hende navnet passet til et folk med en kroppshøyde over gjennomsnittet, noe som faktisk er tilfelle i norsk sammenheng selv den dag i dag.[5]

Navnet kan også være avledet av ǫgd (være skarp, eller landet som stikker ut i havet). Det kan også være avledet av norrønt agi (sjøgang, altså: landet ved det urolige havet).[4]

Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere et fylke (Egða fylki) under Gulatingsloven.

Personer fra agderfylkene kalles egder (entall: egd eller egde), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk av preposisjonen (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens i Agder brukes om fylket (regionen).[6]

HistorieRediger

Administrativt ble Egdafylki til Agdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene: Lister, Mandal (også kalt Midtsyssel len), Nedenes og Råbyggelaget.

Inntil 1400-tallet var det ingen byer mellom Skien og Stavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder var Arendal, som trolig var ladested under Tønsberg fra omkring år 1500.

Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelen Vestlandet. Avisen Vestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden og Raabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samt Åseral i dagens Vest-Agder fylke.

Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn, Sørlandet. Dette navnet var i utgangspunktet ment å omfatte et vesentlig større område enn det som i dag er Agder-fylkene. Sørlandet er navnet på en landsdel og har sin landsdelshovedstad, Kristiansand. Navnet Sørlandet er laget bevisst for å skape en landsdel omkring en by som ville være landsdelshovedstad.

Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter): Lister, Lindesnesregionen, Kristiansandregionen, Setesdal og Østre Agder.

KommunerRediger

Det vil være 25 kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:[7]

  • Arendal
  • Birkenes
  • Bygland
  • Bykle
  • Evje og Hornnes
  • Farsund
  • Flekkefjord
  • Froland
  • Gjerstad
  • Grimstad
  • Hægebostad
  • Iveland
  • Kristiansand (Kristiansand, Songdalen, Søgne)
  • Kvinesdal
  • Lillesand
  • Lindesnes (Lindesnes, Mandal, Marnardal)
  • Lyngdal (Audnedal, Lyngdal)
  • Risør
  • Sirdal
  • Tvedestrand
  • Valle
  • Vegårshei
  • Vennesla
  • Åmli
  • Åseral

TettstederRediger

De største tettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[8]

Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Kristiansand, Lillesand, Lyngdal, Mandal, Risør og Tvedestrand har bystatus. Se også Tettsteder i Aust-Agder og Tettsteder i Vest-Agder.

NæringslivRediger

Avisen Agderposten kommer ut i Arendal, mens Arendals Tidende er lokalavisa for Arendal. Fædrelandsvennen kommer ut i Kristiansand, Lindesnes i Mandal, Lister i Lister-regionen og Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Agderparken er en større næringspark i Arendal.

Kultur og samfunnRediger

Agder bispedømme er et tidligere navn på Agder og Telemark bispedømme. Agder lagmannsrett omfatter Agderfylkene, Telemark og Vestfold.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (11. desember 2017). «Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. juni 2018. 
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 2. kvartal 2018 i fylker og kommuner
  3. ^ www.kartverket.no (PDF) https://www.kartverket.no/globalassets/fakta-om-norge/fylke_2018.pdf. Besøkt 31. desember 2018. 
  4. ^ a b Thorsnæs, Geir (27. desember 2015). «Agder». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  5. ^ Wammer, Mari Parelius (9. desember 2011). «Her bor Norges høyeste mennesker». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 
  6. ^ «I eller på Agder». Norsk Språkråd. Besøkt 12. januar 2019. 
  7. ^ Regjeringen: Kommunereformen - Nye kommuner og navn
  8. ^ «2018-12-03». ssb.no (norsk). Besøkt 31. desember 2018. 

Eksterne lenkerRediger