Vennesla

kommune i Agder fylke i Norge

Vennesla er en innlandskommune i Agder. Den grenser til Kristiansand i sør, Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord og Iveland og Birkenes i øst.

Vennesla kommune

Våpen

Kart over

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Statuskommune
Innbyggernavnvenndøl
Grunnlagt1. januar 1861
Adm. senterVennesla
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

384,48 km²[2]
362,05 km²[1]
22,43 km²[1]
Befolkning15 294[3] (2023)
Bef.tetthet42,24 innb./km²
Antall husholdninger6 141
Kommunenr.4223
NettsideNettside
Politikk
OrdførerNils Olav Larsen (KrF) (2017–)
VaraordførerOdd Grønberg (H) (2023–)
RegjeringspartierKrF, H og Frp
Kart
Vennesla kommune
58°18′38″N 7°51′25″Ø

En del av tettstedet Hægeland sett fra sør over Hægelandsvannet.
Hele dagens setesdalsbane på 8 km er i Vennesla kommune.
Vigelands verk, ca. 1925
Øvrebø kirke

Befolkning rediger

Vennesla kommune har 15 294 innbyggere, hvorav ca. 75 % er bosatt i kommunens to tettsteder, Vennesla og Skarpengland. Tettstedet Vennesla, kommunens administrasjonssentrum, har 13 803 innbyggere per 1. januar 2023, og er med dette det fjerde største tettstedet i Agder, etter Kristiansand, Arendal og Grimstad.[4] Vennesla er også det nest største tettstedet i landet som ikke har bystatus, etter Askøy.[5] Tettstedet Skarpengland hadde på samme tidspunkt 597 innbyggere.

Innbyggertallet i kommunen økte sterkt i årene etter 1. verdenskrig som følge av at kommunens industribedrifter hadde et stort behov for arbeidskraft. I de senere årene har veksten avtatt. I perioden 1995-2005 økte folkemengden med 6,0 %.

Natur og geografi rediger

Denne delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[6] Et underlag av 1 600–1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250–1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550–1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[7]

Historie rediger

De første venndølene bosatte seg på Kvarstein, den sydligste bygda i kommunen, allerede i steinalderen. Siden bosatte det seg også mennesker lenger nord i kommunen. Fram til industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, livnærte venndølene seg av jordbruk, skogbruk og laksefisking. Otra, elva som renner gjennom de sentrale delene av Vennesla på sin vei fra Hovden til Kristiansand, var grunnlaget for den etter hvert ganske betydelige tømmereksporten fra Vennesla, ved at man fra 1500-tallet tok i bruk oppgangssager til å sage opp tømmeret til planker, for deretter å fløte det langs elva til ladesteder på Lund og Kristiansand, for utskipning, i hovedsak til Holland.

Venneslas bønder levde av trelasthandelen fram til 1800-tallet, hvor den moderne industrien etter hvert tok over som viktigste næringsvei, ved siden av jordbruket. Industrien omfattet i første rekke Hunsfos Fabrikker, og senere også aluminiumfabrikken på det tidligere sagbruket Vikeland Brug. Setesdalsbanen, anlagt i 1896 mellom Kristiansand og Byglandsfjord, gikk gjennom Vennesla, med stasjoner på Vikeland (nå Vennesla stasjon) og Grovane, og banen medførte økt handel. Den største vekst i trafikk kom likevel med Sørlandsbanen som ble framført til Vennesla og Kristiansand i 1938. Jernbanen ga mulighet for å frakte papir østover i landet, eller ned til Kristiansand havn hvor det fortsatt utskipes.

Laksen har også hatt betydning for Vennesla, og den trakk tidlig utlendinger til bygda for å fiske, noe den også gjør i dag. De mest kjente utenlandske laksefiskerne fra tidligere tider er den engelske adelsfamilien Hawkshaw som overtok Vikeland Hovedgård fra den sveitsiske Wild-slekten som tidligere hadde eid storgården ved Vikelandsfossen (hovedbygningen på eiendommen er en fredet sveitservilla oppført av Wild-familien en gang på 1800-tallet). Hawkshaw-familien brukte gården som sommerhus, og engelskmennene tilbrakte mang en sommer her, fram til laksen forsvant på begynnelsen av 1960-tallet som følge av at elva ble forurenset av utslipp fra Hunsfos Fabrikker. Elva ble imidlertid renset på begynnelsen av 90-tallet, og man kan nå igjen fiske laks ved Vikeland Hovedgård, men kun ved kjøp av fiskekort.

Vennesla ble «storkommune» i 1964 da de tre kommunene Vennesla, Hægeland og Øvrebø ble slått sammen til én. Denne sammenslåingen er i kommunevåpenet symbolisert med en gullfarget krone over det opprinnelige våpenskjoldet.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de sammenslåtte kommunene) finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.

Politikk rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vennesla.

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Kristelig Folkeparti 24,7 −2,0 1 742 −121 7 −1 3
Senterpartiet 15,4 −7,4 1 088 −502 5 −1 1
Høyre 14,9 +2,9 1 052 +212 4 +1 2
Arbeiderpartiet 14,8 −2,7 1 043 −176 4 −1 2
Fremskrittspartiet 14,6 +5,8 1 029 +419 4 +1 1
Konservativt 5,4 +2,2 379 +156 2 +1
Sosialistisk Venstreparti 4,7 +0,6 333 +43 1
Rødt 2,2 +0,5 154 +37
Venstre 1,7 −0,2 121 −16
Partiet Sentrum 1,5 +1,5 104 +104
Andre −1,1 −75
Valgdeltakelse/Total 60,2 % 7 116 27 9
Ordfører: Nils Olav Larsen (KrF) Varaordfører: Odd Grønberg (H)
Merknader: Kilde: [8][9]

Næringsliv rediger

Elva Otra renner gjennom Vennesla og har gitt naturlige forutsetninger for en rekke industribedrifter i kommunen. Noen var opprinnelig basert på tømmeret som ble fløtet på elva, andre på elektrisk kraft. Hovednæringene i kommunen er skogbruk og industri. 77 % av arealet er dekket av skog.

Huntonit (Byggma ASA) er den største arbeidsplassen i kommunen. Ellers er Reber Schindler Heis A/S, VEF Entreprenør AS, Vigeland Metal Refinery AS, CG Glass, Norgesplaster og Scan Trade AS viktige arbeidsplasser. Hunsfos fabrikker har vært en av de største arbeidsplassene i Vennesla, men september 2011 ble fabrikken begjært konkurs etter 125 års drift.[10]

Kommunikasjon rediger

Vennesla har to jernbanestasjoner tilknyttet Sørlandsbanen. Vennesla stasjon på Vikeland har fortsatt togstopp med avganger til og fra Stavanger, Kristiansand, Arendal og Oslo, men stasjonen er fjernstyrt og har ikke billettsalg. I tillegg ligger den nå nedlagte Grovane stasjon (utgangsstasjon for Setesdalsbanen) ca. 2 km nord for kommunesenteret. Stasjonene ble opprinnelig bygd til Setesdalsbanen og stod ferdige i 1895. Vennesla stasjon er kilometrert til 350,1 km fra Oslo V.

  (Setesdalsvegen) som forbinder Kristiansand med Setesdal går gjennom kommunen. I tillegg er det gode veiforbindelser til Kristiansand – de mest brukte er 405 (Venneslavegen) og fylkesvei 1 (Torridalsvegen). Østover er det forbindelse til   over 453 (Ålefjærveien).

Den smalsporede museumsjernbanen Setesdalsbanen er en turistattraksjon i Vennesla. Det kjøres båre ordinære tog og chartertog på den gamle traseen fra Grovane til Røyknes stasjon fra april til desember.

Miljø rediger

Mens Otra i en årrekke var sterkt forurenset og «livløs», pga. av kloakk, utslipp fra industrien oa., er elvevannet renset og elva er igjen lakseførende helt opp til Vikeland Brug i Vennesla, en strekning på ca. 15 km.

Kjente venndøler rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ «Kommunefakta Vennesla». ssb.no. Besøkt 31. januar 2018. 
  5. ^ «2020-10-06». ssb.no (norsk). Besøkt 21. januar 2021. 
  6. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  7. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  8. ^ valgresultat.no
  9. ^ «Kommunestyret (19.10.2023)». Vennesla kommune. 
  10. ^ Hunsfos er konkurs - www.nrk.no, 23. september 2011

Eksterne lenker rediger