Stortingsvalget 2021

valg i Norge i 2021

Stortingsvalget 2021 var et parlamentsvalg i Norge som ble gjennomført 13. september 2021[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.[2]

Stortingsvalget 2021
13. september 2021
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
Valgdeltakelse 77,17% av 3,89 millioner stemmeberettigede
  Jonas Gahr Støre Erna Solberg Trygve Slagsvold Vedum
Partileder(e) Jonas Gahr Støre Erna Solberg Trygve Slagsvold Vedum
Parti A H Sp
Stemmer
26,3%
20,4%
13,5%
Mandater
 48
Decrease2.svg1 
 36
Decrease2.svg9 
 28
Increase2.svg9 
  Sylvi Listhaug Audun Lysbakken Bjørnar Moxnes
Partileder(e) Sylvi Listhaug Audun Lysbakken Bjørnar Moxnes
Parti Frp SV Rødt
Stemmer
11,6%
7,6%
4,7%
Mandater
 21
Decrease2.svg6 
 13
Increase2.svg2 
 8
Increase2.svg7 
  Guri Melby Une Aina Bastholm Kjell Ingolf Ropstad
Partileder(e) Guri Melby Une Aina Bastholm Kjell Ingolf Ropstad
Parti V MDG KrF
Stemmer
4,6%
3,9%
3,8%
Mandater
 8
Steady2.svg
 3
Increase2.svg2 
 3
Decrease2.svg5 
   
Partileder(e) Irene Ojala
Parti Pasientfokus
Stemmer
0,2%
Mandater
 1
Increase2.svg1 
Sittende regjering Erna Solbergs regjering
Etter valg Jonas Gahr Støres regjering
13. september 2021

‹ 2017 Norge 2025 ›

Det var ingen internasjonale valgobservatører ved valget.[3]

ResultatRediger

Valgresultatet per 21. september 2021 klokken 14:46 (endelig opptalt):[4]

Partier Stemmer Mandater
# % ± pp # ±
Arbeiderpartiet 783 394 26,3 −1,1   48 −1  
Høyre 607 316 20,4 −4,7   36 −9  
Senterpartiet 402 961 13,5 3,3   28 +9  
Fremskrittspartiet 346 474 11,6 −3,6   21 −6  
SV – Sosialistisk Venstreparti 228 063 7,6 1,6   13 +2  
Rødt 140 931 4,7 2,3   8 +7 
Venstre 137 433 4,6 0,2   8 0  
Miljøpartiet De Grønne 117 647 3,9 0,7   3 +2  
Kristelig Folkeparti 113 344 3,8 −0,4   3 −5  
Demokratene i Norge 34 068 1,1 1,0   0 0  
Pensjonistpartiet 19 006 0,6 0,2  
Partiet De Kristne 10 448 0,4 0,1  
Industri- og Næringspartiet 10 031 0,3 0,3  
Partiet Sentrum 7 836 0,3 0,3  
Helsepartiet 6 490 0,2 −0,1  
Pasientfokus 4 950 0,2 0,2   1 +1  
Liberalistene 4 520 0,2 0,0   0 0  
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 3 435 0,1 0,1  
Alliansen – Alternativ for Norge  2 489 0,1 0,1  
Piratpartiet 2 308 0,1 0,0  
Norges Kommunistiske Parti 301 0,0 0,0  
Feministisk Initiativ 275 0,0 0,0  
Kystpartiet 171 0,0 −0,1  
Generasjonspartiet[5] 112 0,0 0,0  
Redd Naturen 97 0,0 0,0  
Generasjonspartiet[6] 87 0,0 0,0  
Totalt antall stemmer fordelt på lister 2 984 187 100,0 169
Blanke stemmer 19 103
Antall godkjente stemmer 3 003 290
Forkastede stemmer 3 764
Antall med stemmerett 3 891 736
Fremmøteprosent 77,2 −1,0  
 
Norske valgdistrikter beveget seg i en klar rødgrønn retning ved stortingsvalget 2021. De borgerlige partiene (V, KrF, H og FrP) fikk redusert oppslutning i alle valgdistrikter, med unntak av Vest-Agder og Rogaland.

KlagerRediger

Det innkom 16 klager på valget, blant annet fra Helsepartiet og Alliansen – Alternativ for Norge. Ingen av klagene ble tatt til følge av Riksvalgstyret.[7]

Den 8. oktober 2021 godkjente Stortinget fullmaktene fra valgdistriktene. Det ble ikke funnet feil ved valgavviklingen som hadde hatt innvirkning på valgoppgjøret.[8]

BakgrunnRediger

ValgordningRediger

I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[2] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Konsekvenser av ny fylkesinndelingRediger

Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom § 57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»[9] Valgloven ble endret 4. juni 2018, slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen, fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.[10][11] Valgstyrene er oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil derfor ha ansvar for flere valgdistrikter.[12]

Politisk situasjonRediger

I valgperioden 2017–2021 var ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (27), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)[13]. Ulf Leirstein var innvalgt for Fremskrittspartiet, men ble uavhengig representant fra 2019. Jan Bøhler var innvalgt for Arbeiderpartiet, men meldte overgang til Senterpartiet fra 2020.

De fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti hadde til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene hadde 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid frem til mars 2018, da han gikk av, og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen ble ledet av statsminister Erna Solberg (H).

ValgdistriktRediger

Ettersom § 57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»[14] så vil stortingsvalget 2021 bli gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. I et forslag om ny valglov, blir mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025.[15]

 
Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antallet mandater.
Valgdistrikt (fylke i parantes) Mandater Valgdistrikt Mandater
Østfold (Viken) 9 Rogaland (Rogaland) 14
Akershus (Viken) 19 (+2) Hordaland (Vestland) 16
Oslo (Oslo) 20 (+1) Sogn og Fjordane (Vestland) 4
Hedmark (Innlandet) 7 Møre og Romsdal (Møre og Romsdal) 8 (–1)
Oppland (Innlandet) 6 (–1) Sør-Trøndelag (Trøndelag) 10
Buskerud (Viken) 8 (–1) Nord-Trøndelag (Trøndelag) 5
Vestfold (Vestfold og Telemark) 7 Nordland (Nordland) 9
Telemark (Vestfold og Telemark) 6 Troms (Troms og Finnmark) 6
Aust-Agder (Agder) 4 Finnmark (Troms og Finnmark) 5
Vest-Agder (Agder) 6

ListerRediger

Følgende 25 partier stilte til sammen 360 godkjente lister med totalt 5 174 kandidater til stortingsvalget i 2021:[16][17]

Partier som stilte til valg med lister i alle de 19 valgkretsene:

Partier som stilte til valg med lister i noen av valgkretsene:

RegjeringsalternativerRediger

Sittende regjering før Stortingsvalget: Erna Solberg ledet en mindretallsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som samarbeidet med Fremskrittspartiet i Stortinget, de fire partiene hadde til sammen flertall.

  • Arbeiderpartiet ønsket å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, utelukket å inkludere Miljøpartiet De Grønne og Rødt.[18]
  • Senterpartiet ønsket å danne regjering kun sammen med Arbeiderpartiet.[19]
  • Sosialistisk Venstreparti ønsket å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, åpen for å involvere Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Nektet å støtte en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV.[20]
  • Miljøpartiet De Grønne ønsket å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,[21] men har ikke utelukket verken Senterpartiet eller Rødt.
  • Rødt ønsket ikke å delta i regjering, men var for å danne en bindende samarbeidsavtale med en eventuell rødgrønn regjering, noe som avvistes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.[22] Generelt avviser ikke Rødt noen av de rødgrønne partiene.
  • Høyre ønsket å danne regjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.[trenger referanse]
  • Fremskrittspartiet ønsket å danne regjering med Høyre, åpen for å inkludere Senterpartiet. Ville ikke i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre.[trenger referanse]
  • Kristelig Folkeparti ønsket å danne regjering med Høyre og Venstre.[trenger referanse]
  • Venstre ønsket å danne regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti.[trenger referanse]
  • I tillegg hadde Venstre og Kristelig Folkeparti på den ene siden, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på den andre, i flere anledninger holdt døra åpen for at de kunne samarbeide på tvers gjennom en sentrumsregjering bestående av nevnte partier (V, KrF, Ap, Sp).

Statsministerkandidater: Erna Solberg (H, FrP, KrF, V), Jonas Gahr Støre (Ap, SV, MDG*, R**), Trygve Slagsvold Vedum (Sp, R**).[trenger referanse]

*MDG selv ønsket Støre som statsminister og ville være en del av en regjering med han som leder.

**Rødts leder Bjørnar Moxnes, som ikke ville bli med i noen regjering, støttet ny regjering uavhengig om statsministeren skulle vært Støre eller Vedum.

MeningsmålingerRediger

Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder.[23][24] Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):

Kilde:[25] Dato Rødgrønne Borgerlige SV+Ap+Sp KrF+V+H+FrP Ledelse
R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP Andre
Gjennomsnitt 03.2017 2,4 (1) 4,4 (8) 32,5 (60) 11,6 (22) 2,7 (1) 5,0 (9) 3,9 (2) 23,3 (43) 12,6 (23) 1,7 (0) 48,5 (90) 44,8 (77) +3,7 (+13)
Valgresultat 09.2017 2,4 (1) 6,0 (11) 27,4 (49) 10,3 (19) 3,2 (1) 4,2 (8) 4,4 (8) 25,0 (45) 15,2 (27) 1,9 (0) 43,7 (79) 48,8 (88) +5,1 (+9)
Gjennomsnitt 03.2018 3,3 (2) 6,6 (12) 23,7 (43) 11,3 (20) 2,9 (1) 4,0 (7) 4,2 (8) 27,1 (49) 15,2 (27) 1,4 (0) 41,6 (75) 50,5 (91) +8,9 (+16)
Gjennomsnitt 09.2018 4,6 (8) 6,4 (12) 26,5 (49) 10,8 (20) 2,8 (1) 3,5 (3) 3,4 (2) 26,2 (48) 13,9 (26) 1,9 (0) 43,7 (81) 47,0 (79) +3,3 (-2)
Gjennomsnitt 03.2019 5,0 (9) 7,5 (13) 26,7 (48) 13,7 (25) 4,0 (7) 3,4 (3) 2,2 (1) 24,3 (43) 11,3 (20) 1,9 (0) 47,9 (86) 41,2 (67) +6,7 (+19)
Gjennomsnitt 09.2019 4,1 (7) 7,6 (13) 23,0 (43) 16,3 (32) 6,7 (12) 3,6 (3) 3,0 (2) 21,3 (37) 11,5 (20) 3,1 (0) 46,9 (88) 39,4 (62) +7,5 (+26)
Gjennomsnitt 03.2020 4,3 (8) 7,7 (14) 24,6 (44) 16,6 (30) 5,4 (10) 3,3 (2) 3,1 (2) 20,5 (36) 12,9 (23) 1,7 (0) 48,9 (88) 39,8 (63) +9,1 (+25)
Gjennomsnitt 09.2020 4,1 (7) 7,8 (14) 22,9 (41) 14,1 (26) 4,7 (8) 3,7 (3) 3,2 (2) 24,7 (45) 12,6 (23) 2,2 (0) 44,8 (81) 44,2 (73) +0,6 (+8)
Gjennomsnitt 03.2021 4,4 (8) 7,6 (14) 22,2 (41) 19,0 (38) 3,8 (3) 3,1 (1) 3,0 (2) 24,1 (44) 9,7 (18) 3,0 (0) 48,8 (93) 39,9 (65) +8,9 (+28)
Valgresultat 09.2021 4,7 (8) 7,6 (13) 26,3 (48) 13,5 (28) 3,9 (3) 3,8 (3) 4,6 (8) 20,4 (36) 11,6 (21) 3,6 (1) 47,4 (89) 40,4 (68) +7,0 (+21)

Resultater i valgkretseneRediger

Tabellen viser foreløpig partifordeling av mandatene i hver valgkrets:[26]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP V KrF R MDG
Finnmark 2 1 0 0 1 0 0 0 0 1* 3 1 +2
Troms 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 4 2 +2
Nordland 3 2 1 1 1 0 0 1 0 0 6 2 +4
Nord-Trøndelag 2 2 0 0 0 1 0 0 0 0 4 1 +3
Sør-Trøndelag 3 2 1 2 1 0 0 1 0 0 6 3 +3
Møre og Romsdal 2 2 1 1 2 0 0 0 0 0 5 3 +2
Sogn og Fjordane 1 1 0 1 0 1 0 0 0 0 2 2
Hordaland 4 2 1 4 2 1 1 1 0 0 7 8 +1
Rogaland 3 2 1 4 2 0 1 1 0 0 6 7 +1
Vest-Agder 1 1 0 1 1 1 1 0 0 0 2 4 +2
Aust-Agder 1 1 0 1 1 0 0 0 0 0 2 2
Telemark 2 1 0 1 1 0 0 1 0 0 3 2 +1
Vestfold 2 1 1 2 1 0 0 0 0 0 4 3 +1
Buskerud 3 1 1 2 1 0 0 0 0 0 5 3 +2
Oppland 2 2 0 1 1 0 0 0 0 0 4 2 +2
Hedmark 3 2 0 1 1 0 0 0 0 0 5 2 +3
Oslo 4 0 3 5 1 3 0 2 2 0 7 9 +2
Akershus 5 2 1 6 2 1 0 1 1 0 8 9 +1
Østfold 3 2 1 2 1 0 0 0 0 0 6 3 +3
Norge 48 28 13 36 21 8 3 8 3 1* 89 68 +21

*Partiet Pasientfokus fikk valgt inn ett mandat fra Finnmark.

Tabellen viser endring i partifordelingen av mandatene i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:[27]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V
Ap Sp SV H FrP V KrF R MDG
Finnmark 1  1  1 
Troms
Nordland 1  1  1  1  1  2 
Nord-Trøndelag 1  1  1  1 
Sør-Trøndelag 1  1  1  1  1 
Møre og Romsdal 1  1  2  1  2  3 
Sogn og Fjordane 1  1 
Hordaland 1  1  1 
Rogaland 1  1  1  1  1 
Vest-Agder 1  1  1  1  1  1 
Aust-Agder 1  1  1  1 
Telemark 1  1  1 
Vestfold 1  1  1  1  2  2 
Buskerud 1  1 
Oppland 1  1 
Hedmark 1  1 
Oslo 1  1  1  1  1  1  1  1 
Akershus 1  1  1  1  1  1 
Østfold 1  1  1  1 
Norge 1  9  2  9  6    5  7  2  1  10  20 

Tabellen viser prosentvis partioppslutning i hver valgkrets:[28]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse
Ap Sp SV H FrP V KrF R MDG D
Finnmark 31,4 18,4 6,2 6,8 10,8 1,4 1,7 5,0 2,3 1,7 14,3* 56,0 20,7 +35,3
Troms 27,1 19,1 10,8 13,5 14,0 2,5 2,2 4,8 3,0 1,5 1,5 57,0 32,2 +24,8
Nordland 28,8 21,2 7,2 15,3 12,2 2,5 2,0 5,4 2,3 1,3 1,8 57,2 32,0 +25,2
Nord-Trøndelag 33,6 28,8 5,7 10,6 8,0 2,0 2,3 4,0 1,9 1,0 2,1 68,1 22,9 +45,2
Sør-Trøndelag 29,8 15,1 9,1 16,5 8,6 4,4 2,2 5,6 4,8 0,9 3,0 54,0 31,7 +22,3
Møre og Romsdal 20,2 17,5 6,3 16,3 22,1 2,9 5,3 3,3 2,5 1,2 2,4 44,0 46,6 +2,6
Sogn og Fjordane 26,5 28,4 5,9 13,7 9,3 3,4 3,8 4,0 2,5 0,7 1,8 60,8 30,2 +30,6
Hordaland 22,7 9,9 8,9 24,5 12,6 4,3 4,9 4,7 3,9 0,9 2,7 41,5 46,3 +4,8
Rogaland 22,4 10,4 5,1 23,9 16,8 3,5 8,1 3,7 2,4 1,0 2,7 37,9 52,3 +14,4
Vest-Agder 20,8 10,3 5,3 21,3 13,1 3,6 13,9 3,2 3,2 2,6 2,7 36,4 51,9 +15,5
Aust-Agder 24,5 13,5 5,5 20,2 13,3 3,2 8,7 3,7 3,0 1,4 2,8 43,5 45,4 +1,9
Telemark 30,8 16,5 6,1 15,7 12,7 2,3 4,5 4,6 2,8 1,4 2,6 53,4 35,2 +18,2
Vestfold 27,0 9,9 6,2 25,1 12,4 4,2 3,5 4,4 3,9 1,3 2,3 43,1 45,2 +2,1
Buskerud 28,4 16,1 5,6 22,0 12,2 3,6 2,3 3,5 3,0 1,4 1,9 50,1 40,1 +10,0
Oppland 35,0 26,0 5,6 12,5 8,6 2,4 1,6 3,6 2,3 0,9 1,5 66,6 25,1 +41,5
Hedmark 33,1 28,0 6,9 10,6 8,4 2,3 1,6 3,4 2,1 1,2 2,4 68,0 22,9 +45,1
Oslo 23,0 3,1 13,3 23,5 6,0 10,0 1,8 8,3 8,5 0,7 1,8 39,4 41,3 +1,9
Akershus 25,8 8,8 6,8 27,4 10,5 6,9 2,0 3,9 4,7 1,1 2,1 41,4 46,8 +5,4
Østfold 30,5 14,1 6,1 18,7 12,7 2,9 3,3 4,6 3,0 1,5 2,6 50,7 37,6 +13,1
Norge 26,3 13,5 7,6 20,4 11,6 4,6 3,8 4,7 3,9 1,1 2,5 47,4 40,4 +7,0

Tall uthevet med fet skrift markerer at partiets oppslutning i valgkretsen er høyere enn partiets oppslutning nasjonalt.

*Partiet Pasientfokus fikk 12,7 prosent av stemmene i Finnmark.

Tabellen viser endring i prosentvis partioppslutning i hver valgkrets sammenlignet med stortingsvalget i 2017:[29]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V
Ap Sp SV H FrP V KrF R MDG D
Finnmark 0,5   3,6   2,7   7,3   7,3   2,9   0,5   3,5   0,1   1,5   12,5   0,4   18,0  
Troms 3,1   4,1   0,7   7,1   4,2   0,5   0,4   2,5   0,1   1,3   0,4   7,9   12,2  
Nordland 2,8   2,4   0,1   4,8   4,2   0,1   0,5   2,5   0,2   1,2   0,4   5,3   9,6  
Nord-Trøndelag 0,5   4,0   0,7   4,1   3,5   0,2   0,2   2,3   0,1   0,9   0,5   4,2   8,0  
Sør-Trøndelag 2,9   4,1   1,5   4,2   3,0   0,3   0,6   2,7   0,9   0,8   0,4   2,7   7,5  
Møre og Romsdal 1,0   4,7   2,4   7,5   0,3   0,6   0,8   2,1   0,3   1,1   0,4   6,1   9,2  
Sogn og Fjordane 1,8   1,0   1,4   4,9   0,6   0,6   0,5   2,7   0,2   0,7   0,8   2,2   6,6  
Hordaland 0,2   2,3   1,8   5,9   2,3     0,6   2,5   0,4   0,8   1,2   3,9   8,8  
Rogaland 0,2   3,1   1,2   4,8   3,0     0,3   2,6   0,2   0,9   0,7   4,1   8,1  
Vest-Agder 0,2   3,8   1,0   6,6   4,0     1,3   1,8   0,3   1,8   0,8   4,6   9,3  
Aust-Agder 0,8   5,4   1,6   5,6   4,1   0,1   1,1   2,5   0,4   1,2   0,6   6,2   10,9  
Telemark 1,1   3,6   1,2   4,4   3,8   0,4   0,5   2,5   0,3   1,3   1,3   3,7   9,1  
Vestfold 1,0   3,8   1,2   5,2   4,4   0,3   0,2   2,5   0,9   1,2   0,9   4,0   9,5  
Buskerud 0,5   4,8   0,7   4,3   5,0   0,3   0,3   2,0   0,4   1,2   0,7   5,0   9,3  
Oppland 0,2   4,0   1,0   3,8   3,3   0,1   0,5   1,9     0,8   0,2   4,8   7,7  
Hedmark 2,5   5,9   1,2   4,8   3,2     0,2   2,1   0,1   1,0   0,4   4,6   8,2  
Oslo 5,4   1,0   4,0   2,9   3,5   1,6   0,3   2,0   2,5   0,6   0,4   0,4   5,1  
Akershus 0,5   2,9   1,6   3,7   4,8   0,5   0,3   2,0   1,1   1,0   0,2   4,0   8,3  
Østfold 1,6   5,5   1,7   5,2   4,9   0,5   0,9   2,4   0,4   1,3   0,8   5,6   10,5  
Norge 1,1   3,3   1,6   4,7   3,6   0,2   0,4   2,3   0,7   1,0   0,7   3,8   8,5  

ReferanserRediger

  1. ^ Offisielt fra statsråd 6. mars 2020
  2. ^ a b Lovdata: Valgloven §9.1
  3. ^ [1]
  4. ^ Tall for hele Norge. Stortingsvalg 2021, valgresultater.no, besøkt 21. september 2021
  5. ^ Valgdirektoratet lister Generasjonspartiet i Akershus og Hordaland separat med hhv 112 og 87 stemmer.
  6. ^ Valgdirektoratet lister Generasjonspartiet i Akershus og Hordaland separat med hhv 112 og 87 stemmer.
  7. ^ [2]
  8. ^ https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2021-2022/fullmaktene-godkjent/]
  9. ^ Lovdata: Grunnloven § 57
  10. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal-og (6. juni 2018). «Endringer i valgloven om valgdistrikter». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 27. april 2021. 
  11. ^ Høring – forslag om endringer i valgloven og valgforskriften, forslag til forskrift om gjennomføring av valg til fylkesting i 2019 og forslag til forskrift om gjennomføring av valg til kommunestyre i 2019
  12. ^ «Valgdistrikt og listeforslag ved stortingsvalget 2021». Valg.no. Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 27. april 2021. 
  13. ^ Stortinget: Partioversikt 2017-2021
  14. ^ Lovdata: Grunnloven § 57
  15. ^ «Fordeling av mandatene ved neste stortingsvalg». Regjeringen.no (norsk). 27. april 2020. Besøkt 7. oktober 2020. 
  16. ^ «Lister og kandidater 2021». Valgdirektoratet. 8. juni 2021. 
  17. ^ «Stortingsvalg. Listekandidater, etter politisk parti og kjønn». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 3. september 2021. 
  18. ^ Aftenposten: Støre avviser å danne regjering med MDG eller Rødt.
  19. ^ Dagbladet: Vedum vil forlate regjeringsforhandlinger
  20. ^ Dagbladet: Vedum vil forlate regjeringsforhandlinger
  21. ^ [Dagbladet: https://www.dagbladet.no/nyheter/apner-for-mdg-regjering/73843447 Åpner for MDG-regjering]
  22. ^ NRK: Rødt vil ha forpliktende avtale med ny regjering
  23. ^ «pollofpolls.no -». www.pollofpolls.no. 
  24. ^ «Stortingsvalget 2021 · Estimite». www.estimite.com. Besøkt 23. januar 2021. 
  25. ^ pollofpolls.no: Nasjonale meningsmålinger om stortingsvalg
  26. ^ Valgresultat.no: Valgoppgjør, Stortingsvalget 2021
  27. ^ Valgresultat.no: Valgoppgjør, Stortingsvalget 2021
  28. ^ Valgresultat.no: Valgoppgjør, Stortingsvalget 2021
  29. ^ Valgresultat.no: Valgoppgjør, Stortingsvalget 2021