Aust-Agder

tidligere fylke i Norge

Aust-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den østlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Aust-Agder grenser mot Rogaland og de tidligere fylkene Telemark og Vest-Agder. Kystlinjen grenser mot Skagerrak. Fylkesadministrasjonen holdt til i Arendal kommune. Aust-Agder fylke tilsvarte i alt vesentlig det området som inntil 1918 hadde navnet Nedenes amt.

Aust-Agder
Tidligere norsk fylke
VåpenKart
Basisdata
AdministrasjonssenterArendal
Grunnlagt1919
Avviklet31. des. 2019
Areal9 157,76 km²
Befolkning117 655 (2019[1])
Kart
Aust-Agder
58°34′00″N 8°34′00″Ø

Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker» og det finnes øvrige navn i Europa dannet med samme rot for eksempel i navnet Cap d'Agde (= Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at ordet har rot i felles, nedarvet indoeuropeisk grunnlag. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet f.Kr, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.[2]

Historie rediger

Folk begynte å bosette seg i Aust-Agder for 10 000 år siden, da isen fra istiden hadde begynt å forsvinne fra kystpartiene. På slutten av 1500-tallet skjedde det en stor befolkningsvekst da tømmereksport, jernverksproduksjon og skipsfart startet for fullt. I de neste 200 årene vokste tettstedene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand frem til å bli de tettstedene der flest folk bosatte seg.

Geografi rediger

 
Et typisk landskap i Aust-Agder: Skog, vann og myr.

Aust-Agder grenser i øst til Telemark fylke og i vest og nordvest til fylkene Vest-Agder og Rogaland. Naturen er svært variert fra kystens skjærgård i sør, til jord- og skogbruksområder i midtfylket og høyfjell i Setesdal i nord. Aust-Agder fylke er 9 212&nbersp;km² stort og har 111 495 innbyggere (1. januar 2012). Fylkeshovedstaden er Arendal.

Vest for Setesdal ligger Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene med noen få tydelig oppstikkende, avgrensede fjelltopper over 1.500 moh. Øst for Setesdalen dekker Setesdal Austhei et areal på 2.370 km², og deles i to av Bjørnevatnveien (Riksvei 45 Valle-Tokke) hvor Nordområdet på 770 km² har mye høyfjell på 1000-1500 meter, mens Sørområdet på 1.645 km² er lavere og mer rolig topografisk.

I lavere områder ned mot kysten dominerer nord-sør-gående elvedaler med barskog og mye innslag av elg og rådyr. Disse skogsområdene ligger i grunnfjellsområdet det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, med sur jord og lite jordbruk. Langs kysten har innlandsisen lagt igjen mer omfattende grus- og løssmasser med særlig fruktbart jordbruk rundt Grimstad. Kysten domineres av skjærgård, og det store norske raet når inn til land på Tromøya ved Arendal.

Kommuner rediger

 
Kommuner i Aust-Agder

Aust-Agder var inndelt i 15 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0901
 
Risør kommune
  Risør Risør 193,01 Nøytral Østre Agder
0904
 
Grimstad kommune
  Grimstad Grimstad 303,52 Bokmål Østre Agder
0906
 
Arendal kommune
  Arendal Arendal 270,00 Bokmål Østre Agder
0911
 
Gjerstad kommune
  Gjerstad Gjerstad 322,14 Nøytral Østre Agder
0912
 
Vegårshei kommune
  Vegårshei Myra 355,66 Nøytral Østre Agder
0914
 
Tvedestrand kommune
  Tvedestrand Tvedestrand 217,95 Bokmål Østre Agder
0919
 
Froland kommune
  Froland Osedalen 644,55 Nøytral Østre Agder
0926
 
Lillesand kommune
  Lillesand Lillesand 190,25 Bokmål Kristiansandregionen
0928
 
Birkenes kommune
  Birkenes Birkeland 674,20 Nøytral Kristiansandregionen
0929
 
Åmli kommune
  Åmli Åmli 1 130,61 Nynorsk Østre Agder
0935
 
Iveland kommune
  Iveland Birketveit 261,64 Nøytral Kristiansandregionen
0937
 
Evje og Hornnes kommune
  Evje og Hornnes Evje 550,22 Nøytral Setesdal
0938
 
Bygland kommune
  Bygland Bygland 1 312,40 Nynorsk Setesdal
0940
 
Valle kommune
  Valle Valle 1 264,74 Nynorsk Setesdal
0941
 
Bykle kommune
  Bykle Bykle 1 467,27 Nynorsk Setesdal
09
 
Aust-Agder
  Aust-Agder Arendal 115 785 9 157,41 Nøytral Sørlandet

Sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder rediger

 
Landsdelen Sørlandet ble før 2020 delt av en fylkesgrense mellom Aust- og Vest-Agder. Befolkningen i Lillesand hørte til i byregionen Kristiansand og var tilhengere av fylkessammenslåing, eller at kommunen ble flyttet til Vest-Agder. 81 % stemte ja til fylkessammenslåing.

Kristiansand har siden 1681 vært landsdelshovedstad for Agder-fylkene.[3] Byen ligger nær fylkesgrensa mellom Aust-Agder og Vest-Agder, og byregionen omkring Kristiansand strekker seg langt inn i Aust-Agder. Spørsmålet om sammenslåing av fylkene har derfor dukket opp med jevne mellomrom, og initiativet til debatten kommer da fra kommunene som ligger innenfor eller nær byregionen Kristiansand. Motstanden mot sammenslåing er alltid sterkest øst i Aust-Agder, der avstandene til Kristiansand er størst, og der tilknytningen til Østlandet er sterkest.

I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2011 ble det avholdt folkeavstemning i Aust-Agder om sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder. Dette var vedtatt i Fylkestinget i Aust-Agder, mens Fylkestinget i Vest-Agder besluttet å gjennomføre en eventuell fylkessammenslåing uten folkeavstemning. Det var i forkant gjort en avtale mellom de to fylkestingene om fordelingen av felles institusjoner og embeder ved en eventuell sammenslåing av fylkene til et samlet Agder.

Motstanderne av fylkessammenslåing organiserte seg i La Aust-Agder leve! Nei til ett Agder!. Det ble argumentert med at alle fellesfunksjoner ville havne i Kristiansand, det var lite å spare på å slå sammen fylkene, og et samlet Agder ville redusere sin innflytelse ved at det bare ville bli en Agderstemme i motsetning til to med begge fylkene intakte. Sykehusstriden i Agder ble brukt som eksempel på at ressursene ville bli samlet i Kristiansand, selv om dette ikke har noe med samlingen av fylkene å gjøre [4]. Vest i Aust-Agder fylke var stemningen motsatt; kommunene vest i Agder ønsket fylkessammenslåing. Tilhengerne var organisert i foreningen Ett Agder og hadde som hovedargument at ett samlet Agder ville stå sterkere i Stortinget og få bedre gjennomslag i regjeringen, dobbeltarbeid i to fylker ville unngås og derved penger spares. I tillegg ble det pekt på at flere kommuner ønsket å flytte over uansett utfall av resultatet. Disse kommunene, Lillesand, Birkenes og Iveland, avholdt samtidig avstemning om de skulle søke overføring til Vest-Agder ved et nei til sammenslåing i Aust-Agder. Kommunestyret i Evje og Hornnes vedtatt å søke overgang hvis det ikke blir sammenslåing (uten egen folkeavstemning).

Resultatet av folkeavstemningen var klart, i fylket som helhet stemte 2 av 3 nei til sammenslåing, men det var meget tydelig at meningen i befolkningen var delt. I Østre Agder var hele 76 % imot sammenslåing, mens det i den vestlige delen av fylket var kun 25 % imot. I de tre kommunene som holdt egne folkeavstemninger om overgang til Vest-Agder var resultatene også veldig klare: Lillesand 76 %, Birkenes 60 % og Iveland 68 % for overgang. I den felles folkeavstemningen i hele fylke var resultatet imidlertid enda klarere i Arendal og østover. I Arendal var 80 % mot sammenslåing.[5]

I oktober 2011 søkte fire grensekommuner i Aust-Agder: Lillesand, Iveland, Birkenes og Evje og Hornnes, om å bli overflyttet fra Aust-Agder til Vest-Agder som et resultat av denne problemstillingen. Disse kommunene har ca. 19 000 av Aust-Agders 110 000 innbyggere.[6] Søknadene ble behandlet i Kommunaldepartementet, og alle kommunene fikk svaret nei på sine søknader.

I 2017 vedtok regjeringen at fylkene Aust- og Vest-Agder skal slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020.[7]

 
Folkeavstemning i Aust-Agder i 2011. Prosentandel mot sammenslåing.
Knr Navn Ja Nei Blanke Stemmer Andel Nei
0901 Risør 691 2641 66 3398 77,7 %
0904 Grimstad 3449 5212 372 9033 57,7 %
0906 Arendal 3250 15407 433 19090 80,7 %
0911 Gjerstad 120 1079 26 1225 88,1 %
0912 Vegårshei 116 975 16 1107 88,1 %
0914 Tvedestrand 508 2403 72 2983 80,6 %
0919 Froland 225 2107 29 2361 89,2 %
0926 Lillesand 2838 687 66 3591 19,1 %
0928 Birkenes 1051 498 34 1583 31,5 %
0929 Åmli 195 740 23 958 77,2 %
0935 Iveland 453 172 29 654 26,3 %
0937 Evje og Hornnes 1166 337 45 1548 21,8 %
0938 Bygland 383 232 18 633 36,7 %
0940 Valle 444 156 12 612 25,5 %
0941 Bykle 259 197 17 473 41,6 %
09 Aust-Agder 15148 32843 1258 49249 66,7 %
8 kommuner Østre Agder 8554 30564 1037 40155 76,1 %
7 kommuner Vestre Aust-Agder 6594 2279 221 9094 25,1 %

Byer, tettsteder og tettbygde strøk rediger

Administrative inndelinger rediger

Næringsregioner rediger

Aust-Agder består av næringsregionene Østre Agder, Setesdal og Sørlandet.

Regionråd rediger

  • Østre Agder regionråd: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli.
  • Setesdal Regionråd: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Valle.
  • Sørlandet regionråd: Birkenes, Iveland, Lillesand. Dessuten Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner i Vest-Agder fylke.

Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:

Tingretter, under Agder lagdømme:

  • Aust-Agder tingrett: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli.
  • Kristiansand tingrett: Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand, Valle. Dessuten Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla og Åseral kommuner i Vest-Agder fylke.

Politidistrikter:

Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:

  • Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Vest-Agder fylke.

Veidistrikter, under Veiregion Sør:

  • Aust-Agder veidistrikt: hele fylket.

Tidligere fogderier:

  • Nedenæs fogderi: Arendal, Birkenes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli.
  • Sætersdalen fogderi: Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Valle.

Politikk rediger

Fylkestingsvalget 2015 rediger

Tabellen angir valgresultatet i fylkestingsvalget i ulike deler av fylket. Kolonnen "andel" angir områdets del av fylkets avgitte stemmer totalt.

Område Ap Høyre KrF Frp Sp Venstre MDG SV PP Rødt PDK Andre Andel Flertall
Arendal 37,0 19,4 8,3 14,4 3,5 4,4 3,7 4,1 2,5 1,3 0,9 0,5 37,6 Ap+KrF+Sp
Grimstad 24,7 22,1 17,1 14,6 4,7 6,5 3,5 2,5 1,2 0,7 1,2 1,1 18,9 Ap+KrF+Sp
Øvrige kommuner 30,3 20,2 14,0 9,0 11,3 5,3 3,0 2,0 2,0 1,2 1,1 0,6 43,5 Ap+KrF+Sp
Aust-Agder 31,7 20,2 12,4 12,1 7,1 5,2 3,4 2,9 2,1 1,1 1,1 0,6 100,0 Ap+KrF+Sp
Norge 33,6 23,4 5,6 10,3 8,0 5,0 5,0 4,0 - 2,2 - 2,9 - Ap+KrF+Sp

Kilde: Regjeringen: Fylkestingsvalget 2011 Aust-Agder

Fylkestinget 2015-2019 rediger

Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 35 representanter.
Gro Bråten (Ap) er fylkesordfører og Jon-Olav Strand (KrF) er fylkesvaraordfører. (Tellef Inge Mørland (Ap) var fylkesordfører 2015-2017).

Parti: Representanter:[8]
Arbeiderpartiet 11
Høyre 7
Kristelig Folkeparti 5
Fremskrittspartiet 4
Senterpartiet 3
Venstre 2
Miljøpartiet De Grønne 1
Sosialistisk Venstreparti 1
Pensjonistpartiet 1

Stortingsrepresentanter rediger

Aust-Agder har fire stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[9]

# Representant Født Bosted Parti Periode Komité Meknad
1 Svein Harberg 1958 Grimstad H 3. Kontroll- og konstitusjonskomitéen
2 Tellef Inge Mørland 1980 Arendal Ap 1. Helse- og omsorgskomitéen
3 Åshild Bruun-Gundersen 1986 Arendal Frp 1. Helse- og omsorgskomitéen
4 Kjell Ingolf Ropstad 1985 Evje og Hornnes KrF 3. Familie- og kulturkomitéen Statsråd og partileder fra 2019. Lossius møter som vara.

Se også Stortingsvalget 2017 i Aust-Agder.

Historisk representasjon på Stortinget fra Aust-Agder siden 1973:

Parti 1973 1977 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009 2013 2017
Arbeiderpartiet 2 2 2 2 1 2 2 1 2 1 1 1
Senterpartiet 0 0 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0
Kristelig Folkeparti 1 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1
Høyre 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 1 1
Fremskrittspartiet 0 0 0 0 1 0 1 1 1 1 1 1
Aust-Agder 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4

Partioppslutning rediger

Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Aust-Agder siden 1973:[10][11]

Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.

Valgår Ap SV Sum M KrF V Sp Sum M H Frp Sum M
1973 33,1 5,4 38,5 2 18,7 5,7 8,6 33,0 1 15,6 4,6 20,2 1
1977 39,2 2,0 41,2 2 19,3 3,1 8,0 30,4 1 21,8 3,3 25,1 1
1981 34,4 2,3 36,7 2 16,6 3,9 5,3 25,8 1 31,9 4,8 36,7 1
1985 39,7 2,5 42,2 2 14,7 3,6 5,8 24,1 1 29,3 3,6 32,9 1
1989 31,4 6,5 37,9 1 16,0 4,4 5,5 25,9 1 18,8 16,4 35,2 2
1993 33,1 7,0 40,1 2 13,8 3,9 17,7 35,4 1 15,0 6,0 21,0 1
1997 30,4 4,4 34,8 2 20,7 4,7 8,2 33,6 1 13,3 17,0 30,3 1
2001 19,8 11,1 30,9 1 20,5 3,9 4,2 28,6 1 20,9 16,6 37,5 2
2005 29,0 7,8 36,8 2 12,7 5,4 5,3 23,4 1 12,7 25,0 37,7 1
2009 32,5 4,3 36,8 1 11,2 3,4 4,4 19,0 1 16,3 26,1 42,4 2
2013 28,0 2,6 30,6 1 11,2 4,8 4,5 20,5 1 25,9 17,9 43,8 2
2017 25,4 4,0 29,4 1 9,8 3,3 8,3 21,4 1 25,6 17,3 42,9 2

Reiseliv og turisme rediger

I Aust-Agder finnes det flere skjærgårdsperler mellom Risør og Blindleia i Lillesand. Lengre vest og nord, i skogs- og heibeltet mellom kysten og fjellet, ligger tur- og rekreasjonsområder. I Setesdalen, nord i fylket, ligger flere hytteområder, og på Brokke i Valle og Hovden i Bykle er vintersportsområder bygget ut.

Arrangement rediger

Dialekt rediger

Se også rediger

Relaterte regioner rediger

Litteratur rediger

Jens Vevstad: Aust-Agder fylke gjennom 100 år. 1837 – 1937. Arendal 1943.

Referanser rediger

  1. ^ 07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2020
  2. ^ Barry Cunliffe: Europe between the oceans (s. 4), Yale university press, 2008, ISBN 978-0-300-11923-7
  3. ^ Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år. Oslo 2006. Del II. Finn-Einar Eliassen: Småbyenes storhetstid ca. 1500-1830. s. 207. Kristiansand ble stiftsby, tilholdssted for stiftamtmannen. Det var fire slike byer i Norge, de var hovedsteder i hver sine landsdeler.
  4. ^ Sykehusene administreres av statlige helseforetak.
  5. ^ Nei til sammenslåing av Agder-fylkene i nationen.no Arkivert 7. april 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ Kaster seg ut i flyttebølgen, besøkt 26. oktober 2011
  7. ^ moderniseringsdepartementet, Kommunal- og (11. desember 2017). «Forskrifter om sammenslåing av kommuner og fylkeskommuner er fastsatt». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 24. juni 2018. 
  8. ^ «Valgdirektoratet: Fylkestingsvalg 2015 i Aust-Agder». Arkivert fra originalen 25. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  9. ^ «Stortinget: Representanter for Aust-Agder 2017-2021». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Publikasjoner.
  11. ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i Aust-Agder». Arkivert fra originalen 24. oktober 2017. Besøkt 24. oktober 2017. 

Eksterne lenker rediger