Landskap (trolig fra lavtysk lantschop, jamfør norrøne landskapr, «forhold i et land, landsdel»)[1] refererer til et geografisk område. Begrepet brukes i to hovedbetydninger, en naturgeografisk og en kulturgeografisk/kulturhistorisk[2]. Begrepet sammenfaller ikke nødvendigvis med moderne administrative grenser eller landegrenser, og de nøyaktige grensene for et landskap kan være omtrentlige. Denne betegnelsen har eksistert siden minst 1600, avledet fra nederlandske landschap; land + scap, «skip», «forhold».[3]

Feios ved Sognefjorden, fotografert fra Leikanger. 2009.

I naturgeografisk forstand omfatter et landskap de synlige trekk i et landområde, i første rekke selve landformene, slik som fjell, bakker og naturlige skråninger, sletter, vannveier, slik som elver, innsjøer og hav. I landskapet inngår også levende elementer som vegetasjonsdekket og menneskeskapte elementer: Arealbruk, bygninger og andre menneskeskapte strukturer.[4] Vekslende elementer som lys og værforhold er viktige i ethvert landskap. Et maleri med et omfattende utsyn av et stykke natur, som fjell, fjord, trær og lignende, kalles et landskapsmaleri.

I kulturgeografisk forstand er et landskap et geografisk område, ofte en landsdel eller provins, som danner en enhet geografisk, historisk og/eller kulturelt gjennom naturlige grenser, fellestrekk og kulturell identitet, og eventuelt også gjennom eldre administrative inndelinger.[5]

Naturlandskap og kulturlandskapRediger

I landskapet kombineres det fysiske naturskapte grunnlaget med et kulturelt menneskeskapt overtrekk, ofte skapt gjennom tusener av år. Landskapet reflekterer en levende syntese av menneske og sted som er sentral både for lokal og nasjonal identitet. Landskapet, dets karakter og kvalitet, bidrar til å definere en regions selvbilde, stedets selvbilde som bidrar til å skille regionen fra andre. Landskap uten synlig påvirkning av mennesker kalles ofte naturlandskap, mens landskap med synlige menneskeskapte elementer kalles kulturlandskap.

På jordkloden finnes en rekke ulike landskapstyper, som inkluderer isdekte landskap i polarregionene, fjellandskaper, ørkenlandskap, øyer og kystlandskaper, alle typer skog i tempererte og tropiske regioner.

Ifølge den europeiske landskapskonvensjonen betyr «landskap» et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Her menes alle typer landskap uten bestemt avgrensing eller innhold, – det er avhengig av eget ståsted, man definerer det selv (det kan være et stort åpent viddeområde, et dalsøkk eller en innesluttet park i en by, med mere,- avhengig av hvordan en selv oppfatter det).

Oftest brukes begrepet «landskap» i norsk dagligtale når man snakker om et naturområde man kan få et overblikk over. Et eksempel på bruk av ordet kan være «her er det et ganske fint landskap». Landskapet i kombinasjon med opplevelsen av det utgjør landskapsbildet. Ellers brukes ordet i sammensetninger som landskapsmaleri eller kulturlandskap.

Europa er den nest minste verdensdelen i verden.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «landskap», Bokmålsordboka
  2. ^ Simensen, Trond; Halvorsen, Rune; Erikstad, Lars (24. april 2018). «Methods for landscape characterisation and mapping: A systematic review». Land Use Policy (engelsk). 75: 557–569. doi:10.1016/j.landusepol.2018.04.022. Besøkt 19. august 2020. 
  3. ^ «landscape (n.)», Online Etymology Dictionary
  4. ^ «landscape», New Oxford American Dictionary
  5. ^ «Landskap»

Eksterne lenkerRediger

(en) Kategori:landscapes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons