Vegetasjon
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område. Større vegetasjonsområder kalles biomer.
Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper. Når den opprinnelige vegetasjonen på et sted erstattes av nye planter, kalles det sekundærvegetasjon.
Naturtyper
redigerHver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:
Norske vegetasjonsgrupper
redigerVegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».
Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.[1]
- Skogvegetasjon
- A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B – Lavurtskogvegetasjon
- C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D – Edelløvskogvegetasjon
- E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
- Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G – Kulturbetinget engvegetasjon
- H – Kystlyngheivegetasjon
- I – Kulturmarksvegetasjon
- Myr- og kildevegetasjon
- J – Ombrotrof myrvegetasjon
- K – Fattigmyrvegetasjon
- L – Intermediær myrvegetasjon
- M – Rikmyrvegetasjon
- N – Kilde- og sigvegetasjon
- Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O – Vannkantvegetasjon
- P – Vannvegetasjon
- Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
- Fjellvegetasjon
- R – Rabbevegetasjon
- S – Lesidevegetasjon
- T – Snøleievegetasjon
- Havstrandvegetasjon
- U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W – Etablert sanddynevegetasjon
- X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.