Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område.

Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.

Naturtyper

rediger

Hver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:

Norske vegetasjonsgrupper

rediger

Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».

Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.[1]

  • Skogvegetasjon
    • A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
    • B – Lavurtskogvegetasjon
    • C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
    • D – Edelløvskogvegetasjon
    • E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
  • Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
    • F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
    • G – Kulturbetinget engvegetasjon
    • H – Kystlyngheivegetasjon
    • I – Kulturmarksvegetasjon
  • Myr- og kildevegetasjon
    • J – Ombrotrof myrvegetasjon
    • K – Fattigmyrvegetasjon
    • L – Intermediær myrvegetasjon
    • M – Rikmyrvegetasjon
    • N – Kilde- og sigvegetasjon
  • Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
    • O – Vannkantvegetasjon
    • P – Vannvegetasjon
    • Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
  • Fjellvegetasjon
    • R – Rabbevegetasjon
    • S – Lesidevegetasjon
    • T – Snøleievegetasjon
  • Havstrandvegetasjon
    • U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
    • V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
    • W – Etablert sanddynevegetasjon
    • X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Fremstad, Eli. 1997.

Kilder

rediger
  • Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.