Ferskvann

Ferskvann eller ferskvatn er vann med bare et minimalt innhold av oppløste salter, spesielt natriumklorid, til forskjell fra saltvann og brakkvann. Alt ferskvann har opphavelig vært nedbør av vanndamp i atmosfæren. Vannet når innsjøer, elver og grunnvannsmagasiner direkte eller etter smelting av snø og is (se vannets kretsløp). Ferskvann utgjør bare omtrent 3 % av alt vann i verden.

Kran fra ferskvannskilde i Sveits. Nok ferskvann er vitalt viktig for de fleste planter og dyr.

Studiet av innsjøer og elver kalles limnologi. Det er viktig å studere limnologi for å kunne ivareta innsjøer og elver og deres biodiversitet, samt forstå koblingen mellom land og sjø og effekten av global oppvarming.

Tilgang på ferskvann er vitalt for mange arters overlevelse, spesielt i ørkenområder. Se vannressurser. Det finnes ingen eksakt mål på hvor mange innsjøer det finnes på jorda, men det vi vet at det finnes flere innsjøer i høye breddegrader. Ferskvannssystem er ujevnt fordelt på kloden og avhenger av nedbør og landskapet. 90% av vann i innsjøer er fordelt på 10 innsjøer på jorda, altså er de fleste innsjøer er veldig små.

For fisker har det mye å si hvor mye oppløst natriumklorid det er i vannet de lever i. De fleste dyr kan ikke leve i både fersk- og saltvann, men enkelte arter veksler mellom de to. Saltvannsfisk har tilgang på en overflod av salt, og forsøker å få så mye salt ut av kroppen som mulig, samtidig som de må beholde vannet. Ferskvannsfisk gjør det motsatte, for de har for mye vann i forhold til salt i kroppen.

Anadrom fisk migrerer mellom ferskvann og saltvann. De gyter i ferskvann, vandrer ut til marine system der de spiser. I Norge har vi 3 anadrome arter; atlantisk laks, arktisk røye og ørret. Disse er fiskearter av viktig økonomisk og kulturell betydning.

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger