Brakkvann

blanding av ferskvann og sjøvann

Brakkvann eller brakkvatn er en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet. Pågrunn av dette vil saltinnholdet være lavere enn i vanlig havvann.[1]

Betydelige brakkvannsforekomster rediger

 
Østersjøen med nedbørsfelt. Østersjøen har lavt saltinnhold på grunn av stor tilførsel av ferskvann og lite fordamping. Gjennom Øresund er det en strøm av overskuddsvann fra Øresjøen, denne brakke strømmen er 10 til 20 meter tykk på overflaten. Den har andre fiskeslag enn havområder med normalt saltnivå. I de mest brakke områdene er det ferskvannsfisk.[2][3][4]

Brakkvannshav

Brakkvannssjøer

 
Kart over Chilika, Indias største innsjø.[trenger referanse] Den regnes som en brakkvannssjø.

Kystlaguner, sumper, og deltaer

Estuarer

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «brakkvann». Store norske leksikon (norsk). 31. august 2018. Besøkt 15. mars 2023. 
  2. ^ Møller Christensen, Jørgen (1981). Ferskvannsfisk. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202045002. 
  3. ^ a b Barthel, Knut (6. februar 2020). «Østersjøen». Store norske leksikon. Besøkt 13. april 2021. 
  4. ^ Muus, Bent J. (1926-) (1998). Våre saltvannsfisker og fisk i Nordvest-Europa. [Oslo]: NKS-forl. ISBN 8250817346. 
  5. ^ «brakkvann». Store norske leksikon. 31. august 2018. Besøkt 13. april 2021. 
  6. ^ Leppäranta, Matti og Myrberg, Kai (2009). Physical Oceanography of the Baltic Sea. Springer. s. 3. 
  7. ^ [1]