Brakkvann
Brakkvann eller brakkvatn er en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.
Betydelige brakkvannsforekomsterRediger
.svg)
Østersjøen med nedbørsfelt. Østersjøen har lavt saltinnhold på grunn av stor tilførsel av ferskvann og lite fordamping. Gjennom Øresund er det en strøm av overskuddsvann fra Øresjøen, denne brakke strømmen er 10 til 20 meter tykk på overflaten. Den har andre fiskeslag enn havområder med normalt saltnivå. I de mest brakke områdene er det ferskvannsfisk.[1][2][3]
Brakkvannshav
- Bottenvika og Østersjøen (saltinnhold omkring ⅓ av havene).[4] Saltinnholdet er på det meste 1,5 % og ned til 0,3 % på det minste.[2]
- Svartehavet (verdens største basseng av brakkvann[5])
- Det kaspiske hav (verdens største innsjø)
Brakkvannssjøer
- Lake Charles i Lake Charles, Louisiana, USA
- Chilkasjøen, i Odisha, India
- Maracaibosjøen, i Zulia, Venezuela
- Lake Monroe i Florida, USA
- Pangong Tso i Ladakh, Jammu og Kashmir, Pakistan
- Vansjøen
Kystlaguner, sumper, og deltaer
- Burgassjøene nær Bulgarias svartehavskyst
- The Fleet, en lagune i Dorset, England
- Kalivelisjøen, nær Pondichery, India
- Kerala Backwaters, en serie av laguner og innsjøer i Kerala, India
- Lagoslagunen, i Lagos, Nigeria
- Lake Pontchartrain, nord for New Orleans, Louisiana, USA
- Pulicatsjøen, nord for Chennai, India
- Rann of Kutch, på grensa mellom India og Pakistan
- Camargue, i Rhône-deltaet i Frankrike
- Amazonas, tømmer så mye ferskvann inn i Atlanterhavet at det reduserer saliniteten i vannet over flere hundre kilometer
- Chesapeake Bay, i Maryland, USA
- Delawarebukten, nedenfor elva Delaware i New Jersey og Delaware, USA
- Hampton Roads, Virginia, USA
- Nedre Hudson, i New York og New Jersey, USA
- Lingding Yang, Guangdong, Folkerepublikken Kina
- Port Royal Sound, i Beaufort County, Sør-Carolina, USA[6]
- St. Lawrence-elva og Saguenayelva, nedstrøms fra henholdsvis Quebec og Saguenay
- San Franciscobukta og San Pablobukta, ved San Francisco i California, USA
- Themsenestuaret, i Sørøst-England
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Møller Christensen, Jørgen (1981). Ferskvannsfisk. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202045002.
- ^ a b Barthel, Knut (6. februar 2020). «Østersjøen». Store norske leksikon. Besøkt 13. april 2021.
- ^ Muus, Bent J. (1926-) (1998). Våre saltvannsfisker og fisk i Nordvest-Europa. [Oslo]: NKS-forl. ISBN 8250817346.
- ^ «brakkvann». Store norske leksikon. 31. august 2018. Besøkt 13. april 2021.
- ^ Leppäranta, Matti og Myrberg, Kai (2009). Physical Oceanography of the Baltic Sea. Springer. s. 3.
- ^ [1]