Åpne hovedmenyen

Naturgeografi er den naturvitenskaplige delen av geografien, i motsats til kulturgeografi, som er den samfunnsvitenskaplige. Naturgeografien behandler jordens landformer og de prosesser som påvirker denne.

Innen naturgeografien studeres fysisk geografi som behandler berggrunn, mark, terrengformer, vann og klima og biologisk geografi som behandler organismers geografiske fordeling over jorden. Se også geovitenskap.

OppdelingRediger

Fysisk geografiRediger

Fysisk geografi er en sammenfattende benevnelse på de vitenskaper innen naturgeografien som studerer jorden (berggrunn, mark, terrengformer, vann og klima), dets miljø og globale forandringer. Den fysiske geografien beskriver hvilke prosesser som styrer og hvordan disse prosesser påvirker landskapsutviklingen.

GeomorfologiRediger

Hovedartikkel: Geomorfologi

I geomorfologi studeres jordens morfologi og de prosesser som har skapt disse, så som forvitring, erosjon og sedimentasjon. Dessuten studeres ulike landformer som rullesteinsåser og morener. Dette fagområdet er utviklet og tatt inntrykk fra både geologi og geografi.

KlimatologiRediger

Hovedartikkel: Klimatologi

Klimatologi er studiet av klimaet på lokalt, regionalt og globalt nivå. Dette omfatter alt fra studiet av mikroklimaet på for eksempel en veistrekning for å minske veiholke til globale klimaforandringer. Et sentralt spørsmål for dagens klimaforskning er å klarlegge hvor stor del av den globale klimaforandring som skjer idag skyldes menneskelig aktivitet.

HydrologiRediger

Hovedartikkel: Hydrologi

Innen hydrologien studeres forekomst og prosesser av vannet på jordens landområder. Den tidigere termen hydrografi anvendes idag kun for kartlegningen av hav, sjøer og vassdrag. I Norge og Sverige studeres de fysikalske aspektene av ferskvann innen emnet hydrologi og de biologiske og kjemiske aspektene innen limnologi. I andre land er det vanlig at disse vitenskapsgrener behandles sammen.

OseanografiRediger

Hovedartikkel: Oseanografi

Internasjonalt er oseanografi en benevning på studiet av havenes geologi, biologi, fysikk og kjemi. I Norden avgrenses emnet oftere til å bare omfatte de fysikalske og kjemiske egenskapene og prosessene. Fysisk oseanografi behandler havets fysikalske egenskaper og prosesser som temperatur og havstrømmer. Kjemisk oseanografi studerer den kjemiske sammensetningen av havet som saltholdighet og nitrogenets kretsløp.

GlasiologiRediger

Hovedartikkel: Glasiologi

Innen glasiologi studeres isbreer og innlandsis samt egenskaper hos snø og is.

Biologisk geografiRediger

BiogeografiRediger

Hovedartikkel: Biogeografi

I biogeografien studeres organismers geografiske fordeling over jorden. Faktorer som påvirker utbredelsen kan for eksempel være naturkatastrofer, kontinentenes forflytninger, fysiske barrierer, havnivåforandringer, forandringer i klima-, vegetasjons- og terrengforhold. Andre faktorer er organismenes mulighet til å tilpasse seg rådende miljøforhold.

Se ogsåRediger

Digitale lærebøkerRediger