Geovitenskap eller geofag er en gren av planetologien som omfatter vitenskapen rettet mot jordkloden som helhet. Dette omfavner i hovedsak disiplinene geologi, geokjemi, geomorfologi, glasiologi, hydrologi, meteorologi, geofysikk, geografi og geodesi, der de fleste disiplinene er tverrvitenskapelige. Her står fagene fysikk, kjemi, biologi, kronologi og matematikk sentralt i fortielsen av tellus.

Tellus sett fra Apollo 17.

Viktige disipliner rediger

Lære Innhold
Geodesi Læren om jordens form og størrelse
Geoinformatikk Læren om håndtering, fordeling og bearbeiding av geodata
Geofysikk Læren om jordens fysikk
Geografi Læren om jordens landformer
Kartografi Læren om kartet som informasjonsbærer og medium
Geokjemi Læren om jordens kjemi
Glasiologi Læren om isbreer
Geologi Læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring
Hydrologi Læren om vann
Meteorologi Læren om atmosfæren
Mineralogi Læren om mineralene
Oseanografi Læren om hav og sjøer
Paleontologi Læren om forhistoriske planter og dyr (se også stratigrafi)
Petrografi Læren om bergartene (se også sedimentologi)

Vitenskapen rediger

Jordens alder rediger

Hovedartikkel: Jordens alder

Moderne geologer regner jordkloden som 4,54 milliarder år gammel (± 1%). Dette har man funnet ut gjennom radiometrisk datering av bergarter på månen. Grunnen til at man ikke kan finne så gamle bergarter på jorden er fordi temperaturen var for varm til at halveringstiden kunne starte, i tillegg til det faktum at ingen kontinenter er eldre en fire milliarder år, og ingen havbunn eldre enn 200 millioner år.

Platetektonikk rediger

 
Kontinentalplatene
Hovedartikkel: Platetektonikk

Geovitenskapen er med på å forklare gjennom blant annet platetektonikk hvordan geologiske fenomener som fjelldannelse, vulkaner og jordskjelv oppstår og utvikler seg i jordskorpen. Under jordens litosfære ligger mantelen, der er bergartene varme og i mer eller mindre flytende form avhengig av avstanden fra kjernen. Denne massen av flytende stein kaller man magma. Magmaen får i likhet med luften i atmosfæren, høytrykk og lavtrykk, noe som skaper strømmninger og bevegelse i jordens indre. Disse strømmningene har ekstreme krefter og er grunnlaget for platetektonikken. Ny jordskorpe blir dannet ved havbunnsspredninger som Den midtatlantiske ryggen, mens gammel jordskorpe blir presset under en subduksjonssone. Dette er også området hvor bergarter blir omdannet, kjent som det geologiske kretsløpet.

Jordskjelv rediger

Hovedartikkel: Jordskjelv

Jordskjelv skapes fordi kontinentalplatene beveger på seg mot hverandre, eller på langs av hverandre som ved San Andreas-forkastningen slik at man får en gnisning. Kontinentalplatene beveger seg fra 50 til 100 mm per år. Men det er ekstreme mengder med masse som gjør at rykningen kan bli veldig merkbar.

Vulkaner rediger

Hovedartikkel: Vulkaner

Vulkaner skapes vanligvis der to kontinentalplater møtes enten ved en spredning eller ved en subduksjon. Riftdalen er et godt eksempel på et spredningssted. Her går to kontinetalplater fra hverandre, og magmaen presses opp til overflaten. På Jan Mayen og Island har det samme skjedd, bare her var det midthavsryggen i Atlanterhavet som var årsaken. Man kan også få vulkansk aktivitet ved subduksjonssoner i Andesfjellene som man finner i Ecuador. Det finnes også såkalte «hot-spot-vulkaner» som blir skapt midt oppå en kontinentalplate. Hawaii er et eksempel på en slik vulkan. Ved en slik vulkan er det rett og slett bare en åre eller strømmning med magma som sliter seg opp gjennom berggrunnen.

Jordens atmosfære rediger

 
Nordlys (Aurora polaris), som blir skapt når en solvind når jorden.
Hovedartikkel: Jordens atmosfære

Atmosfæren omkranser jordkloden og strekker seg fra troposfæren til eksosfæren opptil tusen km over jordskorpa eller havoverflaten. Atmosfæren består av nitrogen (78,1 %) og oksygen (20,9 %), med mindre mengder argon (0,9 %), karbondioksid (0,038 %, økende), vanndamp, og andre gasser. Det magnetiske feltet laget av mantelen skaper Magnetosfæren som beskytter jordens atmosfære fra solvinder. Mens drivhusgasser som vanndamp, karbondioksid bidrar til at vi har drivhuseffekten.

Kvartærgeologien rediger

Hovedartikkel: Kvartærgeologi

Kvartærgeologien står for det meste av dannelsen til store landskapsformer i Norge og norden. Etter ca. 40 istidsperioder har skapelsen av U-daler, fjorder og landformer som Jutulhogget i Rondane, blitt de synlige bevisene for at ekstreme krefter har vært i bevegelse. Vi kan også finne moreneformer så langt sør som til Polen. Svært mye er usikkert innen kvartærgeologien, og en av diskusjonene går på når kvartær startet. Mens en annen diskusjon går på om isdekket i Norge strakte seg sammenhengende over Nordsjøen til De britiske øyer, eller ikke.

Andre disipliner rediger

Geovitenskap blir vanligvis delt inn i de tre sfærene litosfære, hydrosfære og atmosfære. Disse inneholder bergarter, vann og luft. Noen regner kryosfæren og pedosfære som en egne sfærer.

Litosfære rediger

Disiplin Underdisipliner
Geologi Økonomisk geologi, ingeniørgeologi, miljøgeologi, historisk geologi, kvartærgeologi, planetarisk geologi, sedimentologi, strukturgeologi, vulkanologi, klimatologi, hydrogeologi, Paleontologi, Palynologi, Mikropalynologi
Naturgeografi Fysisk geografi, biologisk geografi, klimatologi, biogeografi
Geokjemi Isotopgeokjemi, kosmokjemi, biogeokjemi organisk geokjemi
Geomorfologi
Geofysikk Geokronologi, gravimetri, geodesi, seismologi, geodynamikk
Glasiologi
Mineralogi Krystallografi, gemmologi, optisk mineralogi
Petrologi
Speleologi

Hydrosfære rediger

Disiplin Underdisipliner
Hydrologi Limnologi, kjemisk hydrologi, økohydrologi, hydrogeologi, hydroinformatikk, hydrometorologi, isotophydrologi, overflatehydrologi
Oseanografi Kjemisk oseanografi, marinbiologi, maringeologi

Atmosfære rediger

Disiplin Underdisipliner
Meteorologi Hydrometeorologi, mikro- og lokalmeteorologi, mesoskala meteorologi, fysisk meteorologi, dynamisk meteorologi, synoptisk meteorologi, klimatologi
Paleoklimatologi

Eksterne lenker rediger