Wikipedia

Adolph Tidemand

norsk kunstmaler

Adolph Tidemand (født 14. august 1814 i Mandal, død 8. august 1876 i Christiania) var en norsk maler. Flere av hans verk regnes for å være blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Hans Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen

Adolph Tidemand
Selvportrett fra 1838
Født14. aug. 1814[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mandal kommune
Død25. aug. 1876[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (62 år)
Christiania
Beskjeftigelse
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi (1832–1837)[6]
Kunstakademie Düsseldorf (1837–1841)[6]
EktefelleClaudine Marie Birgitte Tidemand (1845–1876)[7]
FarChristen Tidemand
SøskenEmil Tidemand
NasjonalitetNorge
GravlagtGamlebyen gravlund
Medlem avKungliga Akademien för de fria konsterna
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden
Æreslegionen
St. Olavs Orden
FeltMaleri
Elev avJ.L. Lund, Theodor Hildebrandt
Kjente verkBrudeferd i Hardanger (1848)
«Haugianerne» (1852)
Den sårede bjørnejeger (1856)
Adolph Tidemand på Commons
Minnestøtte av kunstneren Adolph Tidemand ligger i Mandal sentrum. Foto: Daniel DeNiazi

Liv Rediger

 
Foto fra 1870-årene

Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.

Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.

Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).

Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.

Kunst Rediger

Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris 1867, ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.[8] Draktstudiene er i Nasjonalgalleriets eie og flere av dem inngår i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.[9]

Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.[10]

Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.[11]

Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.

Verk (utvalg) Rediger

  • 1832 – Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje)
  • 1841 – «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke»
  • 1841 – «Portrett av en ung mann»
  • 1844 – «Eventyrfortellersken»
  • 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger
  • 1846 – «Norsk juleskikk»
  • 1848 – «Brudeferd i Hardanger» (sammen med Hans Gude)
  • 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen
  • 1848 – «Haugianerne» (også malt 1852)
  • 1848 – «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt»)
  • 1849 – «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud»
  • 1851 – «Aften på Krøderen» (sammen med Hans Gude)
  • 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall
  • 1853 – «Likferd på Sognefjorden» (sammen med Hans Gude)
  • 1854 – «Den foreldreløse»
  • 1856 – «Den sårede bjørnejeger»
  • 1859 – «Fiskere i havsnød» (sammen med Hans Gude)
  • 1864 – «Tvekamp i norsk bondebryllup»
  • 1865 – «Bestefaderens erindringer»
  • 1865 – «Bestemors brudekrone»
  • 1865 – «Fanatikerne»
  • 1873 – «Brudetog gjennom skogen»
  • 1874 – «Syneve»
  • 1874 – «Nød»
 
Ingeborg Andresdatter Gulsvig, som Brud 21/6 49. Tegningen laget Tidemand samme dag, han var gjest i bryllupet i Flå. Ingborg Andresdatter Gulsvig var 17 år gammel da hun giftet seg med den 20 år eldre lensmannen Ole Olson Gulsvik i 1849.[12]
Bruden har tradisjonell brudekrone. Akvarell og blyant på papir. Mål:338 x 255 mm. Tilhører Nasjonalgalleriet.

Referanser Rediger

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Adolph Tidemand», Kunstindeks Danmark kunstner ID 11018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tidemand, Adolph[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ RKDartists, «Adolph Tidemand», RKD kunstner-ID 77405[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Norsk kunstnerleksikon[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Adolph_Tidemand[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Aagot Noss, side 14 f.f.
  9. ^ Aagot Noss, forord
  10. ^ Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.
  11. ^ Den nordiska konstutställningen 1866
  12. ^ Aagot Noss, side 184-186
  13. ^ Jan Askeland, Adolph Tidemand og hans tid (1991)

Litteratur Rediger

Eksterne lenker Rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Adolph_Tidemand&oldid=23750692»