Åpne hovedmenyen

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950

De fire hovedmotivene i utstillingen er I.C. Dahl og romantikken, Christian Krohg (1852-1925, bildet t.v.) og realismen, og Edvard Munchs (1863-1944, bildet t.h.) berømte verk, og det norske stemningsmaleriet rundt 1900.[1] De fire hovedmotivene i utstillingen er I.C. Dahl og romantikken, Christian Krohg (1852-1925, bildet t.v.) og realismen, og Edvard Munchs (1863-1944, bildet t.h.) berømte verk, og det norske stemningsmaleriet rundt 1900.[1]
De fire hovedmotivene i utstillingen er I.C. Dahl og romantikken, Christian Krohg (1852-1925, bildet t.v.) og realismen, og Edvard Munchs (1863-1944, bildet t.h.) berømte verk, og det norske stemningsmaleriet rundt 1900.[1]

Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er basisutstillingen til det norske Nasjonalgalleriet fra 29. april 2011 til 31. desember 2014.[2] Utstillingen ble montert og presentert våren 2011, og avløste da en kortvarig, og omdiskutert basisutstilling kalt «Alle snakker om museet».

Innhold

Museets og basisutstillingens historieRediger

Lanseringen av en ny basisutstilling «Alle snakker om museet» i februar 2005 vakte reaksjoner, men førte også til økt besøk.[3] Det mest omdiskuterte grepet var å splitte opp museets «Munch-rom», og vise Munchs bilder sammen med andre samtidige malere. Et annet grep var å erstatte et kronologisk prinsipp med et tematisk. Basisutstillingen ble igjen revidert i 2011, og i den gjeldende basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 er Munchrommet og et kronologisk prinsipp gjeninnført[1]. Den nye basissamlingen har blitt omtalt som «en kortversjon av verdens kunsthistorie fremfor å speile museets egen samling»[4]

Basisutstillingen rom for romRediger

I tillegg til maleriene på veggene inneholder flere av salene en skuffeseksjon med et utvalg grafikk og tegninger til samme tema/periode.

 
«Albertine i politilegens venteværelse», 1885–87, 211x326 cm. Olje på lerret i Nasjonalgalleriet

TrappenRediger

  • Christian Krohg: «Albertine i politilegens venteværelse» 1885-87
  • Christian Krohg: «Leif Erikson oppdager Amerika», 1893
  • Christian Krohg: «Kampen for tilværelsen», 1888-89
  • Charles Despiau: Portrettbyste Jens Thiis, 1933–35

A. Gresk kunst i antikken, «Guder»Rediger

  • Torso av gud, f. eks. Apollon
  • Asklepios, Typus Museo Nuovo, torso
  • Isisprestinne/kvinnelig farao torso
  • Persefone/Kora, Typus Urania Uffizi av Praxiteles Torso
  • romersk lenos (sarkofag) med eroter, Eros og Psyche (dans)
  • Hermes av Polykleitos, hode
  • Archaisk hode (KIM)
  • Andrea Locatelli, Bakkantinner og fauner

B. Romersk kunst i antikken «Mennesker»Rediger

 
Byste av den romerske keiseren Elagabalus

C. Russiske ikonerRediger

  • Den hellige biskop Nikolaus
  • De kongelige dører
  • Maria med barnet
  • Jesu fødsel
  • Presentasjonen i tempelet
  • Transfigurasjonen
  • Kristi Himmelfart
 
Lukas Cranach, d.e.s «Den gylne tidsalder» eller «Gullalderen» fra ca. 1530.
Olje på treplate, 75 x 103,5 cm.

D. Nordeuropeisk renessanseRediger

Renessanserommet viser seks malerier med Lucas Cranach den eldres «Gullalderen» som høydepunkt.[2]

  • Lukas Cranach d.e.: «Gullalderen», ca. 1530 103 cm
  • Lukas Cranach, d.e. Kopi etter: Kristus og ekteskapsbrytersken 122 cm
  • Lukas Cranach, d.e.: Madonna med barnet, 28 cm
  • Lukas Cranach d.y.: Hvilende kildenymfe, 1550, 122 cm
Grafikk i skuffeseksjon Albrecht Dürer etc.
  • A. Dürer. Den fortapte sønn, antagelig 1496
  • A. Dürer. Jesu fødsel, (1504)
  • A. Dürer. Maria med apekatten, ca. 1498. Kobberstikk, 191 x 122 mm
  • A. Dürer. De fire heksene, (1497). Kobberstikk, 190 x 131 mm
  • A. Dürer. Havuhyret, ca. 1498. Kobberstikk, 246 x 187 mm
  • A. Dürer. Herkules ved skilleveien, ca. 1498. Kobberstikk, 323 x 223 mm
  • A. Dürer. Nemesis / Den store Fortuna, ca. 1502. Kobberstikk, 325 x 230 mm
  • A. Dürer. Melancholia I, (1514). Kobberstikk, 239 x 168 mm
  • A. Dürer. St. Hieronymus i skrivestuen, (1514). Kobberstikk, 245 x 185 mm
  • A. Dürer. Om fristelse på helligdager, 1493 / 1497. Illustrasjon til Sebastian Brandt, Narrenes skip. Tresnitt, 119 x 86 mm
  • A. Dürer. Om visdommens belønning, 1493 / 1497. Illustrasjon til Sebastian Brandt, Narrenes skip. Tresnitt, 116 x 87 mm
  • A. Dürer. Herkules beseirer Cacus, ca. 1496. Tresnitt, 390 x 283 mm
  • A. Dürer. De fire apokalyptiske ryttere, antagelig 1498. Illustrasjon til Apokalypsen, 1498. Tresnitt, 396 x 283 mm
  • A. Dürer. Mikaels kamp med dragen, mellom 1496 og 1498. Illustrasjon til Apokalypsen. Tresnitt, 395 x 287 mm
  • A. Dürer. Visitasjonen, ca. 1503 /1511. Fra Mariae liv. Tresnitt, 300 x 211 mm
  • A. Dürer. Den hellige familie i Egypt, ca. 1502 / 1511. Fra Mariae liv. Tresnitt, 298 x 209 mm
  • A. Dürer. Marias himmelfart og kroning, 1510 / 1511. Fra Mariae liv. Tresnitt, 290 x 207 mm

E. ProsjektromRediger

 
Adolph Tidemand: Ingeborg Andresdatter Gulsvik som brud, 1849
Akvarell og blyant på papir, 338 x 255 mm

I prosjektrommet er Adolph Tidemands draktstudier montert sammen med Trine Søndergaards fotografier fra Fanø av kvinner i tradisjonelle hodeplagg.[2]

  • Trine Søndergaard und die Düsseldorfer Schule: Tidemand etc.
  • Adolph Tidemand: Hallingdalsjente, 1843
  • Adolph Tidemand: Elseberg Herrestvedt, 1871
  • Adolph Tidemand: Guro Sivertsdatter Travendal, 1874
  • Adolph Tidemand: Anna Gulsvig, 1848
  • Adolph Tidemand: Gunild Olsdatter fra Tinn, 1848
  • Adolph Tidemand: Ingeborg Andersdatter Gulsvig, (1849)
  • Adolph Tidemand: Biret Helleggsdotter, Rustan, Flesberg
  • Adolph Tidemand: Eli Halvorsdatter Medgaren, 1848
  • Adolph Tidemand: Pål Knutsen Enderud, Uvdal og kvinne i numedalsdrakt, 1848
  • Adolph Tidemand: Gjertrud Skjønne og Gunhild Torstensdatter Skjønne, 1848
  • Adolph Tidemand: Mari Aslaksdatter og Anders How fra Sigdal, 1849
  • Adolph Tidemand: Aase Rasmusdatter Stranden og Anna Troelsdatter Kittelsviken, 1849
  • Adolph Tidemand: Jente i bunad, Oline, bukken, 1843
  • Adolph Tidemand: Kvinne i bunad, 1843
  • Adolph Tidemand: Ingeborg Andersdatter Gulsvig som brud, 1849
  • Adolph Tidemand: Draktstudier, Valle i Setesdal, 1848
  • Adolph Tidemand: Aagot Knutsdatter Mykin og Astrid Knutsdatter Hell, 1849
  • Adolph Tidemand: Britta Peersdotter Reisæter, Ullensvang, 1843
  • Adolph Tidemand: Kari Helgesen Vasenden, Granvin, 1843
  • Adolph Tidemand: (U.t.), 1852
  • Adolph Tidemand: (U.t.), 1852

F. Barokkmalerier fra samlingenRediger

 
Jan van der Heijden: «Den gamle kirken i Delft», 1675
Grafikk i skuffeseksjon: Barokken, Rembrandt, italienske mestertegninger.
  • Abraham Bloemaert . Syndfloden. Penn, lavering, med forhøyninger i hvitt, 350 x 525 mm
  • Gerard van Honthorst. Peters korsfestelse, 1616. Penn og lavering, 378 x 265 mm
  • Allaert van Everdingen. Landskap. Penn og lavering, 119 x 161 mm
  • Everdingen. Nordisk landskap. Lavering, 122 x 168 mm
  • Everdingen. To bemidlede menn. Etsning, 102 x 138 mm
  • Everdingen. A Boulder in the Woods. Etsning, 125 x 160 mm
  • Everdingen. Man near the Entry of a Ruinous Hedge. Etsning, 86 x 136 mm
  • Everdingen. Woman Looking at a Boat. Etsning, 93 x 148 mm
  • Rembrandt . Engelen forlater Tobias' familie (1641). Etsning
  • Rembrandt. Kristus i Emmaus, (1654). Etsning, 211 x 160 mm
  • Rembrandt. Nedtagelsen fra korset i fakkellys, (1654). Etsning og koldnål, 210 x 161 mm
  • Guercino. Sibylle, ca. 1627. Rødkritt, 266 x 170 mm
  • Gaspare Diziani. Abraham ofrer Isak. Penn og lavering, 311 x 379 mm
  • Tommaso Manzuoli, kalt Maso da San Friano. Ung mann. Sortkritt, 192 x 113 mm
  • Cherubino Alberti / uidentifisert kunstner . Engel som karyatide. Rødkritt, 242 x 96 mm
  • Annibale Carracci . Mann som teller penger, ca. 1590. Sortkritt, 240 x 230 mm
  • Bartolomeo Passerotti . Peters martyrium, etter 1550. Penn og blekk , 280 x 200 mm
  • Carlo Cignani . Liggende mannsakt. Rødkritt, 295 x 417 mm
  • Annibale Carracci . Mannsakt, ca. 1600. Rødkritt. 271 x 285 mm

G. Langaard-samlingen (ca. 70 verk)Rediger

 
Nicolai Abildgaard: «Julia og Fulvia»
Olje på lerret. Mål: 47 x 46,5 cm
 
I.C. Dahl: «Dresden i måneskinn».

H. Romantikk IRediger

I. Romantikk IIRediger

Grafikk i skuffeseksjon: Romantikk
  • I.C. Dahl. Vesuv sett fra Sorrento-halvøya, 27. august 1820. Penn og akvarell over blyant. 144 x 209 mm
  • I.C. Dahl. Bukten ved Sorrento, 27. august 1820. Lavering og penn over blyant. 214 x 353 mm
  • I.C. Dahl. Stranden ved Castellammare, 15. oktober 1820. Blyant og akvarell. 144 x 212 mm
  • I.C. Dahl. Vesuv sett fra Napoli-golfen, 27. august 1820. Blyant og akvarell. 216 x 349 mm
  • I.C. Dahl. Utsikt fra Stalheim, 1826. Blyant og lavering. 105 x 169 mm
  • I.C. Dahl. Utsikt mot Gausta, 1826. Blyant og akvarell. 104 x 167 mm
  • I.C. Dahl. Bjørkegrein, 14. juli 1826. Blyant, lavering og akvarell, 216 x 206 mm
  • I.C. Dahl. Utsikt mot Ulvik, 28. juli 1826. Blyant og akvarell, 172 x 244 mm
  • I.C. Dahl. Professor Klingberg ved Koster fergested, 26. mai 1826. Blyant og lavering, 100 x 172 mm
  • Thomas Fearnley. Alpelandskap, Kleine Scheideck, 22. august 1835. Blyant, 372 x 552 mm
  • Thomas Fearnley. Grindelwaldgletscheren, 17. august 1835. Blyant, 392 x 538 mm
  • Lars Hertervig. Landskap med foss, (1858). Lavering, 165 x 209 mm
  • Lars Hertervig Seilskip og robåter, 1858. Lavering, 168 x 210 mm
  • August Cappelen. Utdøende skog, (1852). Lavering, gouache, pensel og blyant, 374 x 479 mm
  • C.D. Friedrich. Eikestudie, (1806). Blyant, 360 x 258 mm
  • C.D. Friedrich. Høydedrag med klippetopp og nakent tre, april 1825. Blyant og lavering, 128 x 207 mm
  • C.D. Friedrich . Studie av lindegrein, ca. 1812. Blyant og lavering, 128 x 180 mm
  • August Heinrich. Studier av planter og trær samt tårnet på Mönchsberg. Blyant, 104 x 270 mm
  • August Heinrich. Utsikt mot Schneeberg, (1817). Blyant og akvarell, 114 x 203 mm
  • Carl Gustav Carus. Brukket trestamme med nye skudd, ca. 1813. Lavering, akvarell og gouache over blyant og sort kritt, 286 x 215 mm
 
Knud Baade: «Fra Kunstakademiet i København»
Olje på lerret, 58 x 73 cm

J. Dansk gullalderRediger

  • Bertel Thorvaldsen: «De tre gratier lytter til Amors sang», 1818
  • Knud Baade: «Fra Kunstadademiet i Køpenhavn», 1827/28
  • Christoffer Wilhelm Eckersberg: «Københavns Reed Den 1. May 1832, Prins Frederik gaar ombord paa Fregatten Havfruen for at gøre sig en Sejltur»
  • I.C. Dahl: «Fra Øresund», 1818
  • Christen Købke: «Medaljør F.C. Krohn», 1839
  • Constantin Hansen: «Hyrdedreng i tempelet, Paestum», 1854
  • Jens Juel: «Fru Elisabeth Sophie Chrystie», 1801
  • Jens Juel: «Kjøpmann David Chrystie», 1801

K. Studier og skisserRediger

Rommet viser et flertall små norske oljeskisser/små bilder fra ca. 1800 til 1890
  • Matthias Stoltenberg: Portrett av lege Christian August Egeberg
  • Johan Christian Dahl: Grotte ved Posillipo, 1820
  • I.C. Dahl: Napoligolfen med Vesuv, 1821
  • I.C. Dahl: Agave, 1820
  • I.C. Dahl: Strandparti ved Posillipo, 1821
  • I.C. Dahl: Kvinne og barn ved elvebredd, 1823
  • I.C. Dahl: Den polske general Karol Kniacziewicz, 1825
  • I.C. Dahl: Tre draktstudier fra Ytre Kroken, Luster, 1826
  • I.C. Dahl: Morgentåke ved Elben, 1830
  • I.C. Dahl: Fra Elben, 1830
  • I.C. Dahl: Tordenskyer, 1831
  • I.C. Dahl: Kanonskudd, 1831
  • I.C. Dahl: Fra Elben, 1833
  • I.C. Dahl: Uværshimmel, 1835
  • I.C. Dahl: Uværshimmel med solstråler, 1836
  • I.C. Dahl: Studie av skyer over flatt landskap med treklynge, 1837
  • I.C. Dahl: Dresden i måneskinn, 1845
  • I.C. Dahl: Parti fra Elben i aftenlys, 1845
  • I.C. Dahl: Skystudie fra Windberg ved Dresden
  • I.C. Dahl: Regnvær ved Elben
  • I.C. Dahl: Aftenhimmel med mørke skyer
  • I.C. Dahl: Studie av liggende trestamme
  • Fearnley: I lysthuset, ca. 1819-20
  • Fearnley: Måneskinn ved Amalfi, 1834
  • Fearnley: Maleren og gutten, 1834
  • Fearnley: Balestrand ved Sognefjorden, ca. 1839
  • Frederik Collett: Ved Helgoland, 1865
  • Frederik Collett: Fisker Studie, 1871
  • Anders Askevold: Fire reinsdyr, Studie
  • Anders Askevold: Bondeungdom, Studie
  • Anders Askevold: Seks liggende griser, Studie
  • Anders Askevold: Kløvsadler og andre gjenstander, Studie, 1883
  • August Cappelen: Trestudie, 1850
  • August Cappelen: Morken trestamme, at. 1851
  • August Cappelen: Skogstudie, at. 1851
  • Hans Gude: Fra Vågå, 1846
  • Hans Gude: Sommerlandskap, (1848)
  • Hans Gude: Fiskerkone fra Rügen, 1887
  • Adolph Tidemand: Hallingdalsjente, 1843
  • Adolph Tidemand: Bondekone fra Telemark
  • Adolph Tidemand: Ingeborg Skjønne fra Numedal, 1848
  • Adolph Tidemand: Bondekonen Thora Ingebretsdatter Gulsvig, 1848
  • Adolph Tidemand: Kvinnearm
  • Adolph Tidemand: Forfallen gård. Studie, 1837-40
  • Adolph Tidemand: En maler med malerkasse
  • Peder Balke: Nordlys over fire menn i robåt
  • Peder Balke: En foss, 1860er
  • Peder Balke: Kystlandskap med vrak, 1860er
  • Peder Balke: Fugleflokk over opprørt hav, 1870er
  • Peder Balke: Vardøhus festning, ca. 1870
  • Peder Balke: Landskap, ca. 1870
  • Peder Balke: Nordlys over klippekyst, ca. 1870
  • Peder Balke: Snebre, ca. 1870
  • Knud Baade: Skystudie, 1837
  • Knud Baade: Rosa aftenskyer, 1838
  • Knud Baade: Skystudie, måneskinn, 1843
  • Knud Baade: Skystudie, 1850
  • Lars Hertervig: Skog, 1853
  • Lars Hertervig: Kystparti, 1855
  • Lars Hertervig: Landskap
  • Eilif Peterssen: Selvportrett, 1876
  • Eilif Peterssen: Landskap ved Innsbruck, 1877
  • Eilif Peterssen: Fra Selestranden, 1889
  • Kitty Kielland: Landskapsstudie fra Karlsruhes omegn, 1873
  • Gerhard Munthe: Sommerlandskap fra Hedmark, 1875
  • Frits Thaulow: Toget kommer, 1881
  • Frits Thaulow: Munker på dekket, 1898
  • Gustav Wentzel: Sommer, 1886
  • Christian Krohg: Niels Gaihede, 1888
  • Christian Krohg: Ane Gaihede, 1888
  • P.S. Krøyer: Frokost i Sora, 1880

L. I.C. DahlRediger

  • Johan Carl Rössler: Portrett av maleren J.C. Dahl, Dresden 1820
  • I.C. Dahl: «Fra Prestø», 1816
  • I.C. Dahl: Villa Malta, Roma, 1821
  • I.C. Dahl: «Bjerkestamme», 1826
  • I.C. Dahl: «Vinter ved Sognefjorden», 1827
  • I.C. Dahl: «Skibbrudd ved den norske kyst», 1832
  • I.C. Dahl: «Fra Fortundalen», 1836
  • I.C. Dahl: «Fra Lyshornet», 1836
  • I.C. Dahl: «Larvik havn i måneskinn», 1839
  • I.C. Dahl: «Hellefossen ved Hokksund», 1838
  • I.C. Dahl: «Stugunøset på Filefjeld», 1851
  • I.C. Dahl: «Vinterdag ved Elben», 1853

M. Thomas Fearnley og det norske landskapsmaleri etter DahlRediger

 
Thomas Fearnley: «Grindelwaldgletscheren» fra 1838
Olje på lerret
157 x 194 cm[5]

N. Norske kunstnere i Düsseldorf og MünchenRediger

 
Tidemand og Gudes «Brudeferd i Hardanger», 1848

O. Moderne klassikere fra Manet til CézanneRediger

 
Vincent van Gogh: «Selvportrett», 1889-90
 
Hans Heyerdahl: «Ved vinduet» fra 1881
Olje på treplate 46 x 37 cm [6]
  • Claude Monet: Vår ved Seinens bred, ca. 1875
  • Claude Monet: Regnvær, Etretat
  • Edgar Degas: Dame med hund
  • Edgar Degas: Morgentoalett, 1890er
  • Berthe Morisot: Ved Seine-bredden
  • Auguste Renoir: Etter badet, ca. 1885-87
  • Paul Gauguin: Bretagnelandskap med kuer
  • Paul Cézanne: Landskap fra Jas de Bouffan, 1878-83
  • Paul Cézanne: Sittende mann, 1890er
  • Paul Cézanne: Nature morte, 1886-90
  • Paul Cézanne: Landskap fra Provence (Mont St. Victoire)
  • Vincent van Gogh: Selvportrett, 1889-90
  • Hans Heyerdahl: Ved vinduet, 1881
  • Edvard Munch: Rue Lafayette, 1891
  • Christian Krohg: Den svenske maleren Karl Nordström, 1882
  • Auguste Rodin: Tenkeren, 1880
  • Auguste Rodin: Iris
  • Degas: Nakenstudie til danserinne…
  • Degas: Spansk dans
  • Camille Claudel: Sculpture

P. Nordisk kunst 1880-1910 IRediger

Q. Nordisk kunst 1880-1910 IIRediger

 
Erik Werenskiold: «En bondebegravelse», 1883-1885 Olje på lerret, 102,5 x 150,5 cm[7]
  • Erik Werenskiold: En bondebegravelse, 1885 150 cm
  • Erik Werenskiold: Fra Telemark, 1883 100 cm
  • Laurits Andersen Ring: I juni måned, 1899 (124 cm)
  • Christian Krohg: Syk pike, 60 cm
  • Christian Krohg: Mor og barn, 1883 50 cm
  • Christian Krohg: Håret flettes, ca. 1888 50 cm

R. Nordisk kunst 1880-1910 IIIRediger

 
Oda Krohg: «Japansk lykt», 1886

S. Nordisk stemmningsmaleri – store bilderRediger

 
Harald Sohlberg: «Sommernatt», 1899
  • Harald Sohlberg: Sommernatt, 1899
  • Harald Sohlberg: En blomstereng nordpå, 1905
  • Harald Sohlberg: Vinternatt i Rondane, 1914
  • Halfdan Egedius: Dans i storstuen, Telemark, 1895
  • Halfdan Egedius: Drømmeren, 1895
  • Halfdan Egedius: Spill og dans, 1896
  • Halfdan Egedius: Mari Clasen, 1895
  • Hans Heyerdahl: Fra Åsgårdstrand, ca. 1887
  • August Eiebakke: Anretning, 1891
  • Kitty Kielland: Sommernatt, 1886
  • Eilif Peterssen: Sommernatt, 1886
  • Eilif Peterssen: Sommernatt, 1886 skisse
  • Gustav Vigeland: Sovngjengersken, Teak, 1909, 172 cm
  • Gustav Vigeland: Mor og barn, Bronse, 1907, 137 cm
  • Gustav Vigeland: Redsel, 1892 bronse

T. Edvard MunchRediger

  • Edvard Munch: Det syke barn
  • Edvard Munch: Kunstnerens søster Inger
  • Edvard Munch: Skrik
  • Edvard Munch: Døden i sykeværelset
  • Edvard Munch: Aske
  • Edvard Munch: Madonna
  • Edvard Munch: Portrett Hans Jæger
  • Edvard Munch: Pubertet
  • Edvard Munch: Selvportrett med sigarett
  • Edvard Munch: Livets dans
  • Edvard Munch: Hvit natt
  • Edvard Munch: Pikene på bryggen
  • Edvard Munch: Mannen i kålåkeren
  • månelys, 1895
  • melankoli
  • vinternatt

U. EventyrromRediger

 
Kittelsen. De tolv villender
  • Theodor Kittelsen: De 12 villender
  • Theodor Kittelsen: Selvportrett
  • Theodor Kittelsen: Soria Moria slott serie: 2: ”Langt langt borte saa han noget lyse og glitre”
  • Theodor Kittelsen: Soria Moria slott serie: 6: ”Det steg saa tungt at Jorden skalv”
  • Theodor Kittelsen: Soria Moria slott serie: 7
  • Gerhard Munthe: Illustrasjoner til folkevisen…: 2
  • Gerhard Munthe: Illustrasjoner til folkevisen…: 8
  • Gerhard Munthe: Illustrasjoner til folkevisen…: 10
  • Gerhard Munthe. Trollebotn, 1892. Pensel, akvarell og gouache over blyant, 785 x 1129 mm
  • Hanna Pauli Prinsessen
Grafikk i skuffseksjon: Eventyr
  • Erik Werenskiold, Fugl i grantopp, (1887). Forarbeid til tittelside i P. Chr. Asbjørnsen, Eventyrbog for børn III. Norske Folkeeventyr, København 1887. Penn og akvarell, 223 x 281 med mer
  • Erik Werenskiold, Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv, (1882). Illustrasjon til "Væderen og Grisen som skulde til skovs og bo for sig selv" i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske folkeeventyr, København 1883. Penn, 149 x 107 mm
  • Erik Werenskiold. "Hadde han fått tak i meg, hadde jeg visst aldri kommet levende ut", (1882). Illustrasjon til "Væderen og Grisen som skulde til skovs og bo for sig selv" i P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe, Eventyrbog for Børn. Norske folkeeventyr, København 1883. Penn, 109 x 172 mm
  • Erik Werenskiold, Herreper og katten, (1883). Illustrasjon til "Herreper" i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883. Penn, 98 x 60 mm
  • Erik Werenskiold:”Nei, jeg er ikke utgått, men den er utgått den", svarte gutten og dro frem skosålen, (1884). Illustrasjon til "Prindsessen som Ingen kunde maalbinde" i P.Chr. Asbjörnsen, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr. København 1887. Penn. 120 x 165 mm
  • Erik Werenskiold, Så lo de så inderlig godt begge to, (1887). Forarbeid til illustrasjon til "Følgesvenden" i P. Chr. Asbjörnsen, Eventyrbog for Børn, Norske Folkeeventyr, København 1887. Blyant. 431 x 325 mm
  • Theodor Kittelsen, ”Jeg skal klemme deg, som jeg klemmer vannet av denne hvite steinen!", (1882). Illustrasjon til "Askeladden som kapaad med Troldet" i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883. Penn over blyant. 143 x 108 mm
  • Theodor Kittelsen, Smørbukk, (1883). Illustrasjon til "Smørbuk” i P. Chr. Asbjørnsen og J. Moe, . Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883
  • Theodor Kittelsen,"Det kommer en stor, lang haugkjærring med hodet under armen - -", (1883). Ubenyttet illustrasjon til "Smørbukk" i P. Chr. Asbjörnsen og J. Moe, . Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr, København 1883
  • Theodor Kittelsen,"Har du sittet mjukere, har du sett klarere," spurte han. "Nei, aldri!" svarte hun, (1907). Illustrasjon til "Hvidebjørn kong Valemon" i P. Chr. Asbjörnsen, Illustrerede eventyr. Udvalgte folkeeventyr, II. Samling. Kristiania og København 1907. Blyant, kull og lavering. 423 x 300 mm
  • Theodor Kittelsen, "Mor, mor, brura mi har horn som en geitebukk!", (1907). Illustrasjon til "Gale-Mattis" i P.Chr. Asbjörnsen, Illustrerede eventyr. Udvalgte folkeeventyr, II. Samling. Kristiania og København 1907. Blyant, pensel og lavering. 236 x 301 mm
  • Theodor Kittelsen, -kom han til en lang, mager fant som lå bortmed et berg og åt gråstein, (1908). Illustrasjon til P. Chr. Asbjörnsen og J. Moe ”Askeladden og de gode hjelperne". Penn over blyant. 238 x 350 mm
  • Theodor Kittelsen, Nøkken, 1904. Tusj, blyant, akvarell og fargestift. 475 x 700 mm
  • Per Krohg ,Draugene kommer i land, (1936). Illustrasjon til "Tuftefolket på Sandflæsa" i P. Chr. Asbjörnsen og J. Moe, Samlede eventyr. Norske kunstneres billedutgave, Oslo 1936, Penn og hvit gouache over blyant. 499 x 323 mm
  • Alf Rolfsen. Med det samme de syv kongssønnene kom ut på kirkegården, ble de til foler igjen, 1935. Illustrasjon til "De syv folene" i P. Chr. Asbjörnsen og J. Moe, Samlede eventyr. Norske kunstneres billedutgave, Oslo 1936, Penn, pensel og lavering over blyant. 514 x 365 mm. .

V. Nyimpressionisme og ekspresjonismeRediger

 
Ludvig Karsten «Blått kjøkken» 1913

W. Norsk ModernismeRediger

X. Norsk Modernister 1930-åreneRediger

Y. Moderne klassikere fra Picasso til LègerRediger

Grafikk i skuffeseksjon: Moderne klassikere fra Picasso til Lèger 1900−1925
  • Karl Schmidt-Rottluff, Russisk landskap med vannbærer, 1919. Tresnitt, 491 x 598 mm
  • Emil Nolde, Mann og ung kvinne, 1918, Strek- og tonetsning, 305 x 230 mm
  • Max Pechstein, En cellist, (1919), Tresnitt, 355 x 237 mm
  • Erich Heckel, Sittende kvinne ved sjøen, (1913),Tresnitt, 307 x 325 mm
  • Erich Heckel, Pike med høy hatt, 1913, Koldnål, 252 x 202 mm
  • Emil Nolde, Egypterinne II,1910,Tresnitt, 152 x 104 mm
  • Picasso, De tre kvinnene, (1924−1925), Koldnål, 178 x 131 mm
  • Picasso, Kunstner maler sin unge modells nakke, (1968), Akvatint, 89 x 124 mm
  • Picasso, Koblerske, maja og to herrer, (1968), Akvatint, 148 x 222 mm
  • Picasso, Liten pike med blomster leder blindminotaur, 22. september 1934. Suite Vollard, Etsning, skrapejern og stikkel, 252 x 346 mm
  • Picasso, Faun avdekker en sovende kvinne. (Jupiter og Antiope, etter Rembrandt), 12. juni 1936. Suite Vollard, Akvatint, stikkel og skrapejern, 315 x 417 mm
  • Picasso, Naken kvinne foran statue (1931). Suite 347, Streketsning, 313 x 223 mm
  • Picasso, Gammel rembrandtsk kunstner maler bakkantinner, (1968). Suite 347, Akvatint og koldnål, 199 x 326 mm

Z. Abstraksjon og figurasjonRediger

  • Arne Ekeland: De siste skudd, 1940, 300 cm
  • Olav Strømme: Byen, 1936, 80 cm
  • Rolf Nesch: På stranden, 1940, 120 cm
  • Sigurd Winge: Sorte fugler, 1935, 120 cm
  • Sigurd Winge: Blind, 1933 80 cm
  • Gert Jynge: Morgen, 1933, 75 cm
  • Charlotte Wankel: Fire Kunstnere, gruppeportrett, 1936 160 cm
  • Asger Jorn: Masker, 1949, 100 cm
  • Rolf Nesch: Tenkeren, Marmor 1944
  • Rolf Nesch: Attila, 1939-40, Stein Blech
  • Sonja Ferlov Mancoba: Maskeskulptur, (SBS-Depositum)
  • Sonja Ferlov Mancoba: Skulptur, 1938-39 (SBS-Depositum)
  • Sonja Ferlov Mancoba: Skulptur, NM 1951 (Den lille nænsomme)
  • Anna-Eva Bergman, maleri 1952

ReferanserRediger

  1. ^ a b nasjonalmuseet.no Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950 Arkivert 28. juni 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b c Ingvild Krogvig: Internasjonalgalleriet frå Kunstkritikk
  3. ^ Dag Solhjell Nye grep i Nasjonalgalleriet kunstkritikk.no, 7.3.2005
  4. ^ Lotte Sandberg. «En litt anstrengt dans». Aftenposten, 29.4.2011
  5. ^ Grindelwaldgletscheren fra DigitaltMuseum
  6. ^ Ved vinduet fra DigitaltMuseum
  7. ^ En bondebegravelse fra DigitaltMuseum