Åpne hovedmenyen

Gudbrandsdalen

dalføre i Oppland fylke i Norge
Gudbrandsdalen sett nordover fra Tretten i Øyer

Gudbrandsdalen er et av de store dalførene på Østlandet, mellom Valdres i vest og Østerdalen i øst. Hele Gudbrandsdalen ligger i Oppland fylke. Dalen strekker seg 230 km fra Lillehammer ved Mjøsa, 124 moh. og opp til Lesjaskogsvatnet, 612 moh. Gudbrandsdalslågen renner gjennom hele dalen. Distriktet omfatter også sidedaler med Lågens bielver.[1]

Gudbrandsdalen medregnet Ottadalen og Gausdal betraktet som ett distrikt består av tolv kommuner med til sammen 71 037 innbyggere (1. januar 2015)[2] og et samlet areal på 15 342 km². De tre byene i Gudbrandsdalen er Lillehammer, Vinstra og Otta.

NavnRediger

 Gudbrandsdal med lange armar

krøkjer seg kring jotunbarmar

sterkt i storkna famntak støypt
 
Tore Ørjasæter[3]

Navnet skriver seg trolig fra en Gudbrand i herseslektaHundorp. Ifølge Snorre ble dalen også omtalt som «i Dalom» med henvisning til de mange dalene som hele distriktet består av.[3]

KommunerRediger

Gudbrandsdalen er inndelt i 12 kommuner:

 
Bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen
Nummer[4] Kart Navn Adm.senter Folketall[5] Areal[6] Målform[7]
0501   Lillehammer Lillehammer 27 938 477,44 Bokmål
0511   Dovre Dovre 2 642 1 363,84 Nøytral
0512   Lesja Lesja 2 038 2 259,00 Nøytral
0513   Skjåk Bismo 2 179 2 075,53 Nynorsk
0514   Lom Fossbergom 2 331 1 968,58 Nynorsk
0515   Vågå Vågåmo 3 638 1 330,25 Nynorsk
0516   Nord-Fron Vinstra 5 728 1 141,28 Nynorsk
0517   Sel Otta 5 872 904,71 Nøytral
0519   Sør-Fron Hundorp 3 146 742,38 Nøytral
0520   Ringebu Vålebru 4 454 1 247,54 Nøytral
0521   Øyer Tingberg 5 130 639,93 Nøytral
0522   Gausdal Segalstad bru 6 148 1 191,63 Nøytral

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble Gudbrandsdalen inndelt i kommunene Lillehammer, Fåberg, Gausdal, Øyer, Ringebu, Fron, Vågå, Lom og Lesja (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1852 ble Fron delt i Sør-Fron og Nord-Fron (slått sammen igjen i 1966, delt på nytt i 1977). I 1863 ble Dovre skilt ut fra Lesja som eget herred. I 1864 ble Skjåk skilt ut fra Lom som eget herred. I 1879 ble Gausdal delt i Østre og Vestre Gausdal (slått sammen igjen i 1962). I 1890 ble Sollia skilt ut fra Ringebu som eget herred og overført til Hedmark fylke (innlemmet i Stor-Elvdal kommune i 1965). I 1907 ble Sel og Heidal herreder utskilt fra Vågå (Sel og Heidal slått sammen i 1965). Lillehammer og Fåberg ble slått sammen i 1964.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2017Rediger

 
Olemic Thommessen (H) fra Lillehammer er innvalgt på Stortinget for Oppland siden 2001. Han var også stortingspresident.

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Gudbrandsdalen:[8]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 14 594 35,4
Senterpartiet 10 445 25,3
Høyre 6 004 14,6
Fremskrittspartiet 3 969 9,6
Sosialistisk Venstreparti 2 121 5,1
Miljøpartiet De Grønne 1 167 2,8
Venstre 1 012 2,5
Kristelig Folkeparti 717 1,7
Rødt 658 1,6
Andre partier 535 1,3
Blanke stemmer 251 -
Valgdeltagelse 41 473 76,6
Antall med stemmerett 54 111 -

Stortingsvalg 2013Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Gudbrandsdalen:[9]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 16 852 41,5
Høyre 6 964 17,1
Senterpartiet 6 502 16,0
Fremskrittspartiet 4 104 10,1
Venstre 1 679 4,1
Sosialistisk Venstreparti 1 427 3,5
Kristelig Folkeparti 1 123 2,8
Miljøpartiet De Grønne 1 115 2,7
Rødt 295 0,7
Andre partier 552 1,4
Blanke stemmer 197 -
Valgdeltagelse 40 810 75,7
Antall med stemmerett 53 896 -

Administrative inndelingerRediger

 
Sør-Fron med Lågen. Her er dalen på det bredeste.
 
Fra bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen

Tidligere fogderier:

Tingretter: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.

Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Regionråd:

Gudbrandsdalen utgjør også et politidistrikt og et veidistrikt.

TettstederRediger

 
Kart fra 1799 med elver og innsjøer (inkludert de forsvunne Lesjavatna).
 
Sør-Fron kirke er et landemerke ved Hundorp.
 
Flyfoto av tettstedet Otta der elven Otta og Lågen møtes.

Det er fra 01.09.2013 tre byer i Gudbrandsdalen: Lillehammer i sør ved Lågens utløp i Mjøsa, Vinstra ved Vinstraelvas utløp, og Otta i nord ved Ottaelvas utløp i Lågen. Tettsteder i Gudbrandsdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[10]

ByerRediger

Lillehammer fikk bystatus som kjøpstad i 1842. Otta fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2000, Vinstra i 2013.

SamferdselRediger

 
Dombås stasjon i 1924.

Viktige veier og jernbane går gjennom Gudbrandsdalen. Hovedveien sør-nord   går i dalbunnen fra Lillehammer til Dombås, der den tar av over fjellet mot Oppdal. Ved Otta tar   av går gjennom Ottadalen mot Strynefjell og Nordfjord. Ved Dombås tar   av fra E6 og går gjennom Lesja-bygdene til fylkesgrensen ved Bjorli. Tilsvarende går Dovrebanen i dalbunnen til Dombås der hovedlinjen går over fjellet nordover, mens Raumabanen går over Lesja mot Åndalsnes.

MedierRediger

 
Sør-Fron sett nordover

Av lokale medier finnes blant annet lokalradio og avisene:

HistorieRediger

Gudbrandsdalen var historisk et fylke i landsdelen Opplandene og tilhørte Eidsivatingets rettskrets. Dalen og sidedaler ble i 1938 rammet av Storflåmen.

TidslinjeRediger

 
Slaget ved Kringen i 1612
 
Tysk Ju-52 skutt ned ved Dombås i april 1940
  • 1015 – Gudbrandsdalen blir nevnt i Heimskringla, blant annet ved kristningen av Dale-Gudbrand.
  • 134950 – Befolkningen halveres under Svartedauen.
  • 1537 – Som følge av reformasjonen tar kongen kontroll over kirkegods. Kronen blir med dette den største godseieren i Gudbrandsdalen.
  • 1612 – En skotsk leiehær under kaptein George Sinclair blir stoppet av lokalbefolkningen i slaget ved Kringen.
  • 16701725 – Mesteparten av krongodset blir solgt unna og dette gir grunnlaget for en ny lokal overklasse.
  • 1789Storofsen – Flom i Lågen, særlig i Vågå og Fron. Medførte stor utvandring til Indre Troms.
  • 1850-tallet – Ny kjørevei gjennom dalen forbedrer kommunikasjonene til Lillehammer, som er transitthavn for dalens varehandel med Østlandet. Veien var blant de bedre kjøreveier i Europa på denne tiden, men skyssystemet var mangelfullt.[11]
  • 1896 - Hamar-Selbanen åpnet til Otta (kalt Eidsvold-Ottabanen)
  • 1921 - Jernbane Dombås-Oppdal åpnet, sammehengende jernbaneforbindelse Oslo-Trondheim gjennom Gudbrandsdalen. Raumabanen til Bjorli åpner, til Åndalsnes i 1924.
  • 1940 - Kamper flere steder i Gudbrandsalen ved angrepet på Norge i 1940: Dombås, Dovre, Vinstra, Kvam, Fåvang. Britisk infanteri og britiske fly deltok i kampene.[12] Eiliv Austlid faller i kamp da regjeringsmedlemmer flykter med bil ved Dombås.
  • 1994 - Vinter-OL 1994 arrangeres på Lillehammer, med alpine øvelser på Hafjell og Kvitfjell.

Fjellområder rundt GudbrandsdalenRediger

 
Rondane avgrenser Gudbrandsdalen mot øst/nordøst

ReferanserRediger

  1. ^ Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1998.
  2. ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^ a b Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846. 
  4. ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Besøkt 16. januar 2008. 
  5. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2018). «Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  6. ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008». Arkivert fra originalen 21. september 2013.  Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  7. ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  8. ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Gudbrandsdalen i Oppland
  9. ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Oppland Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
  11. ^ Bayard Taylor, En reise i Norge i 1857, New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 32-33.
  12. ^ http://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig

LitteraturRediger

  • Arnfinn Engen. Gudbrandsdalen, en kulturhistorisk veiviser. ARFO, 2010. ISBN 978-82-91399-38-6
  • Arne Flatmoen. Turist i Gudbrandsdalen på 1800-tallet. Cappelen, 2007. ISBN 9788202268558
  • Sven Grotdal. Alt du bør vite om Rondane og Gudbrandsdalen. Aschehoug, 2008. ISBN 978-82-03-23595-5
  • Frank Ivar Hansen. 50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen. Tun Forlag, 2011. ISBN 978-82-529-3335-2
  • Waldemar Brøgger. Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963.

Eksterne lenkerRediger