Hans Gude
| Hans Gude Hans Fredrik Gude | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. mars 1825[1][2][3][4] Christiania | ||
| Død | 17. august 1903[1][3][4][5] (78 år) Berlin | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Ektefelle | Betsy Gude (1850–1903) |
||
| Barn | Nils Gude, Ove Gude, Erik Anker Gude, Agnes Charlotte Gude |
||
| Utdannet ved | Kunstakademie Düsseldorf |
||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna |
||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen, 3. klasse av Den røde ørns orden |
||
| Felt | Maleri | ||
| Periode | Nasjonalromantikk | ||
| Kjente verk | «Brudeferd i Hardanger» (Med Adolph Tidemand, 1848) | ||
| Beskyttere | Universität der Künste Berlin | ||
Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere, og var sammen med blant andre Adolph Tidemand sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen. «Høifjæld» fra 1857 regnes som hans hovedverk. Kjent er også «Brudeferd i Hardanger» fra 1848, som han utførte i samarbeide med Tidemand.
FamilieRediger
Hans Gude giftet seg med Betsy Juliane Charlotte Anker fra Storhamar. Hun var sønnedatter av jernverkseieren, godseieren, embetsmannen og politikeren Carsten Tank Anker. Den rike korrespondansen mellom Hans Gude og Betsy Anker har blitt utgitt av deres barnebarn Caren Lessing, og har blant annet gitt innsikt i Gudes opplevelser under hans malerekspedisjoner.[7]
- Etterkommere av Betsy Anker og Hans Gude[8]
- Sigrid Gude, kunstmaler, gift med den tyske billedhuggeren Otto Lessing; sammen fik de i 1877 datteren Ida Caren Lessing, som i 1924 utga brevvekslingen mellom Hans og Betsy Gude.
- Ove Gude, diplomat
- Ingeborg Gude
- Sigrid Gude (1882–1998), gift med Alf Bonnevie Bryn
- Siri Bryn gift med Bjarne Sandemose
- Iben Sandemose (f. 1950), billedkunstner, tegner, illustratør, scenograf og forfatter
- Siri Bryn gift med Bjarne Sandemose
- Erik Anker Gude (1855-1940), gift med Agnes Gjerdrum (datter av Otto Gjerdrum)
- Betsy Schirmer (1890-1968), bildehugger, gift med Ernst August Schirmer (sønn av Adolf Schirmer)[9]
- Gunhild Gude (1857-1937), gift med den tyske kunstmaleren Carl Coven Schirm
- Nils Gude, kunstmaler
- Agnes Charlotte (1863-1929), tegner, gift med den tyske kunstmaleren Richard Scholz
- Betsy Louise Gude Scholz Agnus (1887-1979), kunstmaler
I tillegg til sine egne barn tok Hans og Betsy Gude også til seg Anna Christine Nielsen (1855-1914) som pleiedatter; hun var datter av Betsys bror Carsten Anker (1817-1898). Anna giftet seg i 1873 med Hans Gudes elev Otto Sinding (1844-1909).[10]
UtdanningRediger
Hans Gude var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837, for deretter å gå på Tegneskolen i Christiania. «Møtet med Flintoes kunst ble et vendepunkt for Gude,» skriver Messel, og siterer Gude: «Det var første Gang, jeg saa noget Saadant, og Henrykkelsen var ogsaa stor, hos Fader endog saa stor, at han besluttede sig til at spørge Flintoe, om han vilde undervise mig.»[11][12] Gude var ifølge Messel tolv år gammel da han så Flintoes kosmoramautstilling i Øvre Slottsgate i februar 1837. Welhaven var Gudes første mentor og oppfordret foreldrene til å sende gutten til Düsseldorf. Bare 16 år gammel kom han dit i 1841.[13] Her fikk han først privatundervisning av Andreas Achenbach i ett år, før han ble tatt opp ved kunstakademiet i klassen for landskapsmaleri ledet av Johann Wilhelm Schirmer.
VirkeRediger
Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, der han i 1854 overtok professoratet i landskapsmaleri etter sin lærer Schirmer. I 1861 sluttet han som professor i Düsseldorf, og dro året etter til Wales, der han bodde i den lille landsbyen Betws-y-Coed til 1864. Schirmer hadde forlatt Düsseldorf for å lede den nyopprettede kunstskolen i Karlsruhe (nå Staatliche Akademie der Bildenden Künste Karlsruhe), og da han døde i 1863, overtok Gude på nytt sin gamle lærers stilling. Han sto i denne til 1870, men underviste ved det samme akademiet som professor i landskapsmaleri-klassen fra 1874 til 1880. Deretter ledet han mesterklassen i landskapsmaleri ved Berliner Akademie frem til 1901. Til Norge kom han bare på besøk.[13]
Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. Han ble blant annet utnevnt til medlem av senatet i Akademie der Künste i Berlin, 1901, og medlem av lignende akademier i Wien, Amsterdam, Rotterdam, Stockholm og København. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Han mottok også den svenske Nordstjerneordenen.[14]
Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.
Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Han hadde stor betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere. Den tyske studiekameraten August Leu var med Gude på reise til Norge og Leu ble sterkt inspirert av den norske naturen. Gude møtte Tidemand på reise på Vestlandet, trolig Lysefjorden eller Gudvangen.[13] Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.
VerkRediger
Hans kanskje mest kjente maleri er «Brudeferd i Hardanger», som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået (tableaux vivants) i 1849 på Christiania Theater, hvor et stort mannskor urframførte en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema.[trenger referanse] Ifølge Dag og Tid ble maleriet laget først og deretter fremvist (kanskje som en slags markedsføring) på teaterscenen med musikk av Ole Bull og dikt av Welhaven.[13] Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året (1849) på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral-Europa.
- 1855 - «Plass i skogen»
- 1848 – «Brudeferd i Hardanger», malt sammen med Adolph Tidemand
- 1857 – «Høifjæld»
- 1860 – «Hvile ved bekken»
- 1862 – «Brenninger»
- 1872 – «Innseilingen til Christianiafjorden»
«Brudeferd i Hardanger», 1848
«Likferd paa Sognefjorden», 1853
«Norsk Høifjæld», 1857
«Tordenskyer over Chiemsee», 1867
«Molde fra Udsigten», 1890
EttermæleRediger
Kunsthistoriker Nicolai Strøm-Olsen mener Gude er den norske kunstneren som har hatt størst betydning for andre kunstnere. Strøm-Olsen mener samtidig at Munch og J.C. Dahl kunstnerisk er viktigere enn Gude.[13]
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
- ^ Benezit Dictionary of Artists, http://oxfordindex.oup.com/view/10.1093/benz/9780199773787.article.B00080270, Hans Fredrik Gude, B00080270
- ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/34438, Hans Fredrik Gude, 34438
- ^ a b Grove Art Online, Hans Fredrik Gude, T035369
- ^ Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Hans Gude, Hans_Gude
- ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
- ^ Gude, Hans (1825-1903); Gude, Betsy (1830-1912) (1924). Hans og Betsy Gudes brevveksling. Del 1. Forlovelsestiden. Kristiania: Dybwad.
- ^ Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 80.
- ^ https://nkl.snl.no/Betsy_Schirmer
- ^ Ljøgodt, Knut (28. september 2014). «Otto Sinding». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 14. september 2017.
- ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s. 68.
- ^ Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
- ^ a b c d e Dag og Tid, 4. desember 2015.
- ^ Den nordiska konstutställningen 1866
LitteraturRediger
- Haverkamp, Frode (1946-) (1992). Hans Gude. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203170722.
- Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
- Nicolai Strøm-Olsen: Hans Gude. En kunstnerreise. 2015
Eksterne lenkerRediger
- Verk av Hans Gude på nasjonalmuseet.no
- Hans Gude på Digitalt museum
- Hans Gude hos Store norske leksikon
- Arkiv etter Hans Gude hos Nasjonalbiblioteket